Bedringsprosesser slik brukere ser det...



Like dokumenter
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Barn som pårørende fra lov til praksis

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Mann 21, Stian ukodet

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Recovery. Reidar P. Vibeto

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse Anne Sanchez Sund

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Recoveryorienterte praksiser en introduksjon

Eventyr og fabler Æsops fabler

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Ungdommers opplevelser

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Everything about you is so fucking beautiful

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Recovery. Reidar P. Vibeto

Brev til en psykopat

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Kognitiv atferdsterapi i grupper. En kort oversikt

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Verdier og mål for Barnehage

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

MIN SKAL I BARNEHAGEN

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Leve med kroniske smerter

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

To forslag til Kreativ meditasjon

Verboppgave til kapittel 1

Kapittel 11 Setninger

Og SIST MEN IKKE MINST en stor takk til dere for at dere har lyst til å være en del av mitt teamt! Det å ha en sponsor som dere med på laget gir meg

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Mann 42, Trond - ukodet

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

1. januar Anne Franks visdom

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Du er klok som en bok, Line!

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

REKRUTTERING COACHING SKREDDERSYDDE LØSNINGER KURS. Personlig utvikling - Team bygging - Samarbeids relasjoner - Samarbeide leder/sekretær

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Hva skjer på Borgen september-november 2015

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

Mot til å møte Det gode møtet

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Et lite svev av hjernens lek

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

Transkript:

Bedringsprosesser slik brukere ser det... Bedringsprosess som begrep og kunnskapsfelt Et liv underveis personens egen rolle Andre som hjelper En ny profesjonalitet? Det konkrete hverdagslivet Arbeid, hjem, økonomi

Hva er bedring? Jo jeg vil vel beskrive det ( bedring) som å fungere normalt.i forhold til...altså jeg jobber, det tar en stor stor del av tida mi, og kreftene mine.sannsyligvis for mye.. Og så er jeg gift, og det tar sin tid.og er en veldig viktig del Jeg tenker i grunn på de vanlige normale sakene, som vi alle bare må gjøre, som å handle og vaske og betale regninger og ha penger nok til å leve.

Hva er bedring? Jeg tenker på den Nike reklamen: Bare gjør det! Det dreier seg om å måtte gjøre det...jeg tenker egentlig mest på hva jeg mener bedring ikke er., og det er dersom noen andre bestemmer over meg Når jeg leser om bedringsprosesser omtalt som noe målrettet, kan det bare være skrevet av fagfolk, for hvor mange av oss er det som står opp om morgenen og sier: Hvordan skal jeg få til å nå målene mine i dag, mon tro? Det er rett og slett ikke noe du gjør..

prøve ut saker Jeg vil ikke si at jeg er helt bra, men jeg fungerer på et nivå som jeg trives med Og noe av det som har vært viktig for meg, har vært å få lov til å rote meg gjennom det, få lov til å ta noen feilskjær uten å bli satt sånn voldsomt på plass.

Bedringsprosess.. Ikke spesifikk behandling/ intervensjon Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene av den situasjonen man er i Kunnskap om bedringsprosesser må knyttes til livssituasjonen til den enkelte (Davidson et al 2009)

Historier om bedring... Historiene til fagfolk og forskere Begrenset anerkjennelse for brukeres og pårørendes erfaringer oss dem vi vet noen er friske noen er syke Hverdagslivet i fokus i folks historier Ha et liv

Hva spør vi om? Kan du fortelle litt om hverdagene din? (Hva er bedring for deg?) De er relativt OK. Jeg har funnet fram til noen strategier for å løse de problemene som er mest plagsomme, som stemmer og bilder. Og så er det viktig å ha noe å gjøre som gir mening. Jeg går mye tur i området her, starter kanskje dagen med en PC-runde. Og tar en rydderunde. For meg er det viktig å ha 1-3 ting som er gode.

