Kundebladet Nr. 2 2014 Les bl.a. om: Nyttige ferietips fra banken. Klæbus to representanter til riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814. Bankens «husfotografer» Orsolya og Erlend Haarberg. Omslagsbildet og midtsidene. Sjeldne fugler i Nidelva
Kundebladet Innhold Nr. 2 2014 4 Gjør klar for sommeren. Gode råd fra banken 8 Historielaget drar til Eidsvoll 10 Bankens kulturstiftelse støtter minnestøtte 11 Temperaturmåler for økonomien din 12 Ungdom og personlig økonomi 14 HAW-gruppen: Stor aktivitet styrt fra garasjeloftet 22 Støtte til funksjonshemmede barn 23 App for bedrifter er på plass 23 Følg oss på Facebook 24 Kommentar fra Jan L. Andreassen, sjefsøkonom i Eika 25 Flere sparer til egen pensjon 26 Setrene i Klæbu. Vi har vært på Aunvollen 27 Gavetips: Verdikort pluss 28 Sjeldne fugler i Nidelva 32 Husk sommeråpent Klæbu Sparebank. Hovedkontor: Tlf.: 04358 Faks: 72 83 00 50 Avd. Heimdal: Tlf.: 72 83 99 00 Faks: 72 83 99 25 Epost: post@klabu-sparebank.no Hjemmeside: www.klabu-sparebank.no Ansvarlig redaktør: Bjørn Riise Layout og produksjon: Grafisk Kommunikasjon AS 16 Orsolya og Erlend Haarberg fortsetter å se bygda gjennom kameralinsen 18 Fuglefolket holder seg til Klæbu Sparebank 20 Banken slik du møter den. Møt Erling Legran 2
Banksjefens Banken speiler samfunnet Sommeren står for døren når dette skrives, og det minner meg på at bankdrift på mange måter er sesongdrevet. Størst pågang fra personkunder har vi «alltid» mellom påske (uansett når den er faktisk) og 2. uke i fellesferien. Rett nok er det ikke så mye «fellesferie» nå som før, men mye av adferdsmønsteret henger igjen i forhold til banken. Bank- og finanstjenester er som regel ikke et behov i seg selv, men avledet av andre behov eller handlinger. Så når det skjer mye i samfunnet skjer det mye i banken. Og nå er det tydeligvis høysesong for å bytte bolig, bytte bil, renovere terrassen, kjøpe båt, tenke på bosted når man blir student og så videre. I tillegg er det ferieforberedelser i fleng, noe som merkes på fornyelser av debetkort, nye kredittkort og reiseforsikringer. Det er nå noen år siden jeg sist var med på å «berge hjem» kunder som har reist på ferie uten reiseforsikring, og blitt utsatt for en form for ulykke. Det var faktisk to det samme året, jeg husker det godt, det blir mye styr. Forhåpentligvis skyldes mangelen på henvendelser rundt «privat berging» de siste årene at langt flere nå har reiseforsikring, for alternativet er både meget ubehagelig og meget dyrt. Men uansett oppfordrer jeg alle kunder til å sjekke at reiseforsikring og kredittkort er på plass i god tid før ferien. Aktivitetsmessig har vi ikke opplevd noen stor «dump» i forhold til boligomsetning eller boliglån, og boligprisene er nå omtrent på samme nivå som de var for et år siden. Så fremt det ikke skjer noe spesielt med oljeprisen eller verdensøkonomien, eller noen globale kriser av et eller annet slag er det lite som tilsier noen bråstopp i norsk økonomi. Og lokalt, i Klæbu, merker vi godt at NVE sitt arbeid med kvikkleiresikring går mot slutten. Det betyr at svært mange boligprosjekt nå er ute av startgropen, etter noen år i møllposen. Og det er tydelig at det er attraktivt for småbarnsfamilier å etablere seg i Klæbu, samtidig som mange godt etablerte ønsker å flytte fra enebolig til noe mer lettstelt. Og så må jeg tilføye at vi har langt flere kunder i Trondheim enn i Klæbu, og at vi mener det har vært et rimelig bra aktivitetsnivå i Trondheimsregionen også. Vi har det bra i Norge og i Trøndelag. hjørne Internt i banken og i forhold til kundene gjennomgår vi store endringer. Ført og fremst har det kommet nye «apper», både for bedriftsmarkedet og personmarkedet. Det gjør at tilgjengeligheten for mange banktjenester blir vesentlig bedre. Og er du av de som ikke har tatt i bruk «appen» foreløpig, så prøv å laste den ned selv eller ta kontakt med oss for hjelp. I den vil du finne opplysninger om og status for egne kontoer, forsikringer, fondsandeler og kredittkort levert fra oss. I tillegg har vi lansert oss selv på Facebook, for å øke synligheten. Sosiale medier er ikke en arena for bankforretninger pga. personvern, konfidensialitet osv. men det kan være en god arena for å informere og for å utveksle erfaringer og kunnskap. Den enorme veksten i digitale kanaler, gjør også at deler av den manuelle trafikken nesten forsvinner. Vi har derfor både satt bort driften av de fleste av våre minibanker, vi har satt bort driften av Nattsafe og vi har redusert åpningstiden i kassen noe. Det betyr ikke at vi reduserer samlet sett, men at vi kan bruke mer av våre ressurser på tyngre oppgaver og på individuell rådgivning. Det skjer svært mye både hos privatpersoner og i bedrifter som gjør at personlig dialog med banken er nødvendig. Og det er der vi ønsker å prioritere våre ressurser enda mer. Avslutningsvis vil jeg ønske alle kunder og forretningsforbindelser en riktig God Sommer. Bjørn Riise Banksjef 3
Sommeren og ferien er noe de fleste ser frem til. Vi drømmer om sol, fine dager og tid til å «lade batteriene» - enten det skjer på hytta, i syden, for den saks skyld hjemme eller hvor det måtte være vi har sommerdrømmen vår. Og naturligvis ønsker vi at dette skal forløpe så problemfritt som mulig, ikke minst om vi skal ut på en reise. Da er det også greit å ha tatt noen forholdsregler, slik at vi både skal slippe problemer, og også kunne løse dem på en så enkel måte som mulig om det skulle oppstå. Her er det mye banken kan hjelpe deg med, helt fra hvordan du skal ha mulighet til å betale for deg på en trygg og effektiv måte, til hvordan du skal forsikre deg. Sats på kort Og på reisen er det uten tvil best å satse på kort men kanskje ikke alt på et kort Kort er den klart beste, tryggeste og i de fleste tilfeller rimeligste måten å betale når man er på reise, både i hjemlandet og spesielt om man skal lenger ut i verden. Riktignok er det greit å ha et mindre beløp i landets valuta med tanke på selve reisen og ved ankomst, men når du er trygt fremme er kort det enkleste, både til å betale og til å ta ut penger fra minibanker. Og etter hvert fungerer kortet ditt i minibanker over det meste av verden. Men kort er ikke bare kort. Det finnes to hovedtyper av kortene du får fra banken, debetkort og kredittkort. Forskjellen er at når du bruker debetkortet, må du ha dekning. Gjør klar for for beløpet på kontoen din og beløpet blir belastet kontoen med en gang. Et kredittkort fungerer derimot på den måten at du får en regning i ettertid. Noe avhengig av hvilket kort du bruker vil du ikke bli belastet med renter dersom du betaler regningen med en gang eller innen forfallsdato. I mange tilfeller kan du også utsette eller dele opp betalingen, og da må du regne med å betale renter og muligens også gebyr. Ett av hvert Anbefalingen er å ha ett kort av hver type, særlig hvis du reiser utenlands. Og det burde si seg selv at disse helst bør oppbevares hver for seg, slik at det ikke er så lett å miste begge. Et annet godt råd er for øvrig også å ha kopier av kortene (og gjerne også av passet ditt) slik at du har tilgang til de opplysningene du trenger dersom du står der og trenger hjelp for å skaffe nye. Og disse kopiene bør naturligvis også oppbevares for seg selv. Husk pass Pass bør du for øvrig være oppmerksom på, sjekk for eksempel utløpsdato. Og husk at en del land ikke godtar pass som har utløpsdato både tre og seks måneder etter innreise. Det