REGIONAL MILJØUNDERSØKELSE REGION IV SAMMENDRAGSRAPPORT SUMMARY REPORT

REGIONAL MILJØUNDERSØKELSE REGION IV 1999 SAMMENDRAGSRAPPORT SUMMARY REPORT

9296 Tromsø Telefon: 77 75 03 00 Telefax: 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title REGIONAL MILJØUNDERSØKELSE REGION IV 1999 SAMMENDRAGSRAPPORT / SUMMARY REPORT Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Mannvik, Hans-Petter 411.99.1612-1 Cochrane, Sabine Dato / Date: Mikkola, Frid 20.05.00 Lie Gabrielsen, Kjersti Antall sider / No. of pages Pettersen, Anita 45 + 45 Hansen, Linda Distribusjon / Distribution Lyngmo, Vegard Åpen / Open Pearson, Tom Palerud, Rune Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Norsk Hydro Beck, Hans Jacob Wakili, Sami Statoil Bryne, Karl Henrik Emneord: Region IV Hydrokarboner Tungmetaller Makrofauna Key words: Region IV Hydrocarbons Heavy metals Macro fauna Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Mannvik, Hans-Petter Cochrane, Sabine 2000 Akvaplan-niva AS

Regional miljøundersøkelse Region IV 1999 Rapport til Statoil og Norsk Hydro Kontraktnr. VMS90584 Prosjektleder: Hans-Petter Mannvik, Akvaplan-niva AS Forfattere: Hans-Petter Mannvik, Akvaplan-niva AS Sabine Cochrane, Akvaplan-niva AS Frid Mikkola, Akvaplan-niva AS Kjersti Lie Gabrielsen, Unilab Analyse AS Anita Pettersen, Unilab Analyse AS Linda Hansen, Unilab Analyse AS Vegard Lyngmo, Unilab Analyse AS Tom Pearson, Akvaplan-niva AS Rune Palerud, Akvaplan-niva AS Tromsø, 20. mai 2000 Akvaplan-niva AS/Unilab Analyse AS 9296 Tromsø, Norge

Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region IV i Nordsjøen. Akvaplan-niva AS ble engasjert av Statoil og Norsk Hydro og kontrakt VMS90584 ble underskrevet av begge parter 14.05.1999. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 27. mai til 22. juni 1999. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med følgende underkonsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø, Norge GeoGruppen AS, Tromsø, Norge NIVA, Oslo, Norge SEAS Ltd., Oban, Skottland Tromsø 20. mai 2000 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Jos Kögeler Ass. dir.

Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok prosjektet: Utstyr O. Isaksen (Akvaplan-niva AS) Feltarbeid G. Bahr, Akvaplan-niva AS, Guttorm Christensen, Akvaplan-niva AS, A.Gunneriussen, Akvaplan-niva AS, V. Lyngmo, Unilab Analyse AS, H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, F. Mikkola, Akvaplan-niva AS, L. Steinnes, Unilab Analyse AS. Sortering biologisk materiale C. Gannefors, E. Halfredsson, Ø. Hansen, S. Johannessen, R. Karlberg, F. Lundenes, C. Løkke, F. Mikkola, Å. Skofteland, J.H. Thorarinson, T. Velvin, T. Vollen (Akvaplan-niva AS). Identifikasjon biologisk materiale S. Cochrane, Akvaplan-niva AS, B. Gulliksen, Akvaplan-niva AS, H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS, A. Sikorski, Akvaplan-niva AS, R. Velvin, Akvaplan-niva AS, A. Coates, SEAS Ltd., J. Duncan, SEAS Ltd., E. Oug, NIVA, Ø. Stokland, SINTEF-Kjemi, A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet. Organiske analyser L. Hanssen, L. Steinnes, K.L. Gabrielsen, V. Lyngmo, A. Pettersen, T. Moen, M. Johnsen, B. Bjørnå, B. Altermark (Unilab Analyse AS) Analyse av metaller B. Lauritzen (NIVA) Fysiske analyser I. Bottolfsen, K.R. Fredriksen (GeoGruppen AS) Statistiske analyser (biologi) L. Ringstad Olsen (Akvaplan-niva AS) Statistiske analyser (kjemi) A. Pettersen, K.L. Gabrielsen, L. Steinnes (Unilab Analyse AS Rapportering sediment H.-P. Mannvik, F. Mikkola, S. Cochrane (Akvaplan-niva AS) Rapportering kjemi K. Lie Gabrielsen, V. Lyngmo, L. Hansen, A. Pettersen (Unilab Analyse AS) Rapportering biologi H.-P. Mannvik, F. Mikkola, S. Cochrane, T. Pearson (Akvaplan-niva AS) Appendiks (CD-ROM) F. Mikkola, R. Palerud, E. Årsand (Akvaplan-niva AS) Sekretærtjenester M. Stefanussen, K. Kvammen (Akvaplan-niva AS) Manuskontroll B. Vögele (Akvaplan-niva AS) Vi vil også takke skipper og mannskap på Håkon Mosby, Universitetet i Bergen.

Norsk sammendragsrapport Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING... 3 3 RESULTATER... 7 3.1 Regionale stasjoner...7 3.2 Snorre B...8 3.3 Sygna...9 3.4 Huldra...10 3.5 Statfjord Øst...12 3.6 Statfjord Nord...14 3.7 Statfjord ABC...17 3.8 Gullfaks ABC...22 3.9 Gullfaks Satellitter...25 3.10 Visund...30 3.11 Vigdis...33 3.12 Tordis...36 3.13 Snorre TLP/UPA...38 4 KONKLUSJONER... 43

1 Sammendrag Akvaplan-niva utførte den regionale miljøundersøkelsen i Region IV i Nordsjøen i 1999 (kontraktnr. VMS90584). Feltene som inngikk i undersøkelsen var Gullfaks ABC, Gullfaks satellitter, Statfjord ABC, Statfjord Nord, Statfjord Øst, Huldra, Sygna (Statoil), Visund (Norsk Hydro) og Tordis, Vigdis, Snorre TLP/UPA og Snorre B (Saga Petroleum). Totalt ble det tatt prøver fra 260 stasjoner. Siden den forrige undersøkelsen i 1996, viste miljøet tegn til forbedring på Statfjord feltene, Gullfaks ABC og Vigdis. Forholdene var noe forverret på Snorre TLP/UPA og Visund og muligens også på Gullfaks satellitter, med unntak av området rundt L og M installasjonene. Situasjonen var mindre klar på Tordis, der mengden av metaller og olefiner hadde minket, THC- og bariumkontamineringen fortsatt var relativt utbredt mens graden av faunapåvirkning hadde avtatt. Huldra, Sygna og Snorre B ble undersøkt for første gang. I den relativ grunne, sørlige delen av regionen ble det største utbredelsesarealet av kontaminerte sedimenter påvist på Statfjord ABC, men generelt har mengden avtatt siden 1996. En tydelig faunaforstyrrelse ble også påvist. Olefiner ble funnet over hele Statfjordområdet, spesielt på Statfjord A. På Statfjord Øst hadde mengden av THC og metaller minket siden 1996, med unntak av området nært L-installasjonen. Faunaforstyrrelsen hadde også avtatt. På Statfjord Nord ble forhøyede nivåer av THC kun påvist nært installasjonene. Generelt hadde intensiteten av faunaforstyrrelsen ved Statfjord Nord avtatt siden 1996, mens det totalt påvirkede området hadde økt. På både Statfjord Øst og Nord har det vært en betraktelig nedgang i esternivåene. På Gullfaks satellitter var området rundt L og M installasjonene upåvirket, med unntak av noen få stasjoner med forhøyede bariumnivåer. Rundt de resterende installasjonene hadde det blitt en generell økning i bariumnivåer siden 1996. Det ble funnet relativ høye THC-nivåer rundt alle installasjonene, med unntak av I og J, som følge av et akuttutslipp av oljebasert slam i 1998 og 1999. Olefiner ble kun funnet på noen få stasjoner. Noe forringelse av faunaforholdene ble påvist 250 m sørøst på alle feltsentrene. På Gullfaks ABC hadde kjemisk kontaminering generelt avtatt siden 1996, men THC mengden hadde økt i nærheten av Gullfaks C, som følge av et akutt oljeutslipp i 1998. Esternivåene var betydelig lavere sammenlignet med 1996. Det var en generell nedgang i faunaforstyrrelse på Gullfaks ABC siden 1996. I den midtre delen av regionen ble forhøyede nivåer av THC og barium funnet over et relativt stort område på Tordis, mens mengden av metaller og olefiner generelt hadde gått ned siden 1996. Samtidig hadde graden av faunapåvirkningen avtatt mens arealet hadde økt. På Visund ble det funnet en generell økning i bariumnivået sammenlignet med 1996. Det var også en økning i hydrokarbon- og metallnivåene på de innerste stasjonene, der også en tydelig økning i faunaforstyrrelse ble påvist. På Vigdis ble det funnet høye THC-verdier på kun en stasjon, mens olefin- og bariumkontaminering ble funnet over et større område. Nivåene av metaller og olefiner hadde avtatt siden 1996. Faunapåvirkningen hadde økt siden foregående undersøkelse med størst påvirkning langs hovedtransektet på VGIT. Mot det nordligste og dypeste delen av regionen ble det funnet forhøyede nivåer av THC, olefiner og barium på Snorre TLP/UPA. THC nivået hadde økt siden 1996, olefiner lå på det samme nivå og bariumnivået hadde gått ned. Faunaforstyrrelsen hadde økt siden den forrige undersøkelsen, og var sterkest i nærheten av UPA-installasjonen, men størst i utbredelsesareal rundt TLP. Det anbefales at stasjoner utenfor TLP 12 and 16 inkluderes i neste undersøkelse. På alle tre feltene der det ble utført en basisundersøkelse (Huldra, Sygna og Snorre B) ble det ikke påvist noen effekter fra petroleumsaktivitetene. Det eneste unntaket var én stasjon på Sygna, der det ble funnet spor av olefiner, som mest sannsynlig kom fra det nærliggende Statfjord Nord feltet. Sammendrag Region IV 1999 2

