DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: 15.06.2010 Fra saksnr.: 41/10 Fra/til kl. 17.00/21.20 Til saksnr.: 58/10 Møtested: Bystyresalen - kl. 17.00 Ved opprop var det 48 representanter tilstede. Forfallene ble godkjent. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Hatice Elmacioglu, H, Terje Vegard Kopperud-H, Jan Torgersen.H, Trond Østgaard-H, Nils Einar Stablum-AP, Aisha Ahmed-AP, Lise J. Løff-AP, Lavrans Kierulf-Frp, Ulf Erik Knudsen-Frp, Jørund Henning Rytman-Frp, Anya Alme-SV, Jan Inge Aas Eidem-DB,Kjell Jensen-DB, Knut Anders Berg-V Ragnhild Røed-AP fratrådte bystyret kl 18.30 (under behandling av sak 52/10) og Bodil Pahr Eliassen-AP tiltrådte som vara. Ragnhild Røed-AP tiltrådte bystyret igjen kl. 20.10 (under behandling av sak 57/10) Samtidig overtok Bodil Pahl Eliassen- AP som vara for Arif Erkøk-AP som fratrådte bystyret. Følgende varamedlemmer møtte: Fra administrasjonen møtte: Victor Ektvedt Kjær-H,, Gunhild Figenschau-H, Lars Erik Mehlen-H, Tore Brath-H, Per Olav Horne- AP, Eivind Knudsen-AP, Jan Ivar Weimoth-AP, Trond Schea-FRP, Jon Helgheim-FRP, Ann Kristin Aaboe-FRP, Haldis Garnås-SV, Kine Langum-DB, Tor Harald Borgersen-FRP, Bodil Pahr Eliassen-AP Rådmann Osmund Kaldheim, ass.rådmann Finn Egil Holm, byutviklingsdirektør Arild Eek, personaldirektør Kirsti Aas Olsen, utdanningsdirektør Tore Isaksen, kommunaldirektør Kari E. Høyer, rådgiver Elin Onsøyen, førstekonsulent Brit Liss Ruud førte protokollen. Merknad: Tore Opdal Hansen Ordfører
Ordfører orienterte gruppelederne om varslet deputasjon i forbindelse med sak 52/10 Forslag til forskrift skolegrenser i Strømsø inntaksområde. Varaordfører ledet møte med deputasjonen. Kontrollutvalgets leder Bjørn R. Karlsen ga en kort orientering om kontrollutvalgets arbeid og viste til sak til behandling - sak 54/10 Kontrollutvalgets årsrapport for 2009. SAK NR. 41/10 PROTOKOLL FRA BYSTYRET 26.05.2010 Administrasjonens innstilling: Protokoll fra møte i bystyret 26.05.2010 godkjennes. Protokoll fra møte i bystyret 26.05.10 godkjennes. SAK NR. 42/10 DRAMMEN BYKASSE - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2009 Formannskapets vedtak/ innstilling til bystyret: 1. Regnskap og årsberetning 2009 for Drammen bykasse godkjennes. 2. Underdekningen i Drammen bykasses investeringsregnskap 2009 på kr 31.765.233 dekkes inn ved behandlingen av 1. tertialrapport 2010. Side 2 av 25
1. Regnskap og årsberetning 2009 for Drammen bykasse godkjennes. 2. Underdekningen i Drammen bykasses investeringsregnskap 2009 på kr 31.765.233 dekkes inn ved behandlingen av 1. tertialrapport 2010. SAK NR. 43/10 DRAMMEN PARKERING KF - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2009 Formannskapets vedtak/ innstilling til bystyret: 1. Drammen Parkering KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Regnskapsoverskuddet på kr 15 825 966,- disponeres slik: Overføres til eier (ordinært eieruttak 2009) kr 14 488 850,- Overføres til foretakets egenkapital: kr 1 337 116,- 1. Drammen Parkering KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Regnskapsoverskuddet på kr 15 825 966,- disponeres slik: Overføres til eier (ordinært eieruttak 2009) kr 14 488 850,- Overføres til foretakets egenkapital: kr 1 337 116,- Side 3 av 25
SAK NR. 44/10 DRAMMEN DRIFT KF - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2009 Formannskapets vedtak/ innstilling til bystyret: 1. Drammen Drift KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Regnskapsunderskuddet på kr 5 383 847,- dekkes mot foretakets egenkapital. Drammen Drift KF er ansvarlig for å dekke inn negativ egenkapital på kr 4 282 485,- innen utgangen av 2010. 1. Drammen Drift KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Regnskapsunderskuddet på kr 5 383 847,- dekkes mot foretakets egenkapital. Drammen Drift KF er ansvarlig for å dekke inn negativ egenkapital på kr 4 282 485,- innen utgangen av 2010. SAK NR. 45/10 DRAMMEN EIENDOM KF - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2009 Formannskapets vedtak/ innstilling til bystyret: 1. Drammen Eiendom KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Netto driftsresultat for 2009 på kr 38 948 619,- disponeres slik: Side 4 av 25
Overføres til eier (ordinært eieruttak 2009) kr 30 300 000,- Overføres til foretakets egenkapital: kr 8 648 619,- 1. Drammen Eiendom KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Netto driftsresultat for 2009 på kr 38 948 619,- disponeres slik: Overføres til eier (ordinært eieruttak 2009) kr 30 300 000,- Overføres til foretakets egenkapital: kr 8 648 619,- SAK NR. 46/10 DRAMMEN BARNEHAGER KF - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2009 Formannskapets vedtak/ innstilling til bystyret: 1. Drammen Barnehager KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Det regnskapsmessige overskuddet på kr 131 689,23 avsettes til foretakets egenkapital (disposisjonsfond). Side 5 av 25