er nok en dårlig opplevelse å stå på flyplassen og oppdage enten at passet ligger trygt og godt gjenglemt hjemme eller at det ikke lenger er gyldig. Nyttig informasjon både om dette, og om andre forhold det kan være greit å ha oversikt over, særlig hvis man skal dra til mer «eksotiske» reisemål, finner for øvrig på Utenriksdepartementets nettside www.landsider.no Særlig i høysesongen kan det være lang kø og en viss ventetid for å få nytt pass. I Trondheim er det nå mulig å forhåndsbestille time for å skaffe seg pass, og det betyr at om du bare går innom politistasjonen uten å ha gjort dette, havner du bakerst og risikerer en solid ventetid. Du kan bestille time på internett. Frem til 21. juni vil det også være mulig å skaffe seg pass på lørdag, politihuset i Trondheim og politistasjonen på Stjørdal vil veksle på å ha lørdagsåpent i denne perioden. Husk også at i høysesongen kan det ta tid fra du bestiller passet til det ligger i postkassen din, politiet i Sør-Trøndelag sier at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 10 dager. Om du står der Det er all grunn til å advare mot å dra på ferie uten en skikkelig reiseforsikring, og om du skal reise innen EØS-området og til Sveits bør du også ha med europeisk helsetrygdkort. Det får du gratis fra NAV. Som nevnt har enkelte betalings- og kredittkort en viss forsikringsdekning, men det betinger ofte at store deler av reisen er betalt på denne måten. Derfor anbefales det å sikre seg, og banken tilbyr forsikringer som gir deg dekning hele året. Å reise utenfor Norge uten reiseforsikring kan få store konsekvenser. Skulle du trenge sykehusbehandling og hjemtransport med ambulansefly fra utlandet, kan utgiftene bli svært høye, det kan være snakk om 4
sommeren posten, vanne blomster (og slå plen) om det trengs, og i det hele tatt holde litt øye med huset eller leiligheten din. millionbeløp i verste fall. Og ikke stol på at norsk ambassade eller konsulat vil dekke disse kostnadene. Sannsynligvis vil de hjelpe deg med å komme hjem, men regningen for dette kommer i ettertid. Les alltid forsikringsbetingelsene nøye på forhånd (også de med liten skrift). og her hjemme For at du skal kunne nyte ferien uten bekymringer, er det også en god ide å Når du benytter et norsk kort i utlandet, enten i butikker, restauranter eller minibank, vil du ofte få spørsmål om du vil bli belastet i lokal valuta eller i norske kroner. Det er delte meninger om dette, men den vanlige anbefalingen er å velge lokal valuta, da erfaringen viser at du kan få en svært dårlig kurs når du velger å betale i norske kroner. I praksis betaler du ofte betydelig mer ved å bli belastet i norske kroner i utlandet, fordi brukerstedet selv kan velge hvilken kronekurs de vil bruke. Ved å belaste kortet med lokal valuta i stedet, får du Visa eller MasterCards (avhengig av hvilket kort du har) internasjonale kurs på oppgjørsdagen, med et valutapåslag som i de store, norske bankene ligger på 1,75 %. ha tenkt på boligen her hjemme. I tillegg til verdier som måtte ha blitt borte er det ingen god opplevelse å komme hjem til en bolig som har hatt ubudne gjester som har tatt seg til rette. Boligalarm er nyttig, men like viktig kan det være å sørge for at boligen ser bebodd ut. Sørg for at postkassen ikke svømmer over, tenk over om du kan bruke lyset i huset til å få det til å se bebodd ut. Og ikke minst, prøv å få noen til å ta inn Valuta eller norske kroner? Det finnes dessverre ingen restriksjoner som hindrer brukersteder å bestemme kursen selv. Forskjellen i valutakurs kan utgjøre et vesentlig beløp om du handler mye i utlandet. Men husk at brukerstedet er pliktig til å oppgi hvilken vekslingskurs de bruker dersom du ber om det. Om du betaler i norsk valuta, skal også vekslingskursen og eventuelle påslag stå på kvitteringen. Så hender det at kortet ikke fungerer når du står der, langt hjemmefra, og skal betale. Spesielt for kort med magnetstripe kan årsaken være at det er blitt avmagnetisert. Vær også forsiktig med å levere fra deg kortet, f. eks. i en butikk eller restaurant. Kortvettregler Generelt sett er det enkelt og sikkert å bruke kort både hjemme og ute. Men det er også greit å ta noen forholdsregler: Oppbevar kortet ditt som et verdipapir og ha alltid oversikt over hvor det befinner seg. Oppbevar aldri PIN-koden sammen med kortet, lær deg PIN-koden utenatt. Kort du har fått gjennom Klæbu Sparebank vil ha samme PIN-kode. Oppgi aldri PIN-koden til noen - heller ikke til politiet eller banken. Banken vil Når det gjelder posten, er det også mulig å kontakte postkontoret for å avtale at de tar hånd om posten din til du kommer hjem. Og ikke glem å avbestille eller omadressere aviser etc., så de ikke samler seg opp foran døren din. Det kan også være en ide å ha en bankboks der du kan plassere verdisaker. Banken har bokser av forskjellig størrelse, ta gjerne kontakt om dette. forøvrig aldri be deg om dette, og heller ikke om andre opplysninger som for eksempel brukernavn og passord, og spesielt ikke i epost! Pass på at kortet er signert på baksiden. Legg aldri fra deg kortet i baren. Sørg for å få kortet tilbake straks du har betalt. Sjekk at beløpet på kvitteringen stemmer før du taster PIN-koden eller signerer. Ta vare på kvitteringer og kontroller mot transaksjonsoversikt i Nettbanken eller kontoutskriften når den foreligger. Du kan også kontrollere dette i appen. Ved avvik, ta kontakt med banken umiddelbart. Meld fra til banken umiddelbart dersom kortet ditt kommer på avveie eller blir stjålet. Det enkleste er å ringe sperretjenesten som er døgnåpen. Ring 03850, eller +47 915 03 850 fra utlandet. 5
Dette er bankens kort Banken har en rekke gode kort, som skulle være tilpasset ulike behov og ulike kundegrupper. På bankens nettsider finner du mye informasjon om de ulike kortene, men ta gjerne kontakt med bankens rådgivere for å finne ut hvilket kort som best dekker ditt/dine behov. Visa Classic og Visa Electron Dette er våre to «standard» debetkort, og brukes til å ta ut penger i minibank og i betalingsterminal. Det er for øvrig mulig å få ditt eget design på disse kortene. Visa Classic er det vanligste betalingskortet, og er et meget anvendelig kort både i Norge og i utlandet. Kortet er knyttet til brukskontoen din, slik at beløpet trekkes automatisk fra kontoen når du tar ut penger eller betaler med kortet. Visa Classic er blitt ett enda tryggere og sikrere kort, i tillegg til å være et ordinært kort med magnetstripe, er det også smartkort. Smartkortet har en chip som gir økt sikkerhet og er tilpasset nye internasjonale standarder. Visa Electron er beregnet på ungdom over 13 år, men for unge vil det også være en mulighet å velge vårt spesielle juniorkort. Også Visa Electron er knyttet til brukskontoen, og kan både i Norge og i utlandet. Det kan imidlertid ikke brukes på nett, og det er mulig å sette beløpsgrenser. Vær også oppmerksom på at om det skal brukes til betaling i terminaler, må disse være online. Eget juniorkort Banken tilbyr nå også et eget juniorkort, tilpasset unge fra 8 til 13 år. Det er tilpasset målgruppen, og fungerer på samme måte som et vanlig bankkort, men har flere sikkerhetselementer som gjør det tryggere for barn å bruke. Samtidig får du som forelder full oversikt i nettbanken over barnets kortbruk og ikke minst mindre behov for kontanter. Men når du velger å gi barnet ditt et kort, har du også ansvar for å lære barnet verdien av penger uten