Our mission Total solutions in security and technology

Transkript

1 Our mission Total solutions in security and technology Nortek S & T leverandør av brannalarm, nødlys, talevarsling kamera, innbruddsalarm, adgang, slokking og kurs Nortek AS Post@nortek.st Steinbergveien 1, 3050 Mjøndalen Telefon

2 Hva har vi som firma eller vi via Noralarm bidratt med den senere tid Selskapet for lyskultur publikasjon nr. 7, nødlys. Inkludert revisjonen som kommer nå Revisjon av NS 3926, lavtsittende ledesystem Revisjon av NS 3960 som kommer nå Ny norsk standard for talevarsling NS 3961 som kommer snart Kurs for selskapet for Lyskultur inne fagområdet ledesystem Fagkurs leverandør nøytrale for mellom 800 og 1200 personer årlig de siste 15 årene Aktive i Noralarm og spesielt innenfor ledesystemer Mer 20 års «aktiv» erfaring innenfor fagområdet i innovative og ledende firmaer

3 Plan og bygningsloven / Brannvernloven Når et bygg skal ha ledesystem, uansett om det er et nybygg eller et eksisterende bygg er det Plan og bygningsloven(pbl) som er gjeldene for hvordan systemene skal installeres. Brannvernloven fremmer ingen egne krav om prosjektering og utførelse. For det henvises det til Pbl, men den kan benyttes for å stille krav om at det skal være ledesystem utover det som er krevet i Pbl. Brannvernloven stiller krav til kontroll, ettersyn og vedlikehold. 14. Andre forebyggende plikter. Eier eller bruker av bygninger, områder m.v. plikter ved internkontroll å sørge for at disse er sikret mot brann i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven eller annen lovgivning, og for øvrig innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå. Det skal også utøves internkontroll etter nærmere regler fastsatt av departementet. Påbudt rednings-, slokkings- og varslingsmateriell, samt ildsteder, røykpiper m.v. skal holdes i forsvarlig stand, og det skal påses at trapper, korridorer og andre redningsveier er farbare. Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver innretning tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn etter loven. Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven 15 og om mulig sette seg i kontakt med representant for eier/bruker av tilsynsobjektet. Tilsynsobjektets eier/bruker eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av leietaker, ansatt i virksomhet eller andre som ikke representerer eier/bruker eller dersom slik tilstedeværelse anses å kunne sette formålet med kontrollen i fare. Enhver som er underlagt tilsyn etter denne lov skal når tilsynsmyndigheten krever det og uten hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Opplysninger som nevnt i fjerde ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

4

5 Veiledning til byggeteknisk forskrift 11-11, vtek10 likt i vtek17 IV Tilrettelegging for rømning og redning Veiledning (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. (2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. 3) Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. (4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. (5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. (6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling.

6 Veiledning til byggteknisk forskrift Generelle krav om rømning og redning Til femte ledd vtek10 Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Kriterier for menneskers tåleevne for temperaturer, stråling, røykgasstemperaturer mv. skal fastsettes med referanse til anerkjent litteratur. Til femte ledd vtek17 Hensikten med bestemmelsen er at mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann, kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de får alvorlige helseskader. Beregning av temperatur, stråling, sikt mv. i rømningsveier er bare aktuelt der sikkerheten ved brann dokumenteres ved analyse. Grenseverdier finnes i SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i byggverk.

7 Bygg teknisk forskrift 11-12, del 3 av 1. april Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider (3) I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem.

8 Veiledning til bygg teknisk forskrift 11-12, del 3 av 1. april 2014 Til tredje ledd God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den nødvendige rømningstiden. Ledesystemet skal kunne benyttes av de som oppholder i bygget i følgende enkeltscenarier eller en kombinasjon av disse: Ved evakuering som følge av en utløst brannalarm der det ikke er tegn til brann- eller røykutvikling i bygget Ved rømning og evakuering ved bortfall av kunstig belysning Ved rømning og evakuering som følge av uforutsette hendelser som brann og røykutvikling Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, lede linjer og nødlys som skal bidra til å lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Størrelse på brannceller og persontall skal legges til grunn for valg av type ledesystem. For prosjektering og utførelse av ledesystem vises til NS :2017.

