Boring, produksjon og drift på Grane og Svalin

Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 18.12.2015 Deres ref.: AU-DPN OW KVG-00240 AU-GRA-00005 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3680 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring, produksjon og drift på Grane og Svalin Vedtak om endring av tillatelse Miljødirektoratet har behandlet to søknader fra Statoil ASA og fattet vedtak om endring av tillatelsen etter forurensningsloven for Grane og Svalin. Vedtaket omfatter følgende: Oppdatering av aktivitetsbeskrivelse Boring av to produksjonsbrønner på Svalin Endring i mengder bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier, og produksjonskjemikalier Forbruk av svart stoff i diesel som brukes til vaske- og renseoperasjoner Søknad om endring av bruksområdet for kjemikaliet Barazan L, fra produksjonskjemikalie til oljebasert borevæske innen bruksområde bore- og brønnkjemikalie avslås. Statoil Petroleum AS skal betale et gebyr på kr. 48 800,- for Miljødirektoratets behandling av søknadene. Vedtaket om oppdatering av tillatelsen og fastsettelse av gebyr kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Tillatelsen for boring, produksjon og drift på Grane og Svalin med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 11. september 2015 og 08. november 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette endrete tillatelse til produksjon, boring og drift. Vedtaket er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil ASA (Statoil) søker om endring av tillatelse for boring, produksjon og drift på Grane og Svalin. Grane ligger i Nordsjøen og Svalin ligger sørvest for Grane. Feltet er bygget ut med en integrert bosted, bore og prosessinnretning med bunnfast stålunderstell. Oljen fra Grane blir transportert i rørledning til Sture-terminalen der den blir lagret og utskipet. Svalin er bygget ut med en flergrensbrønn boret fra Grane-plattformen (Svalin M), og med en havbunnsinnretning knyttet til Grane (Svalin C). To av totalt fire mulige brønner på Svalin C ble boret med en mobil borerigg i 2014, og brønnene produserer nå over Graneplattformen. Ettersom Svalin C produksjonstillatelse er en del av tillatelsen til Grane, søker operatøren om at også Svalin C boretillatelse for de to resterende brønner inkluderes på lik linje. En miljørisiko- og beredskapsanalyse ble i 2013 oppdatert til å inkludere Svalin. Det er ifølge operatøren ingen endring i miljørisiko eller beredskapsbehov. Statoil søker om oppdatering av feltets tillatelse etter forurensningsloven for kjemikalier innen bruksområdet bore- og brønnkjemikalier. Årsaken til endringen er planlagt boring av flere brønnbaner med vannbasert borevæske i øvre seksjoner. Totalt søker Statoil om forbruk og utslipp av henholdsvis 4346 tonn og 2950 tonn stoff i grønn kategori og 356 tonn og 216 tonn stoff i gul kategori. I tillegg søker operatøren om tidsbegrenset forbruk og utslipp av rødt stoff i gjengefett i 2016, henholdsvis 533 kg og 14 kg i rød stoffkategori. Statoil opplyser om at nye rør som krever forbruk av gjengefett i gul kategori er bestilt, men de vil ikke være tilgjengelig før noen av disse operasjonene settes i gang. Operatøren søker om at Barazan L, som tidligere het Flowzan L, anses som del av rammen for oljebaserte borevæske, og rapporteres deretter. Produktet benyttes i forbindelse med kakshåndtering etter boring med oljebasert borevæske. Statoil skriver at det er praktiske grunner i rapporteringsrutinene som gjør at dette er mer hensiktsmessig og effektivt internt. 2