å ha kontanter i hånden, samt godt kortvett. Det er viktig at barnet lærer seg gode bankvaner, samtidig som det lærer tidlig om god og fornuftig kortbruk. Dette krever øvelse! Snakk med barnet om kostnader ved kortbruk og hva pengene skal brukes til. Ulike kredittkort Banken har flere muligheter dersom du ønsker et kredittkort: Gold kredittkort passer om du har fast inntekt og ønsker et godt kredittkort. Vivo er tilpasset deg mellom 18 og 28 år som er student og/eller har begrenset inntekt. Visa Business hjelper deg med å skille mellom private kjøp og jobbrelaterte utlegg. Spesielt gunstig for deg som reiser mye. Du kan samle bonus når du bruker kortene gjennom vårt fordelsprogram. Om du velger Gold kredittkort, kan du velge om dette skal knyttes til Visa eller MasterCard. Om du velger dette kortet, vil du få faktura hver måned, og du velger selv om du vil betale hele eller deler av utestående beløp. Kortet er knyttet til nettbanken din, der du vil få full oversikt over alle transaksjonene, og når som helst se hva du har brukt kortet til, saldo og disponibel kreditt. Om du ønsker, kan du få gratis efaktura. Du har også full oversikt i appen på mobiltelefonen. Kortet gir bonuspoeng når du handler gjennom vårt fordelsprogram. Det har samme PIN som andre kort du har fått gjennom banken. Kortet har reiseog avbestillingsforsikring om du har uhell, blir syk eller blir frastjålet verdisaker i ferien, forutsatt at minst 50 prosent av reisens transportkostnad er betalt med kortet. Du får også en ID-tyveriforsikring som hjelper deg dersom du blir utsatt for svindel. Også næringsdrivende Visa Business er et kort først og fremst beregnet for næringsdrivende, og for personer som ønsker å kunne bruke ett kort både privat og i forretningssammenheng. Fordelene er blant annet: God oversikt over alle transaksjoner Bilagsadministrasjon i NettBanken gjør det enklere å lage reiseregninger og refusjonsskjema Enkel registrering av momsrefusjon i utlandet Gratis efaktura Samme PIN-kode som dine andre kort fra banken Gratis Priority Pass til 600 VIP lounger på flyplasser Mange vil kanskje sette pris på det siste når man er ute på reise. Av andre fordeler i kortet er at man vil kunne samle opp bonus når man handler, og også på bensin, fly eller hotell, gjennom vårt lojalitetsprogram. Bonusen overføres til kredittkortet ditt når du vil, og du bestemmer selv hva du vil bruke den på. Dersom du holder din profil oppdatert i NettBanken kan du få tilsendt tilbud som er tilpasset deg og din livssituasjon. Kortet inneholder også en reise- og avbestillingsforsikring som gir dekning om du har uhell, blir syk eller blir frastjålet verdisaker på reise. Dette forutsetter at minst 50 prosent av reisens transportkostnad er betalt med Visa Business ViVo kredittkort for ungdom Vivo er et eget kredittkort beregnet for ungdom mellom 18 og 28 år. Det er gratis å anskaffe, og det er ingen gebyrer når kortet brukes til varekjøp. Også dette kortet kan brukes til å samle bonuspoeng som gir deg penger tilbake, ved siden av at det har innebygget gunstig reise-, avbestillings- og ID-tyveriforsikring. NettBanken og app gir deg full oversikt over hva du har brukt kortet til, saldo og disponibel kreditt, Vivo gir deg inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Du mottar faktura hver måned, og velger selv 6
om du vil betale hele eller deler av utestående beløp. Velger du å ikke betale hele beløpet, må du betale renter. Kortet har lavere kredittgrense enn andre kredittkort. Du kan bruke samme PIN- kode som dine andre kort fra banken. På samme måte som de øvrige kredittkortene er det knyttet reise- og avbestillingsforsikring sammen med ID-tyveriforsikring til kortet. Derfor trenger du et kredittkort Husk å bruke app I nettbanken vil du alltid ha oversikt over både bankkontoer og kort. Men nå er det også mulig å få god oversikt i bankens app. Selve ordet kredittkort har kanskje ikke en god klang hos enkelte. Men likevel er det en rekke gode grunner til å ha et slikt i tillegg til det «vanlige» bankkortet. For de som bruker kort når de er på reise for arbeidsgiver, vil det være en fordel å slippe å belaste egen konto underveis. Vanligvis vil man kunne få refundert utlegget man har ved reise eller innkjøp for arbeidsgiver før kortregningen skal betales. Når du betaler med kort har du også bedre oversikt, og det er enkelt å skille mellom private kjøp og utlegg på jobben. Handlefrihet Et kredittkort gir også god handlefrihet. Om det skulle dukke opp gode tilbud, og du mangler penger på konto vil du ha mulighet for å slå til på tilbudet. Det samme gjelder ved uforutsette utgifter. Noen har kanskje også opplevd at de har brukt det vanlige bankkortet til leiebil, hotellopphold, og opplevd at det plutselig er «tomt» for penger fordi hotellet eller leiebilfirmaet har reservert et stort beløp. Selv om du bruker et kredittkort, er det også mulig å unngå ekstrakostnader. For de kortene Klæbu Sparebank tilbyr er regelen at det ikke blir ekstra kostnader om du betaler neste regning med en gang. Du kan selv velge regningsdato, og for eksempel tilpasse denne til lønningsdagen din. Trygghet Det viktigste argumentet er likevel trygghet. Om du handler på nett, vil kontoen din aldri være truet om du betaler med kredittkortet. Det er ikke knyttet til kontoen din. Om du skulle oppleve at kortet blir ulovlig kopiert i en terminal, er det tryggere med et kort som ikke er knyttet til kontoen din. Selv om det kanskje ikke helt erstatter en reiseforsikring, vil det også være knyttet en forsikring til kredittkortet. Men vær oppmerksom på at den kan ha som betingelse at du har betalt en viss (og gjerne større) andel av reisen din med kortet. Kortene banken tilbyr har også en ID-tyveriforsikring innebygget, den vil beskytte deg om kortet blir misbrukt. For øvrig anbefaler Forbrukerrådet bruk av kredittkort ved netthandel. Et eksempel er kjøp av flyreiser osv. Om du skulle oppleve at det blir problemer, vil det være kortselskapet som i mange tilfeller sitter med regningen for varen eller tjenesten du likevel ikke fikk levert. Oversikt Sist, men på ingen måte minst kommer oversikt og orden: Du vil kunne holde oversikt over kortene i nettbanken og på mobiltelefonen gjennom bankens app. Du finner faktura som gir full oversikt over bruken av kortet. Og om du har glemt PIN kan den hentes i nettbanken. Mange er også frustrert over et økende antall kort, kontoer og PIN-koder som kan være krevende å huske: Du vil kunne bruke samme PIN på alle kortene du har fått gjennom banken. Trygghet på reisen - gjennom hele året En reiseforsikring er en god investering, både med tanke på sommerferien, men også gjennom hele året. Riktignok er det knyttet reise- og avbestillingsforsikring til mange kort, men det er ofte avhengig av hvor mye av reisen som er betalt med det aktuelle kortet. Bankens reiseforsikring er et gunstig tilbud, som for en fornuftig pris gir deg trygghet. Den gjelder for alle typer reiser i hele verden som varer inntil 60 dager. Det er ingen krav til overnatting, og for de som har barn er de også dekket av forsikringen frem til de er 20 år. I tillegg til den «vanlige» reiseforsikringen er det også mulig å velge Reise Pluss. Den gir høyere forsikringssummer og har ingen egenandel. Med ulykkesforsikring slipper du store økonomiske bekymringer etter en ulykke. Hovedpunktene De viktigste fordeler ved bankens reiseforsikring er: Gjelder reiser i og utenfor Norge Inkluderer avbestilling- og ulykkesforsikring Reisegods dekkes med inntil kr 30.000 for enslig og kr 60.000 for familie. Ved Reise Pluss kan disse summene økes. Erstatter utgifter og hjemtransport ved sykdom, ulykke og død Kompensasjon for avbrutt reise Kan utvides til 12 måneder Om man får behov for øyeblikkelig hjelp, uansett hvor du måtte befinne deg, er det døgnet rundt mulig å kontakte SOS International. Det er en døgnåpen alarmsentral for skandinaviske reisende, der sitter erfarne koodinatorer alltid klar til å gi den bistanden som er nødvendig. All informasjon om reiseforsikring finnes på bankens nettsider. 7