2 Innledning Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum ga Akvaplan-niva i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i Nordsjøen (kontraktnr. VMS90584). Feltene som er med i undersøkelsen er: Statoil Gullfaks ABC, Gullfaks satellitter, Statfjord ABC, Statfjord Nord, Statfjord Øst, Huldra, Sygna Norsk Hydro Visund Saga Petroleum Tordis, Vigdis, Snorre TLP/UPA, Snorre B Region IV ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og dypet varierer fra ca 100 m i sør (Huldra) til noe over 350 m i nord (Snorre). Lokaliseringen av feltene som inngår i undersøkelsen er vist i Figur 1. Hovedstrømretningen i regionen er mot sørøst. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende institusjoner: Unilab Analyse AS, Tromsø GeoGruppen AS, Tromsø NIVA, Oslo SEAS Ltd., Oban, Skottland Det ble samlet inn prøver fra i alt 260 stasjoner i regionen. I tillegg til de ordinære fysiske, kjemiske og biologiske analysene ble det samlet inn prøver for analyse av syntetiske borevæsker på enkelte felt. Prøver ble også samlet inn på regionale- og referansestasjoner for å sammenligne eventuelle effekter fra boreaktiviteten med naturlige forhold i regionen. Innsamlingsstasjonene på hvert enkelt felt er basert på tidligere etablerte stasjoner. Utvalget av stasjonene i 1999 undersøkelsen i Region IV var basert på historiske data for hvert felt. I denne undersøkelsen ble prøver fra 3 4 stasjoner i hovedstrømsretningen og 2 3 stasjonere på de andre transektene samlet inn. Regionale stasjoner på tre lokaliteter ble valgt på bakgrunn av varierende dyp og sedimentforhold. I tillegg ble referansestasjonene på de enkelte felt også brukt som regionale stasjoner. Feltarbeidet ble utført ombord i Håkon Mosby innleid fra Universitetet i Bergen. Feltarbeidet ble utført mellom 27.05 til 22.06.99. Det ble samlet inn biologiske og kjemiske prøver fra totalt 260 stasjoner. Posisjoneringen ble utført av posisjoneringspersonell og kaptein og styrmann ombord på "Håkon Mosby" ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). Posisjonene ble registrert av posisjoneringspersonellet hver gang grabben ble løftet fra havbunnen og avvik fra posisjonen på havoverflaten var innenfor ± 10m. Innsamlingen ble gjort med en 0.1 m 2 modifisert van Veen grabb, der vekten kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har hengslete og låsbare inspeksjonsluker trukket med 0,5 mm netting. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. Geografiske posisjoner for alle stasjonene i Region IV er gitt i feltrapporten i appendiks. Sammendrag Region IV 1999 3

1 30' 2 00' 2 30' 3 00' 61 30' Statfjord Nord %a %a %a Sygna %a %a %a %a Snorre B Snorre UPA Snorre TLP 61 30' Statfjord ABC Statfjord Øst %a %a %a %a %a %a %a %a %a Vigdis %a &V %a %a %a %a &V %a %a %a %a %a %a %a Tordis Gullfaks sat. &V %a Gullfaks ABC Visund Reg. stn 300 m 61 00' 61 00' Huldra 200 m Region IV 5 0 5 10 Kilometers 150 m 1 30' 2 00' 2 30' 3 00' Figur 1: Lokaliseringen av feltene som inngår i miljøundersøkelsen i Region IV 1999. Følgende analyser ble utført på prøver samlet inn fra stasjonene: kornstørrelsesfordeling innhold av organisk materiale hydrokarboninnhold innhold av esterbasert borevæske metallinnhold (tilleggsanalyser på regionale stasjoner basert på oppslutning med flussyre/kongevann) faunaanalyser Sammendrag Region IV 1999 4

Upåvirket bunnsediment i Nordsjøen er i hovedsak olivengrått med god utskiftning av oksygen ned i sedimentet. Ved kontaminering som fører til reduksjon i oksygentilgangen blir sedimentet mørkere i farge. Dette skyldes dannelse av sulfider ved fravær av oksygen. Større ansamlinger av olje i sedimentet merkes også både visuelt og ved lukt. Kornstørrelsen i sedimentet kan variere fra leire og fint mudder til meget grovt sandig sediment. Mange bunnlevende dyr er tilpasset et spesielt sjikt av kornstørrelse slik at en endring i denne parameteren kan påvirke faunasamfunnet. Videre vil analysen si noe om strømforholdene; fint sediment tyder på rolige strømforhold mens grovt sediment finnes i mer strømharde områder. Tilførsel av slam fra industrielle utslipp kan påvirke kornstørrelsessammensetningen. Mengden av organisk materiale i bunnsedimentet er avhengig av nedfall fra plante- og dyreproduksjonen i vannmassene over. Ved naturlig tilførsel vil dyrelivet på bunnen omsette dette slik at det ikke blir opphopning av organiske materiale i miljøet. I enkelte områder vil også menneskelig aktivitet påvirke det organiske innholdet i sedimentet ved økt tilførsel. Bakgrunnsnivåene for totalt hydrokarboninnhold i sedimentprøver fra Region IV i Nordsjøen varierer mellom 1 og 7 mg/kg tørt sediment. Hydrokarbonene analyseres ved hjelp av gasskromatografi. Ved hjelp av denne teknikken kan det avgjøres i hvilken grad forhøyede hydrokarbon-nivåer skyldes tilstedeværelse av mineralolje i sedimentet, ettersom oljerelaterte hydrokarboner gir et lett gjenkjennelig mønster i gasskromatogrammet. Spor av de fleste pseudo-oljene kan også lett påvises ved denne analysemetoden. I tillegg til å analysere totalt hydrokarbon på alle stasjoner, ble innholdet av spesifikke alifatiske og aromatiske hydrokarboner kvantifisert på utvalgte stasjoner. Det naturlige metallinnhold i sedimentet varierer med sedimenttype og struktur. Den industrielle aktiviteten på feltene kan gi forhøyede nivåer av forskjellige metaller. Prøvene ble derfor analysert for utvalgte tungmetaller som kvikksølv, kadmium, sink, kopper og bly. I tillegg til miljøskadelige tungmetaller, analyseres sedimentet for innhold av barium. Barium er en viktig indikator på spredningen av borekaks på havbunnen ettersom bariumsulfat benyttes til å øke tettheten av boreslam. Med utgangspunkt i analyse av uforstyrret sediment fra et referanseområde, beregnes for hver kjemisk parameter en grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC). Kriteriet for at LSC skal kunne brukes for å angi kontaminert sediment, er at sedimentet på referanseområdet er representativt for uforstyrret sediment på det enkelte felt. Ved vurdering av kontamineringsstatus på feltene i Region IV, tas det hensyn til grenser for signifikant kontaminering beregnet utfra en feltspesifikk referansestasjon samt grenseverdier basert på en samlet vurdering av resultater fra nærliggende regionale stasjoner og referansestasjoner. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Ved organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og artsbestemmes og individantallet for hver art registreres. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale- og referansestasjonen. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av korrespondanseanalyser (CA) og kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). Kriterier for effekter på faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser som clusteranalyser og multi-dimentional scaling (MDS) og en vurdering av faunistiske data (ant. arter og individ, diversitetsindekser, dominante arter) på hver stasjon. På denne måten er følgende fire faunagrupper definert i denne rapporten: Sammendrag Region IV 1999 5

