Hvilke krav og løsninger finnes? Når er etterlysende systemer

Like dokumenter
Detaljprosjektering av et

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lover, normer, forskrifter og veiledninger

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

Utgang fra branncelle

Valg av ledesystemer

Nødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave

Utgang fra branncelle

TEK 10 med veiledning

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

TEK 10 - Brannsikkerhet

Veiledning om tekniske krav til byggverk Rømningsvei

Valg av nød- og ledesystem ved Sanderud sykehus

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

UQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Forledet av ledesystem en vurdering av visuelle ledesystem for rømning i byggverk

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

TEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Beskrivelse av oppdraget:

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

OMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune

Overordnet brannstrategi

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

TEK 10 Sikkerhet ved brann

RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING

Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

Our mission Total solutions in security and technology

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten

på brannseksjoner presentasjonen

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

MYKLEBUST ØVREBØ ARKITEKTER AS BRANNSIKKERHETSKONSEPT TEK10 VTEK10

Agder Renovasjon IKS. Brannteknisk notat. Utgave: B-01 Dato:

(Gjelder bare i forbindelse med søknad om rammetillatelse.) RÅDHUSGATEN 12 OG SENTRUMSVEIEN 9, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby kommune

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

4 1. Rømningsveier. 1. Generelle krav til rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning.

NOTAT 07 Oscarsborg Gymsal

Tilhørende brannplanskisser er basert på arkitekttegninger fra Pir II Oslo AS, datert

Glassrådgiver

ESKELUND OMSORGSBOLIGER INNHOLD. 1 Oppdraget Forutsetninger 2

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

Tilsynets rolle Formålet med tilsyn er

FYLKESSCENE FREDRIKSTAD INNHOLD. 1 Oppdraget 2

BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT. Universell utforming. Konsekvenser ny TEK. Brannsikkerhet og rømningsveier. Grunnlag for ny forskrift

Verifikasjon av personsikkerhet

Bedre brannsikkerhet

FINNMARK FYLKESKOMMUNE. Brannkonsept. Hammerfest videregående skole Ombygging plan U - Driftssentral / J01/ Oppdragsnr.

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

NOTAT 01 Oscarsborg Havnefortet

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018

Falbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo. Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje. Brannteknisk notat. Innholdsfortegnelse

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017

NOTAT - BRANNSIKKERHET

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler.

Innledning. Forutsetninger FAUSKE HELSETUN. og tiltak. Prosjekteringsgruppen. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812

Brannkonseptet er utarbeidet med grunnlag i tegningene B01 og B02 mottatt fra Stjern Entreprenør v/ Robert Spaansen

For Grønstad & Tveito AS

VAREMESENTRAL FINNSNES FJERNVARME BRANNSTRATEGI. Ansvarlig prosjekterende: Leiknes AS Utarbeidet av Atle Solberg. Dato:

For beskrivelse av konstruksjoner/materialer, se også vedlegg bakerst i dette kapittel. Krav som er listet opp er angitt i Teknisk forskrift av 1997.

Brannteknisk vurdering skisseprosjekt Jendem skole tilbygg/ombygging

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR INNSATS

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

PROSJEKTLEDER. Ajaypal Powar DATO KONTROLLERT AV. Martin Hagen. Plan Detaljregulering for boliger i Hetlandsgata 26, Bryne

Forskrift om brannforebygging - Krav

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Tiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd.

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Bærum kommune Eiendom. Søsterboligene

11-7. Brannseksjoner

FLERBRUKSHALL V/ BRAKANES SKOLE

Transkript:

1 Ledesystem i bygg Hvilke krav og løsninger finnes? Når er etterlysende systemer aktuelle? Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Hva er et ledesystem? 2 Brannrådgivning

3 Hva er kravet til ledesystem i byggverk i TEK og VTEK mhp ytelse, utførelse og dokumentasjon? Teksten i TEK17 11-12 (3): I byggverk hvor flukt- og rømningsveiene er lange og har retningsendringer eller skal benyttes av mange personer, skal flukt- og rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte.