Eidsvollsbygningen er målet for årets tur i historielagets regi. Klæbu leverte to representanter til Riksforsamlingen i 1814 og dessuten en representant til det første valgte Stortinget, så Eidsvoll og 1814- jubileet var ikke til å komme utenom som mål og tema. Historielaget drar til Eidsvoll Med to representanter i forsamlingen som laget Norges grunnlov, og en representant i det første Stortinget som ble valgt i 1814 har Klæbu helt klart et spesielt forhold årets grunnlovsjubileum. Så hvor skulle historielagets årlige tur gå i 2014 om ikke til Eidsvoll? Den historiske bakgrunnen for Riksforsamlingen på Eidsvoll var som kjent resultatet av napoleonskrigene, der Danmark, som deltaker på den tapende partens side, under fredsforhandlingene i Kiel ble tvunget til å avstå Norge til Sverige. Dette førte til at stattholderen i Norge, den danske og norske prins Christian Frederik, heiste opprørsfanen og satte i verk en rekke tiltak som skulle forhindre en slik utvikling. Det viktigste av disse tiltakene var innkallingen til en riksforsamling på Eidsvoll, med 112 valgte representanter fra hele landet med unntak av Nordland, Troms og Finnmark avstanden var for stor og tiden for knapp til at representanter fra disse tre amtene (fylkene) ville rekke frem i tide. De 112 som møtte gjorde imidlertid jobben sin og vedtok 17. mai 1814, etter forutgående debatter, en grunnlov med 110 paragrafer som i paragraf 1 fastslo at Kongeriget Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regieringsform er indskrænket og arvelig monarkisk. Samme dag valgte forsamlingen også prins Christian Frederik til konge. Nordmennene hadde gjort opprør og markert at de ville stå på egne ben. Sverige var tatt på sengen, og hadde ikke annet valg, dersom de ville gjennomføre det Kieltraktaten inneholdt, enn å ta Norge med makt. To av tre fra Klæbu Det er et besynderlig faktum at to av de tre representantene Søndre Throndhiems Amt hadde på Eidsvoll kom fra Klæbu. Det må da straks legges til at det også var andre representanter fra amtet på Eidsvoll, men disse representerte Trondhjem by og Forsvaret, som hadde sine egne utsendinger. Fordelingen blant de 112 utsendingene som møtte på Eidsvoll var slik: 54 kom fra amtenes landdistrikter, 25 fra byene og 33 fra Forsvaret. Valget av amtenes representanter til Riksforsamlingen foregikk i to omganger. I den første omgangen, som var et rent lokalvalg, ble det fra hvert prestegjeld valgt to valgmenn. Disse møttes så innen hvert amt til en samling hvor det blant valgmennene ble valgt tre utsendinger til Riksforsamlingen. Den første valgomgangen i Klæbu prestegjeld (med annekset Tiller) fant sted 11. mars 1814 mens den andre omgangen, der de tre som skulle reise til Eidsvoll ble valgt, ble avholdt på Melhus 28. mars. Det var bare menn som kunne stemme og velges, og aldersgrensen for å stemme var 25 år. I byene hadde alle som hadde borgerbrev stemmerett. Ute i distriktene måtte man enten være embedsmann, brukseier, jordeier eller gårdbruker for å kunne delta. Så hadde både offiserer og menige soldater stemmerett, men de menige måtte i tillegg være jordeier eller gårdbruker. Forseth var nr. 1 Fra Klæbu prestegjeld ble sogneprest Jacob Hersleb Darre og klokker Lars Larssønn Forseth valgt som valgmenn og møtte som følge av til valgets andre omgang på Melhus. Der hendte så det underlige at Klæbus to valgmenn ble valgt som utsendinger med sorenskriver Anders Rambech fra Meldal som tredjemann fra Søndre Throndiems Amt. Forseth ble valgt som 1. representant, Rambech som 2. representant og Darre som 3. representant. I egenskap av å være førsterepresentant var det Lars Forseth som la frem fullmaktene fra valgmøtet på Melhus for prins Christian Frederik da de kom til Eidsvoll. Der sluttet alle tre seg til Selvstendighetspartiet, som ønsket seg et selvstendig Norge, men i nærkontakt med Danmark og med Christian Frederik som konge. Ingen av dem gjorde imidlertid all verdens vesen av seg. Forseth var som førsterepresentant imidlertid med i flere komiteer, og Darre ble en av de fremste talsmenn for at det store antalle eiendommer som var tillagt kirken og geistlige embeder ikke måtte legges ut for salg, men bevares som kirkens eiendom. Både Forseth og Darre ble for øvrig etter kongevalget den 17. mai med i deputasjonen som overbrakte Christian Frederik resultatet av kongevalget. Ikke fra Klæbu kommune Selv om to av de tre sør-trønderske distriktsrepresentantene altså kom fra Klæbu, er det likevel ikke riktig å si at de kom fra Klæbu kommune. Kommuner 8
fantes nemlig ikke i 1814. De oppsto først med innføringen av formannskapslovene i 1837, da landet med basis i prestegjeldene ble inndelt i 392 geografiske områder som ble kalt kommuner (av latin communis = felles). At det vesle sognet som Klæbu med annekset Tiller var, med bare 46 gårdsbruk og 650 sjeler utvilsomt en litt bortgjemt utkant i 1814 skulle komme til å levere to av de tre representantene fra Søndre Trondhjems Amt er egentlig ganske merkelig, men var trolig et resultat av kompromisser og tilfeldigheter. Og selv om Forseth og Darre kanskje ikke var de mest høyrøstede og synlige av Riksforsamlingens medlemmer, var de likevel i høyeste grad til stede og med på det arbeidet som ble gjort for å skaffe Norge en moderne og fremtidsrettet grunnlov. Vi kan derfor konkludere med at begge to så vidt vi kan bedømme det representerte både hjembygda Klæbu og det sør-trønderske amtet på en god måte. Enda en Forseth på banen Men historien slutter egentlig ikke der. Lars Forseth hadde en bror, Paul, som var lensmann i Klæbu og som også kom til å markere seg og representere Klæbu og Sør-Trøndelag nasjonalt i det nokså spesielle året 1814. Paul Larssønn Forseth er nok kommet i skyggen av sin bror eidsvollsmannen, men kom til å spille en like viktig rolle i de begivenhetene som fulgte etter Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det som skjedde var at svenske tropper i slutten av juli rykket inn i Norge under ledelse av kronprins Carl Johan. Målet var å få lagt Norge inn under Sverige i tråd med det som var blitt vedtatt i Kieltraktaten. Krigen ble imidlertid kort. Etter bare et par uker var Carl Johan smart nok til å tilby våpenhvile og forhandlinger. Det ble som følge av dette gjennomført et stortingsvalg, og en av dem som ble valgt inn på dette første overordentlige Stortinget var Paul Forseth. Det første Stortinget kom sammen i Christiania (Oslo) 7. oktober 1814. Den viktigste oppgaven det hadde, var å forhandle om betingelsene for at Norge skulle gå inn i en union med Sverige. Resultatet ble at den svenske kongen, Carl XIII, forpliktet seg til å anerkjenne den vedtatte norske grunnloven mot at Christian Frederik frasa seg tronen og forlot landet. Paul Forseth var blant dem Gravstedene til Klæbus to