Statoil søker også om å få endret tillatt mengde utslipp av produksjonskjemikalier i gul fargekategori fra 40 tonn/år til 60 tonn/år i 2015, og til 150 tonn/år fra og med 2016. Statoil begrunner denne endringer med at mengde produsert vann har økt, og derfor også behovet for bruk av kjemikalier. Operatøren informerer om at hovedårsaken til økningen er vannproduksjon fra Svalin og sterkere vanninnstrømming på Grane. I tillegg ble en av vanninjektorene innestengt i 2014 på grunn av usikkerhet rundt takbergartenes integritet over injeksjonspunktet. Statoil skriver at en gjenopptagelse av injeksjon i brønnen potensielt kan føre til injeksjon utenfor tiltenkt sone, og det er derfor besluttet å holde den innestengt. Estimert mengde produsert vann som slippes til sjø har steget fra ca 25 000 Sm 3 i 2014 til ca 750 000 Sm 3 per oktober 2015. Ifølge operatøren viser prognosene for årene 2016-2018 at mengde produsert vann som slippes til sjø vil overstige 4 mill Sm 3 /år. Statoil søker om tillatelse til forbruk av svart stoff i diesel som brukes til vaske- og renseoperasjoner på Grane. Diesel planlegges brukt til vask av ventiler og eventuelt også annet utstyr. Statoil skriver at ved normal drift og vedlikehold er behovet for diesel til dette formålet ansett å være ca 85,5 kg/år, men det søkes om en total forbruk for diesel på inntil 855 kg/år for å ta høyde for år med revisjonsstanser hvor denne typen aktivitet er større. Dieselen som brukes er avgiftsfri Statoil Marine Gassolje tilsatt 0,001 % fargepigment i svart stoffkategori. Ved bruk av diesel til ventilvask vil, ifølge Statoil, diesel gå inn i prosessen og følge oljestrømmen i eksport til Sture. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknader. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 19. oktober 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Kystverket: Kystverket har ingen kommentarer til søknaden. Fiskebåt: Fiskebåt er av den oppfatning at borekaks som slippes til sjø, bør spres ut så tynt som mulig for å hindre tildekking av habitater og bunnfauna. Området ligger på Patch-banken som er helårs stengt for tråling med småmasket trål. Samtidig foregår det et konsumtrålfiske der året rundt med 120 millimeter trålmaskevidde samt et snurrevadfiske. Fiskebåt finner det besynderlig at myndighetene holder et gammelt trålfiskeområde stengt for tråling med småmasket 3

trål (industritrålfiske) for å ta vare på artsmangfoldet, mens de samtidig tillater en omfattende petroleumsvirksomhet i samme område. Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier i rød kategori. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil tar høringsuttalelsene til etterretning, men har ikke ytterligere kommentarer. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. 4

I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Statoil skriver at oljebaserte systemer og vannbaserte systemer som er kontaminert med olje sendes til land for avfallsbehandling, rekondisjonering eller injiseres på feltet. Videre skriver operatøren at innholdet i borevæskesystemer blir målt ved bruk av retorte. Retorte gir en måling av prosentvis innhold av vann, olje og partikler i væske, og på denne måten har kontraktør kontroll på om væsken er kontaminert etter å ha vært i brønn, eller om den kun inneholder kjente komponenter tilsatt på riggen. Hvis den vannbaserte væsken er ren rutes den til sjø, gitt at den ikke kan gjenbrukes, skriver Statoil. Miljødirektoratet minner om at væske som rutes til sjø skal være minst mulig og ikke overskride 30 mg/l oljeinnhold, jf. aktivitetsforskriften 60. Vi er i tvil om at retorten kan måle så lave konsentrasjoner, og forventer at Statoil har kontroll på at forskriftskravet overholdes. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til feltet. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. 5

Statoil søker om forbruk av stoff i svart kategori som er planlagt brukt til vaske- og renseoperasjoner på Grane. Dieselen som brukes er avgiftsfri Statoil Marine Gassolje tilsatt 0,001 % fargepigment i svart kategori, og 99,999 % stoff i gul kategori. Tilsammen søker operatøren om forbruk av 855 kg/ år for å ta høyde for år med revisjonsstanser. Dette utgjør 0,009 kg stoff i svart kategori. Ved normal drift og vedlikehold er behovet 85,5 kg/år. Det vil ikke være utslipp til sjø av diesel. Miljødirektoratet anser andel svart stoff og mengde planlagt brukt som liten og vektlegger at det ikke vil være utslipp til sjø. Tillatelse til bruk av kjemikalier i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Statoil søker om midlertidig tillatelse for 2016 til bruk av inntil 680 kg av et gjengefett i rød kategori, Jet-Lube Kopr-Kote. Gjengefettet vil brukes ved sammenkobling av borerør i boreoperasjoner. Ifølge Statoil vil forbruk bidra til å redusere arbeidsmiljørisikoen i forbindelse med operasjonene og samtidig unngå at boringen forlenges unødvendig. Operatør opplyser om at nye rør som krever forbruk av gjengefett i gul kategori er bestilt, men vil ikke være tilgjengelig før operasjonene skal settes i gang. Basert på bransjestandarder beregner Statoil at ca 10 % av forbruket vil gå til utslipp som vedheng på borekaks ved boring med vannbasert borevæske. Fettfraksjonen som lekker ut fra gjengefett er lite vannløselig, og vil derfor ifølge operatøren ikke medføre giftige konsentrasjoner i vannsøylen ved utslipp. Operatøren skriver i søknaden at fraksjonene som følger borekakset vil fortynnes, og det forventes ikke å medføre konsekvenser på bunnlevende organismer i området. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av stoffer i rød kategori i gjengefettet er estimert til henholdsvis 533 kg og 14 kg. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier i rød kategori. Miljødirektoratet forventer at gjengefett i gul kategori for borerør snarest mulig blir tatt i bruk på Grane. Vi tillater bruk og utslipp på bakgrunn av et begrunnet og dokumentert behov. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. I dagens tillatelse for Grane er anslått mengde utslipp av gult stoff 70 tonn/år for borekjemikalier. Operatøren har søkt om å utvide denne til utslipp av totalt 216 tonn stoff i gul kategori. Av disse består 203 tonn av leirskiferstabilisatoren GEM GP, 10 tonn av leirskiferstabilisatoren GLYDRIL MC, begge fra vannbasert borevæske, og 3 tonn andre kjemikalier. Årsaken til denne økningen er at Statoil planlegger å bore også 17 ½ seksjon med vannbasert borevæske, og ikke oljebasert borevæske som tidligere. Videre søker operatøren om økte utslipp av produksjonskjemikalier fra 40 tonn/år til 60 tonn/per for 2015, og 150 tonn/år fra og med 2016. Statoil begrunner denne økningen med økte utslipp av produsert vann og substitusjon av emulsjonsbryter EB-8228 i rød kategori til 6