Gruppe A: Upåvirket faunasamfunn med lav dominans (ingen arter tilstede i meget høyt antall) og en bred sammensetning av arter fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Moderat artsantall og individtetthet, høy biomasse. Gruppe B: Lett påvirket faunasamfunn, økt antall av små børstemark (Polychaeta) og bløtdyr (Mollusca), færre pigghuder (Echinodermata). Høyere artsantall og individtetthet, lavere biomasse. Gruppe C: Tydelig påvirket faunasamfunn, domineres av små detritusspisende børstemark sammen med noen få små skjellarter og små detritusspisende krepsdyr, pigghuder sjeldne. Moderat artsantall, høy individtetthet og biomasse. Gruppe D: Sterkt påvirket faunasammfunn, totalt dominert av små detritusspisende mark (Oligochaeta, Polychaeta, Nematoda). Pigghuder mangler, bløtdyr og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt artsantall og biomasse, høy individtetthet. Naturlig variasjon i faunasamfunn kan oppstå, og må tas med i vurderingen. CCA kombinerer miljøparametrene med de biologiske parametrene og plottene som lages viser den biologiske variansen mellom stasjonene og de miljøparametrene som forklarer denne variansen. Beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til kontaminert/påvirket stasjon brukt. Der det bare ble påvist kontaminering eller påvirkning på ett til tre transekt ble 125 m brukt som radius på ikke-kontaminerte og/eller upåvirkete transekt. Mer detaljerte opplysninger er gitt i hovedrapporten. Sammendrag Region IV 1999 6

3 Resultater 3.1 Regionale stasjoner Innholdet av pelitt i sedimentet varierte fra 0,7 % på Huldra til 58,6 % Snorre B, mens TOM varierte fra 1,0 % på Huldra til 4,8 % på Snorre B. Stasjonsdypet varierte fra 125 m på Huldra til 341 m på Statfjord B. Resultatene fra de kjemiske analysene av sediment fra regionale stasjoner og referansestasjoner er vist i Tabell 1 Totalt hydrokarboninnhold (THC) på stasjonene varierte fra 1,1 til 6,9 mg/kg. Gjennomsnittlig THC-verdi for alle målingene var 3,9±2,2 mg/kg. Bariumkonsentrasjonene på de samme stasjonene varierte fra 26 til 423 mg/kg. Innhold av bly og kopper i sedimentene varierte fra under 1 til 10 mg/kg mens sink- og kromkonsentrasjonene varierte fra 2 til 27 mg/kg. Det var en viss korrelasjon mellom de største kopper og sink konsentrasjonene og høyt pelittinnhold i sedimentet. For parametre som THC og barium var det en mer usystematisk variasjon over området. Konsentrasjonene av de ulike parametrene lå stort sett på nivå med verdiene rapportert i 1996- undersøkelsen. Sedimentkonsentrasjonene av kjemiske parametre var sammenlignbare med bakgrunnsnivåer fra øvrige deler av Nordsjøen. Basert på de kjemiske dataene var det vanskelig å se noen klar inndeling av Region IV i underregioner. Heller ikke multivariate analyse av de kjemiske dataene indikerte klare inndelinger av området. Grense for signifikant kontaminering (LSC) ble beregnet for hele regionen, for finkornet og grovkornet sediment og for enkeltfelt. Ettersom det var vanskelig å se klare inndelinger av Region IV i under-regioner, ble det i den videre vurdering av kontamineringsstatus på de enkelte felt i hovedsak tatt utgangspunkt i årets LSC-verdier for feltreferansene. På bakgrunn av de biologiske analysene ble samtlige regionale- og referansestasjoner plassert i faunagruppe A (upåvirket fauna) i hht. definisjonene som er gitt i introduksjonskapitlet. CCA viste at artsfordelingen på stasjonene var korrelert med stasjonsdyp og medfølgende endringer i sedimentkarakterene. Tabell 2 viser biologidata for de regionale- og referansestasjonene. De multivariate analyser viste tydelige forskjeller i faunasammensteningen på de dype og grunne stasjonene. Imidlertid er det ikke en klar grense for hvor denne endringen er ved at regional stasjon 9 og referansestasjonene på Statfjord Nord og Gullfaks C inntar en mellomstilling mellom de to ytterpunktene. Mens de med tanke på innhold av pelitt i sedimentet er lik de grunne stasjonene har de ikke en tilsvarende likhet faunamessig. Tabell 1: Sedimentdata for Regionale stasjoner, 1999. THC og metallkonsentrasjoner er gitt i mg/kg, mens TOM og Pelitt er gitt i %. St. nr. Geografisk posisjon (WGS84) THC Cd Pb Zn Cu Ba Cr TOM Pelitt HU-16 60 55 58,51 02 33 19,04 4,8 0,024 2,2 3,0 0,9 39 7,4 1,0 0,7 GF-sat 61 07 08,31 02 07 27,12 3,8 0,055 8,1 11,0 1,6 311 20,0 1,4 7,0 SFC-6 61 14 17,69 02 02 37,16 6,9 0,051 6,4 10,5 1,8 294 11,6 1,6 3,4 GFA-11 61 13 03,39 02 09 15,89 2,6 0,098 6,1 2,4 2,0 93 9,1 1,5 1,4 SFEK-8 61 22 37,81 01 54 28,01 1,8 0,138 8,3 9,9 0,9 61 7,3 2,1 1,9 Reg.IV-9 61 07 21,27 02 23 50,09 4,7 0,022 4,2 5,0 0,8 365 6,4 3,3 2,8 TO-17 61 18 08,70 02 04 01,47 1,1 0,064 3,7 4,4 0,6 167 6,9 1,2 1,2 GFC-12 61 14 55,91 02 12 44,49 5,5 0,031 3,8 5,6 2,2 213 8,4 1,4 4,2 SFND-8 61 28 51,68 01 51 01,28 1,5 0,025 2,7 7,6 0,4 26 6,0 1,2 3,4 Reg.IV-3 61 19 47,70 02 14 58,64 4,4 0,053 4,4 13,3 2,3 430 13,3 1,5 31,2 SY-16 61 29 18,75 01 54 30,85 4,3 0,052 4,4 11,4 1,6 109 11,0 1,9 18,1 VGPT1-19 61 24 35,53 02 05 24,95 3,9 0,066 5,5 16,1 3,0 423 15,7 2,7 33,9 S-TLP-10 61 30 41,55 02 00 25,21 3,6 0,090 5,8 17,5 3,0 128 17,1 2,7 47,4 Reg.IV-11 61 14 07,25 02 38 22,55 4,0 0,060 6,8 15,3 4,0 329 19,3 3,2 52,8 SB-16 61 35 15,44 02 04 30,61 4,3 0,064 9,9 26,5 5,0 118 24,5 4,8 58,6 Sammendrag Region IV 1999 7