eidsvollsmenn ble naturligvis pyntet til 17. mai. Bildet viser gravstedet til klokker Lars Larssønn Forseth like ved inngangen til Klæbu kirke, som ble bygget av Forseth og hans sønn i 1790. som stemte ja da voteringen over dette fant sted den 20. oktober, og han ble valgt inn i komiteen som tok imot kronprins Carl Johan på Stortinget etter at resultatet av voteringen var klart. Den endelige forbindelsen mellom Norge og Sverige ble imidlertid først fullbyrdet ved at nasjonalforsamlingene i begge land i august 1815 vedtok den såkalte Riksakten, som deretter ble stadfestet av den felles kongen. Riksaktens paragraf 1 lød: Norge skal være et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt rige, forenet med Sverige under én konge. Dets regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk. Ufortjent i skyggen Brødrene Forseth kom altså begge til å delta i spillet om Norges fremtid i skjebneåret 1814 Lars som medlem av Riksforsamlingen som skrev og vedtok grunnloven, Paul som stortingsrepresentant og deltaker i de forhandlingene som ble ført og resulterte i at Norge forble et selvstendig land, men skulle dele konge med Sverige. Pauls innsats her var minst like viktig som den broren Lars sto for, men stortingsrepresentanten Paul Forseth er altså ufortjent kommet i skyggen av eidsvollsmannen Lars. Paul Forseth fortjener imidlertid i like stor grad å bli husket og takket for at Norge på denne måten ble reddet som nasjon og ikke ble fullstendig slukt av Sverige. Lokal markering I tillegg til den nasjonale markeringen av grunnlovsjubileet er det med den tilknytningen Klæbu har til jubileet og 1814, selvsagt at jubileet også markeres lokalt. Det ble derfor høsten 2013 nedsatt en komité med representanter fra kommunen, menigheten og historielaget for å komme frem til hvordan den lokale markeringen skal gjennomføres. Resultatet ble at det ble arrangert en festgudstjeneste 2. mars, knyttet opp mot 200-årsdagen for det lokale valget 11. mars 1814 da Forseth og Darre ble valgt som valgmenn fra Klæbu, og et par uker senere som utsendinger til Riksforsamlingen. Så ble jubileet naturligvis markert 17. mai ved at historielagets leder Alf Steinar Tømmervold holdt tale om grunnloven, frihet og demokrat og la ned krans på de to eidsvollsmennenes graver på Klæbu kirkegård. Samtidig ble det også plantet et nytt almetre ved kirken i stedet for det 200 gamle treet som falt for vinterens uvær, og satt opp en informasjonstavle om Klæbus rolle i forbindelse med grunnloven. I tillegg til dette blir det 2. september, under Kulturuka i Klæbu, i et samarbeid mellom kommunen og historielaget, arrangert en temakveld om grunnloven kl 19 på Gamle Festsal. Der vil kirkehistorikeren Svein Henrik Pedersen kåsere om grunnloven, mens Håssåsig vil fremføre et tablå omkring forhandlingene på Eidsvoll. Tur til Eidsvoll Til slutt avrundes jubileumsåret med at historielagets årlige busstur i år går til Eidsvoll, naturligvis, 10. 12. oktober. Buss, overnatting og omvisning i Eidsvollsbygningen er allerede bestilt og det er plass til 50 personer. Turen er i utgangspunktet en medlemstur, men i den grad det blir plass kan ikke-medlemmer også bli med. - Først til mølla, sier historielagets leder Alf Steinar Tømmervold. Alf Steinar Tømmervold (t.h.) overtok tidligere i år som leder i Klæbu Historielag etter Kåre Haugen, som fikk velfortjente blomster i forbindelse med lederskiftet. Haugen er imidlertid fortsatt aktivt med i laget og gleder seg til høsten store opplevelse: Historielagets tur til Eidsvollsbygningen. 9
Bankens kulturstiftelse støtter minnestøtte Kirkegården som ble anlagt etter Tiller-raset i 1816 holdes fortsatt i stand. Klæbu Sparebanks kulturstiftelse har bevilget kr. 15 000 til en planlagt minnestøtte over det store Tiller-raset i mars 1816. 15 mennesker omkom og fem av dem var fra Klæbu. 7. mars 2016 er det 200 år siden det store Tiller-raset. 15 mennesker, derav altså fem fra Klæbu, og et ukjent antall husdyr mistet livet da 550 000 kubikkmeter masse plutselig skled ut ned mot Nidelva, hvor det dannet seg en 15 meter høy demning. Da demningen brast flommet en vegg av vann nedover langs elveløpet mot byen og fjorden, og de fleste av de som omkom mistet livet da de ble rammet av denne voldsomme flodbølgen. Store materielle skader ble det også. Kirken forsvant Landskapet på vestsiden av Nidelva ovenfor Tillerbrua ble betydelig forandret og bærer den dag i dag preg av raset. Tillerbrua ble rasert og ved Leirfossene ble demninger, lenser, sag- og møllebruk fullstendig ødelagt. Tiller kirke, som var en åttekantet kirke fra 1801, og kirkegården forsvant også i raset. Av kirken ble bare en liten del av alterringen funnet igjen. Ny kirke ble bygget og ny kirkegård anlagt i årene 1817-20, men både kirkestedet og kirkegården ble omkring 1900 flyttet til Sjetnan, hvor Tiller kirke fremdeles ligger. Bare spiret på kirken fra 1817 er bevart og står plassert der hvor kirkegården fra 1817 lå. En minnestøtte står også der til minne om dem som ble gravlagt der fra 1817 til 1901. Noen få gamle gravmonumenter er også tatt vare på. Årsaken til raset var høyst sannsynlig at saltet i leirgrunnen med tiden var blitt utvasket, slik at det dannet seg kvikkleire, En minnestein er satt opp som minne over dem som ble gravlagt på Tillers kirkegård fra 1817 til 1901. noe som preger grunnforholdene langs store deler av Nidelva. 10
Spiret er det eneste som er igjen fra kirken som ble bygget på Tiller i 1817 etter raset. Vil ha minnestein I forbindelse med 200-årsmarkeringen for raset i 2016 ønsker de tre historielagene Klæbu, Heimdal og Nardo-Bratsberg å reise en minnestøtte over raset og de som omkom, og har etter søknad fått kr. 15 000 til prosjektet fra Klæbu Sparebanks kulturstiftelse. - Vi er med på dette både fordi folk fra Klæbu omkom i raset, men også fordi Tiller helt til 1970 var et anneks under Klæbu prestegjeld. Historikken som knytter seg til raset og Tiller kirke er derfor også en del av Klæbus historie, sier tidligere leder i Klæbu Historielag Kåre Haugen. Ifølge lagets nyvalgte leder, Alf Steinar Tømmervold, har prosjektet et budsjett på 95 000 kroner og de tre historielagene har for å finansiere tiltaket søkt om støtte fra både kommunalt hold og andre kilder, deriblant altså Klæbu Sparebanks kulturstiftelse. Tømmervold forteller videre at steinen, som allerede er plukket ut, kommer fra Trøndergranitt AS på Støren og vil bli ferdig produsert ved Domkirkens Restaureringsarbeider. Prestens beretning Sognepresten i Klæbu da raset gikk, Jacob Hersleb Darre, har beskrevet tragedien i et notat som er bevart: Torsdag den 7de mars om ettermiddagen mellom 5 og 6 var det at denne naturbegivenhet fant sted, idet utbruddet skjedde på et sted av Nordre Tillers grunn, hvor det hadde vært en sump, med et knall som et kanonskudd. Noen øyenvitner påsto at de så en rødgul lue stige opp, som straks igjen skjultes av en tykk røk der fylte luften med svovellukt. Den siste påstand kan jeg bevidne da jeg ennå lørdag den 9de mars kjente tydelig svovellukt. Følgene av utbruddets voldsomme kraft var at ca. 500 mål av Tillergårdens beste jord ble satt Noe gamle gravminner finnes fortsatt på den nedlagte kirkegården. i bevegelse og fløt på den i avgrunnen oppløste kvikkleira ut i elven, sprengte seg deretter flere hundre alen tvers over elven og opp på den motsatte elvebredd der massene sprengte plassene Eklestrøa og Tillerbrua. Her omkom 8 mennesker og alle husdyr. Raset utvidet seg deretter såvell som oppover som nedover elven. En del mennesker og hester som befant seg på isen mellom Tillerbroen og Nordset, fikk en grusom død. På Nordre Tiller forsvant oppsitteren i raset sammen med en mengde husdyr. Sammen med uthusene på Nordre Tiller forsvant også Tillers nye kirke i dypet. Tillerbroen samt noen andre bruer ble ødelagt. Har du oversikt over temperaturen i din personlige økonomi? Er den normal, eller begynner den å bli litt for høy? Vi har utviklet en enkel sjekkliste hvor Temperaturmåler for økonomien din du kan ta tempen på din egen økonomi. God økonomi handler ikke nødvendigvis om å ha mye penger i banken men å gjøre gode valg som passer ditt liv. Den forteller hvordan du med enkle grep kan få en enda bedre økonomisk hverdag. Du finner vårt Økonometer på bankens nettsider. Du kan også gjerne ta kontakt med banken for en rådgivningssamtale der vi sammen ser på mulighetene for gode økonomiske valg tilpasset din livssituasjon. 11