4 Hvordan oppfattes teksten i TEK/VTEK? I VTEK17 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, er det til tredje ledd pekt på at: - Rømningsmerking må være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien og rømningsveien - Ledesystem i fluktveier og rømningsveier i MÅ omfatte ledelinjer li som oppfattes kontinuerlig, i form av komponenter på gulvet eller lavt plasserte på vegg

NS3926 - Kriterier til vurdering! 5 Ledesystemer skal ta hensyn til følgende: Utforming av horisontale og vertikale flukt- og rømningsveier Plassering av rømningsdører og hvordan dørmerking skal utføres, samt plassering av markeringsskilt Rømningsplanene Posisjoner til hindringer og nivåendringer Universell utforming av byggverket Plassering av sikkerhetsutstyr og brannbekjempelsesutstyr Nødbelysning Mulige kombinerte systemer for rømning ved røyk Hindringer og mulighet for oppstuvninger av personer For etterlysende ledesystemer, tilgjengelig ladebelysning og ladetid i de enkelte områder (tidsstyring, bevegelsesstyring, nattbelysning, etc) Brannrådgivning TekØk AS - 18.11.2016

6 NS3926 Anvendelse av ledesystem og belysning! 1) Følgende områder i byggverk skal vektlegges i prosjekteringen med hensyn til bruk av lavt montert merking (uavhengig av risikoklasse og brannklasse): Rømningskorridorer og korridorer som flukt- og rømningsvei for bygg med overnatting (f. eks hotell, leilighetsbygg, etc) Rømningskorridorer for bygg med assistert ste t evakuering (f. eks barnehager, barneskoler, sykehus, sykehjem,etc) Rømningskorridorer med mange retningsendringer

7 NS3926 Anvendelse av ledesystem og belysning! 2) Lysnivået skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Følgende område i byggverk skal vektlegges i prosjekteringen med hensyn til belysning iht NS-EN 1838: Områder med stor persontetthet tth t (f.eks. flerbrukshaller, ll auditorier, forsamlingslokaler, vestibyler, lokaler for bevertning, nattklubb, etc) Driftsbygninger med husdyr Rulletrapper/rullebånd

8 NS3926 Anvendelse av ledesystem og belysning! 3) Følgende område i byggverk har behov for kombinasjon av nødlys og ledesystem: Garasjeanlegg (f.eks. underjordiske anlegg, parkeringshus) Rom med kun sporadisk personopphold (f.eks. kulvert, teknisk rom, fjernlager, arkivrom, etc) Rømningskorridorer og areal med assistert evakuer (f.eks barnehager, barneskole, sykehus, etc) Sykehjem

9 NS3926 Anvendelse av ledesystem og belysning! 4) Følgende område i byggverk kan ha begrenset effekt av lavt montert merking: Vestibyler og foajeer med store begrenset møblering og store vindusflater i fasaden Glassgårder med begrenset møbleringog med korte avstander til det fri Små byggverk der flukt- og rømningsveiene er korte (< 15 m) Åpne arealer med etasjehøyde >> 1 etasjehøyde

NS3926 - Utforming av et ledesystem 10 5) Utforming av ledesystemene må ivaretas av de detaljprosjekterende og de utførende. Hovedkomponenten i visuelle ledesystemer er en lavt montert ledelinje på gulv eller vegg Dører til og i flukt- og rømningsveier skal gis spesiell oppmerksomhet ved bruk av markeringsskilt og markering av døråpnere og vertikaler Ledesystemenes komponenter skal ikke tildekkes Synlighet til ledesystemer skal sikres under alle forhold, også motlys Lavt monterte ledelinjer skal vises i en avstand av 10 m Krav til avstandsfaktor z for markeringsskilt er 100 for alle forhold

Eksempel på utforming gitt i NS3926 11

Eksempel på utforming gitt i NS3926 12

Eksempel på utforming gitt i NS3926 13

Eksempel på utforming gitt i NS3926 14

Eksempel på utforming gitt i NS3926 15

Eksempel på utforming gitt i NS3926 16

NS3926 - Planlegge og utforme ledesystem 17 Ett ledeystem skal ta hensyn til: Utforming av fluktveier Plassering av skilt (hvordan skal detaljer markeres) Plassering av samlingsplass og sikre områder Avklaringer av hva som er rømningsveier Rømningsplaner Hindringer og nivåendringer Plassering av sikkerhetsutstyr t t og slokkeutstyr t Nødbelysning