Tabell 2: Biologidata for Regionale stasjoner, 1999. St. nr. Dyp (m) Koordinater (WGS84) N-Ø Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 HU-16 ref. 125 60 55 58,51 02 33 19,04 706 103 5,4 0,81 42 GF-sat-ref 135 61 07 08,31 02 07 27,12 949 125 5,3 0,76 41 SFC-6 ref. 140 61 14 17,69 02 02 37,16 600 110 5,5 0,81 43 GFA-11 ref. 140 61 13 03,39 02 09 15,89 565 75 4,4 0,71 32 SFEK-8 ref. 156 61 22 37,81 01 54 28,01 588 99 5,2 0,79 41 Reg.IV-9 188 61 07 21,27 02 23 50,09 697 113 4,9 0,71 39 TO-17 ref. 197 61 18 08,70 02 04 01,47 886 95 4,4 0,67 32 GFC-12 ref 218 61 14 55,91 02 12 44,49 606 91 5,3 0,82 42 SFND-8 ref. 266 61 28 51,68 01 51 01,28 703 112 5,4 0,79 45 Reg.IV-3 283 61 19 47,70 02 14 58,64 1431 154 5,9 0,81 47 SY-16 ref. 292 61 29 18,75 01 54 30,85 1671 143 5,0 0,70 40 VGPT1-19 ref. 292 61 24 35,53 02 05 24,95 1798 159 5,4 0,74 41 S-TLP-10 ref. 311 61 30 41,55 02 00 25,21 1248 149 5,7 0,78 47 Reg.IV-11 313 61 14 07,25 02 38 22,55 990 168 6,2 0,84 55 SB-16 ref. 341 61 35 15,44 02 04 30,61 893 129 6,0 0,85 49 3.2 Snorre B Sedimentetsammensetningen i området ble karakterisert som silt og hadde et forholdsvis høyt innhold av pelitt (mellom 60 80 %) og organisk materiale (4 6 %). Stasjonsdypet varierte fra 338 til 354 m. Tabell 3 viser nivåene av de målte fysiske og kjemiske parametrene ved Snorre B. Hydrokarboninnholdet var på bakgrunnsnivå. De høyeste bariumkonsentrasjonene ble funnet på SB-8, SB-9 og SB-11, som er de av feltstasjonene som er lokalisert nærmest Snorre UPA. Bariuminnholdet var høyere på feltstasjonene enn på feltreferansen, men lavere enn grensen for signifikant kontaminering for finkornet sediment i regionen (Tabell 1). De andre metallene fordelte seg relativt jevnt på feltet med konsentrasjoner i overkant av bakgrunnsnivåene (Tabell 1). Et generelt høyere metallinnholdet i sedimenter fra Snorre B feltstasjoner tilskrives forskjeller i sedimentsammensetning relativt til feltreferansen. På bakgrunn av de biologiske analysene som ble utført på data fra stasjonene på Snorre B, ble alle stasjonene plassert i faunagruppe A (upåvirket fauna) i hht. definisjonene som er gitt i introduksjonskapitlet. På stasjon SB-4 ble det registrert et høyt individantall for amfipoden Tmetonyx cicada. Denne arten er ofte tallrike i nærheten av død fisk eller lignende som ligger på bunnen og det antas at dette også var tilfelle her. Ellers var det forholdsvis stor likhet i faunasammensetningen mellom stasjonene. Tabell 4 viser biologidata for stasjonene på Snorre B. Pelitt- og TOM-verdiene økte med økende dyp og variasjonen i faunasammensetningen på stasjonene kan derfor sees i sammenheng med naturlig variasjoner i området. Sammendrag Region IV 1999 8

Tabell 3: Sedimentdata for stasjonene på Snorre B, 1999. THC og metallkonsentrasjoner er gitt i mg/kg, mens TOM og Pelitt er gitt i %. St. nr. Grad. Avst. THC Cd Pb Zn Cu Ba Cr TOM Pelitt SB-1 0 250 2,8 0,106 13,9 35,8 7,1 346 33,1 5,3 71,6 SB-2 0 500 2,4 0,109 14,1 38,3 9,2 351 34,3 5,7 75,1 SB-3 0 1000 0,9 0,099 14,6 37,1 7,3 318 33,8 6,3 71,5 SB-4 0 2000 0,9 0,112 15,7 37,5 7,6 356 32,9 6,6 74,0 SB-5 90 500 0,9 0,091 13,6 33,1 6,3 337 30,5 5,5 68,9 SB-6 90 1000 1,3 0,097 13,9 32,1 6,4 377 30,1 5,6 67,7 SB-7 90 2000 2,0 0,097 14,3 35,3 6,7 319 32,6 6,0 71,3 SB-8 135 2000 <0,7 0,089 13,1 30,6 6,8 440 28,6 4,7 65,3 SB-9 135 4000 <0,7 0,086 13,8 33,0 6,7 602 29,6 4,7 63,2 SB-10 180 1000 1,2 0,085 11,4 31,9 6,3 298 30,6 4,3 66,9 SB-11 180 2000 0,6 0,082 12,1 30,8 5,9 406 28,9 4,7 65,2 SB-12 270 250 0,7 0,077 13,3 32,6 6,1 288 30,6 4,7 71,4 SB-13 270 500 <0,7 0,084 13,7 31,3 6,1 341 29,9 4,8 65,9 SB-14 270 1000 0,6 0,070 11,6 27,9 5,6 294 26,0 4,0 64,7 SB-15 270 2000 <0,7 0,059 9,4 24,0 4,0 184 24,0 3,9 55,4 SB-16 ref. 315 10000 4,3 0,064 9,9 26,5 5,0 118 24,5 4,8 58,6 Tabell 4: Biologidata for stasjonene på Snorre B, 1999. St. nr. Grad. Avst. Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 SB-1 0 250 465 89 5,3 0,82 42 SB-2 0 500 1153 169 6,0 0,81 50 SB-3 0 1000 877 147 6,0 0,84 52 SB-4 0 2000 1370 158 5,3 0,72 43 SB-5 90 500 697 148 6,1 0,84 52 SB-6 90 1000 1285 146 5,1 0,71 43 SB-7 90 2000 724 110 5,4 0,79 44 SB-8 135 2000 812 122 5,6 0,80 46 SB-9 135 4000 669 115 5,5 0,81 45 SB-10 180 1000 752 128 5,8 0,83 49 SB-11 180 2000 864 115 5,2 0,76 44 SB-12 270 250 509 105 5,8 0,86 49 SB-13 270 500 624 125 5,9 0,85 51 SB-14 270 1000 550 112 5,6 0,82 47 SB-15 270 2000 669 117 5,7 0,83 49 SB-16 ref. 315 10000 901 126 5,8 0,84 48 3.3 Sygna Sedimentet i området ble karakterisert som silt med ett pelittinnhold på 20 40 % og fin sand mellom 60 og 80 %. Innholdet av organisk materiale lå mellom 2 og 3 %. Stasjon SY-8 og referansestasjon SY-16 hadde høyest innhold av fin sand og lavest innhold av pelitt i sedimentet. Stasjonsdypet varierte fra 290 til 305 m. Tabell 5 viser nivåene av de fysiske og kjemiske parametrene som ble målt i sedimentene fra Sygna. Generelt sett var innholdet av hydrokarboner og metaller i sedimenter fra Sygna feltet på bakgrunnsnivå. Det ble påvist rester av olefin-basert borevæske i sedimenter fra SY-8. Borevæsken kan stamme fra Statfjord Nord hvor det er sluppet ut alfaolefin; stasjon SY-8 ligger bare 1000 m langs 50-grader aksen fra installasjonen SFNF på Statfjord Nord. Innholdet av barium er høyere på SY-8 enn på feltreferansen, men lavere enn bakgrunnen for finkornet sediment i regionen. SY-11 har det høyeste innholdet av metaller og befinner seg i gråsonen for kontaminering med barium. Letebrønnen nær SY-11 kan forklare et høyere innhold av metaller på denne stasjonen. På bakgrunn av de biologiske analysene som ble utført på data fra stasjonene på Sygna, ble alle stasjonene plassert i faunagruppe A (upåvirket fauna) i hht. definisjonene som er gitt i introduksjons- Sammendrag Region IV 1999 9