Syv av ti unge under 30 år mener de har så god økonomi at de gjerne kan klare å spare. Men samtidig innrømmer en av fire av de til tider har problemer med å betale regningene sine. Det er Finans Norges Husholdningsundersøkelse fra i vår som viser disse tallene, som muligens kan fremstå som motstridende. Og i alle fall tyder de på at mange unge trenger hjelp på veien, både når det gjelder økonomi og også til å bli gode og kritiske forbrukere. Nye verktøy For å hjelpe på dette har Finans Norge og Forbrukerombudet utviklet flere redskaper for å bistå med dette. Fra før finnes «Økonomilappen», en digital kunnskapstest og nettportal i personlig økonomi for unge mellom 16 og 25 år. Nå suppleres dette med hele ti nye kalkulatorer, som skal hjelpe unge til bedre økonomisk forståelse og oversikt. De unge møter mange økonomiske utfordringer når de flytter hjemmefra og skal styre økonomien på egen hånd. Det er krevende å styre, prioritere og ha kontroll over egen økonomi. Verktøyene som vi nå gjør tilgjengelig er et bidrag for å forebygge pengeproblemer blant de unge, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. De ti De ti kalkulatorene har disse temaene: Hvor mye må du spare for å kjøpe bolig? Hva lønner seg å leie eller å eie bolig? Så mye vokser et månedlig sparebeløp Hvor mye koster det deg å være forsinket med betalingen Så mye koster det å bruke kredittkort Budsjettkalkulator for deg som leier bolig Budsjettkalkulator for deg som eier bolig Slik blir skatten på lønnsinntekter i 2014 Hvor mye bruker du på impulskjøp? Så mye må du spare til russetiden Kalkulatorene er utviklet av Finans Norge i samarbeid med firmaet Smarte Penger og Forbrukerombudet. Finansmarkedsfondet har bidratt med finansiering. Kalkulatorene finnes på www.fno.no/lappen Mange feller Tall fra Bisnode, som har samlet inn tall fra inkassoselskapene i Norge, viser at nesten 30.000 unge i alderen 18-26 år har betalingsanmerkninger. Beløpene de skylder er i snitt ca. 11.000 kroner, noe som er forholdsvis lavt men som likevel skaffer dem store problemer. Vi ser i vårt tilsyn med reklame at det er mye de unge kan ønske å bruke pengene sine på, og mange tilbud om kreditt. Selv om de har en grei inntekt, kan det være lett å miste kontrollen. Vi antar at unge mennesker som skaffer seg tilstrekkelig kompetanse i personlig økonomi vil ha lavere risiko for å havne i de mest vanlige økonomiske fallgruvene, sier forbrukerombud Gry Nergård. Ut i skolen Finansnæringen driver også opplæring rettet mot ungdom på andre måter, blant annet i samarbeid med organisasjonen Ungt Entreprenørskap. I fjor fikk hele 18.000 ungdommer opplæring i personlig økonomi fra bankansatte. Det skjer ved at bankmedarbeidere drar ut i skolen og bidrar i faget utdanningsvalg med opplæring i personlig økonomi. Hensikten er å spre kunnskap og sunne holdninger blant de unge. Forbruker Gry Nergård og adm. dir. Idar Kreutzer i Finans Norge vil hjelpe ungdom til å få bedre oversikt og forståelse over økonomien. Foto: Finans Norge Mange unge trenger hjelp Finans Norge og Ungt Entreprenørskap (UE) har inngått en samarbeidsavtale som bidrar til at næringens kompetanse brukes enda mer i skoleverket. Avtalen skal blant annet stimulere til samhandling mellom Ungt Entreprenørskap lokalt og lokale banker om opplæring i skolen. 12
Unge må lære mer om personlig økonomi Mange mener de unge lærer for lite om personlig økonomi. En spørreundersøkelse utført av TNS Gallup viser at 7 av 10 foreldre mener at skolens opplæring i personlig økonomi er svært dårlig eller dårlig. Personlig økonomi må få en større plass i den obligatoriske læreplanen i grunnskolen. Målet med opplæringen bør være å gi de unge en god basiskunnskap slik at de unngår fallgruver og lærer å styre sine penger på en fornuftig måte, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Venter mer I spørreundersøkelsen blant foreldre med barn i alderen 13-25 år kommer det frem at de forventer at skolen tar et opplæringsansvar i personlig økonomi, men opplever at undervisningen i skolen er for dårlig på dette området. Dermed er risikoen stor for at de unge ikke har med seg den nødvendige «bruksanvisningen» for å kunne leve selvstendige økonomiske liv når de flytter hjemmefra. Finansnæringen deler foreldrenes bekymring og er opptatt av å formidle nødvendig kunnskap til kundene. Det er helt nødvendig å starte med privatøkonomisk opplæring i skolen. Det er både i vår og samfunnets interesse at unge voksne håndterer sin personlige økonomi på en god måte, påpeker Kreutzer. Finans Norge ønsker å bidra til at barn og unge skaffer seg orden i egen økonomi og samarbeider blant annet med Ungt Entreprenørskap (UE) og Forbrukerombudet for å oppnå dette gjennom å tilby læringsopplegg som er tilpasset ungdomsskole og videregående skole. Foreldrene lærer barna 8 av 10 foreldre snakker med barna sine om hva de bør ha kunnskap om når det gjelder personlig økonomi. Dette dreier seg blant annet om spørsmål som sparing, lån, kortbruk og økonomisk styring. Kreutzer mener at det i noen tilfeller kan være en vanskelig balansekunst, når foreldrene både skal lære de unge om økonomi, være gode rollemodeller for dem og samtidig være de som gir barna penger. Det er naturlig at foreldre snakker med barna om slike spørsmål, men økonomiopplæringen hjemme kan lett bli moraliserende, og da blir ikke de voksne lyttet til slik de kunne ønske, mener Kreutzer. Skolen har et ansvar Foreldrene ble spurt om hvordan ansvarsfordelingen bør være mellom dem og skolen. Flertallet mener at ansvaret bør deles mellom skole og foreldre; dvs. 3 av 10 sier at ansvaret primært ligger hos foreldrene og litt hos skolen, mens 4 av 10 mener at ansvaret bør være delt. Et mindretall, 3 av 10, mener at foreldrene bør ha eneansvar for opplæringen i personlig økonomi. Finansnæringen deler foreldrenes syn på at skolen bør få et større ansvar for økonomiopplæringen. Det gis riktignok muligheter i dagens læreplaner, men det er for lite systematisk opplæring og for mye er opp til den enkelte skole. Samfunnet har blitt mer komplisert, og vi har flere valgmuligheter nå enn tidligere. Det er lett å velge feil, og få en dårlig økonomisk start på voksenlivet. Skolen bør derfor gi de unge en god grunnkunnskap om personlig økonomi, sier Kreutzer i Finans Norge. Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. 13