9 Veiledning til bygg teknisk forskrift 11-12, del 3 vtek17 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften), stiller krav om nødbelysning der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen. Denne forskriften stiller også krav om at rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys som er tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfeller med svikt i den ordinære belysningen. For prosjektering og utførelse av nød belysning vises til NS-EN 1838:2013. Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, kan kravene i de to forskriftene ses i sammenheng. Ledesystem og nødbelysning kan prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning.

10 Veiledning til bygg teknisk forskrift 11-12, del 3 vtek17 Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, kan kravene i de to forskriftene ses i sammenheng. Ledesystem og nødbelysning kan prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning.

11 Arbeidsplassforskriften 2-13.Nødbelysning Arbeidsplasser hvor arbeidstakerne kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, skal være forsynt med nødbelysning av tilstrekkelig styrke. Rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen Nødbelysning Arbeidsgiveren må selv vurdere risikoen for fare som kan oppstå ved svikt i den kunstige belysningen. Se også: Publikasjon nr. 7 fra Lyskultur: Nødlysanlegg og ledesystemer NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning

12 Veiledning til bygg teknisk forskrift 11-12, del 3 vtek17 Preaksepterte ytelser 1.Ledesystem i fluktveier og rømningsveier må omfatte ledelinjer som oppfattes kontinuerlig, i form av komponenter på gulv eller lavt plasserte på vegg. 2.Rømningsmerking må være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien og rømningsveien. 3.Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter og fra små rom der slike skilt åpenbart er unødvendige. 4.Rømningsveier i store boligbygninger med flere boenheter i mer enn 2 etasjer må ha ledesystem. 5.I byggverk der forskriften stiller krav om ledesystem vil dette gjelde rømningsveiene, samt fluktveier i større, uoversiktlige brannceller. 6.Kontorbygninger med store kontorlandskap, skoler med store undervisningsbaser og byggverk eller del av byggverk som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem i fluktveier og rømningsveier. 7.I store brannceller der det ikke er spesielt tilrettelagte fluktveier i branncellen fram til rømningsveiene, må det vurderes om hele branncellen må utstyres med ledesystem tilsvarende som for rømningsveiene. Det kan være nødvendig at ledesystemet omfatter automatisk taleinformasjon. 8.Ledesystem i byggverk i brannklasse 1 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 30 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). 9.Ledesystem i byggverk i brannklasse 2 og 3 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd).

13 Standarder Alle standarder har copyright og er skrevet av Standard Norge som også selger disse. En stor del av Standard Norge sine inntekter kommer fra salg av standarder. De skal derfor ikke kopieres eller annet og når de benyttes skal de kjøpes av Standard Norge Det er i denne presentasjonen enkelte steder henvist til standardene, men det er ment som informasjon slik at de kan kjøpes for videre bruk

14 Ledesystem / nødlys

15 Hva består et ledesystem Lede system Talevarsling NS 3961 Nødlys NS-EN 1838/ NS-EN Visuelle ledesystemer NS 3926 Rømningsveis belysning 1 lux Antipanikk belysning 0,5lux Høy risiko belysning 15 lux eller >15lux/ 10% 10% av normalbelysningen

16 Ledesystemer: Lover, forskrifter, veiledninger Nye bygg, utvidelser, påbygg, endringer Eksisterende Bygg Installasjon Lov Plan og bygningsloven Lov om brannvern TEK Standarder FOBTOT FEL,Forskrift el. for lavspent anlegg NEK 400 Veiledning Veiledning til byggteknisk forskrift vtek 10

17 Prosjektering av ledesystem Når et bygg skal ha ledesystem, uansett om det er et nybygg eller et eksisterende bygg er det Plan og bygningsloven(pbl) som er gjeldene for hvordan systemene skal installeres. Brannvernloven fremmer ingen egne krav om prosjektering og utførelse. For det henvises det til Pbl, men den kan benyttes for å stille krav om at det skal være ledesystem utover det som er krevet i Pbl. Brannvernloven stiller krav til kontroll, ettersyn og vedlikehold.

18 Nødlys, Standarder/Normer publikasjon nr. 7 De viktigste standardene for de som skal prosjektere og installere nødlys Ytelseskrav standard NS-EN1838 Ytelseskrav ISO3864 Skilting og farger System standard ISO/TC145 LLL-System Lavtmontert ledelys NEK-EN Nødlyssystemer IEC60364/HD384 Elektriske lavspent anlegg/installasjoner Produkt standard NS-EN50171 Sentrale kraftforsynings sys. NS-EN Nødlysarmaturer og innebygde batterier CLC/TC70 Nødstrømsgeneratorer

19 Prosjektering av ledesystem Prosjekteringen kan utføres på 3 måter Utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte) som er bygget på veiledninger, normer og standarder Analyseløsninger som er bygget på beregninger og analyser Blandingsløsninger som bygger mest på pre aksepterte løsninger, og vurderinger der det gjøres avvik

20 Forskriftenes krav tilfredstilles ved å benytte et av følgende alternativer Metoder angitt i veiledningen til TEK 10 (pre ksepterte løsninger Ref 2-1, 2a) Metoder angitt i NS eller likeverdige standarder (Ref 2-2) Metoder angitt ved analyse (Ref 2-1, 2b) Bruk av Europa standardene NEK EN som er en systemstandard NS-EN 1838 som er en løsningsstandard NS 3926 som er en norsk standard, delvis tuftet på ISO 16069

21 Utdrag av brev fra Det kongelige kommunal og regionaldepartementet til Noralarm av

22 Utdrag av brev fra Det kongelige kommunal og regionaldepartementet til Noralarm av

23 Ledesystem / nødlys, hva kan velges

24 Eksempel på løsning med lavt sittende ledesystem

25 Eksempel på løsning med lavt sittende ledesystem

26 Eksempel på løsning med lavt sittende ledesystem

27 Eksempel på løsning med lavt sittende ledesystem

28 Eksempel på merking av brannposter og funksjon ved nettutfall

29 NS 3926:2017, kan kjøpes av Standard Norge

30 Eksempler på ledesystemer

31 Flyplass, men kunne vært hvilket som helst tilsvarende område Dette kunne like gjerne vært fellesområder i kontorbygg, kjøpesenter ol. Og ikke brann klasse 4 hvor det skal brukes risikovurdering. Denne flyplassen er kun prosjektert etter vtek 10 uten å gjøre vurderinger av bruken. Det er derfor prosjektert etter NS 3926 og bare med visuelle ledesystemer Det som var av nødlys ble demontert fordi vtek 10 kun henviste til en standard og den standarden kunne tolkes slik at systemer ikke skal blandes

32 Eksempel på rømningsveier med hindrer

33 Eksempel på antipanikkområde sett fra 2 sider, plass til rundt personer med løse stoler og bagasje

34 Eksempel på førstehjelpsutstyr og slukkeposter hvor det kan være utfordrende å betjene utstyret

35 Eksempel på toalett hvor det kan være vanskelig å finne veien ut og mange folk når det er «hektisk» på flyplassen

36 Skoler Eksempel på to skoler som er prosjektert bare etter vtek 10 uten å gjøre vurderinger av bruken. Etter vtek17 er dette en pre akseptert løsning som skal ivareta sikkerheten på en god måte. Etter mitt skjønn er det kun i teorien, løsninger må velges ut fra bruk..

37 Eksempel på rømningsvei fra en skole

38 Eksempel på fellesareal og rømningsvei fra en skole

39 Eksempel på trappeløp uten riktige kontraster og uteområde som er isbelagt, vil man her se farene tilstrekkelig i en kritisk situasjon

40 Kjøpesenter Eksempel på to kjøpesenter som er prosjektert bare etter vtek 10 uten å gjøre vurderinger av bruken. Det er derfor prosjektert etter NS 3926 og bare med visuelle ledesystemer Et av hoved fokuset på det siste kjøpesenteret er at det er rimeligere å drifte og vedlikeholde lavt sittende løsninger uten at det er gjort vurderinger av bruken og sikkerheten

41 Eksempel på fellesområde / korridor som også er fluktvei i et kjøpesenter

42 Eksempel fra en stor butikk med fellesområde / korridor som også er fluktvei

43 Eksempel på fellesområde / korridor som også er fluktvei i et kjøpesenter, hvordan skal man her komme seg ut av bygget

44 Eksempel på fellesområde / korridor som også er fluktvei i et kjøpesenter, vil man her se hindringene?

45 Eksempel på områder det kan være vanskelig å orientere seg ut av når det er mørkt

46 Eksempel på område hvor utstyr skal betjenes eller aktiviteter utførs selv ved nettutfall

47 Eksempel på korridor som også er fluktvei i et kjøpesenter

48 Eksempel på merking av nivåendringer, ser du dem? Ser du hindringene?

49 Eksempel på en korridor med dører

50 Hvorfor benytte elektrisk basert høyt montert «ledesystem» I de aller fleste tilfeller evakueres et område bygning pga nettutfall og ikke en reelle brann. Dersom det er en reell brann har i dag alle bygg krav til brannvarsling slik at de i de fleste tilfeller vil være evakuert før området er dekket av røyk, det er i tillegg flere rømningsveier I bygg som har høy energiklasse vil det være praktiske utforminger ved å benytte et ledesystem som må lades fra et lys som ofte kan være avslått Bruk av etterlysende eller lavt sittende komponenter krever gode rutiner for å sørge for at det aldri er noe i rømnings veiene, ikke en gang midlertidig

51 Hvorfor benytte elektrisk basert høyt montert «ledesystem» Assistert rømning er vanskelig uten at man er i stand til å se Trengsel i store områder skaper raskere panikk om man ikke er i stand til å se Hvordan kan man vite om alle er ute når det er helt mørkt, eksempelvis i områder med assistert rømning (skoler, barnehager, pleiehjem etc.)

52 Nødlys Hvor? Det finnes 2 normer som sier noe om nødlys og de må leses i sammenheng for å få en helhetlig forståelse: NS-EN 1838 Anvendt belysning NEK-EN Nødlyssystemer for rømningsveier I tillegg krever arbeidsplass forskriften nødlys der det er arbeidsplasser, se utklipp under. Det prosjekteres etter NS EN 1838 for å kunne dokumenterer rett sikkerhetsnivå 2-13.Nødbelysning Arbeidsplasser hvor arbeidstakerne kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, skal være forsynt med nødbelysning av tilstrekkelig styrke. Rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen.

53 Farlige områder (se NS-EN 1838 for detaljer, må defineres av bruker etter kravene i arbeidsplass forskriften, for nybygg brannrådgiver) Farlige områder må vurderes ut fra hva slags aktivitet / bruk det er i området Kravet er at belysningsstyrken skal være minst 10% av nødvendig vedlikeholdt belysningsstyrke for oppgaven, men ikke mindre enn 15 lux. Eksempel på slike områder kan være: Høyrisiko arbeidsplasser som har roterende maskiner Industri, må vurderes Steder hvor man må stenge ned/av utstyr før man forlater stedet Alle disse områdene må defineres av bruker

54 Eksempel på områder som bør vurderes Eksempel på rom hvor man bør vurdere nødlys Garderober HC toaletter, har nå krav. «Etter mitt skjønn heldigvis» Det er lede lys som er viktig her Stellerom i barnehager Tekniske rom Hoved tavler Data / serverrom for kontrollert nedkjøring

55 Kilde :Brann & Sikkerhet Nr

56 Veiledning til forskrift om brannforebygning

57

58 Veiledning til forskrift om brannforebygning Kort om bestemmelsen - hvorfor er det krav til kontroll og vedlikehold av sikkerhetsinnretninger? Når byggverket prosjekteres og oppføres for å oppfylle kravene i gjeldende regelverk, blir det etablert enkelte forutsetninger som må være oppfylt for at brannsikkerheten skal være ivaretatt, se 4 om opplysninger om brannsikkerheten i byggverket. For at disse forutsetningene skal opprettholdes over tid, må alle sikkerhetsinnretningene kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig. Kontroll og vedlikehold utgjør derfor et grunnleggende krav til brannsikring av alle byggverk, uavhengig av hvem som eier byggverket og hva det brukes til. Ansvarlig og bidragsytere - hvem er ansvarlig for kontrollen og vedlikeholdet? Ansvaret for kontroll og vedlikehold av sikkerhetsinnretningene hviler på eier. Eieren kan avtale at brukeren av byggverket eller andre skal gjennomføre kontrollen og vedlikeholdet, men eieren er likevel ansvarlig.

59 Veiledning til forskrift om brannforebygning Gjennomføring - hvordan kan du kontrollere og vedlikeholde sikkerhetsinnretningene? Kontroll- og vedlikeholdsplikten er utformet som funksjonskrav eller formålskrav. Bestemmelsen inneholder ikke et uttrykkelig kompetansekrav, men den som utfører kontrollen må ha den kunnskapen som er nødvendig for å avklare om sikkerhetsinnretningene oppfyller kravene og fungerer som forutsatt. Den som skal utføre vedlikehold må også ha nødvendig kompetanse. Kontrollen skal for det første avdekke om sikkerhetsinnretningene fungerer hver for seg og sammen med hverandre. Dette gjelder sikkerhetsinnretningenes iboende egenskaper og funksjoner, slik de er beskrevet fra produsent eller leverandør. Kontroll som er gjennomført i samsvar med leverandørens anvisninger, Norsk Standard eller likeverdig standard vil normalt avdekke om sikkerhetsinnretningene funger hver for seg og sammen med hverandre. Kontrollen skal imidlertid også avklare om sikkerhetsinnretningene oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket. Dette henger sammen med forutsetningene da byggverket ble prosjektert og oppført, og innebærer at sikkerhetsinnretningene må kontrolleres i forhold til beregningen som er gjort av den samlede brannsikkerheten i byggverket. Blant annet må kontrollen være egnet til å avdekke om dekningsgraden og kapasiteten på sikkerhetstiltakene er tilfredsstillende etter eventuelle bygningsmessige endringer, endret drift eller endret brannbelastning. I komplekse byggverk kan dette stille store krav til kompetanse.

60 Kontroll, ettersyn og vedlikehold Hva sier loven? PBL 89: Eier har plikt til å sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av denne loven holdes i slik stand at fare ikke oppstår for personer eller eiendom PBL 109: Eier av anlegget skal sørge for at det føres tilsyn, nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av kyndig personell.

61 Kontroll, ettersyn og vedlikehold Hva sier veiledning til forskrift om brannforebygning? 5 Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger 1 Eieren 2 av et byggverk 3 skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann 4, blir kontrollert 5 og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt 6. Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene: oppfyller kravene til brannsikkerhet 7 som gjelder for byggverket fungerer hver for seg og sammen med hverandre 8. Kontrollens omfang 9 og hyppighet 10 skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko 11.

62 Hva sier veiledning til forskrift om brannforebygning? 1. Bestemmelsen gir en generell kontroll- og vedlikeholdsplikt for alle bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger mot brann i byggverk. Plikten til kontroll og vedlikehold av røykvarslere og manuelt slokkeutstyr i boliger og fritidsboliger er særskilt regulert i 7 siste ledd. I de fleste tilfeller vil vedlikeholdsplikten være sammenfallende med plikten til vedlikehold av tekniske installasjoner og anlegg i plan- og bygningsloven Plikten i forebyggende forskriften 5 har imidlertid et noe større virkeområde, ved at den også gjelder kontroll og dessuten omfatter alle krav til brannsikring av byggverket. 2. Eieren er den som har grunnbokshjemmelen til byggverket. 3. Med byggverk menes bygninger, konstruksjoner og anlegg. 4. Omfatter alle tekniske tiltak i byggverket som skal hindre brann eller begrense konsekvensene av brann. 5. Begrepet kontroll omfatter både kvalifisert kontroll og ettersyn. Med ettersyn menes en enkel egenkontroll. 6. Det vil si at sikkerhetsinnretningene må oppfylle forutsetningene for brannsikkerhet som ble lagt til grunn ved prosjekteringen og oppførelse av byggverket. 7. Kravene til boliger og fritidsboliger fremgår av plan- og bygningslovgivningen, eventuelt supplert av de tekniske kravene i brann- og eksplosjonslovgivningen. For byggverk som brukes til andre formål kan det gjelde ytterligere krav, for eksempel krav i arbeidsmiljølovgivningen. 8. Det må avklares om forutsetningene for brannsikkerhet i byggverket er oppfylt, se 4. I mange tilfeller vil forutsetningene for kontroll og vedlikehold fremgå av leverandørens spesifikasjoner for produktene. 9. Omfanget av kontrollen må være tilstrekkelig for å avklare i hvilken grad pliktene i første ledd er oppfylt. 10. Hyppigheten må vurderes i forhold til produsentens spesifikasjoner eller gjeldende standarder. 11. Omfanget, innholdet og gjennomføringen av kontrollen skal være basert på risikoen i byggverket.

63 Kontroll, ettersyn og vedlikehold Vedlikehold og ettersyn: Vedlikehold inngår i bedriftens intern kontroll system og skal kunne dokumenteres Egenkontroll utføres daglig og månedlig Service, kontraktettersyn utføres årlig. Års kontroll skal foretas av eget kontroll personell, leverandør eller firma som kan dokumentere kunnskap på det aktuelle systemet. Det er her viktig at nøytralitet opprettholdes slik at alle feil og mangler blir påpekt

64 Kontroll, ettersyn og vedlikehold, skal avdekke alle typer feil

65 Kontroll, ettersyn og vedlikehold Vedlikehold og ettersyn fortsetter: Det er avgjørende at firma er i stand til å oppgradere anlegget i takt med bygningsmessige og/eller bruksmessige endringer. Dette krever fagkunnskap på det aktuelle system når det er systemløsninger.

66 Hentet fra NS 3926 for lavt sittende visuelle lede systemer Kvalifisert kontroll Kvalifisert kontroll skal gjennomføres med intervaller i henhold til produsentens spesifikasjoner og anbefalinger og minst hvert 3. år. Valgt intervall skal begrunnes. I tillegg skal omfang, innhold og gjennomføringen baseres på risikoen i bygget. Kontrollen skal avklare om ledesystemer er i henhold til: kravdokumenter brannkonsept, forutsetninger og begrensninger prosjekteringsbeskrivelser monteringsanvisninger/leverandørens anvisninger eller tilsvarende bruken av brannobjektet NS :2017 I tillegg skal kvalifisert kontroll uføres i henhold til og omfatte: For elektrisk baserte ledesystemer: NEK EN For etterlysende ledesystemer: om ladelys/belysning fungerer, herunder også lysstyringssystem; måling av illuminansverdier på ladelys; luminansmålinger på stedet, i henhold til punkt 8

67 Viktigheten av å velge rett kvalitet, anlegget er ca. 9 måneder gammelt, Hvor ofte skal det kontrolleres?

68 Viktigheten av å velge rett kvalitet og drive vedlikehold og sjekk De to øverste bilene er fra et gammelt bilde som nettopp er «godkjent» i etterkontroll, de to siste fra anlegg hvor man mener at kontroll hvert 5 år er godt nok?

69 Hentet fra NS 3960, men også aktuelt for nødlys 7 Drift og vedlikehold 7.1 Eierens plikter Alle automatiske brannalarmanlegg skal ha regelmessig ettersyn og jevnlig kontroll. Vedlikeholdsarbeider er nødvendig for at anlegg skal fungere sikkert. Eier av bygning skal sørge for at brannalarmanlegg blir regelmessig kontrollert, vedlikeholdt og ettersett samt påse at anlegget til enhver tid fungerer som forutsatt. Det er eier som har ansvaret for å inngå avtale med kontrollforetak, som skal dokumentere nødvendig kompetanse for angjeldende anleggstype for å sikre nødvendig tilgang til dokumentasjon og systemkunnskap. 0 Kontroll, ettersyn og vedlikehold skal dokumenteres og inngå som en del av virksomhetens internkontroll. Det skal etableres kontrolljournal, se punkt 7.5. Ved utkobling eller utfall av anlegget under vedlikeholdsarbeid skal forholdsreglene under punkt 7.6følges. Eier skal utpeke en ansvarshavende som skal ha jevnlig ettersyn med anlegget. Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale. Eieren skal sørge for at ansvarshavende og andre som skal utføre kontroll med anlegget: har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakter; kjenner stedets alarmplan og interne alarmorganisering; er kjent i og har adgang til overvåkede bygninger og rom; kjenner anleggets virkemåte og signaler Kjenner anleggets service og kontrollrutiner

70 Hentet fra NS 3960, men også aktuelt for nødlys 7.3 Kontroll Med kontroll menes å undersøke om brannalarmanlegget samsvarer med prosjekteringsbeskrivelser, montasjeanvisninger eller tilsvarende samt risiko og bruk av brannobjektet Kontrollens hensikt Det foretaket som utfører kontrollen skal påse at: installasjonen oppfyller krav/ytelser etter aktuelt regelverk; installasjonen fungerer som prosjektert og beskrevet etter utprøvde og anerkjente løsninger og pråaksepterte løsninger (offentlige veiledninger, standarder, private regelverk, leverandørenes anvisinger med flere), og analyseløsninger (med prosjekteringsforutsetninger og lignende); dekningsgrad og kapasitet er tilfredsstillende også sett i forhold til eventuelle bygningsmessige endringer, vesentlig endret drift, endret brannenergi osv.; installasjonen med eventuelle teknologiske integrasjoner av forskjellige systemer virker som forutsatt og at grensesnittene er klart definert (for eksempel talevarsling, låssystemer eller lignende styrt av brannalarmanlegg); tidligere påtalte feil er rettet; organisatoriske tiltak samsvarer med forutsetningene for bruken. Kontroll skal utføres minst en gang per år. Kontrollen skal utføres av sertifisert kontrollforetak.

71 Hentet fra NS 3960, men også aktuelt for nødlys Funksjonsprøving Funksjonsprøving av anlegget skal utføres av kvalifisert personell med tilgang til egnet og kalibrert måleutstyr som foreskrevet av leverandøren for angjeldende anleggstype. Prøvingen skal omfatte: funksjonsprøving av sentralenheter, alarmpaneler, alarmfunksjoner, styrefunksjoner/oppkoplinger og eventuell alarmoverføring; visuell kontroll av anleggets funksjon og omfang i forhold til bygnings- eller driftsmessige endringer som er foretatt; kontroll av anlegget med tilkoblet PC for systemfunksjon, driftsstatus og analyse av registrerte data. Den skal omfatte alle sentralenheter så vel som tilkoblede detektorer for systemer basert på teknologi hvor slik analyse er mulig. Der slik analyse ikke er mulig, funksjonstestes alle røykdetektorer i anlegget ved årlig kontroll. For adresserbare anlegg kan manuell funksjonstesting av røykdetektorer fordeles slik at hele detektormassen blir testet over en periode på minst 3 år; samtlige manuelle meldere skal testes, og uavhengig av dette minst en detektor per sløyfe. Det bør også tas stikkprøver for kontroll av detektortekster; dersom flere sentralenheter er knyttet opp i ett nettverk, skal kontroll av nettverkskommunikasjonen gjennomføres; fl drifts- og vedlikeholdsinstrukser gjeldende for anlegget, inkludert kontrolljournal; opplæring av ansvarshavende med bakgrunn i den systematiske løsningen i bruk og betjening av anlegget; utarbeidelse av vedlikeholdsrapport, hvor ovennevnte punkter oppsummeres og kommenteres med tanke på eventuelle avvik. Videre vedlegges utskrift av analyse-/kontrollresultatene for systemstatus. Dette gjelder for systemer med teknologi som muliggjør slik analyse. For at stedlig tilsyn lett skal kunne verifisere at kontrollen er gjennomført for inneværende år, plasseres standardisert kontrollmerke lett synlig på sentral eller betjeningspanel etter utført kontroll. Kontrollmerke skal signeres av utførende tekniker. Avtalefestet kontroll kan utføres av et annet kontrollforetak enn det foretaket som har installert anlegget. Kontrollen skal dokumenteres med en kontrollrapport som viser hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert, og resultatet av kontrollen med avvik eller anmerkninger. Plan for utbedring av tiltak skal dokumenteres, se avsnitt om vedlikehold.

72 Hentet fra NS 3960, men også aktuelt for nødlys 7.4 Vedlikehold (service) Med vedlikehold menes reparasjoner/utskiftninger, utbedring av avvik (feil og mangler) og service på brannalarmanlegget for at installasjonen skal fungere som forutsatt. Vedlikehold skal utføres av personell som har nødvendig fagmessig kompetanse/autorisasjon. Utført arbeid skal dokumenteres. Vedlikehold av brannalarmanlegg skal inngå som en del av virksomhetens internkontroll og skal kunne dokumenteres. Alt vedlikehold skal framgå i kontroll joumalen

73 Hentet fra NS 3960, men også aktuelt for nødlys 7.5 Kontrolljournal Kontrolljournalen skal føres av ansvarshavende, og den skal til enhver tid være oppdatert. Ansvarshavende navn skal framgå av kontrolljournalen. Følgende punkter skal føres i kontrolljournalen: kontroll; ettersyn; vedlikehold, service og reparasjon; feil med angivelse av årsak og tiltak; ut- og innkopling med angivelse av årsak; alarm med spesifisering av type (brannalarm, unødig alarm, brannøvelse med mer) og hvis mulig, årsaken til alarmen. 7.6 Øvrige plikter Eieren skal sørge for at utkoblinger av anlegget blir av kortest mulig varighet. Når anlegget er utkoblet, skal eieren inntil forholdet er normalisert, iverksette særskilte brannverntiltak for å opprettholde sikkerhetsnivået. Dette kan være forsterket vakthold eller andre egnede tiltak. Det stedlige brannvesen bør informeres, og eieren skal underrettes når hele eller deler av anlegget blir utkoblet. De som er informert om utkoblingen, skal også informeres når anlegget er i drift igjen. Eieren plikter å informere eget personell og brukere om at brannalarmanlegg er installert.