LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer og belyse utviklingstrekk basert på tidligere studier Gi en oversikt over landbruksbasert industri og virksomhet i Trøndelag Beregne ringvirkninger fra primærledd og foredlingsindustri, foreta sammenligning med fiskeri/havbruk og andre bransjer, og belyse utviklingstrekk basert på tidligere studier Drøfte omfang og betydning av trøndersk landbruk i regionen og peke på sentrale utfordringer for trøndersk landbruk framover Bakgrunn Avgrensing Landbruksmelding for Trøndelag Tidligere arbeid hos NILF og TFOU Felles prosjekt og rapport fra 2009 Landbruk Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæringer Pelsdyr (Reindrift) Direkte ringvirkninger (foredlingsindustri, leverandørindustri, tjenester for landbruket) Indirekte ringvirkninger Kommunenivå, fylkesnivå, Trøndelag
Verdiskaping i bedrift eller bransje Det som er igjen når alle innsatsfaktorer, unntatt arbeid og kapital, har fått sitt, dvs. dekning av all arbeids- og kapitalinnsats Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid på nyanlegg - Sum kostnader, jordbruket + Kostnader til leid hjelp + Kostnader til jordleie = «Bruttoprodukt» (tilskudd inkludert) - Sum avskrivninger, jordbruket = «Nettoprodukt» (tilskudd inkludert) Regionale ringvirkninger Direkte effekter i utvalgte regionale bedrifter - Omsetning - Verdiskaping - Sysselsetting - Underleveranser og behov Arbeidstakere, familie og andre berørte - endring i reisetid til arbeid og pendling - studier, trygd eller økt/redusert arbeidstid - flytter ut av kommunen/regionen Øvrige regionale bedrifter i verdikjeden - Omsetning - Verdiskaping - Sysselsetting - Behov Inntektsvirkninger i regionen - Kommuner (skatteinntekter, innbyggertilskudd) - Næringsliv (etterspørselsendringer) Økonomiske ringvirkninger Landbrukets økonomiske virkninger i Trøndelag: All verdiskaping i Trøndelag som kommer som følge av landbruket Direkte virkninger som verdiskaping og sysselsetting i landbruket Indirekte virkninger for øvrig virksomhet. Verdikjedeeffekter (underleveranser, grunnlag for foredlingsindustri) Etterspørselseffekter (ansatte og eieres privat forbruk og investeringer) Andre effekter (infrastruktur, kritisk masse, kompetanse, kulturlandskap, lokalisering, osv.) Økonomiske ringvirkninger er et annet ord for slike indirekte virkninger Slike ringvirkninger kommer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Vi fokuserer på verdikjede- og etterspørselseffekter i Trøndelag Dette kan kalles regionalt, økonomisk samfunnsregnskap for landbruket Steinkjer Levanger Verdal Frosta Stjørdal Inderøy Nærøy Overhalla Snåsa Namdalseid Leksvik Høylandet Grong Vikna Namsos Lierne Verran Fosnes Leka Mosvik Flatanger Meråker Namskogan Røyrvik 3 6 8 12 11 17 16 15 18 21 Verdiskaping i jordbruket, kommunenivå Nord-Trøndelag og 24 23 29 28 43 54 59 76 76 83-10 20 30 40 50 60 70 90 100 110 120 130 140 160 170 1 190 200 210 220 125 2 007 2 004 203 200