kapitlet. De multivariate analysene viste at det var forholdsvis stor likhet i faunasammensetningen mellom stasjonene. Tabell 6 viser biologidata for stasjonene på Sygna Resultatene fra CCA viste at faunasammensetningen på stasjonene hadde høyest korrelasjon med stasjonsdyp og pelittinnhold i sedimentet. Forskjellene i faunasammensetningen kan derfor sees i sammenheng med naturlige variasjoner i området. Tabell 5: Sedimentdata for stasjonene på Sygna, 1999. THC og metallkonsentrasjoner er gitt i mg/kg, mens TOM og Pelitt er gitt i %. St. nr. Grad. Avst. THC Cd Pb Zn Cu Ba Cr TOM Pelitt SY-1 120 250 1,8 0,067 4,7 13,9 2,3 207 13,9 2,4 31,8 SY-2 120 500 1,6 0,063 5,0 15,4 3,0 223 15,8 2,2 33,2 SY-3 120 1000 <0,7 0,073 5,4 15.8 2,7 647 15,1 2,6 36,6 SY-4 120 2000 0,6 0,061 3,8 13,0 2,3 225 13,0 2,0 26,5 SY-5 210 250 <0,7 0,062 4,1 14,1 2,7 180 15,1 2,3 30,3 SY-6 210 500 0,9 0,063 4,7 15,0 3,0 228 15,0 2,5 30,8 SY-7 210 1000 1,0 0,059 4,4 13,6 2,7 302 14,3 2,3 26,5 SY-8 210 2000 5,0 0,051 3,8 12,0 2,0 551 11,7 2,7 19,0 SY-9 30 250 1,0 0,059 3,9 13,6 2,3 165 13,9 2,2 31,6 SY-10 30 500 0,8 0,064 5,4 15,3 2,7 375 14,6 2,6 33,3 SY-11 30 1000 4,3 0,065 6,0 17,4 3,3 615 17,4 3,0 39,2 SY-12 30 2000 1,8 0,071 5,9 16,5 3,0 404 16,8 3,0 44,7 SY-13 300 250 3,5 0,064 5,0 13,6 2,0 180 13,0 2,3 32,9 SY-14 300 500 3,7 0,068 5,2 14,1 2,3 141 14,4 2,1 31,3 SY-15 300 1000 5,3 0,060 4,8 13,4 2,0 117 14,1 2,0 29,0 SY-16 ref. 300 5000 4,3 0,052 4,4 11,4 1,6 109 11,0 1,9 18,1 Tabell 6: Biologidata for stasjonene på Sygna, 1999. St. nr. Grad. Avst. Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 SY-1 120 250 1416 157 6,0 0,82 49 SY-2 120 500 1414 145 5,8 0,81 47 SY-3 120 1000 1492 155 5,8 0,79 46 SY-4 120 2000 1712 154 5,6 0,76 45 SY-5 210 250 1372 150 5,7 0,79 45 SY-6 210 500 2058 160 5,4 0,74 41 SY-7 210 1000 2334 167 5,1 0,69 38 SY-8 210 2000 2213 140 4,6 0,64 34 SY-9 30 250 1301 163 5,9 0,80 47 SY-10 30 500 1652 166 5,7 0,77 46 SY-11 30 1000 1759 148 5,6 0,78 43 SY-12 30 2000 1531 173 6,0 0,81 50 SY-13 300 250 1761 168 5,9 0,79 47 SY-14 300 500 1760 163 5,8 0,80 46 SY-15 300 1000 2068 178 5,9 0,79 48 SY-16 ref. 300 5000 1671 144 5,1 0,71 40 3.4 Huldra Sedimentet i området ble karakterisert som fin til medium sand, men det var stor variasjon i sedimentsammensetningen. Innholdet av fin sand varierte mellom 10 og 50 % mens innholdet av pelitt og organisk materiale var forholdsvis lavt. Stasjonsdypet var fra 123 til 125 m. Tabell 7 viser fysiske og kjemiske data fra sedimenter på Huldra. 1999-undersøkelsen på Huldra var en grunnlagsundersøkelse. De kjemiske analysene viste at hydrokarbonene var jevnt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon på 4,2 mg/kg for feltet. Sedimentet på stasjon HU-3, 1000 m sørøst i hovedstrømretningen, hadde noe forhøyet THC sammenlignet med referansestasjonens sediment. Stasjon HU-4, 2000 m sørøst, hadde sedimenter med litt høyere innhold av aromatiske hydrokarboner enn referansestasjonens. På begge stasjonene var det én replikat som skilte seg ut med relativt høye Sammendrag Region IV 1999 10

konsentrasjoner, noe som førte til et relativt høyt standardavvik mellom replikatene. Konsentrasjonene av de forskjellige forbindelsene ble ansett å gjenspeile et naturlig bakgrunnsnivå for området. Grunnlagsundersøkelsen viste derfor at sedimentet på Huldra var upåvirket av oljeaktiviteten i regionen. Basisundersøkelsen viste lave nivåer av metaller. Feltstasjonenes sedimenter inneholdt noe mere bly enn referansestasjonens sedimenter. Imidlertid var blykonsentrasjonene i utgangspunktet lave på referansestasjonen. Totalt sett må feltet ansees å være upåvirket av metallkontaminasjon. På bakgrunn av de biologiske analysene som ble utført på data fra stasjonene på Huldra ble alle stasjonene plassert i faunagruppe A (upåvirket fauna) i hht. definisjonene som er gitt i introduksjonskapitlet. De multivariate analysene viste at det var forholdsvis stor likhet mellom stasjonene. Stasjonene HU-5, 6, 7, 8, 9 og 13, som ble skilt ut i en gruppe i Clusteranalysen, hadde grovere sediment enn de andre stasjonene og forskjellen i artsfordelingen på stasjonene kan derfor sees i sammenheng med naturlig variasjon i området. Tabell 8 viser biologidata for stasjonen. Grunnlagsundersøkelsen viste at sedimentet på Huldra var upåvirket av oljeaktiviteten i området. Tabell 7: Sedimentdata for stasjonene på Huldra, 1999. THC og metallkonsentrasjoner er gitt i mg/kg, mens TOM og Pelitt er gitt i %. St. nr. Grad. Avst. THC Cd Pb Zn Cu Ba Cr TOM Pelitt HU-01 150 250 5,0 0,028 4,7 3,3 <0,6 157 9,6 1,1 2,6 HU-02 150 500 4,6 0,029 5,1 2,4 <0,6 140 8,4 1,2 2,4 HU-03 150 1000 7,3 0,027 4,6 2,3 0,5 84 8,6 1,2 2,0 HU-04 150 2000 4,7 0,020 4,5 2,7 <0,6 107 7,1 0,8 2,3 HU-05 240 250 5,9 0,029 4,9 3,0 <0,6 111 9,5 1,0 3,1 HU-06 240 500 4,2 0,025 5,6 3,3 <0,6 99 10,8 0,9 3,0 HU-07 240 1000 3,6 0,035 5,8 4,1 <0,6 131 12,5 0,9 2,3 HU-08 240 2000 4,4 0,034 5,6 5,0 <0,6 144 13,5 1,0 2,6 HU-09 60 250 2,6 0,024 4,7 3,0 <0,6 106 9,3 0,8 2,4 HU-10 60 500 1,4 0,019 3,6 2,3 <0,6 38 7,0 0,8 1,6 HU-11 60 1000 3,5 0,018 3,6 2,7 <0,6 39 7,7 0,7 1,4 HU-12 60 2000 3,9 0,018 3,2 2,7 <0,6 43 6,7 0,7 1,5 HU-13 330 250 4,1 0,031 5,1 5,5 05 104 10,9 0,8 2,7 HU-14 330 500 5,4 0,024 4,6 3,7 0,5 53 9,2 1,1 1,9 HU-15 330 1000 1,7 0,021 2,4 3,7 1,0 52 9,5 0,9 1,9 HU-16ref. 330 10000 4,2 0,024 2,2 3,0 0,9 39 7,4 1,0 0,7 Tabell 8: Biologidata for stasjonene på Huldra, 1999. St. nr. Grad. Avst. Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 HU-01 150 250 568 91 5,4 0,83 42 HU-02 150 500 618 112 5,5 0,81 44 HU-03 150 1000 455 87 5,4 0,84 43 HU-04 150 2000 776 111 5,3 0,78 41 HU-05 240 250 745 112 5,3 0,77 42 HU-06 240 500 651 92 5,2 0,79 40 HU-07 240 1000 781 106 5,4 0,80 40 HU-08 240 2000 612 104 5,3 0,80 41 HU-09 60 250 705 98 5,1 0,77 39 HU-10 60 500 476 81 5,4 0,85 41 HU-11 60 1000 444 91 5,3 0,82 43 HU-12 60 2000 386 88 5,3 0,82 42 HU-13 330 250 617 107 5,2 0,78 41 HU-14 330 500 453 103 5,6 0,84 46 HU-15 330 1000 652 96 5,4 0,83 42 HU-16 ref. 330 10000 706 101 5,4 0,82 42 Sammendrag Region IV 1999 11