1. Drammen Barnehager KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Det regnskapsmessige overskuddet på kr 131 689,23 avsettes til foretakets egenkapital (disposisjonsfond). SAK NR. 47/10 DRAMMENSBADET KF - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2009 Formannskapets vedtak/ innstilling til bystyret: 1. Drammensbadet KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Regnskapsunderskuddet på kr 2 008 998,- dekkes mot foretakets egenkapital. 3. Negativ egenkapital pr. 31.12.09 på kr 4 421 790,- dekkes på følgende måte: Negativ saldo pr. 31.12.08 på kr 2 412 791,- dekkes av Drammen bykasse ved behandlingen av 1. tertialrapport 2010. Resterende negativ saldo (oppstått i 2009) på kr 2 008 998,- dekkes av Drammen bykasse i årsbudsjett 2011. 1. Drammensbadet KF s regnskap og årsberetning for 2009 godkjennes. 2. Regnskapsunderskuddet på kr 2 008 998,- dekkes mot foretakets egenkapital. 3. Negativ egenkapital pr. 31.12.09 på kr 4 421 790,- dekkes på følgende måte: Negativ saldo pr. 31.12.08 på kr 2 412 791,- dekkes av Drammen bykasse ved behandlingen av 1. tertialrapport 2010. Side 6 av 25
Resterende negativ saldo (oppstått i 2009) på kr 2 008 998,- dekkes av Drammen bykasse i årsbudsjett 2011. SAK NR. 48/10 DRAMMEN KOMMUNES LÅNEFOND - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2009 Formannskapets vedtak/ innstilling til bystyret: Regnskap 2009 for Drammen kommunes lånefond godkjennes. Regnskap 2009 for Drammen kommunes lånefond godkjennes. SAK NR. 49/10 DRAMMEN KOMMUNE - FINANSRAPPORT 2009 Formannskapets vedtak/ innstilling til bystyret: Drammen kommunes finansrapport for 2009 tas til orientering. Side 7 av 25
Drammen kommunes finansrapport for 2009 tas til orientering. SAK NR. 50/10 HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Bystyrekomitéens vedtak/innstilling til bystyret: Følgende punkter utgjør Drammen kommunes høringsuttalelse: 1. Kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Svar: For Drammen kommune vil det være viktig med klar adgang til å holde spesielle barnehager med høye driftskostnader utenfor beregningsgrunnlaget. Dette kan bl.a. være barnehager med midlertidig drift, barnehager til nyankomne flyktninger, og barnehager med en stor andel barn med funksjonshemminger. 2. Kommuner som ikke vil foreta egen beregning av kapitalkostnadene for egne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd. Svar: Det bør åpnes for størst mulig grad av valgfrihet for kommunene. Kommunene må stå fritt til å velge den modellen som faller rimeligst ut for kommunen. Det innebærer at modell 2 bør velges. 3. Behov for regulering av uttak av verdier, samt forslag til regulering. Svar: Støtter forslaget, det er viktig at det blir en streng regulering av uttak av utbytte. Det overordnede prinsippet bør være at alle barn skal ha et kvalitativt godt barnehagetilbud uavhengig av om de har plass i en kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Det må ikke bli et komplisert kontrollsystem. 4. Antall telletidspunkt per år: Bør det reguleres i forskriften eller skal det være opp til kommunen? Svar: Antall telletidspunkter bør reguleres i nasjonal forskrift. Dagens regelverk legger opp til ny beregning av både statstilskudd og kommunalt tilskudd ved mindre aktivitetsendringer, jf. Rundskriv F-02/2010 Statstilskudd til drift av barnehager og Rundskriv F-07/2010 Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager. Denne bestemmelsen må videreføres i forskriften. Høringsnotatet legger opp til at det bare er store aktivitetsendringer(opprettelse eller nedleggelse av ny avdeling/større gruppe eller ny barnehage),som skal medføre at kommunen må beregne tilskuddet på nytt. Det må være et virkemiddel som gjør at barnehagene til enhver tid utnytter kapasiteten fullt ut, derfor må forskriften også ta opp i seg de små aktivitetsendringene. 5. En mulig alternativ modell til kapitaltilskudd er at kommunen gir et noe lavere tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene enn gjennomsnittsprinsippene skulle tilsi. Innsparingen benyttes i sin helhet til pott ikke-kommunale barnehager kan søke midler Side 8 av 25
fra. Dermed vil barnehager med store kapitalkostnader få ekstratilskudd uten at kommunen må benytte midler utover det likeverdig behandling tilsier. Ulempen med ordningen er at nye barnehager som har lavt behov for reinvestering på kort sikt får større tilskudd enn eldre barnehager med stort behov for reinvesteringer på kort sikt. Syn på denne vurderingen? Svar: Denne bestemmelsen er for uklar, og arbeidet med å oppfylle den vil være meget tidkrevende for kommunen. 6. Ny finansieringsmodell, herunder om de overordnede hensyn når det gjelder forholdet mellom enkelhet og korrekthet er ivaretatt på en hensiktsmessig måte? Svar: Det er viktig at modellen som velges er enkel, forståelig og ikke for detaljert. Det kan oppstå konflikt mellom enkelhet på den ene siden og god kvalitet og variasjon i barnehagetilbudet på den andre siden. Samtidig bør behovet for en administrativt enklere og mer gjennomsiktig beregningsmodell veie tyngst ved valg av modell. Det vil si en modell som er enklere å håndtere for kommunen. Forslaget til ny modell synes å ivareta det på en god måte. 7. Overgangsregler Kommunen støtter forslaget til overgangsregler. Det er en enklere måte for kommunen å beregne tilskuddet på. Men kommunen må legge om sine rutiner for beregning av tilskudd i en overgangsfase på 5 år. Det vil i en periode medføre økte administrative kostnader for kommunen. 