Hverdagen som erfaring og opplevelse Konkret og daglig organisering av oppgaver og aktiviteter roller, kjønn, livsfase, skole/ikke-skole, jobb/ikke- jobb Vår kompetanse i håndtering. Hv dan hverdagen oppleves / har det Hva som er viktig for den enkelte Så synlig at det blir usynlig (Gullestad, 1989)

Hvorfor hverdagstilnærming? Forstå psykiske problemer i det daglige Se omgivelsene ( bor, hvem er der, hva er der ) se folk i sin sosiale sammenheng ulike roller..verdsatte roller Egen mening og forståelse av situasjonen Forstå bedringsprosesser i det daglige og hv dan overkommer hindre Belyser mangfold og kompeksitet- se det alminnelige Motvirker individualisering

Hvorfor kunnskap om bedring? Oppgjør med kronisitets-paradigme grunn til håp Heterogenitet i forløp - mange veier fram Ulike forståelser av bedring Helsebegrep, salutogenese, resiliense, endring

Å komme seg i det daglige.håp & tro Vet mye om seg selv Ta kontroll, handlekraft og strategier Vendepunkt & å holde ut.. Være normal Ha en jobb.ha et hjem ha penger Andre som hjelper Familie & venner Virksomme fagfolk Mange veier framover

være som andre Det er jo det at jeg er blitt oppfattet som normal av andre folk, da. Det at ikke de ser på meg at jeg kan ha dårlige nerver. Sånn som en venninne sa til meg her om dagen: «Jeg skjønner ikke at du har dårlig selvtillit, du prater jo og er morsom, og vi hadde en fin tur, en virkelig fin biltur

Brukerkunnskap om BP. Gjenerobre makt og kontroll Sosiale og materielle forhold - samspill med andre ( mennesker, dyr, åndelige) Hardt arbeid og stor egeninnsats Viljestyrke - tro håp Finne måter å leve med & håndtere visse problemer Mange veier fram..

håp. Jeg kjempet jo vilt. Jeg var en fighter. Jeg kunne ikke slippe håpet, selv om jeg var helt alene om det Det er klart at jeg har hatt perioder da jeg ikke har kunnet begripe hvordan jeg skulle komme meg ut av alt dette, men for det meste har jeg hatt et håp om at jeg kanskje skal få oppleve friskere perioder.

Tiden.. Å forstå hva som skjer Å akseptere at livet ble annerledes Å akseptere alt det koster Å finne hjelp Å bli kjent Å se muligheter

Laurie Curtis (1998) Bedring er en prosess Det handler om å ta tilbake alt som er tapt; rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv. Hv dan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende

Vendepunkt.. Små saker så vel som store Bidrar til håp Gir krefter til å holde ut prøve noe annet noe mer Kunnskap om hva en kan gjøre mer av evt mindre av Kunnskap til andre som er støttespillere

Lære & finne balanse Hverdagen består av 24 timer Ikke for mye ikke for lite Verdien av regelmessighet & forutsigbarhet

Hva virker i terapi? www.talkingcure.com De resterende 13% kan tillegges terapeutiske effekter; dvs allianse, allegiance: tro, modeller eller teknikker. Forskning tyder på at 87% at ending/utvikling domineres av 1 faktor; nemlig person-faktorenklient/bruker/pasient.

Hjelp som hjelper.. Etter en stund lærer man jo personalet å kjenne og vet hvordan de er. Jeg vet akkurat hvilke jeg skal snakke med, hvem jeg skal gå til... Man har fått sine favoritter, som man henvender seg til..

Gode arenaer Gir mening å være der Mulighet til å treffe andre.men også kunne være i fred Bra stemning Steder der fagfolk er mer personer enn profesjoner recovery nurturing arenas. Helen Glover

Hjem Hjemme hos meg, der jeg har bodd siden 95, har jeg ingen skinnsofa, ingen TV, ingen nye møbler, kjøkkenet er temmelig tomt fortsatt...fordi jeg spiser hos moren min. Og...jeg har altså ingen TV og jeg sover på gulvet og det kjennes bra ut for meg.

Hva er et hjem? Hjem en rekke betydninger noe trygt/ utrygt, pent, krevende, ensomt, familie, venner, naboer, omgivelser Hjem psykiske lidelser ( Goffman/ totale inst, ettervernshjem, omsorgsbolig, kommunal bolig, boformer. A home in a ward or a ward in a home (G. Shepherd)

Hjem... Da jeg er sammen med folk blir jeg lett så gira at jeg trenger tid til å roe meg ned. Så da drar jeg tidlkig hjem slik at jeg kan koble av...for å lade opp -------------------------- Jeg drikker litt kaffe, tar meg en røyk, rusler ut en tur...jeg liker å ha det fredelig før jeg gjør noe som helst.

