-utslippene både for private og for kommunen selv. Her kan du som kommunepolitiker bidra til viktige politiske vedtak og dermed utgjøre en forskjell!

Like dokumenter
-utslippene både for private og for kommunen selv. Her kan du som kommunepolitiker bidra til viktige politiske vedtak og dermed utgjøre en forskjell!

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Faktahefte. Make the most of your energy!

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Framtiden er elektrisk

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Energisystemet i Os Kommune

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no

Energibruk i yrkesbygg

Plusshus og fjernvarme

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Miljøstiftelsen Bellona

Energikilder og energibærere i Bergen

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Energimerking av bygninger

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

EB modellen. Runar Johnsen, EB Elbil. 9. September 2010

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Enova - støtteordninger

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Solenergi i Energimeldingen

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Stjørdalskonferansen

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Nesodden Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Lier Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Stasjonær energibruk i bygg

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Stasjonær energibruk i bygg

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Klimasats og tilskudd til klimatilpasning

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Ny Bjørkelangen skole

Hva er problemet med fossil oljefyring og hva må man gjøre nå som det blir forbudt?

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Transkript:

Kommunene sitter med nøkkelen til mange av de virkelig gode klimatiltakene. Fordi kommunene er store leietagere, utbyggere, eiere av kommunale bilflåter, oppdragsgivere, energibrukere og energiprodusenter, er mulighetene for å finne effektive klimatiltak i mange lokalsamfunn store. Kommunene kan legge forholdene til rette slik at det blir lettere å kutte i CO 2 -utslippene både for private og for kommunen selv. Her kan du som kommunepolitiker bidra til viktige politiske vedtak og dermed utgjøre en forskjell! Gjennom Enova på bygg og fornybar varme, og Transnova på transport, støtter staten tiltak for energieffektivisering og klimakutt. Hos Enova kan din kommune få rådgivning og hjelp i tillegg til finansiell støtte til gjennomføring av tiltak. Å kontakte Enova kan være en god start på veien til en mer energieffektiv og klimavennlig kommune. Tegningen illustrerer hvordan Asplan Viak foreslår at Ljan Skole i Oslo kan benytte seg av solfanger og varmelager i fjell for oppvarming av skolebygget. Liste over kontaktinformasjon og ressurser finner du på slutten av brosjyren. God lesning!

Bygg Når din kommune skal gjennomføre kutt i klimagassutslipp kan det være lurt å få ting gjort i byggsektoren. Kommunene eier og drifter mange typer bygg, som undervisningsbygg, administrasjonsbygg og andre kommunale tilbud som svømmehaller og idrettshaller. Dette er bygg som bruker mye energi og store klimakutt kan gjennomføres med bare små endringer. Det trenger ikke være spesielt dyrt heller. Kommunale bygg skal stå lenge, så hvis du sørger for tiltak som reduserer energibruken i dag, så sparer du penger i morgen. På de neste sidene vil vi foreslå fire tiltak for energi- og klimakutt innenfor byggsektoren. Tiltak 1: Utfasing av fossil brensel Utfasing av fossilt brensel i kommunens bygg er enkelt, billig og gir potensielt store kutt. Hvis din kommune fortsatt har oljekjeler i drift, vil som oftest det enkleste tiltaket være å bytte ut oljefyren med en energisentral som bruker andre fornybare energikilder. Alternativer til oljekjeler er blant annet fjernvarme, bioenergi og store varmepumper. Før dere setter i gang er det viktig at dere ser på hva som finnes av fornybar energi tilgjengelig i ditt lokalmiljø! Dette kan du lese mer om på s. 9 i denne brosjyren. FAKTA Energiforbruket i byggsektoren som inkluderer boliger, industribygg og yrkesbygg, ligger på totalt 80 TWh. Dette tilsvarer 40 prosent av alt stasjonært energiforbruk i Norge. En oljefyr slipper ut ca. 3,1 kg CO 2 pr. liter lett fyringsolje (diesel). HVA KAN VI GJØRE Lag en kommunal kampanje for å skifte ut alle oljefyrer i privat eie. Enova støtter overgang til nye energiformer og energianlegg. Støtten øker med ambisjonsnivået. Oljefyr er lett og billig å kutte ut. Resultatene kommer med en gang! EKSEMPEL Oslo o kommune ko une har r vedtatt å fase ut oljefyring i e kommunal og privat eie, og vil kvitte seg med alle sine egne oljefyrer i løpet av 2012. På www.enoketaten.oslo.kommune.no kan du lese mer om hvordan de gjør det.