8. Administrasjonskostnadene Drammen kommune stiller spørsmål ved om 4 pst. påslag for administrasjonskostnader er riktig. I høringsnotatet blir det opplyst om at kostnader til myndighetsoppgaver ikke inngår i beregningen av påslaget for administrasjon. Kostnader knyttet til utvikling av barnehagene som også de ikke-kommunale barnehagene nyter godt av, blir ikke drøftet i høringsnotatet. Dette vil særlig gjelde kommuner som har en aktiv barnehagepolitikk. 9. Forholdstall Drammen kommune støtter forslaget om at forhåndstallet for finansiering av småbarnsplasser og storbarnsplasser skal være lavere enn i dag, og at det fastsettes hvert år. 10. Vilkår Alt som omhandler vilkår utgår i høringsuttalelsen i fra Drammen kommune. Følgende punkter utgjør Drammen kommunes høringsuttalelse: 1. Kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Svar: For Drammen kommune vil det være viktig med klar adgang til å holde spesielle barnehager med høye driftskostnader utenfor beregningsgrunnlaget. Dette kan bl.a. være barnehager med midlertidig drift, barnehager til nyankomne flyktninger, og barnehager med en stor andel barn med funksjonshemminger. Side 9 av 25
2. Kommuner som ikke vil foreta egen beregning av kapitalkostnadene for egne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd. Svar: Det bør åpnes for størst mulig grad av valgfrihet for kommunene. Kommunene må stå fritt til å velge den modellen som faller rimeligst ut for kommunen. Det innebærer at modell 2 bør velges. 3. Behov for regulering av uttak av verdier, samt forslag til regulering. Svar: Støtter forslaget, det er viktig at det blir en streng regulering av uttak av utbytte. Det overordnede prinsippet bør være at alle barn skal ha et kvalitativt godt barnehagetilbud uavhengig av om de har plass i en kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Det må ikke bli et komplisert kontrollsystem. 4. Antall telletidspunkt per år: Bør det reguleres i forskriften eller skal det være opp til kommunen? Svar: Antall telletidspunkter bør reguleres i nasjonal forskrift. Dagens regelverk legger opp til ny beregning av både statstilskudd og kommunalt tilskudd ved mindre aktivitetsendringer, jf. Rundskriv F-02/2010 Statstilskudd til drift av barnehager og Rundskriv F-07/2010 Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager. Denne bestemmelsen må videreføres i forskriften. Høringsnotatet legger opp til at det bare er store aktivitetsendringer(opprettelse eller nedleggelse av ny avdeling/større gruppe eller ny barnehage),som skal medføre at kommunen må beregne tilskuddet på nytt. Det må være et virkemiddel som gjør at barnehagene til enhver tid utnytter kapasiteten fullt ut, derfor må forskriften også ta opp i seg de små aktivitetsendringene. 5. En mulig alternativ modell til kapitaltilskudd er at kommunen gir et noe lavere tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene enn gjennomsnittsprinsippene skulle tilsi. Innsparingen benyttes i sin helhet til pott ikke-kommunale barnehager kan søke midler fra. Dermed vil barnehager med store kapitalkostnader få ekstratilskudd uten at kommunen må benytte midler utover det likeverdig behandling tilsier. Ulempen med ordningen er at nye barnehager som har lavt behov for reinvestering på kort sikt får større tilskudd enn eldre barnehager med stort behov for reinvesteringer på kort sikt. Syn på denne vurderingen? Svar: Denne bestemmelsen er for uklar, og arbeidet med å oppfylle den vil være meget tidkrevende for kommunen. 6. Ny finansieringsmodell, herunder om de overordnede hensyn når det gjelder forholdet mellom enkelhet og korrekthet er ivaretatt på en hensiktsmessig måte? Svar: Det er viktig at modellen som velges er enkel, forståelig og ikke for detaljert. Det kan oppstå konflikt mellom enkelhet på den ene siden og god kvalitet og variasjon i barnehagetilbudet på den andre siden. Samtidig bør behovet for en administrativt enklere og mer gjennomsiktig beregningsmodell veie tyngst ved valg av modell. Det vil si en modell som er enklere å håndtere for kommunen. Forslaget til ny modell synes å ivareta det på en god måte. 7. Overgangsregler Kommunen støtter forslaget til overgangsregler. Det er en enklere måte for kommunen å beregne tilskuddet på. Men kommunen må legge om sine rutiner for beregning av tilskudd i en overgangsfase på 5 år. Det vil i en periode medføre økte administrative kostnader for kommunen. 8. Administrasjonskostnadene Drammen kommune stiller spørsmål ved om 4 pst. påslag for administrasjonskostnader er riktig. I høringsnotatet blir det opplyst om at kostnader til myndighetsoppgaver ikke inngår i beregningen av påslaget for administrasjon. Kostnader knyttet til utvikling av barnehagene som også de ikke-kommunale barnehagene nyter godt av, blir ikke drøftet i høringsnotatet. Dette vil særlig gjelde kommuner som har en aktiv barnehagepolitikk. Side 10 av 25