NS3926 - Estetisk utforming 18 I tillegg til de funksjonskrav som ligger i denne standarden, skal estetisk utforming av de enkelte komponentene i ledesystemet hensyntas for en best mulig integrering i de visuelle miljøene i bygget Det kan benyttes forskjellige typer materialer som i tillegg til å ivareta kravene til effektiv rømning også skal gli naturlig inn i de miljøene de installeres i Design og estetiske løsninger skal ikke komme i konflikt med kravene til elektriske og etterlysende komponenter som er angitt i denne e standarden de Hvordan hensyntas, hva betyr å gli naturlig inn?

Arbeidsplassforskriften 19 I Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) står det (sitat) i 2-13: - " Arbeidsplasser hvor arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, skal være forsynt med nødbelysning av tilstrekkelig styrke - Rømningsveier i og nødutganger skal være utstyrt t t med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfellet svikt i den ordinære belysningen I Arbeidsplassforskriften fokuseres det ikke på røyk eller brann, kun svikt i ordinær belysning!

Spørsmål til avklaring (til Arbeidstilsynet) 20 - Hva menes med fare ifm svikt i den kunstige belysningen og hva ilegges farebegrepet i denne sammenhengen? - Kan det prosjekteres lavtsittende ledesystem uten nødbelysning i rømningsvei uten å komme i konflikt med Arbeidsplassforskriften s? SN HAR SÅ KLANGT IKKE FÅTT SVAR PÅ SPØRSMÅLENE!

Når aktiveres nødlyset ( ledelyset )? 21 - Ved bortfall av lokal strømkurs - IKKE ved utløst brannalarm, røykutvikling eller annen trussel med mindre bortfall av lokal strømkurs (da vil allmennbelysningen ivareta nødlysets/ ledelysets funksjon) Nødlyset har med andre ord ingen ledefunksjon, det må markeringsskiltene og linjemerkingen ivareta!

VTEK 17 (Rød tekst stod i VTEK10) 22 Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys som skal bidra til å lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende Størrelse på brannceller og persontall skal legges til grunn for valg av type ledesystem. For prosjektering og utførelse vises til NS3926 Ledesystem i fluktveier og rømningsveier må omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på golv eller vegg som oppfattes kontinuerlig. Ledesystem stem som prosjekteres og utføres i samsvar ar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem.

VTEK17 23 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stiller krav om nødbelysning der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, og krav om at rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle ll svikt i den ordinære belysningen. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises til NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning. Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, kan (bør) kravene i de to forskriftene ses i sammenheng. Ledesystem og nødbelysning kan (bør) prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning. BØR er endret til KAN fra VTEK10 til VTEK17

VTEK17 preaksepterte ytelser 24 1. Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter og fra små rom der slike skilt åpenbart er unødvendige (NYTT i VTEK17). 2. Rømningsveier i store boligbygninger med flere boenheter i mer enn 2 etasjer må ha ledesystem. 3. I byggverk der forskriften stiller krav om ledesystem vil dette gjelde rømningsveiene, samt fluktveier i større, uoversiktlige brannceller. 4. Kontorbygninger med store kontorlandskap, k skoler med store undervisningsbaser og byggverk eller del av byggverk som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem i fluktveier og rømningsveier. 5. I store brannceller der det ikke er spesielt tilrettelagte fluktveier i branncellen fram til rømningsveiene, må det vurderes om hele branncellen må utstyres med ledesystem tilsvarende som for rømningsveiene. Det kan være nødvendig at ledesystemet omfatter automatisk taleinformasjon.