3.5 Statfjord Øst Pelittinnholdet i sedimentet på Statfjord Øst var mellom 1 og 5 % og innholdet av organisk materiale var mellom 1 og 3 %. De høyeste verdiene ble registrert på stasjon SFEL-1. Stasjonsdypet i området varierte fra 148 til 206 m. Tabell 9 viser fysiske og kjemiske data fra sedimenter på Statfjord Øst. De kjemiske undersøkelsene på Statfjord Øst viste påvirkning av THC og olefiner på stasjoner SFEL- 1 og SFEL-2. Konsentrasjonen av THC og olefiner på de andre stasjonene på feltet, samt ester innholdet på alle stasjonene, var minket sammenlignet med den forrige undersøkelsen. Det ble funnet forhøyede konsentrasjoner av NPD og dekaliner på stasjon SFEK-1. De høyeste konsentrasjonene av barium ble kvantifisert på de innerste stasjonene i hovedstrømsretningen for alle tre installasjonene. Den høyeste konsentrasjonen av kadmium og bly ble funnet på referansestasjonen. Sammenlignet med undersøkelsen i 1996 var det for feltet som helhet en økning av kadmium konsentrasjonen. Innholdet av sink og kvikksølv var uendret og det ble observert en nedgang i kobber og bly konsentrasjonen. På bakgrunn av de biologiske analysene som ble utført på data fra stasjonene på Statfjord Øst ble alle stasjonene plassert i faunagruppe A (upåvirket fauna) i hht. definisjonene som er gitt i introduksjonskapitlet. Resultatene fra CCA indikerte at faunafordelingen i området var et resultat av naturlig variasjon i sedimentsammensetningen og stasjonsdyp. Selv om det ble registrert høye olefinverdier på enkelte av stasjonene viste ikke faunaen tegn til påvirkning. Dette kan skyldes at utslippet av olefinbasert borevæske var forholdsvis ferskt (2 3 måneder før prøvene ble innsamlet) slik at faunaen ennå ikke hadde reagert på dette. Tabell 10 viser biologidata for stasjonene. Beregnet minimumsareal og utbredelse av kontaminert sediment og faunapåvirkninger er vist i Tabell 11 og Figur 2. Det totale areal på Statfjord Øst som var kontaminert med THC, olefin og Ba var 0,29 km 2, 2,16 km 2 og 3,14 km 2. Påvirkningen av bunnfaunaen rundt installasjonene på Statfjord Øst har minket betraktelig siden foregående undersøkelse. Tabell 9: Sedimentdata for stasjonene på Statfjord Øst, 1999. THC og metallkonsentrasjoner er gitt i mg/kg, mens TOM og Pelitt er gitt i %. St. nr. Grad. Avst. THC Olefin Ester Cd Pb Zn Cu Ba Cr TOM Pelitt SFEK-1 150 250 1,5 22,4 20,5 0,096 7,6 10,6 2,3 2117 10,3 2,6 3,9 SFEK-2 150 500 3,6 38,3 3,8 0,104 6,7 8,8 1,3 1076 7,2 2,2 3,6 SFEK-3 150 1000 1,2 15,4 0,2 0,092 6,1 8,5 1,0 432 6,8 1,9 2,8 SFEK-4 240 500 1,4 37,6 < 0,1 0,115 7,7 9,3 1,4 233 8,3 1,9 2,8 SFEK-6 320 500 1,7 30,2 1,2 0,062 4,4 6,3 <0,6 279 4,6 1,5 2,1 SFEK-9 50 500 0,8 15,5 < 0,1 0,042 3,2 5,4 <0,6 144 4,7 1,3 1,3 SFEL-1 140 250 92,5 898 1,3 0,076 7,5 8,6 2,3 2071 10,9 2,7 4,5 SFEL-2 140 500 23,4 122,1 < 0,1 0,092 6,8 4,3 1,7 1515 8,0 2,2 2,9 SFEL-3 140 1000 4,3 22,9 < 0,1 0,092 5,7 3,6 1,0 463 8,6 1,3 2,7 SFEL-4 140 2050 0,8 13,5 < 0,1 0,051 3,9 1,0 0,5 93 5,4 1,2 1,9 SFEL-5 230 500 0,8 4,6 < 0,1 0,071 5,6 4,7 1,0 132 10,6 1,9 2,8 SFEL-7 50 500 1,7 < 0,2 < 0,1 0,064 5,1 2,6 1,0 253 6,3 1,9 2,2 SFEM-1 140 250 2,8 < 0,2 4,1 0,047 4,9 1,0 1,3 1590 6,6 1,5 2,5 SFEM-2 140 500 2,0 < 0,2 1,0 0,064 4,9 0,5 <0,6 738 6,4 1,8 2,3 SFEM-3 140 1000 0,8 < 0,2 0,2 0,052 4,0 <1,0 <0,6 242 5,0 1,6 1,6 SFEM-4 140 2000 1,6 0,4 < 0,1 0,059 4,1 <1,0 <0,6 152 4,6 1,7 1,7 SFEM-5 230 500 0,8 4,8 < 0,1 0,029 2,1 <1,0 <0,6 228 3,9 1,2 1,6 SFEM-6 320 500 0,8 4,5 < 0,1 0,075 4,3 <1,0 <0,6 105 4,6 2,0 1,8 SFEM-7 50 500 1,4 < 0,2 < 0,1 0,071 4,6 <1,0 <0,6 109 5,4 1,9 1,9 SFEK-8 ref. 320 5000 1,8 0,5 < 0,1 0,138 8,3 9,9 0,9 61 7,3 2,1 1,9 Sammendrag Region IV 1999 12

Tabell 10: Biologidata for stasjonene på Statfjord Øst, 1999. St. nr. Grad. Avst. Ant, ind, Ant, taxa H J ES 100 SFEK-1 150 250 739 87 4,2 0,65 31 SFEK-2 150 500 779 110 4,7 0,70 39 SFEK-3 150 1000 711 94 4,4 0,67 33 SFEK-4 240 500 681 97 4,9 0,75 36 SFEK-6 320 500 415 59 4,2 0,71 30 SFEK-9 50 500 278 69 5,1 0,84 40 SFEL-1 140 250 468 72 4,8 0,77 32 SFEL-2 140 500 609 81 4,7 0,74 33 SFEL-3 140 1000 753 95 4,7 0,72 35 SFEL-4 140 2050 508 64 4,4 0,74 31 SFEL-5 230 500 564 81 4,5 0,71 32 SFEL-7 50 500 496 99 5,0 0,75 41 SFEM-1 140 250 254 77 5,6 0,90 49 SFEM-2 140 500 681 95 4,8 0,73 38 SFEM-3 140 1000 464 69 4,6 0,76 34 SFEM-4 140 2000 574 75 4,7 0,75 35 SFEM-5 230 500 223 52 4,7 0,82 35 SFEM-6 320 500 373 66 4,8 0,79 35 SFEM-7 50 500 372 71 5,0 0,81 37 SFEK-8 ref. 320 5000 588 99 5,2 0,79 41 THC mg/kg tørt sediment < 10 10-49 50-99 100-999 > 1000 0 0.5 1 Kilometers Olefiner mg/kg tørt sediment < 1 1-9 10-99 100-999 > 1000 0 0.5 1 Kilometers Ba mg/kg tørt sediment < 100 100-499 500-999 1000-2999 > 3000 0 0.5 1 Kilometers Figur 2: Utbredelse av faunagrupper og mengde THC, olefin og Ba i sedimentet på Statfjord Øst, 1999. Sammendrag Region IV 1999 13