9. Forholdstall Drammen kommune støtter forslaget om at forhåndstallet for finansiering av småbarnsplasser og storbarnsplasser skal være lavere enn i dag, og at det fastsettes hvert år. 10. Vilkår Alt som omhandler vilkår utgår i høringsuttalelsen i fra Drammen kommune. SAK NR. 51/10 FORSKRIFT FOR BOLIGSONEPARKERING I DRAMMEN Bystyrekomitéens vedtak/innstilling til bystyret: Forslaget til forskrifter for boligsoneparkering i Drammen vedtas og gjøres gjeldende for boligsoneparkering i Drammen kommune. Forslaget til forskrifter for boligsoneparkering i Drammen vedtas og gjøres gjeldende for boligsoneparkering i Drammen kommune. SAK NR. 52/10 FORSLAG TIL FORSKRIFT - SKOLEGRENSER I STRØMSØ INNTAKSOMRÅDE Bystyrekomitéens vedtak/innstilling til bystyret: Fjell skole: Grunnkrets: 808, 809, 811 817 og 818 fram til eiendomsgrensen mellom g.nr 29 og g.nr 23. Skoger skole: Grunnkrets: 909 916, 919, 920, del av 918 (øst for Lollanveien) og del av 818 (skille mellom g.nr 29 og g.nr 23) Brandengen skole: Grunnkrets: 607 611, 701 709, 805 og 810. Gulskogen skole: Grunnkrets: 502, 503, 505 509, 601 og 602. Danvik skole: Grunnkrets: 603 606, 801 804, 806 og 807. Rødskog skole: Grunnkrets: 501, 504, 510 514. Side 11 av 25
Åskollen skole: Grunnkrets: 710 721, 917, 921 og del av 918 (Eikhaugen fram til Lollandveien i øst). Marienlyst skole: Grunnkrets 603 611, 701 721, 801 807, 810, 917, 921 og del av 918 (Eikhaugen fram til Lollandveien i øst). Galterud skole: Grunnkrets: 808, 809, 811 818, 909 916, 919, 920 og del av 918 (øst for Lollanveien). Gulskogen skole: Grunnkrets: 501 514, 601 og 602. Søsken skal få gå på samme barneskole. Så lenge det er ledige plasser på Skoger skole, skal søknader til denne skolen innvilges såfremt det ikke påløper ekstra skyssutgifter for kommunen. (Vedlagte kart følger forskriften) Varaordfører Freddy Hoffmann, Frp, orienterte fra møte med deputasjonen. Representanten Sadi Emeci, SV, fremmet følgende forslag: Saken utsettes til det foreligger en ny, oppdatert skolebehovsanalyse. Ved votering ble det avgitt 5 stemmer for utsettelsesforslaget (2KRF, 3 SV) og forslaget falt. AP fremmet følgende forslag: 1. Arbeiderpartiet støtter ikke Rådmannens forslag til veiledende forskrift på de punktene som gjelder Danvik skole og de forslag som gjelder Skoger skole. Arbeiderpartiet fremmer derfor følgende endringsforslag til Rådmannens forslag; Grunnkrets 805 og 602 beholdes i Danvik skoles inntaksområde. Inntaksområdet for Danvik skole stadfestes som følger: Grunnkrets: 602 606, 801 807 Brandengen og Gulskogen skoles inntaksområde justeres tilsvarende Grunnkrets 920 (Knivegårdene) legges til Skoger skoles inntaksområde Grunnkrets 909 (Gjerpen) legges i sin helhet til Skoger skoles inntaksområde Del av grunnkrets 818 syd for Søndre Fjell legges til Skoger skoles inntaksområde, grensen settes i grensen mellom gårds nr 29 (Gjerpen) og gårds nr 23 (Søndre Fjell), slik den gjorde frem til området ble regulert til boligformål på 80 - tallet. Inntaksområdet for Skoger skole blir da som følger: Grunnkrets: 909 916, del av 918 (øst for Lollandveien), 919, 920 og Del av 818 syd for Søndre Fjell (deles mellom gårds nr 29 (Gjerpen) og gårds nr 23 (Søndre Fjell). Åskollen og Fjells inntaksområder justeres da tilsvarende. 2. Skolebehovsplan Det må utarbeides en skolebehovsplan for Drammen fra første til tiende trinn for perioden 2011-2026. En utredning av Strømsø inntaksområde prioriteres først. Administrasjonen har utredet mulige langsiktige utvidelser av Danvik skole. Disse tas Side 12 av 25
med i det videre arbeidet med en skolebehovsanalyse samtidig som det sees på andre alternativer innen inntaksområdet. Framtidig utbyggingsområder innen inntaksområdene må tas med i vurderingene av forventet elevtall på hver enkelt skole. Eventuelle behov for arealutvidelser ved eksisterende skoler eller nye skoler må framkomme i skolebehovsplanen. Arbeidet med å kartlegge og sikre tomter for fremtidig skoleutbygging er en viktig del av dette arbeidet. 3. Midlertidig kapasitetsøkning ved Danvik hvis behov Dersom det er behov for kortsiktig å øke kapasiteten ved Danvik skole legges dette inn i Rådmannens forslag til budsjett for 2011. 4. Universelle prinsipper ved endringer / forskyvninger på skolegrenser. Arbeiderpartiet mener at det er viktige prinsipper som må legges til grunn for skoleplasstildeling for det enkelte barn, og for utforming av forskrift om inntaksgrenser Det presiseres at nærmiljøskoleprinsippet alltid er førende for skoleplasstildeling, jmfr opplæringsloven 8-1. Ved vurdering av endring på kretsgrenser til den enkelte skole i et inntaksområde er tilhørighet et viktig grunnleggende prinsipp. Såfremt eleven ønsker det bør eleven få skoleplass på den skolen som tilhører barnets naturlige nærmiljø. Det vil si den skolen som knytter opp mulige nærmiljøaktiviteter for barnet. Dette er godt for barnet og for utvikling av bomiljøet. Eleven skal alltid kunne gå til skolen sammen med klassekamerater (så fremt foreldrene ikke har valgt en annen skole på grunn av søsken, se punkt 2). Det er viktig for barn i samme nabolag å kunne gå på samme skole. Arbeiderpartiet mener en må se sammenhengen mellom fritid og skoletilhørighet, og at det er uheldig at barn kan oppleve at de skilles fra sine lekekamerater og venner i samme nabolag ved skoleplasstildeling. Alle barn bør ha mulighet til å ha klassekamerater i samme nabolag, også for å ha følge til skolen. Har eleven som skal begynne på skolen allerede søsken på en skole skal eleven, såfremt foreldrene ønsker det, få gå på samme skolen som sin(e) søsken. Det skal være forutsigbart for barn og foreldre hvilken barne- og ungdomskole barna skal begynne på. Alle barn skal gis mulighet til å i god tid forberede seg på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinnet. Det er viktig med god arealutnyttelse på hver enkelt skole, men skolene må ha nok arealer til å kunne ta imot nye elever som flytter inn i skolekretsen. Det er vanskelig for et barn å flytte. Derfor er det viktig å tilrettelegge for at barn raskest mulig blir tilknyttet til sitt nærmiljø og spesielt viktig at barnet får gå på skole sammen med barn i boligens nærområde. Det ble votert over bystyrkomitéens innstilling og forslag fra AP. Ved votering ble det avgitt 17 stemmer for AP s forslag og forslaget falt. Bystyrekomitéens innstilling ble vedtatt. Side 13 av 25
