Hvordan forebygger vi vold i nære relasjoner? Elisabeth Myhre Lie Høgskolelektor Politihøgskolen

Jeg husker hva jeg følte Frykten Smerten Skuffelsen Når knyttneven din traff ansiktet mitt Dine sterke hender rundt halsen min Sikker på at du kom til å drepe meg denne gangen Streve for å klare å puste Håpe å overleve Bare en gang til Alt blir svart Våkner opp og later som det aldri har skjedd Det var bare enda en vond drøm Håpe at dette var siste gangen

Samfunn Gruppe Individ

Refselser Lusinger Slag Skubbe Tukt Overhaling Oppdragelse Behandling En kjærlig hånd Straff Bank Irettesettelse En på tryne Klaps Klask Nødverge Hevn Ørefiker Avstraffelse

VOLD Refselser Lusinger Slag Skubbe Tukt Overhaling Oppdragelse Behandling En kjærlig hånd Straff Bank Irettesettelse En på tryne Klaps Klask Nødverge Hevn Ørefiker Avstraffelse

Politiet ser volden Fra «husbråk» til «vold i nære relasjoner»

Politiet ser volden Fra «husbråk» til «vold i nære relasjoner» Nye lover og rettspraksis

Politiet ser volden Fra «husbråk» til «vold i nære relasjoner» Nye lover og rettspraksis Ny kunnskap om f.eks. offeratferd og sårbarhetsfaktorer

Politiet ser volden Fra «husbråk» til «vold i nære relasjoner» Nye lover og rettspraksis Ny kunnskap om f.eks. offeratferd og sårbarhetsfaktorer Nye analyse- og risikoverktøy som SARA og PATRIARK

Politiet ser volden Fra «husbråk» til «vold i nære relasjoner» Nye lover og rettspraksis Ny kunnskap om f.eks. offeratferd og sårbarhetsfaktorer Nye analyse- og risikoverktøy som SARA og PATRIARK Men

Politiet ser volden Fra «husbråk» til «vold i nære relasjoner» Nye lover og rettspraksis Ny kunnskap om f.eks. offeratferd og sårbarhetsfaktorer Nye analyse- og risikoverktøy som SARA og PATRIARK Men Sikrer politireformen dedikerte fagmiljøer?

Politiet ser volden Fra «husbråk» til «vold i nære relasjoner» Nye lover og rettspraksis Ny kunnskap om f.eks. offeratferd og sårbarhetsfaktorer Nye analyse- og risikoverktøy som SARA og PATRIARK Men Sikrer politireformen dedikerte fagmiljøer? Utfordrer voldsutsatte menn politiets mannlighetsidealer?

Avvergingsplikt 196 strl. Avvergeplikten foran taushetsplikten, også for fagpersoner

Avvergingsplikt 196 strl. Avvergeplikten foran taushetsplikten, også for fagpersoner Vanskelige spørsmål: Kan jeg røpe det jeg har fått vite uten å skade tillitsforholdet? Kan jeg la være i gjøre noe hvis jeg mener at noen blir alvorlig skadet? Kan avvergingsplikten skade etterforskningen?

Avvergingsplikt 196 strl. Avvergeplikten foran taushetsplikten, også for fagpersoner Vanskelige spørsmål: Kan jeg røpe det jeg har fått vite uten å skade tillitsforholdet? Kan jeg la være i gjøre noe hvis jeg mener at noen blir alvorlig skadet? Kan avvergingsplikten skade etterforskningen? Vegrer seg for å dele informasjon-særlig med politiet. Samtykke forutsetning for å dele.

«Marte» har måttet oppsøke lege fordi hun lurer på om armen er brukket etter at hun ble holdt og slått. Samtidig er det viktig for henne å poengtere at hun ikke har «blitt slått». Det mener hun tydeligvis Mitt at hun kaos først blir passer om han slår henne i ansiktet. («Marte») ikke inn Iversen, Anne ogkristin Rymoen (2016) «Nyanser av vold? Unge jenters erfaringer i voldelige kjæresterelasjoner». Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 2/2016

«Marte» har måttet oppsøke lege fordi hun lurer på om armen er brukket etter at hun ble holdt og slått. Samtidig Avdekkingskompetanse er det viktig for henne å poengtere at hun ikke har «blitt slått». Det mener hun tydeligvis Ta at utgangpunkt hun først blir om han i deres slår henne i ansiktet. («Marte») opplevelser Iversen, Anne ogkristin Rymoen (2016) «Nyanser av vold? Unge jenters erfaringer i voldelige kjæresterelasjoner». Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 2/2016

Høyere status enn partner gjør kvinner og menn mer utsatt for vold i forholdet Både menn og kvinner med høyere status enn partner har økt risiko for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, men kvinner som tjener mer enn ektefellen eller samboeren er i tillegg mer utsatt for fysisk vold.