Tabell 11: Utstrekning langs transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna, Statfjord Øst 1999. Installasjon K 150 o 240 o 320 o 50 o Areal km 2 THC 750 125 125 125 0,12 Olefiner 1500 750 750 750 1,18 Ba 1500 750 750 750 1,18 Installasjon L 140 o 230 o 50 o Areal km 2 THC 750 125 125 0,10 Olefiner 3000 750 125 0,98 Ba 1500 750 750 0,79 Installasjon M 140 o 230 o 320 o 50 o Areal km 2 THC 375 125 125 125 0,07 Olefiner 125 125 125 125 Ba 1500 750 750 750 1,18 Statfjord Øst Totalt areal km 2 THC 0,29 Olefiner 2,16 Ba 3,14 3.6 Statfjord Nord Sedimentet på de fleste stasjonene inneholdt mellom 5 og 15 % pelitt og 1 til 2 % organisk materiale. De høyeste verdiene ble registrert på stasjon SFNE-1. Stasjonsdypet i området varierte fra 255 til 285 m. Tabell 12 viser fysiske og kjemiske data fra sedimenter på Statfjord Nord. De kjemiske undersøkelsene på Statfjord Nord viste at feltet var endel påvirket av THC, olefiner og barium. For alle tre installasjonene var THC innholdet i sedimentene ut til 500n m sørøst høyere enn 20 mg/kg. Blant pseudooljer dominerte poly-α-olefiner og disse ble funnet på referansestasjonen, alle feltstasjonene og en stasjon på nabofeltet, Sygna, hvor det i år ble foretatt en grunnlagsundersøkelse. Spor av esterbasert borevæske ble funnet i sedimentene på sju stasjoner, hvorav verdiene på stasjon SFNE-1, 250 m sørøst for installasjonen, regnes som høye med 93,5 mg/kg. Det ble også funnet forhøyede verdier av NPD, 3-6 ring PAH og dekaliner på denne stasjonen Konsentrasjonene av barium hadde avtatt på de innerste stasjonene i hovedstrømretningen rundt alle tre installasjonene sammenlignet med den forrige undersøkelsen. Det ble funnet forhøyede konsentrasjoner av metaller i sedimentene på noen stasjoner nærmest installasjonene. På bakgrunn av de biologiske analysene som ble utført på data fra Statfjord Nord ble stasjonene plassert i to faunagrupper i hht. definisjonene som er gitt i introduksjonskapitlet. Stasjonene SFND-1 og 2, SFNE-1, 2 og 3 og SFNF-1 og 2 ble plassert i gruppe B (lett påvirket fauna) mens de resterende stasjonene ble plassert i gruppe A (upåvirket fauna). Enkelte resultater ga svake tegn til påvirkning også på stasjon SFND-3, SFNE-4 og 7 og SFNF-3 og disse ble derfor plassert i en overgangssone mellom A og B. Tabell 13 viser endel biologidata for stasjonene på Statfjord Nord. Sammenlignet med 1996 er arealet og graden av påvirket fauna likt rund D-rammen, mens på E og F rammene har graden av påvirkning minket og arealet økt. Beregnet minimumsareal og utbredelse av kontaminert sediment og faunapåvirkning er vist i Tabell 14 og Figur 3. Det totale areal på Statfjord Nord for lett påvirket fauna var 0,47 km 2, mens sediment kontaminert med THC, olefin og Ba var hhv. 0,44, 2,22 og 2,75 km 2. Sammendrag Region IV 1999 14

Tabell 12: Sedimentdata for stasjonene på Statfjord Nord, 1999. THC og metallkonsentrasjoner er gitt i mg/kg, mens TOM og Pelitt er gitt i %. St. nr. Grad. Avst. THC Olefin Ester er Cd Pb Zn Cu Ba Cr TOM Pelitt SFND-1 150 250 23,2 578,6 0,6 0,040 3,6 8,7 2,3 1756 9,4 1,6 11,8 SFND-2 150 500 37,7 264,2 < 0,1 0,028 2,8 6,9 1,7 1463 7,6 1,4 12,3 SFND-3 150 1000 0,8 29,2 < 0,1 0,042 2,8 6,7 1,0 338 7,7 1,2 10,6 SFND-4 230 500 0,8 3,0 < 0,1 0,037 2,7 5,9 1,0 71 7,5 1,3 12,0 SFND-6 320 500 0,8 1,0 < 0,1 0,026 2,5 6,0 0,8 39 6,6 1,4 10,8 SFND-9 50 500 1,1 3,5 < 0,1 0,035 2,7 7,0 1,0 301 8,3 1,8 11,9 SFNE-1 140 250 60,4 30,9 93,5 0,049 6,8 13,3 6,0 2769 17,2 2,6 14,4 SFNE-2 140 500 22,2 40,9 4,1 0,026 3,9 6,9 2,3 2079 8,9 1,5 8,4 SFNE-3 140 1000 5,2 4,3 0,2 0,034 3,1 6,9 1,3 452 7,9 1,4 7,0 SFNE-4 140 2000 1,5 2,5 < 0,1 0,031 2,9 5,6 0,8 395 6,9 1,6 6,4 SFNE-5 230 500 3,6 8,2 < 0,1 0,018 2,7 4,0 0,5 56 5,7 1,0 1,4 SFNE-7 50 500 7,6 11,9 < 0,1 0,031 3,0 7,0 1,3 492 7,3 1.4 4,5 SFNF-1 140 250 91,7 553,0 3,8 0,047 4,4 14,2 4,0 2581 15,1 2.5 5,7 SFNF-2 140 500 38,8 394,7 2,9 0,036 3,8 11,0 4,0 1684 10,0 2,4 8,7 SFNF-3 140 1000 4,6 24,4 0,3 0,031 3,4 9,0 1,7 1034 9,0 2,0 6,3 SFNF-4 140 2000 0,8 11,8 < 0,1 0,040 3,6 11,9 1,3 602 10,5 1,9 5,7 SFNF-5 230 500 0,8 11,9 < 0,1 0,031 3,1 10,6 1,3 652 9,0 1,6 4,8 SFNF-6 320 500 0,8 8,3 < 0,1 0,037 3,0 10,7 1,0 566 8,4 1,6 3,3 SFNF-7 50 500 2,5 12,6 < 0,1 0,046 3,6 11,8 1,3 449 9,8 1,6 7,2 SFND-8 ref. 320 5000 1,5 5,1 < 0,1 0,025 2,7 7,6 0,4 26 6,0 1,2 3,4 Tabell 13: Biologidata for stasjonene på Statfjord Nord, 1999. St. nr. Grad. Avst. Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 SFND-1 150 250 375 81 5,1 0,80 42 SFND-2 150 500 709 86 4,7 0,73 34 SFND-3 150 1000 462 90 5,2 0,80 42 SFND-4 230 500 547 101 5,4 0,80 42 SFND-6 320 500 690 117 5,3 0,77 45 SFND-9 50 500 1104 129 5,3 0,75 43 SFNE-1 140 250 916 76 3,3 0,53 23 SFNE-2 140 500 552 72 4,6 0,74 32 SFNE-3 140 1000 539 108 5,6 0,82 46 SFNE-4 140 2000 566 108 5,6 0,83 46 SFNE-5 230 500 372 88 5,7 0,88 48 SFNE-7 50 500 1715 115 4,5 0,66 33 SFNF-1 140 250 820 104 5,6 0,83 44 SFNF-2 140 500 868 112 5,6 0,82 45 SFNF-3 140 1000 1729 156 5,6 0,77 43 SFNF-4 140 2000 1793 134 4,9 0,70 36 SFNF-5 230 500 1381 159 5,3 0,72 43 SFNF-6 320 500 996 118 4,8 0,69 36 SFNF-7 50 500 1343 137 5,2 0,73 42 SFND-8 ref. 320 5000 703 111 5,4 0,79 45 Sammendrag Region IV 1999 15