Elisabeth Lindberg, H, fremmet følgende forslag: Vi forutsetter at det sikres trygg skolevei fra Austad til Brandengen skole. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Fjell skole: Grunnkrets: 808, 809, 811 817 og 818 fram til eiendomsgrensen mellom g.nr 29 og g.nr 23. Skoger skole: Grunnkrets: 909 916, 919, 920, del av 918 (øst for Lollanveien) og del av 818 (skille mellom g.nr 29 og g.nr 23) Brandengen skole: Grunnkrets: 607 611, 701 709, 805 og 810. Gulskogen skole: Grunnkrets: 502, 503, 505 509, 601 og 602. Danvik skole: Grunnkrets: 603 606, 801 804, 806 og 807. Rødskog skole: Grunnkrets: 501, 504, 510 514. Åskollen skole: Grunnkrets: 710 721, 917, 921 og del av 918 (Eikhaugen fram til Lollandveien i øst). Marienlyst skole: Grunnkrets 603 611, 701 721, 801 807, 810, 917, 921 og del av 918 (Eikhaugen fram til Lollandveien i øst). Galterud skole: Grunnkrets: 808, 809, 811 818, 909 916, 919, 920 og del av 918 (øst for Lollanveien). Gulskogen skole: Grunnkrets: 501 514, 601 og 602. Søsken skal få gå på samme barneskole. Så lenge det er ledige plasser på Skoger skole, skal søknader til denne skolen innvilges såfremt det ikke påløper ekstra skyssutgifter for kommunen. Vi forutsetter at det sikres trygg skolevei fra Austad til Brandengen skole. (Vedlagte kart følger forskriften) SAK NR. 53/10 HELLERISTNINGEN 25 - SLUTTBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Side 14 av 25
Forslag til reguleringsplan for Helleristningen 25 (detaljregulering), som vist på plankart datert 04.02.2010 (påtegningene på trafikkområdene tas ut) og med bestemmelser datert 22.04.2010, vedtas i henhold til plan- og bygningslovens 12-12. Forslag til reguleringsplan for Helleristningen 25 (detaljregulering), som vist på plankart datert 04.02.2010 (påtegningene på trafikkområdene tas ut) og med bestemmelser datert 22.04.2010, vedtas i henhold til plan- og bygningslovens 12-12. SAK NR. 54/10 KONTROLLUTVALGET 2009 Administrasjonens innstilling: Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 legges frem for Bystyret til orientering. Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 legges frem for Bystyret til orientering. SAK NR. 55/10 HØRING OM UTREDNING AV INSTITUSJONELLE SAMARBEIDSFORMER MELLOM HØGSKOLENE I ØSTFOLD, VESTFOLD OG BUSKERUD Side 15 av 25
Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse: 1. Drammen kommune støtter flertallets anbefaling i utredningen Sett under ett II som anbefaler fusjon av de tre høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold. 2. Drammen kommune er positiv til at det legges opp til en utvikling hvor det tas sikte på å etablere en regional universitetsmodell. 3. Drammen kommune understreker betydningen forskning og utdanning har for regionens utviklingskraft. Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse: 1. Drammen kommune støtter flertallets anbefaling i utredningen Sett under ett II som anbefaler fusjon av de tre høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold. 2. Drammen kommune er positiv til at det legges opp til en utvikling hvor det tas sikte på å etablere en regional universitetsmodell. 3. Drammen kommune understreker betydningen forskning og utdanning har for regionens utviklingskraft. SAK NR. 56/10 FELLES AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUDBYEN. UTARBEIDELSE AV PLANPROGRAM Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. I tråd med vedtatt femårig avtale mellom de 10 partene i Buskerudbyen, jfr. pkt 2.1, og fireårig avtale med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler, jfr. pkt 3.8 og pkt 4, igangsettes arbeidet med en felles areal- og transportplan. 2. Formell varsling av planoppstart gjennomføres høsten 2010, etter at alle by/kommunestyrene og fylkestinget har gjort vedtak om å sende planprogrammet ut på høring, jfr. plan og bygningslovens 4-1. 3. Det legges opp til medvirkning i arbeidet med forslag til planprogram, i tråd med anbefalinger gitt i saken, jfr. Plan og bygningslovens 5-1. Side 16 av 25