Verdiskaping i jordbruket, kommunenivå Sør-Trøndelag og Verdiskaping i ulike jordbruksproduksjoner i Sør- Trøndelag * og (mill. kroner) Midtre Gauldal 83 Oppdal 76 Rissa 69 Melhus 54 Åfjord Ørland Rennebu 44 Meldal 43 Trondheim 42 Bjugn 41 Orkdal Selbu 37 31 2 007 Agdenes 2 004 Hemne 26 Røros 25 Skaun 23 Snillfjord 17 Holtålen 16 Hitra 15 Roan 15 Osen 13 Malvik 13 Tydal 10 Klæbu 8 Frøya 7-10 20 30 40 50 60 70 90 100 110 120 130 140 160 170 1 190 200 210 220 Frukt og bær Veksthus Grønnsaker, fril. 31 28 20 14 9 5 5 2 91 ST ST 606-50 100 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 Verdiskaping i ulike jordbruksproduksjoner i Nord- Trøndelag * og (mill. kroner) Sysselsetting i ulike jordbruksproduksjoner i Nord- Trøndelag * og (antall årsverk) 683 2 574 200 505 Grønnsaker, fril. Veksthus 59 48 44 35 31 28 28 24 NT NT Grønnsaker, fril. Frukt og bær Veksthus 417 303 183 177 159 111 105 102 NT NT Frukt og bær 22 26-50 100 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750-250 500 750 1 000 1 250 1 500 1 750 2 000 2 250 2 500 2 750 3 000 3 250 3 500
Sysselsetting i ulike jordbruksproduksjoner i Sør- Trøndelag * og (antall årsverk) Verdiskaping i kombinert svine- og kornproduksjon, mill. kroner 2 410 Frukt og bær Veksthus 203 1 84 60 45 28 23 16 648 ST ST - 200 400 600 0 1 000 1 200 1 400 Grønnsaker, fril. 10-250 500 750 1 000 1 250 1 500 1 750 2 000 2 250 2 500 2 750 3 000 3 250 Verdiskaping i melkeproduksjon, mill. kroner Verdiskaping i saueholdet, mill. kroner - 200 400 600 0 1 000 1 200 1 400-200 400 600 0 1 000 1 200 1 400
Verdiskaping i veksthus, bær- og grønnsakproduksjon, mill. kroner Verdiskaping i produksjon av fjørfekjøtt, mill. kroner - 200 400 600 0 1 000 1 200 1 400-200 400 600 0 1 000 1 200 1 400 Verdiskaping i ammekuholdet, mill. kroner Verdiskaping i ensidig kornproduksjon, mill. kroner - 200 400 600 0 1 000 1 200 1 400-200 400 600 0 1 000 1 200 1 400
Verdiskaping i kombinert korn- og eggproduksjon, mill. kroner Beregnet økonomisk omfang av tradisjonelt jordbruk i Trøndelag, og - 200 400 600 0 1 000 1 200 1 400 Absolutt Beregnet økonomisk omfang endring Relativ endring Sør-Trøndelag Omsetning, mill. kr 2065 2193 128 0,06 Verdiskaping / nettoprodukt, mill. kr 2 844 42 0,05 Sysselsetting, antall årsverk 4434 3667-767 -0,21 Nord-Trøndelag Omsetning, mill. kr 2867 32 372 0,11 Verdiskaping / nettoprodukt, mill. kr 1086 1201 115 0,10 Sysselsetting, antall årsverk 5234 4661-573 -0,12 Trøndelag Omsetning, mill. kr 32 5432 500 0,09 Verdiskaping / nettoprodukt, mill. kr 1888 2045 157 0,08 Sysselsetting, antall årsverk 9668 8328-1340 -0,16 Verdiskaping i kombinert korn- og potetproduksjon, mill. kroner - 200 400 600 0 1 000 1 200 1 400 Skogbruket Primærleddet i Trøndelag hadde i /2008 en sysselsetting på 646 personer i følge SSB (227 i ST og 419 i NT) Positiv næringsinntekt for 4526 skogeiere (kr 20 000 i gj.sn.) 6 % av bruttoinntekt men 19 % av jordbruksinntektene for skogeierne Avvirkningen i Trøndelag var om lag 1 mill. kbm i 2008 786 000 kbm som avvirkning industrielt virke i 2008 200 000 300 000 kbm til ved og eget bruk? Avvirkningen er om lag halvparten av balansekvantumet Avvirkningen påvirkes av mange forhold: pris/konjunkturer, eierstruktur, støttetjenester, vær/føre, osv. Avvirkning og sysselsetting økte med 9-10 % i perioden -2008 I 2009 gikk aktiviteten ned igjen Foredlingsindustri i regionen har stort behov for regionalt virke Her er 2500 arbeidsplasser og betydelige ringvirkninger
Tilleggsnæring i Nord-Trøndelag og Oppsummering landbruk 350 325 300 275 250 225 200 175 125 100 75 50 25 7 186 281 Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring Pelsdyr 0 Omsetning, mill kroner Verdiskaping, mill kroner Sysselsetting, årsverk Tilleggsnæring i Sør-Trøndelag Verdiskaping landbruk Trøndelag mill. kroner 1288 350 325 300 275 250 225 200 175 125 100 75 50 25 290 161 236 Skogbruk Tilleggsnæring Veksthus, grønnsaker, bær Pelsdyr 20 347 466 0 Omsetning, mill kroner Verdiskaping, mill kroner Sysselsetting, årsverk 0 100 200 300 400 500 600 700 0 900 1000 1100 1200 1300 1400