produktet Emulsotron X-8636 i gul Y2 kategori. Mengden inkluderer, i tillegg til kjemikaliene brukt i prosessanlegget, utslipp av stoff i gul fargekategori fra hjelpekjemikalier som hydraulikkolje, avleiringshemmer, vaskemiddel og biosid. I et brev (30. april 2015) informerer Statoil om at hovedårsaken til økningen i produsert vann er vannproduksjon fra Svalin, men at også vannprofilen på Grane-brønnene har økt basert på erfaringer med sterk vanninnstrømming. Ifølge Statoil ble en av tre injektorbrønner innestengt i februar 2015 på grunn av usikkerhet rundt takbergartenes integritet over injeksjonspunktet. En gjenopptagelse av injeksjon i brønnen kan potensielt føre til injeksjon utenfor tiltenkt sone og operatøren har derfor besluttet at injektoren beholdes innestengt. Miljødirektoratet aksepterer Statoils redegjørelse for økning i vannproduksjonen, men vi vil understreke at vi anser injeksjon av produsert vann for en bedre miljømessig løsning enn rensing og utslipp til sjø og vi vil følge med på utviklingen i utslipp med produsert vann på Grane og vurdere behov for tiltak. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om total utslipp av 2950 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Operatøren søker om at Barazan L anses som del av tillatelsen for oljebaserte borevæske, og rapporteres deretter. Produktet er et viskositetsendrende kjemikalie og benyttes i forbindelse med injeksjon av kaks kaks etter boring med oljebasert borevæske. Barazan L består av 0,4 % stoff i rød kategori, 63,7 % stoff i gul kategori og 35,9 % stoff i grønn kategori. Statoil skriver at det er praktiske grunner i rapporteringsrutinene som gjør at dette er mer hensiktsmessig og effektivt internt. Mengdene planlagt bruk av oljebasert borevæsker som operatørene søker om er et anslag basert på ulike brønnspesifikasjoner (lengde, hullstørrelse, forventet fortynning av borevæsken, vedheng på kaks med mer). Usikkerhet rundt disse spesifikasjonene gjør det vanskelig å beregne en eksakt mengde. Derfor gir vi tillatelse til nødvendig behov av oljebasert borevæske med kun et anslag over forbruket. Barazan L inneholder stoff i rød kategori som vi regulerer med en absolutt grense for tillatt mengde for å sikre minimering og oppfølging hos operatøren. Vi ønsker ikke å åpne opp for anslag i bruk og utslipp av rødt stoff der det ikke er nødvendig. Som beskrevet i søknaden er Barazan L et kjemikalie som benyttes etter boringen, og er derfor ikke definert som oljebasert borevæske. Vi avslår derfor søknaden om endring av bruksområdet for kjemikaliet Barazan L, fra produksjonskjemikalie til oljebasert borevæske innen bruksområde bore- og brønnkjemikalie. 7

3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 48 800 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under 39-5. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Avslaget om endring av bruksområde for Barazan L kan ikke påklages fordi dette ikke er et vedtak og dermed ikke innebærer klagerett. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 8

Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Leni Lødøen Grebstad overingeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Kystverket Fiskeridirektoratet Fiskebåt 9