En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser

Like dokumenter
Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år -

Samvirkebonden. - Langsiktig, nasjonal eier og investor i fornybare biologiske resurser og grønn industri -

Hva vil vi med regionale landbruksråd?

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

Kjente ressurser uante muligheter

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

SAINT-GOBAIN. Etablert Kjerneselskaper 35 Kompetanseleverandører 25 mrd NOK omsetning 8,000 ansatte Norwegian Centre of Expertise siden 2015

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Grønn konkurransekraft muligheter for et offensivt næringsliv

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Taredyrking som klimatiltak

INDUSTRIMELDING OG VEIKART. ICG, 31. mai 2017

Kjente ressurser uante muligheter

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Et innovasjonsprogram for landbruket

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Jostein Byhre Baardsen

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Muligheter for landbruket gjennom det grønne skiftet

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Finansiering av grønn konkurransekraft

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Landbruk og klima hva vet vi?

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Tine i samfunnet. KVALITETSDAGENE 2010 Oslo, 18. juni Konsernsjef Hanne Refsholt

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Ekspertpanel: #Drømmeløftet

Høringskonferanse Regionplan Agder 2030 Innspill fra Agder Energi AS

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

Innovasjon Norge.

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Miljøteknologiordningen

Paris Proof bygg. Paris Proof BREEAM. Hvordan bygge og drifte bygg så det monner i forhold til Parisavtalen

Christina Qvam Heggertveit Stavanger Økt bruk av tre i offentlige bygg i Møre og Romsdal - Tredriveren

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Energimeldingen og Enova. Tekna

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Industri i omstilling. Regiondirektør, Åge Skinstad

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

FRA MILJØSTRATEGI TIL HANDLING: STATSBYGGS SATSING PÅ SOLENERGI. Solenergidagen 2016 Eiendomsdirektør Frode Meinich

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

NCE EYDE: Knekke koden for å produsere fremtidens produkter med minst mulig ressursbruk.

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

PRIVATE AVFALLSAKTØRER I EN SIRKULÆR ØKONOMI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Trondheimskonferansen

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Næringsutvikling innen jordbruk og skogbruk på Agder

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR PROSESSINDUSTRIEN ØKT VERDISKAPING MED NULLUTSLIPP I 2050

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Tenke globalt, handle lokalt

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Transkript:

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser @hedstein

Private bedrifter eid av bønder - Skaper verdier av fornybare biologiske naturresurser - Foretaksform tuftet på samfunnsansvar og bærekraft - Sikrer råvareprodusentenes innflytelse i verdikjeden Langsiktige norske investorer i fastlandsøkonomien Største industrigren Eier 1/3 av norsk matindustri Innovative bedrifter Sprer verdiskapingen til lokalmiljøer 50.000 eiere 17.000 arbeidsplasser Ca 75 mrd i omsetning

2050 Hva er et bærekraftig lavutslippssamfunn? Hvilke problemer er løst? Er det utopi å tro på kun 1,5 grader økning?

Født i dag 24 år i 2040 Hva lever hun av?

Flere folk 14 % Mindre jord 2 % Vannmangel Varmere

Problemet er fossilt og økonomisk

Klimaproblemet er fossilt Fire mager er ikke farlig! Det er en fantastisk gave for å kunne utnytte fornybare biologiske resurser.

HVA OG HVORFOR BIOØKONOMI 2.0 Fossiløkonomi Bioøkonomi 2.0 Bioøkonomi 1.0 11.08.2015 9

Redusere klimautslipp + skape verdier + skape arbeidsplasser Bare idealister ser fordelene med en dårlig bil. Det må lønne seg å produsere bærekraftig

- Lite medisiner - Lite kjemikalier - Dyrehelse - Plantehelse - Lite klimaavtrykk - Transparent Komparative og bærekraftige fortrinn

Høna gir oss mat og legemidler fordi hun er frisk!

Klimakupp i trøndersk veksthus: Energiforbruket er kuttet med 80 prosent. CO 2 -utslippene er redusert med 99 prosent. Tomat-avlingen økte med 57 prosent det siste året.

Økt omsetningsverdi i landbruket 230 650 2015 2050

World Business Council for Sustainable Development Goal: Enough food & biofuels threw new Green Revolution Goal: True economic value, costs & profits Agricultural output doubled by improved land & water productivity Norsk grønn konkurransekraft opparbeides ved å ligge i forkant og utvikle våre komparative fortrinn

Perspektiv og ambisjoner

Fornybar sektor i næringspolitikken

Mulighetene ligger i bærekraftig profitt 230 650 2015 2050

Samvirkebonden - Største og viktigste eier og investor i norsk matindustri -

www.landbruk.no @hedstein www.matoglandbruk.no Gratis billett til den som vil gjøre en jobb på konferansen! Kontakt siv.heimdal@landbruk.no

Veikartet fra landbruket mot 2050 Hovedbudskapet i veikartet er: Fornybare biologiske resurser hører framtiden til. Et fossilt skapt problem både kan og må løses gjennom økt bruk av fornybar biomasse Norge har rikelig med fornybare resurser på BÅDE land og hav Det er forskjell på biologiske næringer og transportsektoren Klimaet blir ikke bedre av å importere mat med større klimautslipp enn norsk produksjon (karbonlekkasje)

Veikartet fra landbruket (2) Muligheten for både økt verdiskaping og kutt i klimagassutslipp ligger i: Opparbeide unike fortrinn som kan utvikles til å gi konkurransekraft i et mer bærekraftig samfunn Forhindre at opparbeide fortrinn går tapt på veien til et mer bærekraftig samfunn Betydelig satsing på forskning, teknologi- og kompetanseutvikling Tilgang på risikovillig kapital At samfunnet setter seg mål for å utnytte de fornybare biologiske resurser

Veikartet fra landbruket (3) Ambisiøse forslag til reduksjon i klimagassutslipp fra landbruket: En reduksjon på inntil 20 % allerede i 2030 er krevende Et ambisiøst kutt på toppen av de 13 % som er kuttet fra 1990 2015 Halvering av fossile utslipp innen 2030 og utfasing til 2050 Karbonlekkasje er en problemstilling som må adresseres (ref NOU 2006:18) Omsetningsverdien landbruket kan potensielt tredobles (650 mrd) Ved å øke biomasse-produksjonen til mat og andre industrielle råvarer Ved å utnytte unike fortrinn og bygge konkurransekraft inn i disse Ved å virkelig satse på forskning og kommersialisering av nye teknologier Et grønt skifte kommer til å handle mest om fotosyntesen! Det er den viktigste verdiskapingsprosessen i økonomien Norsk landbruk er rimelig bærekraftig, men det må lønne seg å forbli det!