1. I tråd med vedtatt femårig avtale mellom de 10 partene i Buskerudbyen, jfr. pkt 2.1, og fireårig avtale med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler, jfr. pkt 3.8 og pkt 4, igangsettes arbeidet med en felles areal- og transportplan. 2. Formell varsling av planoppstart gjennomføres høsten 2010, etter at alle by/kommunestyrene og fylkestinget har gjort vedtak om å sende planprogrammet ut på høring, jfr. plan og bygningslovens 4-1. 3. Det legges opp til medvirkning i arbeidet med forslag til planprogram, i tråd med anbefalinger gitt i saken, jfr. Plan og bygningslovens 5-1. SAK NR. 57/10 DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010 Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2010 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg I til innstillingen. 3. Drammen bykasses investeringsbudsjett 2010 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg II pkt. A til innstillingen. 4. Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2010 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg II pkt. B til innstillingen. 5. Drammen Eiendom KF gis fullmakt til, i samarbeid med Brageteateret AS og Drammen Scener AS, å innlede forhandlinger med Harmonien AS med sikte på eventuell overtagelse av Harmonibygningen. 6. Drammen Drift KF videreføres som virkemiddel for å sikre effektiv, konkurransedyktig tjenesteproduksjon i regi av Drammen kommune. Kommunalt foretak (KF) legges til grunn som modell for organisering. 7. Drammen Barnehager KF avvikles snarest, og senest innen 1. januar 2011, og barnehagedriften organiseres fra samme tidspunkt i basisorganisasjonen. Side 17 av 25
8. Det innføres søskenmoderasjon ved Drammen Kulturskole fra og med 1. august 2010. Det gis 30% moderasjon for barn nr. 2 og 50% moderasjon for barn nr. 3. Barn med foreldre med en samlet skattbar nettoinntekt på kr 250 000 eller mindre gis friplass. 9. Innkrevingstiden for parkering i sone 3 Marienlyst/Drammensbadet settes til alle dager fra kl. 10.00 20.00 med ubegrenset parkeringstid. 10. Revidert regulativ for bygge- og delesaker med ikrafttredelse 1.7.2010 godkjennes, jfr. vedlegg 5. 11. Forslag til nytt gebyrregulativ for bygge- og delesaker legges ut til offentlig ettersyn, jfr. vedlegg 6. 12. Overføring av virksomhetenes merforbruk/mindreforbruk i 2009 gjennomføres i henhold til budsjettreglementet for alle programområder, med unntak av de forbehold som fremgår av kapittel 3.6. 13. Revidert finansreglement for Drammen kommune vedtas i samsvar med forslaget i vedlegg 3. 14. Drammen Holding AS avvikles snarest mulig. Gjenstående egenkapital ved opphørstidspunktet overføres til Drammen bykasses investeringsfond. 15. Styret for Drammen Scener AS gis fra og med 1. juli 2010 fullmakt til å fastsette prisene for utleie av Union Scene. 16. Bystyret tar oppdatert økonomiplan for perioden 2010-2013 til etterretning. Forslag fra SV: Forslag 1: Bystyret får seg forelagt sak om behov for og kostnad med å ha full drift på alle kafeteria ved omsorgsboligene. Utredningen må synliggjøre potensialet for salg av mat til hjemmeboende eldre i nærmiljøet til omsorgsboligene. Forslag 2: Bystyret får en sak om dimensjonering av hjemmesykepleien sett i forhold til dagens behov og behovet i økonomiplanperioden. Forslag 3: Bystyret i Drammen er kjent for sine hårete mål, la oss enda en gang vise at vi kan fatte gode beslutninger og be administrasjonen utrede mulighet for et prøveprosjekt ved å bruke Strømsø skole til kunstnerhus med subsidierte priser for leie av atelierer. Side 18 av 25
Forslag 4: Gamle gress islegges vinteren 2010/2011, kostnaden på 1 million dekkes av byjubileumsmidlene. Forslag 5: Drammen kommune overtar og sikrer ferdigstilling av Småhusprosjektet på Musøya. Forslag 6: Drammen kommune tilføres 0,2 millioner, som tas innenfor områdets ramme. Ved votering fikk forslaget 3 stemmer og falt. Forslag fra H, FrP, KrF, V og DB: Forslag 1: Forslag 9 i administrasjonens innstilling endres til å lyde: Innkrevningstiden for parkering i sone 3 Marienlyst/Drammensbadet endres ikke. Finansiering forutsettes å skje gjennom å iverksette bystyrets budsjettforslag om å etablere midlertidige avgiftsbelagte parkeringsplasser på deler av arealene til de to Strømsøskolene når disse nedlegges som skoler. I tillegg bør det vurderes å ta i bruk andre ledige områder i byen til avgiftsbelagt parkering. Forslag 2: Tilskuddet til Drammen Kirkelige Fellesråd reguleres som følger: Bevilget ramme for 2010 reduseres med 1,3 mill. kr., men spesifiseres ikke som reguleringspremie, da denne er en følge av kommunens forpliktelser ifølge kirkeloven. Ny ramme for 2010 blir da 27 mill. kr. Det bevilges deretter kompensasjon for reguleringspremien. Det henvises til Kirkeloven 15 som beskriver kommunens økonomiske ansvar som blant annet omfatter lønn og pensjonsutgifter. Det forutsettes at dette ikke går ut over tilskudd til andre trossamfunn. Forslag 3: Rådmannen bes om å legges frem sak om eierstyring av Drammen kjøkken slik at bystyrets forutsetninger i vedtatt budsjett om tilpassing og rasjonalisering av driften tilpasses bystyrets tilskudd uten at dette reflekteres i prisene på tjenester til omsorgstjenesten i Drammen og at det legges opp til et samarbeid med frivillige. Det er viktig at ikke kjøkkenutstyr fjernes fra institusjonene slik at frivilliges innsats for trivselsfremmende tiltak på institusjonene vanskeliggjøres. Forslag fra AP: Programområde 05 Helse Side 19 av 25