Høyere status enn partner gjør kvinner og menn mer utsatt for vold i forholdet Både menn og kvinner med høyere status enn partner har økt risiko for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, men kvinner som tjener mer enn ektefellen eller samboeren er i tillegg mer utsatt for fysisk vold. Høy inntekt eller utdanning virker bare «beskyttende» mot voldshandlinger dersom det er likhet i sosioøkonomisk status.

Høyere status enn partner gjør kvinner og menn mer utsatt for vold i forholdet Både menn og kvinner med høyere status enn partner har økt risiko for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, men kvinner som tjener mer enn ektefellen eller samboeren er i tillegg mer utsatt for fysisk vold. Høy inntekt eller utdanning virker bare «beskyttende» mot voldshandlinger dersom det er likhet i sosioøkonomisk status. Likestilling kan være en mulig forklaring: Norske kvinner godtar ikke å ha mindre makt selv om de har lavere sosioøkonomisk status. Heidi Fischer Bjelland. En voldsom maktbalanse? En studie av relativ makt og forekomst av partnervold ble publisert i Sosiologisk Tidsskrift no. 1, 2014.

Det er Samfunn deres kultur! Gruppe Individ

Det er deres kultur! Vold mot minoritetsbarn handler mer om situasjon enn kultur. Det handler om risikofaktorer som psykisk stress,traumatisering, marginalisering, fattigdom og arbeidsløshet *Sommerfeldt, M. B., Hauge, M. I., &

Det er deres kultur! Vold mot minoritetsbarn handler mer om situasjon enn kultur. Det handler om risikofaktorer som psykisk stress,traumatisering, marginalisering, fattigdom og arbeidsløshet Det er viktig å minne om at de fleste minoritetsetniske barn har IKKE erfart vold fra sine omsorgspersoner. *Sommerfeldt, M. B., Hauge, M. I., &

Det er deres kultur! Vold mot minoritetsbarn handler mer om situasjon enn kultur. Det handler om risikofaktorer som psykisk stress,traumatisering, marginalisering, fattigdom og arbeidsløshet Det er viktig å minne om at de fleste minoritetsetniske barn har IKKE erfart vold fra sine omsorgspersoner. En liten gruppe minoritetsbarn har høyere risiko for å bli utsatt for vold enn majoritetsbarn. *Sommerfeldt, M. B., Hauge, M. I., &

Det er deres kultur! Vold mot minoritetsbarn handler mer om situasjon enn kultur. Det handler om risikofaktorer som psykisk stress,traumatisering, marginalisering, fattigdom og arbeidsløshet Det er viktig å minne om at de fleste minoritetsetniske barn har IKKE erfart vold fra sine omsorgspersoner. En liten gruppe minoritetsbarn har høyere risiko for å bli utsatt for vold enn majoritetsbarn. Minoritetsforeldre som er integrerte i forhold til jobb, bolig og språk, bruker sjeldnere vold mot barna. *Sommerfeldt, M. B., Hauge, M. I., &

Det er deres kultur! Vold mot minoritetsbarn handler mer om situasjon enn kultur. Det handler om risikofaktorer som psykisk stress,traumatisering, marginalisering, fattigdom og arbeidsløshet Det er viktig å minne om at de fleste minoritetsetniske barn har IKKE erfart vold fra sine omsorgspersoner. En liten gruppe minoritetsbarn har høyere risiko for å bli utsatt for vold enn majoritetsbarn. Minoritetsforeldre som er integrerte i forhold til jobb, bolig og språk, bruker sjeldnere vold mot barna. Fare for å både overreagerer og underreagerer når det gjelder vold mot barn i minoritetsfamilier. *Sommerfeldt, M. B., Hauge, M. I., & Øverlien, C. (2014). Minoritetsetniske barn og unge og vold i hjemmet. Utsatthet og sosialfaglig arbeid. Oslo, Norge: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2014). *Bredal, Anja (2009). Barnevernet og minoritetsjenters opprør. Mellom det generelle og det spesielle. Eide, Kjetil (Red.), Over profesjonelle barrierer : et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Kapittel. Gyldendal Akademisk.