HAW-gruppen bestående av en rekke selskapet innen entreprenørvirksomhet og eiendomsutvikling frister en tilsynelatende beskjeden tilværelse i 2. etasje av garasjen hjemme hos eierne, samboerparet Roger Grindflaten og Ann Kristin Ulstad. Ikke desto mindre er selskapet, som ifølge Grindflaten består av 12 selvstendige selskaper, en betydelig aktør i Klæbu, med noe over 30 ansatte, en årlig omsetning på omkring 130 millioner, og aktivitet langt ut over kommunens grenser. Til og med i Bergen! Beskjeden start Vi møter Roger og Ann Kristin i de små kontorlokalene, som nok kan være trange nok når alle de fem i administrasjonen er på plass ved sine skrivebord der. Men det viser kanskje hvordan det har utviklet seg siden vi startet i det små i 1998, sier Roger. Det begynte på hjemmekontor, og når det ble for lite var loftet på garasjen god å ty til. Men planene er at man skal også ut derfra, når det nye Sentrumskvartalet man planlegger på en tomt rett over gata fra Klæbu rådhus står ferdig er det meningen å flytte inn der, sammen med leiligheter og annen næringsvirksomhet, blant annet en ny dagligvarebutikk. Stor aktivitet styrt fra garasjeloftet Vi er i forhandlinger med en av de store kjedene om dette, er det eneste han vil fortelle om dette. På egen hånd Roger Grindflaten har lang erfaring innen entreprenørfaget, med mesterbrev fra 1996. Kunnskapen og erfaringene han måtte ha for å få det mener Grindflaten for øvrig har vært svært verdifull å ha med seg når han har bygget opp sin egen virksomhet. Det startet han med etter å ha arbeidet mange år hos storentreprenøren Veidekke, og etter hvert ble aktiviteten i stor grad oppkjøp av tomter, planlegging og prosjektering av bygg og til sist salg av nye leiligheter og lokaler. Ved siden av mange andre aktiviteter, eier for eksempel gruppen en rekke bygårder med utleieleiligheter. Utvidelser Etter hvert som aktivitetene økte ble det nødvendig med utvidelser av staben, både med håndverkere innen ulike fag, og også med nøkkelpersoner i administrasjonen. Det førte blant annet til at samboer Ann Kristin kom inn i selskapet i 2003. Jobben min er på det administrative, først og fremst oppfølging av ansatte og kunder. Av utdannelse er jeg imidlertid barnevernspedagog, og jeg ser jo ikke bort fra at den bakgrunnen har vært nyttig også her, sier hun med et smil. Familien har for øvrig bygget hjemmet sitt (og kontorgarasjen) på hennes hjemgård Lilleuglen, like ved Sør-Borgen skole. Og mens hun er innfødt klæbygg, er heller ikke Roger så langt fra fødestedet, som er Bratsberg. Navnet på selskapet kan også forklares enkelt, det er forbokstavene fra navnene på familiens tre barn Henrik, Annikken og Wanja HAW. Mange selskapet De to har valgt å organisere aktiviteten i en rekke selskaper i HAW-gruppen, for Haugamyra Park er ett av de mange prosjektene Roger Grindflaten har i gang. 14
Foreløpig har man kontorer i 2. etasje i garasjen, og med fem medarbeidere der kan det bli trangt. Det var tre da vi var på besøk: Bygningsingeniør Kristian Fiskvik, Ann Kristin Ulstad og Roger Grindflaten. eksempel HAW Eiendom, HAW Anlegg, HAW Entreprenør, HAW Utbygging, samt egne selskaper for forskjellige prosjekter omkring. Deriblant Paradis Panorama AS, som i motsetning til den øvrige aktiviteten som hovedsakelig foregår i Klæbu og Trondheim med omliggende kommuner, dreier seg om prosjektering av et utbyggingsprosjekt med 27 leiligheter i Bergen. Og hvorfor i all verden, i Bergen? Det var litt tilfeldig, sier Roger Grindflaten, og forteller at han kom i kontakt med en megler som kjente til et ledig område i det han beskrev som selve indrefileten i Bergen. Men det blir nok med dette. Av andre prosjekter er Orkanger det lengste vi har gått så langt. Stort ansvar Å lede selskaper med så vidt mange ansatte synes Grindflaten er et stort ansvar, særlig i en bransje der svingningene kan være store, med dype bunner og høye topper. Det er mange måter å jobbe på for å klare seg her. Vi har vært opptatt av å gå langsomt frem, investere forsiktig og sikkert, og ikke bruke penger før vi har tjent dem. Det tror jeg er viktig. Samtidig har vi også forsøkt å holde en jevn aktivitet også når det har vært nedoverbakke, slik vi har hatt noe av den siste tiden. Dette krever en kapitalbuffer. Fordelen ved det er av vi både holder aktiviteten oppe og beholder fagfolkene, samtidig som vi er i posisjon til å satse når det snur, sier han. Og han har en rekke prosjekter som er klar til salg, og som også fylles opp på en tilfredsstillende måte. Ett av disse er Haugemyra Park (omtalt i forrige utgave av kundebladet) der det kommer 20 nye leiligheter fordelt på rekkehus og blokker. Og med en strålende utsikt, og Grindflaten sier seg meget fornøyd med salget av leiligheter der. Prosjektet Sentrumskvartalet som skal gi 90 nye boliger er allerede nevnt, og lista slutter ikke med dette. Folkene er viktig Som for alle innen entreprenørbransjen kan det til tider være en utfordring å skaffe kvalifisert arbeidskraft, og Grindflaten er meget fornøyd med sin arbeidsstokk, som er satt sammen av både nordmenn og utenlandske arbeidere. Siden 1998 har man også hatt 20 lærlinger som alle har bestått svenneprøven. Vi har også sett en verdi i å ha egne fagpersoner, og derfor har vi ansatt både egen arkitekt, bygningsingeniør og landmåler. Ved at vi har kompetansen i eget hus er det mye enklere å planlegge og utnytte kapasiteten når og hvor den trengs. Og vi tar del i hele verdikjeden, sier han. Glad i banken Ann Kristin Ulstad har kontakt med og oppfølging av bankforbindelsene blant sine oppgaver. Bedriften bruker flere banken, men Klæbu Sparebank er kanskje den som står nærmest. Og det er ikke tvil om at vi merker stor forskjell mellom sparebanken og de andre. I de store bankene er det mye mer byråkrati og skjemaer, og det kan ofte ta uker før vi får de svarene vi trenger. I Klæbu Sparebank kjenner vi saksbehandlerne, vi tar en telefon dit når det er noe og da er det heller snakk om timer enn dager før vi har svarene, sier hun. Innvendingen mot den lokale banken kan være at den i noen tilfeller kan bli litt liten, særlig når det er krevende finansieringsoppgaver. Men på den annen side vil samarbeidet i Eika-alliansen veie opp for denne ulempen, og utfordringen kan løses på den måten. Det er greit, vi vet hvor vi har sparebanken og den kjenner oss. Den personlige dialogen teller mye, sier Ann Kristin, som forteller at de også bruker Klæbu Sparebank privat. Også på fritida Med mange ansatte, stor aktivitet og mange baller i lufta blir det kanskje ikke så mye tid til fritidsaktiviteter, men likevel noe. Og Ann Kristin Ulstad kommer med en liten latter sammen med forklaringen på det nye fritidsprosjektet: Det blir rehabilitering og snekring også da. Vi har kjøpt en eiendom på Røros som vi planlegger å bruke som fritidsbolig. Og der er det et stort behov for rehabilitering, sier hun. Roger Grindflaten har stor tro på utbyggingen av Sentrumskvartalet, rett over gata fra Klæbu rådhus. Her kommer trolig også en ny dagligvarekjede til Klæbu. 15
16
Snart sommer Det går mot sommer, og vi ser alle frem til varme, solrike dager og fine, varme kvelder og netter. Bankens «husfotografer» Orsolya og Erlend Haarberg som er bosatt i Klæbu, selv om de jevnlig er på reportasjereiser. De er begge i verdenstoppen innen naturfoto. De er jevnlig representert i National Geographic, og har mottatt mange internasjonale priser. Denne gangen har vi valgt å legge vekt på forsommerstemningen både i det store overblikket, men også i alt det vakre som finnes om man går nærmere og ser på detaljene. 17