Forslag 1 Helsestasjon og Skolehelsetjenesten må ikke rammes av foreslåtte kutt innenfor programområdet, for å sikre dags nivå på tilgjenglighet og oppsøkende virksomhet styrkes området helse. Det avsettes kr 1,5 mill utover rådmannen forslag. Programområde 06 Kultur Forslag 2 Breddekulturen trygges ved å sikre Drammen Scener AS midler til å gjennomføre nødvendige tiltak for å gjøre det nye selskapet operasjonelt. Drammen scener styrkes med kr 1,0 mill. utover rådmannens forslag. Forslag 3 Intensjonene til bystyret i 2007 i forbindelse med bygging av ny ungdomsskole på Strømsø var å islegge Gamle gress. Dette for å tilby breddeidretten en ny isflate. I tillegg er Drammen tildelt NM i bandy 2011. Det avsettes kr 1,0 mill til islegging av Gamle gress. Programområde 12 Grunnskole Forslag 4 Resultatene for Drammens avgangselever 2008/2009 var følgende: Eksamensresultantene var i alle fag dårligere enn gjennomsnittresultatene for de ti største byene. Eksamensresultatene var i alle fag, bortsett fra matematikk muntlig, dårligere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoengene var dårligere enn gjennomsnittresultatene for de ti største byene og landsgjennomsnittet. Alle elever på 10. trinn med resultater under kritisk grense i norsk på 9. trinn tilbys 4 uker gratis sommerskole med fokus på fagene norsk lesing og skriving i tillegg til tilbud om kultur og fritidsaktiviteter. Dette for å minske elevenes risiko for framtidig drop-out fra videregående skole. Forskning viser en klar sammenheng mellom dropout og manglende norsk kunnskaper. Det avsettes kr 0,2 mill. til prosjekt sommerskole for 10. trinn med resultater under kritisk grense i norsk lesing og skriving. Programområde 13 Sosiale tjenester Side 20 av 25
Forslag 5 Fontenehuset er et lavterskeltilbud innen psykisk helse og har fram til i dag blitt drevet gjennom frivillig arbeidsinnsats. Det avsettet kr 0,2 mill. til lønnsmidler i 2010. Forslag 6 Evalueringsrapporten til Prosjekt 18-24 må bli et grunnlag for Drammen kommunes årsplan og budsjett 2011, slik at bystyret politisk kan beslutte en eventuell fortsettelse av hele eller deler av Prosjekt 18-24 etter 31.12.2010. Evalueringsrapporten til Prosjekt 18-24 legges fram til behandling i komiteen 12. oktober og bystyret 26. oktober 2010. Forslag 7 Rådmannen innfører høsten 2010 krisepakke boliglån for innbyggere som ikke klarer å betjene sitt boliglån i Drammen. Tilsvarende modell som er innført i Lørenskog. Og setter i gang tiltak høsten 2010 for å sikre at vanskeligstilte får informasjon om de ulike låne- og støtteordninger Husbanken tilbyr vanskeligstilte. Det avsettes kr 0,1 mill til krisepakke boliglån og informasjonstiltak om låne- og støtteordninger fra Husbanken til vanskeligstilte. Finansiering Drift, endringer (positive tall = budsjett-styrking) Forslag Programområde Tekst Kroner 1 Helse 1,5 mill 2 Kultur Drammen Scener AS, styrke ivaretakelse 1,0 mill av breddekulturen 3 Kultur Islegging Gamle Gress 1,0 mill 4 Grunnskole Gratis sommerskole 10. trinn under 0,2 mill kritisk grense norsk 5 Sosiale tjenester Fontenehuset er et lavterskeltilbud innen 0,2 mill psykisk helse 7 Sosiale tjenester Krisepakke boliglån og informasjonstiltak om låne- og støtteordninger fra Husbanken til vanskeligstilte 0,1 mill 8 Hentet fra avsetninger til byjubileet - 4,0 mill Side 21 av 25
Ved votering ble forslag fra H, FrP, KrF, V og DB satt opp mot forslag fra AP. Ved votering fikk forslag fra Ap 17 stemmer og falt. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2010 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg I til innstillingen. 3. Drammen bykasses investeringsbudsjett 2010 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg II pkt. A til innstillingen. 4. Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2010 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg II pkt. B til innstillingen. 5. Drammen Eiendom KF gis fullmakt til, i samarbeid med Brageteateret AS og Drammen Scener AS, å innlede forhandlinger med Harmonien AS med sikte på eventuell overtagelse av Harmonibygningen. 6. Drammen Drift KF videreføres som virkemiddel for å sikre effektiv, konkurransedyktig tjenesteproduksjon i regi av Drammen kommune. Kommunalt foretak (KF) legges til grunn som modell for organisering 7. Drammen Barnehager KF avvikles snarest, og senest innen 1. januar 2011, og barnehagedriften organiseres fra samme tidspunkt i basisorganisasjonen. 8. Det innføres søskenmoderasjon ved Drammen Kulturskole fra og med 1. august 2010. Det gis 30% moderasjon for barn nr. 2 og 50% moderasjon for barn nr. 3. Barn med foreldre med en samlet skattbar nettoinntekt på kr 250 000 eller mindre gis friplass. 9. Innkrevningstiden for parkering i sone 3 Marienlyst/Drammensbadet endres ikke. Finansiering forutsettes å skje gjennom å iverksette bystyrets budsjettforslag om å etablere midlertidige avgiftsbelagte parkeringsplasser på deler av arealene til de to Strømsøskolene når disse nedlegges som skoler. I tillegg bør det vurderes å ta i bruk andre ledige områder i byen til avgiftsbelagt parkering. 10. Revidert regulativ for bygge- og delesaker med ikrafttredelse 1.7.2010 godkjennes, jfr. vedlegg 5. Side 22 av 25