Eksempel nr. 1 - skolebygg 25 Trapperommene er Tr2 trapperom med utgang direkte til det fri Sannsynligheten for røykspredning til trapperommene er begrenset. Det anses tilstrekkelig med Nødlys og Markeringsskilt i trapperommene Lavtsittende linjemerking skal tilpasses UU merking Unntakene fra standarden er tilpasset dette bygget og er ikke av generell karakter Elektrisk basert merking er likeverdig med etterlysende merking

Eksempel på utforming 26

Markeringsskilt, henvisningsskilt og utgangsmarkeringsskilt g g 27 Det må installeres markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsveiene. I følgende rom anses det ikke påkrevet med markeringsskilt/henvisningsskilt eller utgangsmarkeringsskilt (fluktvei): - rom for lærerarbeidsplasser (typisk 20-30 m 2 ) - grupperom (typisk 15-20 m 2 ) - møterom (typisk 10-15 m 2 ) - enkeltstående toaletter (typisk (yp 1-2 m 2 ) - små lagerrom (typisk 10-20 m 2 ) - enkeltstående kontorer (typisk 6-8 m 2 )

Nødlysarmaturer 28 Det må installeres nødlysarmaturer i rømningsveiene og der det er arbeidsplasser. I følgende rom anses det ikke påkrevet med nødlysarmaturer: - undervisningsrommene (forutsatt at det er etablert markeringsskilt over dør til rømningsvei - grupperom (typisk 15-20 m 2 ) - møterom (typisk 10-15 m 2 ) - enkeltstående toaletter (typisk 1-2 m 2 ) - små lagerrom (typisk 10-20 m 2 ) - enkeltstående kontorer (typisk 6-8 m 2 )

Lavtsittende linjemerking 29 Det må installeres lavtsittende linjemerking i fluktveier og rømningsveier. I følgende rom anses det ikke påkrevet med lavtsittende linjemerking, men det er da krav til antipanikkbelysning: - glassgård med mesaniner - idrettshallen - i rømningstrappene forutsatt tt at det er sikret god kontrast t på trappenesene - i auditoriene - i vestibylene og de åpne kantineområdene

Eksempel nr. 2 - uheldig utforming 30

Plassering av linjemerking 31

Plassering av linjemerking 32

Eksempel på utforming 33

Eksempel på utforming 34

Eksempel på utforming 35

36 En endring i teksten i TEK som har stor konsekvens mhp ytelse, utførelse og dokumentasjon? Teksten i 11-12 (3): TEK10: Ib byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene i kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. TEK17: I byggverk hvor flukt- og rømningsveiene er lange og har retningsendringer eller skal benyttes av mange personer, skal flukt- og rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte.

Kontorbygg prosjektert iht TEK10! 37

Ytelser gitt i brannteknisk konsept 38 Det skal installeres ledesystem Det skal være markeringsskilt over alle utganger til og i rømningsveier Ledesystemet t skal fungere i minst 60 minutter etter utløst t brannalarm eller strømbrudd Ledesystemet kan dimensjoneres etter NS3926-1 Visuelle ledesystem i byggverk eller tilsvarende Det skal være nødbelysning i rømningsvei iht NS1838

Hvordan ble dette seende ut i praksis 39 Brannrådgivning

40 Brannrådgivning

41 Brannrådgivning

42 Brannrådgivning

Hvorfor er ikke fluktveiene merket? 43 Bygget er prosjektert med forutsetning om bruk til kontorvirksomhet med våkne personer, som er kjent i bygget Bygget har store vindusflater på alle fasader og mot korridorer og har en stor andel naturlig lys Bygget har adgangskontroll g og det vil alltid være noen som er kjent i bygget samtidig med ukjente Arbeidsbygninger som dette bygget skal ha evakueringsplaner som omfatter prosedyrer, rutiner og plan for øvelser som sikrer at alle personer i bygget kommer seg ut/til sikkert sted før kritiske forhold oppstår Areal pr. plan i 1-4 etg er ca 1.600 m 2 noe som ikke er tolket som et stort byggverk i denne sammenhengen Det er dimensjonert for 110 personer pr. etasje (55 personer pr. rømningsvei), noe som ikke er å anse som et stort antall personer Bygget har oversiktelige fluktveier < 50 meter, og de vurderes ikke som lange

Hvordan oppfattes teksten i TEK/VTEK? 44 Teksten i 11-12 (3): VTEK17: For prosjektering og utførelse av ledesystem vises til NS 3926-1:2009 (denne er revidert i 2017). Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, kan kravene i de to forskriftene ses i sammenheng. VTEK10: Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, bør kravene i de to forskriftene ses i sammenheng.

45 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN