KABB 03 Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte 2013 Fylte Hurdalsenteret KABB utvider ansvarsområdet Leder side 4
2 KABBNYTT 03 2013 Vi fylte Hurdalsenteret Tekst: Anna Berit Føyen Foto: Åsmund Kilde og Anna Berit Føyen Hvert andre år møtes synshemmede fra de nordiske landene til Nordisk konferanse. I år ble konferansen også utvidet med deltagere fra Polen. Konferansen i 2013 ble kanskje det største arrangementet noensinne i våre sammenhenger - med 115 deltagere på det meste. Det var knyttet spenning til valg av konferansested. Ville Hurdalsenteret bli for stort for oss? Hurdalsenteret er Blindeforbundets syn- og mestrings senter som ligger vakkert til ved Hurdalsjøen, i Hurdal kommune. Solid forkynnelse Tema for konferansen var Grensesprengende tro med Kurt Hjemdal som hovedtaler. Mange satte stor pris på hans forkynnelse. I etterkant av bibeltimene var det anledning til å samtale videre. Flere benyttet muligheten til å gå enda dypere inn Bibelens ord, sammen med Hjemdal. Fellesskap Det er godt å komme sammen på tvers av landegrensene, i gode og tilrettelagte omgivelser. Anlegget på Hurdal byr på mange muligheter, med store uteområder og vann i umiddelbar nærhet. Det var tid for samtaler, Hurdalkor, friluftsliv og aktiviteter av ulikt slag. Flere prøvde hinderløypa på stedet, og båtturer på Hurdalsjøen var også et populært innslag. Deltakerne var svært fornøyde med det meste. - Hurdal syn- og mestringssenter ga en god ramme og innholdet var meget godt lagt opp, er noen av tilbakemeldingene. Kulturell aften Lørdagen ble et stort høydepunkt. Med vakkert vær, uteliv, festmiddag og festkveld. Musikeren Ulf Nilsen gjestet oss og bød på formidling av ypperste klasse. Han briljerte på Kurt Hjemdal var hovedtaler på Nordisk konferanse pianotangentene og vartet opp med det meste: Fra Mozart til ABBA. Ispedd herlige jazztoner og litt Prøysen. En fantastisk opplevelse! Veien videre På ledermøte med representanter fra de ulike landene, ble det enighet om å fortsette det fellesnordiske samarbeidet. Nordisk konferanse ble arrangert for fjerde gang i år. Neste gang skal konferansen avholdes i Sverige. Felleskap på tvers av lande grensene er viktig. Det inspirerer. Både i det praktisk arbeidet blant blinde og svaksynte, men også sosialt. Vennskapsbånd knyttes og utvides. Det er svært verdifullt å møte andre blinde og svaksynte! Takk for fantastisk konferanse Det ble mange gode tilbakemeldinger på årets arrangement. Deltakerne var svært fornøyde. Hurdalsenteret egnet seg godt som konferansested og innholdet var flott. Her en noen av tilbakemeldingene: - Vi vil gerne fra Danmark sige mange tak for et dejligt fællesskab og program på den Nordiske Konference. Alle deltagere har været meget glade for arrangementet og har givet udtryk for, at de har haft en stor oplevelse. - Det var nogle fantastiske rammer og et rigtig godt indhold, som blev puttet ind i disse rammer. Aktiviteterne gav også stor mulighed for at få snakket med hinanden. Poul Arne Nyborg og Birte Søgaard (Henholdsvis informasjonsmedarbeider og daglig leder i KABB, Danmark)
KABBNYTT 03 2013 3 Landsstyrelederen i hinderløypa Fra sansestien på Hurdalsenteret Tilbake til Polen proppfulle av inspirasjon Tekst/foto: Åsmund Kilde, TRYGT LY - Storartet å oppleve det fellesskapet synshemmede i Norden har skapt, sier Anna, Iwona, Maciek og Piotr, de fire fra «Sammen ser vi» i Polen som deltok på den nordiske konferansen i Hurdal. De fire er tilbake i Polen proppfulle av inspirasjon. Pastor Piotr Karas med bare ett godt øye, sier det slik: - Mer enn noen gang forstår jeg hvor viktig det er for synshemmede å tilhøre et fellesskap. Selv bidro Piotr på eget seminar om betydningen av at kirke og menighet har et våkent blikk for mennesker med funksjonshemming. For de fire ble konferansen et sterkt eksempel på godt fellesskap. Ja, det er spesielt å oppleve hvordan en så stor gruppe synshemmede selv, var med på å forme et sterkt åndelig og sosialt fellesskap. Her hadde alle sin naturlige plass. Frimodig bidro de på hver sin måte. Dette ga signal om en åpenhet de fire fra Polen tok svært vel imot og som også det norske vertskapet Fornøyde deltagere fra Polen fra Trygt Ly, stiftelsen som står bak engasjementet for å bygge opp det KABB-lignende «Sammen ser vi»-arbeidet i Polen, gleder seg stort over å erfare. Pastoren som de øvrige, ble også sterkt velsignet av budskapet fra stevnetaler Kurt Hjemdal. Kurt må gjerne ta turen til pinsekirken min i Lodz, han hører vi gjerne, sier Piotr. For blindeskolerektor Anna Tomaszewska var det en sann nytelse å oppleve Hurdalsenteret. Se hvordan alt er lagt vel til rette for rehabilitering av synshemmede. Tennene løp i vann under Arne Tømtas (fra Hurdalsenteret) omvisning. - Når jeg ser hvordan Hurdalsenteret fungerer, når jeg hørte deltakerne fortelle, forstår jeg mer om hvordan det norske, ja, de nordiske landene gir synshemmede en plass i hverdagen, sier Anna. For henne ble dette et svært så nyttig innblikk i det norske systemet for rehabilitering av synshemmede. Enkelt sagt: Full pott for de fire fra Polen, åndelig, sosialt og faglig. Mye nytte, mye glede! - Hej kära Nordiska vänner och STORT TACK för dagarna vi hade tillsammans i Hurdal! Det var gott att få mötas igen, med både gamla och nya bekantskaper, tycker jag - och så upplevde också våra deltagare! - Nu ser jag redan fram emot nästa gång vi möts och att få välkomna er hit till Sverige! Tina Hanson, (Verksamhetsledare i Syskonbandet, Sverige) - På toget heim etter kjempefine dagar i Hurdal! Meir enn hundre frå Danmark, Sverige og Noreg - +nokre frå Polen - har vore samla til stemnedagar i regi av KABB. Me har delt sosialt og åndeleg fellesskap, hatt fysisk aktivitet, og ete altfor mykje god mat. Styreleder Magne Bjørndal på Facebook
4 KABBNYTT 03 2013 Leder KABB tar på seg et utvidet ansvarsområde Det var en modig generalforsamling som valgte å utvide KABBs medlemskriterier på Hurdal syn- og mestringssenter i august 2013. Nå kan også lesehemmede tegne medlemskap i vår organisasjon. Lesehemmede er en sammensatt gruppe. Den største gruppen er mennesker med dysleksi (som tidligere ble omtalt som ordblinde). Det er ingen offisiell statistikk av mennesker med dysleksi i Norge, men det antas at 2-5 % av befolkningen er rammet av dette. Mange som har dysleksi, kan fortelle om en vanskelig oppvekst og en krevende skolegang. En av de som har satt ord på dette, er forfatteren Terje Forsberg i boka «Det er aldri for sent å bli et lykkelig barn». Forsberg og mange andre har blitt utsatt for mobbing av medelever og lærere. De har blitt sett på som «evneveike» og dumme. Det er svært sårende og trist at mange sitter med slike opplevelser. De siste årene har det blitt mer fokus på dette området, og situasjonen er nok bedret, men fortsatt er det slik at mange som har en eller annen form for lese- og skrivevanske, opplever det som vanskelig - i møte med skolen og samfunnet. Nå har KABB i flere år sagt at de som sliter med å lese bøker, kan låne bøker i vårt lydbibliotek. Nå kan vi i tillegg si ja når vi får spørsmålet: Jeg er så takknemlig for å låne bøker hos dere, og jeg lurer på om jeg kan bli medlem? I KABBs formålsparagraf står det at vi skal spre det kristne budskapet. Det kan skje gjennom å legge til rette litteratur og tidsskrifter på lyd for de som ikke kan nyttiggjøre seg dette i visuell form, og at vi inviterer til kristent fellesskap på ulike arrangementer. Vi er glade for at vi kan gi våre tilbud til flere. Noe som vil styrke KABBs arbeid på lang sikt. Vi ønsker at flere tar i bruk våre tilbud, og vi ønsker våre nye medlemmer velkommen til en spennende organisasjon. Ta gjerne kontakt med oss om du kjenner noen som kan gjøre seg nytte av våre tilbud. Så en oppfordring til deg som er i familie med en som er syns- eller lesehemmet: Nå kan også du tegne familiemedlemskap i KABB. Sammen blir vi sterkere! Ingvar Nevland Generalsekretær ingvar.nevland@kabb.no KABB nytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte KABB er en diakonal, tverrkirkelig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon. Postboks 333, 1802 Askim Telefon: 69 81 69 81 Telefaks: 69 88 57 66 E-post: kabbnytt@kabb.no Hjemmeside: www.kabb.no Redaktør: Anna Berit Føyen Gironr.: 3000 16 15838 ISSN 0805-6056 Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS 241 MILJØMERKET Trykksak 796
KABBNYTT 03 2013 5 «Du er funnet av Ham du leter etter!» Arnold Eidslott Dypedal ny informasjonsmedarbeider i KABB Tekst og foto: Anna Berit Føyen Jon Ivar Dypedal (24) fra Stokke i Vestfold, er ansatt som informasjonsmedarbeider i KABB. Han er nyutdannet fra NLA Høgskolen, Staffeldsgate. Der studerte han musikk, menighet og ledelse. Dypedal har jobbet mye med studentarbeid i studietiden og var blant annet studentrepresentant i Høgskolestyret for NLA. Som barn var Jon Ivar medlem i KABB og fikk tilsendt lydaviser i posten. I KABB vil oppgavene være knyttet til rekruttering og informasjonsarbeid. Nettsider og sosiale medier vil også ligge under hans ansvarsområde. Etter ca. en måned på KABBhuset og et tilbakelagt storarrangement på Hurdalsenteret, gleder Jon Ivar seg til fortsettelsen. - Jeg tenker at jeg er heldig som har fått jobb i KABB. Det blir både lærerikt og utfordrende, sier han. Ord fra Bibelen Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg. Salme 139, 17-18
6 KABBNYTT 03 2013 Historisk vedtak lesehemmede kan også bli medlemmer i KABB Tekst: Jon Ivar Dypdal, Ingvar Nevland FOTO: ANNA BERIT FØYEN Det nye landsstyret samlet foran Hurdalsenteret Den 15. august ble protokollen fra generalforsamlingen 2013 skrevet under, og dermed trådte det nye historiske vedtaket om medlemskap i kraft. Saken har vært tatt opp ved flere tidligere anledninger. På generalforsamlingen i 2010 ble det vedtatt at en eventuell utvidelse av medlemskriteriene skulle utredes. I årene som har gått, har det vært en prosess i organisasjonen. Der tema om utvidelse av medlemskap har blitt diskutert på arrangementer, lydaviser og i lokalforeninger. Det har vært diskutert om organisasjonen skulle fortsette som før, eller om det skulle gjøres endringer. Forslaget fra landsstyret som ble lagt fram for medlemmene på generalforsamlingen i 2013, var å utvide medlemskriteriene på to områder. Den ene endringen var at lesehemmede kan tegne medlemskap. Den andre endringen var at familiemedlemmer til syns- og lesehemmede kan tegne medlemskap. Den første endringen var mest av prinsipiell betydning for organisasjonen, den andre endringen dreier seg mer om tilpasning til sosialdepartementets forståelse av hvordan en organisasjon kan tenke rundt et medlemskap. Når et familiemedlem har en funksjonsnedsettelse, har dette ringvirkninger for hele familien. Dermed blir hele familien rammet. I så måte kan KABB motta høyere økonomisk støtte om også familiemedlemmer blir medlemmer. Begge endringene som ble lagt frem for generalforsamlingen 2013, ble enstemmig vedtatt. Mye av arbeidet som KABB utfører, har dreid seg om å legge til rette informasjon for synshemmede. I praksis har dette betydd at KABB har lest inn kristen litteratur og blader på lyd. Noen publikasjoner blir også tilrettelagt på storskrift og/eller punktskrift. I tillegg satser KABB på det diakonale området - med tilbud om råd og veiledning som er knyttet til synstap - samt ulike arrangementer for synshemmede. Over tid har KABB kjent på utfordringen knyttet til å inkludere flere enn synshemmede, inn i våre sammenhenger. I mange år har det vært slik at lesehemmede (f.eks. dyslektikere og mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse som ikke selv kan holde en bok) har kunnet låne lydbøker fra vårt offentlig godkjente lydbibliotek, men de har ikke kunnet være medlemmer. Nå kan de det. Så langt har vedtaket resultert i ca. 30 nye medlemmer. Vi håper de nye reglene fører til at enda flere tar kontakt med KABB og KABBs tjenestetilbud.
KABBNYTT 03 2013 7 Alt går det gjelder å finne løsningene Tekst: Jon Ivar Dypedal Foto: Terje Kingsrød utdanne seg som bilmekaniker, var det flere som frarådet han fra det. «Å drive med bil er vanskelig når du ikke ser», advarte de. Kent Ove skulle bevise at han kunne få det til, og fagprøven ble bestått med glans. - Folk dømmer på forhånd, det liker jeg ikke. Alle som har et handikap, har muligheter. Alle blinde og svaksynte har muligheter. Det er ikke helt ideelt for en blind å være bilmekaniker, for det er mye elektronikk og utstyr som krever syn. Men det å overhale bremser eller gjøre fast service, er ikke noe problem, hevder han. Kent Ove Bjerknes er nummer fire i intervjuserien Godt tenkt. Han ble intervjuet av Terje Kingsrød. Intervjuet er tidligere publisert på KABBmagasinet. Kent Ove Bjerknes (40 år) er blind og arbeider som blikkenslager i Mysen takservice. Der står han som ansvarlig for alt som skal produseres av blikk og beslag med mer. Han er opprinnelig utdannet med fagbrev som bilmekaniker, men jobber i dag i blikkenslagerselskapet til faren. Som blikkenslager er han mer eller mindre selvlært. - Jeg ble tidlig med pappa på taket, helt fra jeg var 8 år gammel. Jeg hang alltid etter ham og lærte hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg har alltid kunnet blikk, forteller Bjerknes. - Siden jeg ikke har syn, bruker jeg de andre sansene mine i arbeidet. Luktesansen, hørselen og jeg «ser» med hendene mine. I tillegg har jeg et spesialverktøy med taktile knapper som jeg kan trykke på. Det fungerer helt optimalt. Kent Ove er født svaksynt, men i dag er han helt blind - Jeg har alltid forstått at jeg har et handikap. Som gutt aksepterte jeg det ikke. Det kan være veldig slitsomt å ikke akseptere handikapet sitt, og det er først nå, i godt voksen alder, jeg begynner å innfinne meg med det. Fagbrev som bilmekaniker Da Bjerknes bestemte seg for å - Hvordan var det mulig for deg å oppnå dette? - For det første så må du ha mye stahet i deg. Vilje. Og så må du bestemme deg for at det går. Ja, det er vanskelig, men spørsmålet er hvordan vi skal få det til. Og hvilke hjelpemidler vi trenger. Alt går, fortsetter Kent Ove Bjerknes. - Alle er vi ressurssterke når vi bestemmer oss for å klare det vi setter oss som mål. Bjerknes innrømmer at han har hatt sine tunge stunder. Det å miste synet helt er forferdelig urettferdig. - Jeg har likevel bestemt meg for at jeg skal klare det. Hvis du ikke tror du mestrer det handikapet du har fått, så mestrer du det ikke. Du må bestemme deg selv om situasjonen virker både håpløs og vanskelig. Det er lett å si det, jeg er klar over det. Også jeg har hatt mine tunge studer, men jeg har likevel bestemt meg for å klare utfordringene, dette skal gå. Det gjelder bare å finne løsningen, avslutter Kent Ove Bjerknes.
8 KABBNYTT 03 2013 Innspill Kom! For alt er tilrettelagt Tekst: Øyvind Woie, informasjonssjef i Signo Jeg husker det som om det var i går. Det var KABBstevne. Jeg står inne i Stiklestad kirke, det eldgamle pilegrimsmålet, dit mennesker i mer enn 1 000 år har søkt for å søke bot og helse. I rullestolen foran meg sitter Erik. Han har kraftig cerebral parese. Erik ønsker å motta Herrens måltid. Jeg dytter rullestolen mot alteret. Der tar jeg grep om Eriks hode og fører nattverdbegeret mot leppene hans. Når vinen renner inn i munnen, spenner jeg taket for å holde igjen. Erik bruker alle sine krefter for å svelge de hellige dråpene. Spasmer og ukontrollerte bevegelser river i kroppen. Dette øyeblikket glemmer jeg aldri. Det gav en livsvarig korreksjon til min tro og mitt syn på mine medmennesker. Kirkerommet var fullt av mennesker med og uten ulike funksjonshemminger. Menigheten var komplett, alle Guds barn var på plass, Kristi kropp var hel. Svake og sterke lemmer stod side ved side. Ulikheter ble visket vekk, den svake ble sterk, den sterke svak. Vi stod på hellig grunn. I dag jobber jeg i Signo. Det er en diakonal stiftelse som gir tilbud om bolig, utdannelse og arbeid til hørselshemmede og døvblinde med nedsatt funksjonsevne. «Grenseløs tro på menneskets muligheter» er Signos visjon. I fjor bygget vi Tomaskirken i Andebu. Det er verdens første sansekirke. Hit kan døvblinde komme og oppleve Guds nærvær og fellesskap med hverandre. Når kirkerommet fylles av buldrende rytmer som strømmer ut av de 50 høyttalerne som er montert under verdens største vibrasjonsgulv. Og lysorgelet blinker i taket. Da hender det ikke sjelden at hele menigheten legger seg langstrake på gulvet for å delta i lovsangen. Da står vi, eller ligger vi, på hellig grunn. Da er det tilrettelagt for likeverd og deltakelse. Da kan alle «høre» og «se» med de sansene som er intakt. Huden blir et stort øre alle kan bruke. Gjennom alternative kommunikasjonsmetoder og forskjellig typer tegnspråk når budskapet frem. Tomaskirken er fascinerende. Funksjonsfriske strømmer til for å besøke det underlige kirkebygget. For å føle på vannet som strømmer ned på den ene veggen. Snuse inn lukten av røkelse. Lukke øynene og legge hendene på den taktile kunsten. Tomaskirken er det eneste kirkerommet jeg vet om, der det føles helt naturlig å legge seg på gulvet. Under en åpen dag Signo arrangerte, «falt gjestene om» straks de hadde tatt skrittet gjennom kirkedøra. Ledsaget av dype bassbrum og rytmer lå gråhårede kvinner og kirkefremmede barnehagebarn side om side på det store eikegulvet. Å tilrettelegge for andre sanseopplevelser åpner døra for flere enn de man først tenke på. Å senke terskler i kirka gjør det enklere for andre å krabbe over. Kirkerom som gjøres tilgjengelige for de som mangler en eller flere sanser, blir rom som åpner for nye opplevelser og erfaringer. I en tid hvor opplevelser er trend, kan tilrettelegging være en nøkkel for nye grupper. Så kan vi stå skulder ved skulder på hellig grunn.
KABBNYTT 03 2013 9 Punktbibelen er underveis Tekst: Ingvar Nevland FOTO: Anna berit føyen Prøvetrykket av Johannesevangeliet foreligger som fullskrift og i tre varianter av kortskrift Da Bibelselskapet lanserte en ny oversettelse oktober 2011, var planen at også en punktutgave av Bibelen skulle være tilgjengelig. KABB hadde som mål å få til deler av Bibelen til lanseringsdatoen, men har støtt på mange og store utfordringer. Siden forrige bibelutgave i punktskrift for over 30 år siden, har det skjedd et teknologiskifte i produksjonen av bøker i punktskrift. Tidligere ble det laget en original på setteplater som utgangspunkt for trykking. Nå printer man ut en bok ved behov. Det hadde vært enkelt for KABB å bare printe ut bibeltekstene som en løpende roman. Da hadde punktutgaven vært ferdig for lenge siden. KABBs mål har vært å produsere en punktutgave som er enkel å bruke og finne frem i. Et tilbud der leseren kan velge mellom ulike versjoner av punktskrift. I tillegg skal det være mulig å velge mellom bokmål og nynorsk. Foreløpig er det bare bokmålsutgaven som foreligger som prøvetrykk. For å få til alle utgavene vi har ønsket, har KABB fått utviklet ny software for produksjon av avanserte bøker i punktskrift. KABB har rådført seg med eksperter i bl.a. USA og Sverige og Offentlig Utvalg for Punktskrift i Norge. Det er styreleder i KABB, Magne Bjørndal, som er prosjektleder for Bibelen i punktskrift. - Jeg ble nesten helt skjelven når jeg satt med den første papirversjonen i hendene. Det har blitt akkurat slik jeg håpte. Nå gjenstår bare de andre 65 bøkene i Bibelen og nynorskversjonen. Men det største arbeidet var å utvikle teknologien for den første boken, sier Bjørndal. Mye av arbeidet har blitt utført av Knut Arne Bjørndal. - Mitt ønske er at pappa kan få en Bibel han kan bruke, sier Knut Arne Bjørndal. - Det blir spennende når flere får mulighet til å ha en ny punktbibel mellom hendene, avslutter Magne. Det er prosjektmidler fra ExtraStiftelsen som har gjort det mulig for KABB å produsere Bibelen i punktskrift.
10 KABBNYTT 03 2013 Lytt til Bibelen! BIBEL 2011 fra Bibelselskapet Lydbibelen fra KABB er en bruksbibel som kan brukes om igjen og om igjen, i ulike livssituasjoner og for mennesker i alle aldere. Bibelen er lest inn av Frank Tangen, Nils Ole Oftebro, Birgitte Bjørnstad Sæbø og Magne Bruteig. Bibelen finnes i ulike lydutgaver. Bibelen på digikort kr 899,- Digispiller kr 275,- Pakkepris (digispiller+digikort) kr 1 150,- Bibelen på CD (Daisy eller mp3) kr 899,- Bibelen på SD-kort (Daisy eller mp3) kr 899,- NT på CD (Daisy eller mp3) kr 399,- NT på digikort kr 399,- Spesialpris for medlemmer Du finner flere lydbøker på www.lydbokhandel.no Porto kommer i tillegg på kjøp av lydbøker fra KABB
lydbøker fra KABB 11 Ted Dekker & Erin Healy Brann Janeal har lenge følt seg fanget i farens sigøynerkultur. Salazar Sanso lover henne det livet hun lengter etter. Men da må hun hjelpe ham med å få tilbake en stor pengesum. Planene slår feil. Sanso og mennene hans angriper sigøynerleiren og brenner den ned. Midt i flammene står Janeal overfor et rystende valg, og det øyeblikket forandrer henne for alltid. Hun unnslipper flammene, men sårene fra brannen er det umulig å flykte fra. Spilletid 13 t 55 min Lest av Liv Aakvik Pris kr 325,- Nina Karin Monsen Sorg og lidenskap Filosofiske refleksjoner Rystende ærlig skriver Monsen om sorg. Forfatteren byr modig på seg selv. Både på godt og på vondt. Midt i dette klarer hun å reflektere over de store spørsmålene som er knyttet til liv og død, og forpliktende samliv mellom mennesker. Det skaper gjenkjennelse og utfordrer til ettertanke og dialog. Boka er skrevet med sterk og ekte lidenskap og er båret av en intens tro - på livet og på Gud. Spilletid 10 t 32 min Lest av Liv Aakvik Pris kr 325,- Katie Davis Klemmer fra Katie I 2006 er Katie Davis (da 18 år) korttidsarbeider på et ugandisk barnehjem. Det får henne til å gi slipp på alt hjemme i USA. Hun flytter permanent til Uganda og slår