Tiltak 2: Energistyring og sparing Hvis din kommune allerede har fjernet oljefyringen, eller har vedtatt å gjøre det, er tiltak for energisparing og energistyring et naturlig skritt videre. Kort fortalt handler det om å installere et system som måler byggmassens energibruk, og som lar kommunen styre byggets energibruk gjennom døgnet. Erfaringen viser at bare det å skaffe seg oversikt over energibruken kan føre til store reduksjoner. Ofte har man både kjøling og varme på samtidig. Enten kommunen har et slikt anlegg eller ikke, vil vi foreslå at kommunen vurderer å inngå en såkalt EPC-avtale. En EPC-avtale står for Energy Performance Contract, og betyr at kommunen overlater energistyring og -sparing til en entreprenør. Alle de store entreprenørene i Norge tilbyr en slik avtale. Når kommunen inngår en slik kontrakt, bruker entreprenøren sin kompetanse på å finne ut hvordan kommunen kan spare på energibruken og styre byggene bedre. Resultatet er at kommunen bruker mindre energi og også sparer penger. FAKTA Energistyring gir økt oversikt, lavere utgifter og lavere klimautslipp. EKSEMPEL ri ti n n Kristiansand ko kommune gjorde omstillingen selv. De hadde et mål om kutt på 10 prosent, og oppnådde et snitt på 19 prosent reduksjon i de byggene de installerte SD-anlegg. Som de sier selv: ENØK nytter, er lønnsomt, sparer miljøet og er morsomt! Elverum kommune har valgt å inngå en EPC-avtale. Fase en indikerer et potensielt kutt på 20-25 prosent av energiforbruket i de bygg som rammes av avtalen.

FAKTA Det du bygger i dag, skal stå lenge. Jo lengre frem du tenker, jo billigere og bedre blir det i fremtiden. EKSEMPEL Når r Entra Entr eiendom eien o skulle ku e rehabilitere det vernede kontor- re bygget Middelthunsgate 29 i Oslo tenkte de helhetlig. Ved å kombinere hensyn til byggets vernede fasade og interiør med brukeropplevelse og miljøhensyn, oppnådde de et bygg med lavere forbruk og høyere komfort. Tiltak 3: Rehabilitering av eksisterende bygg Middelthuns gate 29. Foto: Entra Eiendom. Mange kommuner eier gamle bygg som trenger rehabilitering. Kanskje gjelder dette også din kommune? Når kommunen skal rehabilitere eksisterende bygningsmasse, er det mye å spare, både utslipp og fremtidige kostnader. I begynnelsen av rehabiliteringsprosessen er det viktig at du stiller krav om byggets energibruk, før kontrakt med entreprenøren er signert. Her er energimerkeordningen for bygg et nyttig verktøy. I mange tilfeller vil et krav om at bygget kvalifiserer til en «B» på energiskalaen være realistisk. Det er også mulig å gå lenger, for eksempel ved å stille krav om passivstandard. Passivhusstandard betyr at bygget har et svært lavt energibehov. Når du stiller krav om at bygget skal ha lav energibruk, sikrer det forutsigbarhet og lønnsomhet i kommunens økonomi. Samtidig kutter kommunen CO 2 -utslipp! Mange gode løsninger starter med etablering av vannbåren varme. Da har kommunen flere muligheter til hva slags energi varmen skal komme fra. Foto: Jean Scheijen /sxc.hu