Sysselsetting landbruk Trøndelag årsverk Foredlingsindustri i Trøndelag Tilleggsnæring Veksthus, grønnsaker, bær Skogbruk Pelsdyr 590 517 506 460 2 322 187 165 85 1065 3,1 prosent av sysselsettingen i Sør-Trøndelag 8,5 prosent av sysselsettingen i Nord-Trøndelag Stor variasjon i betydningen for enkeltkommuner 0 500 1000 0 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 5500 Økt sysselsetting i fra - Den delen vi regner som avhengig av landbruket har hatt stabil sysselsetting Økning innen trelast- og trevareindustri motvirker 3-4 % nedgang næringsmiddel. Totalt 5400 arbeidsplasser i Trøndelag som avhengig av regionale råvarer Skogindustrien har 2500 arbeidsplasser (1100 i ST og 1400 i NT) Næringsmiddelindustri har 2900 arbeidsplasser (2100 i ST og 0 i NT) Vi har ikke tatt med industri som pr i dag ikke er avhengig av regionalt råstoff (Røra Fabrikker, Nidar, Kjeldsberg, Norgesmøllene Buvika, bakeriene, videreforedling tremasse og papir, osv) Etter har det skjedd betydelige endringer Skogbruksrelatert industri har redusert sysselsettingen med 200 i hvert fylke Næringsmiddelindustrien er redusert med 130 i ST og 70 i NT Fortsatt omlag 40 arbeidsplasser i landbruksbasert foredlingsindustri i Disse er avhengig av et oppegående landbruk i Trøndelag Viktigste utviklingstrekk i landbruket i Trøndelag i perioden - Landbrukets samlede økonomiske virkninger Økning i produksjon og verdiskaping på linje med inflasjon Sterk effektivisering i melkeproduksjon Større bruk (kvoteomsetning) Økt produktivitet 1200 årsverk og 600 bruk er borte samme produksjon Noe økende aktivitet i skogbruket i perioden Tilleggsnæringer øker med 30 årsverk pr år Jordbruk, skogbruk og landbruk Sysselsetting primærleddet Ringvirkninger fra primærleddet Relaterte næringer Ringvirkninger relaterte næringer
Landbrukets betydning Jordbruket 9000 sysselsatte gir grunnlag for vel 19000 sysselsatte totalt sysselsettingsmultiplikator på 2,1 Andel av samlet sysselsetting 9,0 % Omsetning/prod.verdi i jordbruk og tilhørende foredling er ca 14,5 mrd kr (9 %). Skogbruket 650 sysselsatte gir grunnlag for 5200 sysselsatte totalt Sysselsettingsmultiplikator på hele 8,0 Andel av samlet sysselsetting 2,4 % Omsetning/prod.verdi i skogbruk og tilhørende foredling er ca 4,8 mrd kr (2,9 %). Landbruket 9650 sysselsatte gir grunnlag for vel 24200 sysselsatte totalt Sysselsettingsmultiplikator på 2,5 Andel av samlet sysselsetting 11,4 % Omsetning/prod.verdi i skogbruk og tilhørende foredling er ca 19,3 mrd kr (11,9 %).
Utvikling -2009 NT ST Tr.lag jordbruk -482-8 -820 skogbruk 34 19 53 landbruk -448-319 -767 næringsmidde -70-130 -200 skognæring -220-200 -420 ringvirkning -221-195 -416 Sum virkning -959-844 -13 KONKLUSJON Landbruket representerer en av Trøndelags få hele verdikjeder. Verdiskaping og omsetning øker Sysselsettinga går ned i både primærledd og foredling 10 % av samlet sysselsetting tilsier at landbruk er Trøndelags viktigste næring Fiskeri/havbruk har betydning på linje med skogbruket () Reiseliv gir grunnlag for vel 5 % av sysselsettinga i Trøndelag Eksportindustri som gruppe kan ha samme betydning I Nord-Trøndelag er det nå om lag 16 % landbruksbasert sysselsetting Stor avhengighet medfører at samlet sysselsetting går ned når landbruket reduseres Sysselsettingsmessig betydning over tid