I dette huset på Hallset hadde NOF hovedkontoret sitt i mange år. Fuglefolket holder seg til Klæbu Sparebank Norsk Ornitologisk Forening er en landsomfattende forening for fugleinteresserte med 9000 medlemmer og hovedkontor i Trondheim. Pengene sine lar de Klæbu Sparebank ruge på. Da Norsk Ornitologisk Forening (NOF) ble stiftet i 1957, var det forsøk nr. to på å få til et slikt samlingspunkt for landets fugleinteresserte. Den første foreningen så dagens lys i 1920, varte i 15 år og ble altså nedlagt i 1935. Miljøet var lite, og svært mye av arbeidet falt på én mann konservator Hans Th. L. Schaanning ved Stavanger Museum og det hele døde derfor hen. Etter andre verdenskrig ble tanken om en ornitologisk forening tatt opp igjen, og anført av Svein Haftorn, senere professor ved universitetet i Trondheim og bosatt ved Målsjøen i Klæbu i mer enn 40 år, sørget en gruppe unge forskere for at en ny forening ble en realitet. Fra en beskjeden start er NOF i dag en landsomfattende organisasjon med som nevnt ca. 9000 medlemmer, ti ansatte (åtte ved hovedkontoret i Trondheim, en i Oslo og en i Bergen), fylkeslag over hele landet og vel 50 lokallag, derav seks i Sør-Trøndelag. Klæbu omfattes av lokallaget i Trondheim, som har nærmere 600 medlemmer. Har høy stjerne - Foreningens formål har vært det samme hele tiden, forteller generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken og lister opp fire punker: å verne om naturen, særlig fuglefaunaen å fremme interessen for og bedre kunnskapen om fuglene og deres livsmiljø å være bindeledd mellom landets fugleinteresserte og å stimulere til ulike ornitologiske undersøkelser og aktiviteter. Foruten å være en samlende forening for alle fugleinteresserte i Norge, for så vel fagfolk som amatører på forskjellige nivå, er NOF ifølge Solbakken også en naturvernorganisasjon og et faginstans som brukes hyppig i forbindelse med forskjellige utredningsoppgaver, undersøkelser, forskning og høringer. - Vårt inntrykk er at vi har en høy stjerne både innen naturforvaltningen og i de vitenskapelige fagmiljøene. NOF betraktes som seriøs og objektiv og som en solid leverandør av kunnskap, ikke minst opp mot den utviklingen som mange av landets fuglebestander og arter er oppe i. Men samtidig skal vi også, i henhold til en strategiplan som ble vedtatt på årets årsmøte i april, spre generell kunnskap om fuglelivet. Det innebærer blant annet at vi skal ha ulike tilbud også til den delen av medlemsmassen som ikke nødvendigvis bruker all sin fritid på fuglestudier, men som likevel er interesserte i fugl. Dette kan for eksempel være møter, turer, kurs, hagefugltellinger og tilsvarende som hele familien kan samles om, sier Solbakken. Generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken (t.v.) og informasjonskonsulent Magne Myklebust i Norsk Ornitologisk Forening er godt fornøyd med Klæbu Sparebank. 18
44 072 kjøttmeiser Han illustrerer interessen ved å peke på årets deltakelse i den årlige hagefugltellingen som gjennomføres i de nordiske landene. Nærmere 300 000 fugler ble talt opp i 5200 hager. Den mest vanlige fuglen var kjøttmeis, med 44 072 individer. For denne gruppen medlemmer har foreningen et eget tilbud kalt Fuglevennen, og utgir også et eget tidsskrift rettet mot de som dyrker fugleinteressen på matbrett- og fuglekasse-nivå. I den andre enden av skalaen har foreningen også oppgaver til dem som driver fugleinteressen på et vitenskapelig nivå. Det kan for eksempel dreie seg om kartlegging, studier av en enkelt art eller undersøkelser for å finne ut årsakene til at en art går tilbake i antall. februar kanskje gir oss et hint om at det går mot vår. Mange arter lever også tett innpå oss mennesker, og det skjer stadig noe. Det er aldri kjedelig å holde på med fugler og man driver denne interessen på en rekke nivå. Fine turer, friluftsliv og rekreasjon er også en del av dette, og interessen for fugler er noe man kan dyrke hele livet, fra man er fem til 85 år. Man kan også ta den med seg uansett hvor man er. Det eneste man trenger er en kikkert, en håndbok over fuglelivet i det området man befinner seg og en notatbok til å notere ned det man ser, fremholder Solbakken. Fornøyd med banken sin Årsaken til at NOF bruker Klæbu Sparebank, er at foreningen i en del år hadde hovedkontoret sitt i Klæbu, nærmere bestemt på Hallset etter at Hallsetheimen ble nedlagt. Da foreningen flyttet til byen (Sandgata), blant annet for å få bedre plass, så man ingen grunn til å bytte bankforbindelse og Solbakken sier at dette fortsatt ikke er et tema. - Vår forbindelse med Klæbu Sparebank fungerer godt. Vi blir godt behandlet og får den servicen vi trenger, sier NOFs generalsekretær. Flere av NOFs fylkeslag utgir regionale tidsskrifter. Trøndersk Natur utgis av fylkeslagene i de to trønderske fylkene. Har prosjekter i Afrika Foreningen driver også bistandsprosjekter i Malawi og Zambia med støtte fra Norad. I Malawi dreier det seg om å redusere den store avskogingen som foregår med blant annet tap av biologisk mangfold og jorderosjon som resultat. Introduksjon av energisparende ovner er et av tiltakene som er igangsatt i NOFs prosjekt for å motvirke avskogingen og bevare fuglelivet i dette fattige østafrikanske landet. - Hva skyldes det at så mange er interesserte i nettopp fugler? - De er jo langt lettere å få øye på enn pattedyr, er fargerike, livlige og synger pent. Fuglesangen setter oss gjerne i godt humør, og de første tonene i Svartspetten er en av landets om lag 250 hekkefugler som Norsk Ornitologisk Forening holder øye med. Foto: Georg Bangjord. 19
Store forandringer i banken gjennom 15 år Erling Legran er for så vidt ikke ny i banken. Men han medgir gjerne at dagens bank er ganske annerledes enn den var da han forrige gang jobbet her. Da han sluttet i 1999 var det for eksempel 14 medarbeidere. I dag består organisasjonen av 23 ansatte og en stab på 4 som også jobber på en helt annen måte enn tidligere. Men det sier kanskje sitt om arbeidsmiljøet i banken at hele syv av de 14 fortsatt var her og kunne ønske meg velkommen tilbake, sier han, og tilføyer at både miljø og trivsel er på topp i huset. Jeg trivdes godt forrige gang jeg var her, og føler at det fortsatt er den samme, gode stemningen. Jeg er blitt godt mottatt, det er et fint arbeidsmiljø og en passe stor arbeidsplass. Solid erfaring Legran kom til banken i 1987, og i årene frem til 1999 jobbet han innen flere områder. Betalingsformidling, kunderådgiving, og de siste årene som rådgiver på bedriftsmarkedet. Deretter gikk veien til TrønderEnergi, og der hadde han forskjellige oppgaver frem til han skiftet arbeidsgiver og gikk til entreprenørbedriften Fundamentering as i 2012. Men der ble han bare en kort periode, før han igjen var å finne i banken i Klæbu. En annen bank Og det er en helt annen bank, noe som selvfølgelig henger sammen med at hele næringen har vært gjennom store endringer gjennom årene, sier han. Veksten og endringene har for øvrig også ført til behov for en stabsfunksjon som Legran nå har. Dette omfatter blant annet å arbeide med organisasjonen, holde oversikt over bankens bygg osv. Gjennom årene er også en god del av bankens funksjoner outsourcet, og det er viktig å ha styring med dette og følge opp der det er nødvendig. Ikke minst det omfattende og viktige samarbeidet vi 20