FAKTA På nybygg er det et spesielt gode støtteord- e ninger hos Enova. Din kommune kan søke om utredningsstøtte, rådgivning og finansiering. Et nybygg gir kommunen mange muligheter. Lavere utgifter, økt forutsigbarhet og produksjon av fornybar energi er bare noen! EKSEMPEL Os Kommune o une har r satset på fornybar energi t når de bygget Oseana kunst- og kultursenter. Senteret har landets største solcellepanel på 463 m 2 integrert i bygningsfasaden, og kombinert med varmepumper til sjø reduserer dette byggets energibehov med ca. 2/3 fra 1 125 000 kwh til 430 000 kwh pr år. Tiltak 4: Nybygg Skal kommunen i gang med et nybygg? Da er det viktig at kommunens strategi for klimakutt og energisparing blir integrert på et tidlig tidspunkt. Velg en entreprenør som har erfaring med fornybar energi og energisparing, for ved å bygge nytt kan kommunen tenke kutt fra dag én! På samme måte som for rehabilitering bør man stille som krav at nybygget får energimerke «B» eller helst «A». Store kommunale byggeprosjekter i dag bør ha ambisiøse mål: Skal bygningsmassen produsere energi? Det kan gjøres på mange måter. Solfangere på taket av idrettshallen eller svømmeanlegget er ett eksempel. Store varmepumper kan hente varme fra forskjellige kilder, alt fra jordvarme til å legge kollektorslanger for å hente solvarmen som kan lagres i asfaltdekket på skolegården. Slik kan din kommune utnytte naturressursene på en enkel og klimavennlig måte! Foto: Oseana Kunst- og Kultursenter

Transport Transportsektoren er ofte en stor kilde til utslipp i kommunene. Det er også en sektor der kommunen sitter på en velfylt verktøykasse når dere skal planlegge kutt i CO 2 -utslippene. Hvilke tiltak innen transportsektoren som passer den enkelte kommune vil ofte variere, men her vil vi foreslå to tiltak som kan gjennomføres hos de aller fleste. Tiltak 1: Kommunalt innkjøp av klimabiler Det første din kommune kan gjøre er å bytte ut kommunens bilflåte med klimavennlige biler. Mange elbiler er i dag svært godt tilpasset bruk i hjemmehjelpen og andre kommunale tjenester som krever transport med bil. De aller fleste kjører kortere enn 10 mil per dag og da passer elbil veldig bra. Kommunen kan spare mye utslipp ved å fase ut gamle busser og søppelbiler og sette inn nye som går på klimavennlig drivstoff som biogass eller bioetanol. Foto: Lise Winge Spør administrasjonen om hjelp til å skaffe deg en oversikt over hvilke biler kommunen har og hvor langt de kjører daglig. Dermed kan du finne ut hvilke som kan byttes ut med elbil. Når elbiler skal kjøpes kan dere på www.klimabiler.no sammenligne hvilke modeller som passer best til deres behov. Sett også et tidspunkt for når bilparken skal skiftes ut, da er det lettere å få dette gjennomført.

Tiltak 2: Infrastruktur for elbiler og ladbare hybrider For å øke bruken av klimavennlig transport i din kommune, er det viktig at kommunen legger til rette for dette. Kjøpesenter, bygdesenter, skoler, matbutikk, post og kommunehus er naturlige steder å anlegge ladestasjoner. Da gjør du det lett for befolkningen å velge klimavennlig transport i hverdagen. FAKTA Hurtigladere representerer fremtiden. Med ladetid ned til 20 minutter forsvinner elbilbarrieren for de fleste. Ved å ta i bruk klimabiler feier kommunen for egen dør, og kostnadene vil etter hvert gå ned. Elbiler gjør det mulig å fylle vind- og vannkraft på tanken. HVA KAN VI GJØRE Kommuner kan vedta i sine reguleringsplaner at det skal bygges ladestasjoner på alle nye parkeringsplasser ved kjøpesentre, arbeidsplasser, boligfelt m.m. Dette hjemles i plan- og bygningsloven. r n no Transnova t tter støtter ro ek prosjekter for å gjøre klimavennlige drivstoff mer tilgjengelig, se www.transnova.no Foto: Epyon