11. Forslag til nytt gebyrregulativ for bygge- og delesaker legges ut til offentlig ettersyn, jfr. vedlegg 6. 12. Overføring av virksomhetenes merforbruk/mindreforbruk i 2009 gjennomføres i henhold til budsjettreglementet for alle programområder, med unntak av de forbehold som fremgår av kapittel 3.6. 13. Revidert finansreglement for Drammen kommune vedtas i samsvar med forslaget i vedlegg 3. 14. Drammen Holding AS avvikles snarest mulig. Gjenstående egenkapital ved opphørstidspunktet overføres til Drammen bykasses investeringsfond. 15. Styret for Drammen Scener AS gis fra og med 1. juli 2010 fullmakt til å fastsette prisene for utleie av Union Scene. 16. Bystyret tar oppdatert økonomiplan for perioden 2010-2013 til etterretning. 17. Tilskuddet til Drammen Kirkelige Fellesråd reguleres som følger: Bevilget ramme for 2010 reduseres med 1,3 mill. kr., men spesifiseres ikke som reguleringspremie, da denne er en følge av kommunens forpliktelser ifølge kirkeloven. Ny ramme for 2010 blir da 27 mill. kr. Det bevilges deretter kompensasjon for reguleringspremien. Det henvises til Kirkeloven 15 som beskriver kommunens økonomiske ansvar som blant annet omfatter lønn og pensjonsutgifter. Det forutsettes at dette ikke går ut over tilskudd til andre trossamfunn. 18. Rådmannen bes om å legges frem sak om eierstyring av Drammen kjøkken slik at bystyrets forutsetninger i vedtatt budsjett om tilpassing og rasjonalisering av driften tilpasses bystyrets tilskudd uten at dette reflekteres i prisene på tjenester til omsorgstjenesten i Drammen og at det legges opp til et samarbeid med frivillige. Det er viktig at ikke kjøkkenutstyr fjernes fra institusjonene slik at frivilliges innsats for trivselsfremmende tiltak på institusjonene vanskeliggjøres. SAK NR. 58/10 80/1533 - KONNERUDSENTERET - UTBYGGINGSAVTALE Side 23 av 25
Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Forslag til utbyggingsavtale mellom Konnerud Nærsenter AS og Drammen kommune godkjennes. Forslag til utbyggingsavtale mellom Konnerud Nærsenter AS og Drammen kommune godkjennes. INTERPELLASJON Notat Til : Bystyret Fra : Ordfører Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/3-9 DRAMMEN 08.06.2010 KULTURSKOLEN Interpellasjon datert 27. mai 2010 fra Aisha Ahmed på vegne av Arbeiderpartiets bystyregruppe: I 1999 vedtok Drammen bystyret en visjon om å oppnå 40 % dekningsgrad i kulturskolen. Den nasjonale målsettingen ligger på 30 %. Dekningsgraden per dags dato er 10 %. Det er totalt 711 elever som benytter seg av tilbudet. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å oppnå vår vedtatte visjon. Kulturskolen i Drammen gir et godt tilbud til barn og unge i byen. Mye positivt blir gjort i regi av kulturskolen. Undertegnede har for en kort tid siden deltatt på et dialogmøte i kultursektor i kommunen. Det var mange positive tilbakemeldinger fra brukerne av kulturskolen. Problematikken er høye priser, noe som har vært et tema på disse dialogmøter de siste årene. Generell tilbakemelding fra innbyggerne i byen er også at de opplever kulturskolen som utrolig dyrt. Drammen Arbeiderpartiet mener at kulturskolen pga. sine høye priser automatisk ekskluderer enn rekke barn og unge som ikke har økonomiske rammer som tillater å være en del av dette tilbudet. Arbeiderparti mener at alle som ønsker å være en del av kulturskolen, bør får muligheten til det. En tykk lommebok bør IKKE være forutsetningen. På grunnlag av dette, ber vi administrasjonen om å legge frem en sak som redegjør for situasjonen i kulturskolen, og en analyse av hvordan man kan oppnå bedre dekningsgrad med utgangspunkt i endrede priser, søskenmoderasjon og friplasser. Saken legges frem for politisk behandling med forutsetning om at vi ved budsjettmøtet i Side 24 av 25
2011 kan vedta positive endringer for å oppnå høyre dekningsgrad ved kulturskolen, og ikke minst skape en kulturskole for alle. Forslag til vedtak: Bystyret ber administrasjonen om å legge frem en sak som redegjør for situasjonen i kulturskolen, og en analyse av hvordan man kan oppnå bedre dekningsgrad med utgangspunkt i endrede priser, søskenmoderasjon og friplasser. Saken legges frem for politisk behandling med forutsetning om at vi ved budsjettmøtet i 2011 kan vedta endringer. Svar: Spørsmålet om søskenmoderasjon og friplasser i kulturskolen behandles i 1. tertialrapport 2010. Rådmannens innspill: Kulturskolen er inne i en planlagt omstillingsprosess, som vil gi reduserte kostnader fra 2011. I forbindelse med økonomiplan 2010-2013 vurderte Drammen Eiendom KF husleienivået for eksisterende lokaler som markedsriktig sett fra leietakers side, og mente man må påregne tilsvarende husleiekostnader i andre bygg med tilsvarende standard. Kommunens leieforhold løper fram til 2028. Flytting av Kulturskolen vil derfor ikke redusere kommunens kostnader. I forbindelse med økning av elevpengene i kulturskolen forutsatte bystyret at rådmannen finner en løsning for de som har svakest økonomi slik at disse ikke utestenges fra kulturskolen pga. manglende betalingsevne. På bakgrunn av forskningsresultater om sammenheng mellom pris og deltagelse i kulturskoletilbud og bakgrunnstall fra barnehagene i Drammen har kulturskolen utredet et system for søskenmoderasjon og friplasser. Inntektstapet ved et slikt system anslås til 200.000 kroner pr år. Økonomien i kulturskolen ble grundig utredet i forbindelse med økonomiplan 2010-2013. Kulturskolen er inne i en planlagt omstillingsprosess. Jeg ser derfor ikke behov for å sette i gang en ny utredning av kulturskolen nå. Hilde Klæboe, AP, takket for svaret. Forslaget ble trukket. Side 25 av 25