Faunagruppe A B C 0 0.5 1 Kilometers THC mg/kg tørt sediment < 10 10-49 50-99 100-999 > 1000 0 0.5 1 Kilometers Olefiner mg/kg tørt sediment < 1 1-9 10-99 100-999 > 1000 0 0.5 1 Kilometers Ba mg/kg tørt sediment < 100 100-499 500-999 1000-2999 > 3000 0 0.5 1 Kilometers Figur 3: Utbredelse av faunagrupper og mengde THC, olefin og Ba i sedimentet på Statfjord Nord, 1999. Sammendrag Region IV 1999 16

Tabell 14: Utstrekning langs transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna, Statfjord Nord 1999. Installasjon D SØ SV NØ NV Areal km 2 Faunagruppe B 500 125 125 125 0,12 THC 500 125 125 125 0,12 Olefiner 1000 500 125 125 0,55 Ba 1000 125 500 125 0,29 Øvrige metaller 125 125 125 125 0,05 Installasjon E SØ SV NØ NV Areal km 2 Faunagruppe B 1000 125 125 125 0,22 THC 500 125 500 125 0,20 Olefiner 500 500 500 125 0,49 Ba 2000 125 500 125 0,49 Øvrige metaller 500 125 125 125 0,12 Installasjon F SØ SV NØ NV Areal km 2 Faunagruppe B 500 125 125 125 0,12 THC 500 125 125 125 0,12 Olefiner 1000 500 500 500 1,18 Ba 2000 500 500 500 1,96 Øvrige metaller 125 125 125 125 0,05 Statfjord Nord Totalt areal km 2 Faunagruppe B 0,47 THC 0,44 Olefiner 2,22 Ba 2,75 Øvrige metaller 0,22 3.7 Statfjord ABC Innholdet av pelitt i sedimentet var mellom 2,5 og 19 % mens TOM var mellom 1 og 2,5 %. De høyeste verdiene for begge parametrene ble målt på stasjon SFA-1. Stasjonsdypet i området var jevnt og varierte fra 140 til 148 meter. Rundt hver installasjon ble de høyeste sedimentkonsentrasjonene av de ulike kjemiske parametrene funnet på 250 m stasjonene mot sørøst (Tabell 15). Gjennomsnittskonsentrasjonene av THC i sediment fra feltstasjonene på Statfjord ABC varierte fra 5,4 til 372 mg/kg. Både minimum- og maksimumsverdien ble funnet på Statfjord C. Sammenlignet med 1996-undersøkelsen, hadde konsentrasjonene av THC gått ned på de mest kontaminerte stasjonene i hovedstrømsretningen mot sørøst. På de øvrige stasjonene lå THC-verdiene på nivå med, eller hadde gått noe ned, sammenlignet med resultatene som ble rapportert i forrige undersøkelse. Sammenlignet med miljøundersøkelser fra begynnelsen av 90-tallet, viste årets undersøkelse at trenden med minkende THC-konsentrasjoner på de mest kontaminerte stasjonene fortsetter. Små mengder akuttutslipp av olje fra installasjonene har heller ikke forstyrret denne generelle nedgangen. Statfjord A hadde den største utbredelsen av kontaminert sediment med hensyn på THC. Forhøyede verdier i forhold til bakgrunnsnivåene på referansestasjonen ble observert ut til 5000 m i hovedstrømsretningen og ut til 2500 m mot sørvest. Langs de øvrige transektene ble forhøyede THC-verdier funnet ut til 1000 m. På Statfjord B og C ble stasjonene ut til 1000 m i hovedstrømsretningen og ut til 500 i de øvrige retningene karakterisert som kontaminert med THC i årets undersøkelse (Tabell 15.). På Statfjord ABC kunne det fra alle installasjonene ses konsentrasjonsgradienter inn mot feltsentrum. Innholdet av aromatiske hydrokarboner og dekaliner ble analysert på et utvalg stasjoner på Statfjord ABC. Som for THC, ble det registrert en nedgang spesielt av NPD og dekaliner på 250 m stasjonene i hoved strømretningen. Vertikal fordeling av hydrokarboner i sedimentene viste at høyere sedimentkonsentrasjoner ble funnet i de dypere lag av sedimentet enn på overflatet på stasjonene nært installasjonene. Dette samsvarer godt med nedgangen i hydrokarboninnhold som ble observert i forhold til tidligere verdier på samme lokalitet. Sammendrag Region IV 1999 17

På Statfjord A er olefinbaserte borevæsker benyttet og sluppet ut. Med unntak av noen få replikater, ble olefiner funnet i alle sedimentekstraktene rundt denne installasjonen. Konsentrasjoner over 10 mg/kg ble kun funnet på to stasjoner, og konsentrasjonene på de mest kontaminerte stasjonene hadde gått ned sammenlignet med 1996. Vertikal fordeling av olefiner i sediment fra 250 m stasjonen i hoved strømretningen viste motsatt trend av THC ettersom olefinkonsentrasjonene minket med økende sedimentdyp. I likhet med THC, hadde Statfjord A den største utbredelsen av kontaminert sediment med hensyn på metaller (Tabell 15). Sedimentet på Statfjord A var kontaminert med metaller ut til 2500 m i hovedstrømsretningen og ut til 1000 m langs de øvrige transektene. Med unntak av barium var stasjonen 250 m sørøst for Statfjord A også den mest kontaminerte stasjonen med hensyn på tungmetaller. Konsentrasjonene av bly, kopper og krom på stasjonen lå fra 100 til 200 mg/kg mens sinkkonsentrasjonen var nær 630 mg/kg. På Statfjord ABC varierte bariuminnholdet på feltstasjonene fra 161 til 4298 mg/kg. Som for THC, ble både høyeste og laveste konsentrasjon funnet rundt Statfjord C. På Statfjord B var bariumkonsentrasjonene forhøyet ut til 2500 m i hovedstrømsretningen, mens forhøyede nivåer av barium på Statfjord C ble funnet ut til 1000 m mot sørøst. Forhøyede sedimentkonsentrasjoner av de andre metallene ble generellt funnet på 500 til 1000 m avstand langs transektene rundt Statfjord B og C. På Statfjord ABC hadde konsentrasjonene av tungmetaller på de mest kontaminerte stasjonene gått ned sammenlignet med 1996, men områdene som ble betegnet som kontaminert var generelt sammenlignbare med utstrekningen av kontaminert sediment som ble funnet i 1996. På bakgrunn av de biologiske analysene som ble utført på stasjonsdata fra Statfjord ABC ble stasjonene plassert i tre faunagrupper i hht. definisjonene som er gitt i introduksjonkapitlet. På denne måten ble stasjon SFA-1, 2 og 8, SFB-1 og SFC-1, 2 og 3 plassert i gruppe C (tydelig påvirket fauna), stasjon SFA-3, 6 og 10, SFB-2 og 6 og SFC-9 plassert i gruppe B (lett påvirket fauna), mens de resterende stasjonene ble plassert i gruppe A (upåvirket fauna). På enkelte stasjoner var det svakere indikasjoner på påvirkning av faunaen og disse ble plassert i en overgangssone mellom gruppe A og B. Tabell 16 viser biologidata for stasjonene på Statfjord ABC. CCA viste signifikante korrelasjoner mellom artsfordelingen på stasjonene og mengden av THC, Ba, Cu, Cr og TOM i sedimentet slik at faunapåvirkningen kan sees i sammenheng med petroleumsaktiviteten på feltet. Beregnet minimumsareal og utbredelse av kontaminert sediment og faunapåvirkning er vist i Tabell 17 og Figur 4. Det totale areal på Statfjord ABC med lett og tydelig påvirket fauna var hhv. 2,04 og 0,60 km 2, mens areal sediment kontaminert med THC var 16,79 km 2, olefin 18,85 km 2 og Ba 8,74 km 2. Sammendrag Region IV 1999 18