seg ned blant verdens fattigste. I dag har Katie adoptert 13 ugandiske jenter og gir mat og utdanning til flere hundre barn. Hun skuffet både kjæresten og foreldrene. Selv ville hun bare følge kallet. (En historie fra virkeligheten) Spilletid 10 t 14 min Lest av Liv Aakvik Pris kr 325,- Anne Kristin Aasmundtveit Trøstehunden Serafim er stor og hvit og passer på familien. Hver dag snuser han dem inn, koser på dem og vet hvordan de har det. Alltid er han der for familien sin. Men en dag går det galt. Hvordan leve videre når forferdelige ting skjer? En bok om sorg og Guds omsorg. (Fra 7 år) Spilletid 0 t 21 min Lest av Liv Aakvik Pris kr 140,- Ann Tatlock Hvile på reisen En ung kvinne fast bestemt på å stå ved sitt løfte. En såret soldat overbevist om at livet ikke lenger er verd å leve. En pensjonert lege sikker på at det er for sent å bli tilgitt. Boka handler om en reise gjennom tragedie og smerte til håp og redning. Spilletid 9 t 15 min Lest av Per Kristian Tovsrud Pris kr 275,- Reidun Therkelsen Tveit Gode naboer Det er tidlig søndag morgen. Anders går fra dør til dør i nabolaget og ringer på. Er det noe som vil åpne? Finner Anders noen å leke med? Gode naboer er en lettlest bok. En bok voksne kan lese for barn og en bok barn kan lese for voksne. Spilletid 1t 15 min Lest av Reidun Therkelsen Tveit Pris kr 200,-
Returadresse: KABB, Postboks 333, 1802 Askim Siden sist I vår og sommer har KABB arrangert ulike samlingspunkter. «Til himmels med KABB», en aktivitetsweekend med luftige svev, barne- og familieleir, generalforsamling og nordisk samling for synshemmede. Med innsikt og kompetanse har vi brukt vår viten og kunnskap til beste for synshemmede i alle aldre, og slik gjort arrangementene tilgjengelige og strømlinjeformet for dem det gjelder. Vi blir mer og mer spesialiserte og stadig mer innsiktsfulle i vår viten og kunnskap, men vi har våre begrensninger. Behov utenfor eget fagfelt fordrer henvisning til andre fagfelt. Hjelpen er blitt utrolig sammensatt og profesjonalisert og fremstår som et oppsplittet omsorgstilbud. Hverdagskunnskap er også et kunnskapsbegrep. Men i motsetning til faglige henvisninger rommer det levd liv, erfaringer og et romslig hjerte. Som våger å være til stede i problemer som er for store for oss, i vår utilstrekkelighet. Ekspert eller medvandrer Av Bjørn Hanssen, Diakon i KABB Den kristne tro tar ikke bort det vi sliter med i livet, men gir kraft til å bære det, skriver presten og psykologen Henri Nouwen (1932-1996). Han skriver videre: «For det første kan vi, i stedet for å henvise til andre, gå sammen med andre. Vi sender ikke bare enkelt mennesker videre til en annen, men inviterer den andre til å være sammen med oss på de områdene der vi åpenbart mangler ekspertise. For det andre burde vi endre ekspert- og hjelperrollen til en medvandrerrolle. I medvandrerrollen tilbyr vi hjelp, men også vennskap, og legger vekt på gjensidighet i stedet for tanken om at alt skal komme fra hjelperen». Bibelordet For meg er møtet med våre deltagere, i de ulike arrangementene, møtepunkter som har vært skjellsettende. Det å få være i medvandrerrollen jevner ut ulikhetene. Hvem som er blind eller seende blir helt uvesentlig. Synshemmede har en evne til å dele av seg selv der vi seende begrenser oss til å mønstre hverandre opp og ned, for så å plassere hverandre i båser. Når vi deler, høster vi frukter av hverandres liv. Ingenting av det vi deler, blir da uvesentlig. Travelheten byr på overflatiske møter som gjerne glatter over og bagatelliserer. Vår oppgave er ikke å gi illusjoner om udødelighet og fullkommenhet. Vår oppgave er ikke å fjerne smerten, men å utdype smerten til et nivå der den kan deles. Vi takker for alle ekspertene som kommer innom våre liv når det trengs. Men som medvandrere må vi konfrontere hverandre med sårbarhet og åpne for styrken som ligger i svakhet. I følge Nouwen er ikke sårbarhet svakhet, men begynnelsen til ny styrke. Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet 2. Kor. 12.10.