Produksjon av fornybar energi Hvis din kommune er ambisiøs i klimasatsninger, kan dere begynne å produsere fornybar energi. Det er allerede mange kommuner som har startet slike prosjekter, og hvordan dere gjør det avhenger av kommunens naturgitte muligheter. Som nevnt under Sektor bygg er det mange muligheter for å integrere produksjon av fornybar energi ved rehabilitering av gamle bygg og ved nybygg. I tillegg kan kommunen gjøre det attraktivt for andre aktører å starte opp produksjon av fornybar energi i kommunen. De tre mest aktuelle energikildene er solvarme, vindkraft eller en varmepumpe. Solvarme De aller fleste kommuner kan installere solfangeranlegg for å varme opp varmtvann i offentlige bygg, eller benytte dere av solfangere på andre måter. Solfangere kan bestå av spesielle plater eller rør som monteres på taket av en bygning, eller installeres under varmeledende overflater som asfaltdekke på skolegårder og kunstgressbaner. Foto: Quiet Revolution Vindkraft Kommunen kan tilrettelegge for vindkraft, både i kommunal og privat regi. Små vindmøller og små vindanlegg kan kommunen sette opp selv. Større vindprosjekter, som vindmølleparker krever mer innsats, og er ofte et samarbeid mellom det offentlige og private. Fordelen ved å tenke stort er at dere kan få mer igjen i form av inntekter, omtale og andre positive synergieffekter.

Varmepumpe Med moderne, store varmepumper kan du utnytte fornybar varme fra jord, sjø og eller elv. Hva dere velger som kilde er avhengig av hva som er mest hensiktsmessig i din kommune. Å bruke dette avhenger av at dere bygger ut vannbåren varme. Det er mange kommuner som har realisert store klima- og økonomigevinster ved å tenke helhetlig rundt bruk av varmepumpe og solfangere. EKSEMPEL yken Røyken ko une kommune r har in t installert jordvarmesentraler, driftet av kommunens eget eiendomsselskap. Når kommunen bygger nytt, kan de koble bygget på allerede eksisterende fornybarinfrastruktur. Illustrasjon: NIBE Energy Systems

Ressurser Ressurspersoner Guro Hauge, daglig leder Lavenergiprogrammet. Åse Lekang Sørensen, solenergiforeningen. Kjersti Gjervan, ansvarlig for Enovas kommunesatsning. Einar Wilhelmsen, avdelingsleder fornybar energi Zero. Generelle nettsider som kan hjelpe deg på vei Oljefri.no Tiltakskatalogen.no Zero.no Enova.no Klimakommune.no Transnova.no Eksempelkommuner Kristiansand kommune: kristiansand.kommune.no Elverum kommune: elverum.kommune.no Drammen kommune: drammen.kommune.no Os kommune: oseana.no / os.kommune.no Røyken kommune eiendomsselskap: Reas.no Oslo kommune: enoketaten.oslo.kommune.no

Er din kommune årets klimakommune? Kommunepolitikere sitter med nøkkelen til å få iverksatt mange av de virkelig gode og effektive klimaløsningene som finnes. Klimakur og andre analyser viser at kommunene kan dekke godt over en tredjedel av målene for innenlandske utslippskutt innen 2020. Nå kan din kommune vinne pris for det dere gjør. Konkurransen Årets lokale klimatiltak løfter frem kommunale klimatiltak, og vinneren kåres fra scenen på Zerokonferansen. For mer informasjon om konkurransen, se www.zero.no. Denne brosjyren er utarbeidet med støtte fra KoBE (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning) Grafisk utforming: Hans Andreas Starheim. Trykk: Wittusen & Jensen