Kultur som beskytter «Enkelte kulturelle tenkemåter kan fungere helende. Noen av de unge kan akseptere det som har skjedd, fordi det er noe utenfor dem selv som har påført dem dette. Noen kan tenke at det var skjebnen. Tankegangen om at det er ikke du som bestemmer over kroppen din, kan være med på å frata dem skyld, og gir dem mulighet til å gå videre» (Kristin Mettenes, leder ved Bokollektivet)

«Jeg har reagert på saker der barna er sendt tilbake til foreldrene, hvor foreldrene har sagt «ja, ja, vi skal slutte». Men volden har vært så ekstrem at jeg har tvilt på om de vil kunne ta seg inn. Jeg tror ikke vi ville sendt hjem norske barn til samme forhold. Jeg har flere ganger stilt med spørsmålet om disse barna skal tåle mer enn norske barn» (Barnvernsansatt i en større norsk by)

Samfunn Gruppe Terapi Individ

Kruse, A., & Bergman, S. H. (2014). «Jeg kan jo ikke kalle det noe annet enn vold»: En forskningsoversikt og en intervjustudie om mødres vold mot barn. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2014).

«Den verste episoden var da jeg satt i stuen på en pinnestol og leste avisen. Ungene var der. Så sa hun til meg at jeg måtte vaske opp med én gang. Så sa jeg at jeg skal bare lese ferdig avisen først. Og så kommer hun inn på stuen og tar tak i håret mitt og røsker meg bakover så jeg faller i gulvet, og hun setter seg opp på meg og slår meg i ansiktet. Og ungene ser på og begynner å gråte»*. («Einar») *I :Tove Ingebjørg Fjell (2013) Den usynliggjorte volden; om menn som utsettes for partnervold fra kvinner. Bergen: Akademika.

Vold mot menn hemmeligholdes: Menn snakker ikke om volden, hjelperne anerkjenner ikke menn som ofre Vi må snakke om vold mot menn Menn opplever medansvar for volden: Kan gjøre terskelen til å søke hjelp høyere for menn # metoo Bryter med eget mannsideal: De maskuline verdiene i vår kultur passer dårlig med offerrollen i partnervold Krisesenter: Få tar kontakt, men de som gjør det får hjelp

For å forebygge vold i nære relasjoner må vi: 1. Bygge trygghet for å snakke om vold

For å forebygge vold i nære relasjoner må vi: 1. Bygge trygghet for å snakke om vold 2. Snakke om vold med «nye grupper»

For å forebygge vold i nære relasjoner må vi: 1. Bygge trygghet for å snakke om vold 2. Snakke om vold med «nye grupper» 3. Snakke bedre om vold

For å forebygge vold i nære relasjoner må vi: 1. Bygge trygghet for å snakke om vold 2. Snakke om vold med «nye grupper» 3. Snakke bedre om vold 4. Erstatte stereotypiene med sensitivitet ovenfor den enkelt vi møter

For å forebygge vold i nære relasjoner må vi: 1. Bygge trygghet for å snakke om vold 2. Snakke om vold med «nye grupper» 3. Snakke bedre om vold 4. Erstatte stereotypiene med sensitivitet ovenfor den enkelt vi møter 5. Være modige og tydelige, uten å oppfattes som anklagende

For å forebygge vold i nære relasjoner må vi: 1. Bygge trygghet for å snakke om vold 2. Snakke om vold med «nye grupper» 3. Snakke bedre om vold 4. Erstatte stereotypiene med sensitivitet ovenfor den enkelt vi møter 5. Være modige og tydelige, uten å oppfattes som anklagende 6. Ville folk vel og tørre å være personlig

For å forebygge vold i nære relasjoner må vi: 1. Bygge trygghet for å snakke om vold 2. Snakke om vold med «nye grupper» 3. Snakke bedre om vold 4. Erstatte stereotypiene med sensitivitet ovenfor den enkelt vi møter 5. Være modige og tydelige, uten å oppfattes som anklagende 6. Ville folk vel og tørre å være personlig 7. Bygge tillit mellom hjelperne, og mellom hjelperne og befolkningen

For å forebygge vold i nære relasjoner må vi: 1. Bygge trygghet for å snakke om vold 2. Snakke om vold med «nye grupper» 3. Snakke bedre om vold 4. Erstatte stereotypiene med sensitivitet ovenfor den enkelt vi møter 5. Være modige og tydelige, uten å oppfattes som anklagende 6. Ville folk vel og tørre å være personlig 7. Bygge tillit mellom hjelperne, og mellom hjelperne og befolkningen 8. Være flere som møter folk i en tidlig fase.