Hus hjem.. Hus= objekt, fysisk omgivelse Hjem: spesielt sted med et spesielt forhold mellom mennesker og omgivelser. Senter for det hjemlige, sosiale og sivile liv (Dovey, 1985). Hjem er hvordan vi opplever huset Hjemmet repr en scene for vårt hverdagsliv så vel som våre seremonier (Gullestad)

Hjem som et sted for vekst og utvikling Trygt sted trygg havn i et storfullt hav Gir en følelse av kontinuitet Base som gir mulighet til å strukturere hverdagen sin planlegge Et sted å være seg selv

Hjem som et sted man har kontroll over Ta kontrollen tilbake Småtingene Skape sitt hjem Lage egne rutiner Forme omgivelsene selv

Hjem- en arena for balanse mellom privatliv og det sosiale liv Trygg base å nærme seg verden fra Være sammen med andre hjemme eller velge å være alene Jeg liker å ha sosiallivet mitt ute. Hjemme er jeg meg selv

Hjem som noe å drømme om Ikke alle hadde det det ville kalle et hjem men de drømte om det jobbet for det. Trygge basen Ha det pent rundt seg Partner & barn.vanlig drøm

Hva er viktig ved å ha et hjem i bedringsprosessen? sted for vekst og utvikling sted man har kontroll over arena med balanse mellom privatliv og et sosialt liv noe å drømme om og håpe på

Hva så? Hva innebærer dette for klinisk praksis? Unngå at folks hjem blir en treningsarena Nye samarbeidsrelasjoner Åpen holdning til hva som hjelper Navigatør-hjelper ( Turner, 2001) Håpefulle hjelpere

Å komme seg.ved å jobbe En arbeidstager med noen problemer Vanlig jobb.vanlige sammenhenger Romslige system..romslig sjef Jobbe på kanten.kunne stekke seg Porsjonere krefter gjennom dagen & uka Folk er forskjellige.fordeler ved ikke å jobbe

..ha en jobb. Være noe/være noen samfunnsrolle Høre til i samfunnet - være inkludert i det normale liv Lære & finne balanse; arbeid hvile Noen tror på deg - forventninger

Rehab tenkning Sårbarhet, underliggende bio-psyk problemer Lære, trene, tilpasse personen Unngå stressfulle situasjoner Krupa: - problemer ved å skjerme Hindre utvikling Hindre prøve seg ut Hindre de terapeutiske virkninger arbeid kan ha

Evidens. Systematisering av kunnskap og integrering av den beste forskningsevidensen med klinisk ekspertise og pasientens preferanse (Sacket, 2000) Gjelder da også brukerkunnskap om hva hjelper & hva et godt liv er

Andre... Handlinger mer enn ord Hjelp de har bruk for Den røde tråd Noen som bryr seg.tar affære.. Likeverdig hjelp Samvær..noe sosialt noen er der Venner, tilfeldige møter, dyr, familie, kollegaer, gud

Blikket på det å komme seg Personen..ikke pasienten Livserfaringer.ikke sykdomserfaringer Hverdagslivet..ikke psykiatri-livet Bedringsprosesser som personens egen innsats ikke fagfolks tiltak Hva hjelper slik han/hun ser det? Hva slags omgivelser kan støtte bedringsprosessen?

Hva har alt dette med psyk problemer å gjøre? Folk m psyk vansker har et liv Har kompetanse og styrke er ikke et oppløst selv eller en kroniker Mye av det som hjelper ser ut til å være usynlig for en del fagmiljø Normale omgivelser oppgis som mest egnet for å komme seg

Hva så? Hva er det fagfolk allerede gjør som vi skal gjøre mer av? Hva skal vi slutte med? Hva kan brukere og pårørende gjøre mer av for å få mer hjelp som hjelper? Hvilke felles strategier?