Et godt hjem 3. samling Drangedal 29.august. Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn

Like dokumenter
Et godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

Et godt hjem Nore og Uvdal Inge Bergdal Torunn Fladstad

Leder- og ressurspersonreisen

Unges psykiske helse. Hvordan kan vi som medmennesker og veiledere være til hjelp når elever har det vanskelig? Dag 2

Egenomsorg og TBO i praksis. BoGodt. Torstein og Øyvind

Unges psykiske helse. Hvordan kan vi som medmennesker og veiledere være til hjelp når elever har det vanskelig?

Et godt hjem januar Indira Derviskadic Øyvind Dåsevatn Gunnar Eide Torunn Fladstad

Traumebevisst omsorg i praksis

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Et godt hjem Gunnar Eide Hilde Kjærstad Jensen Inge Bergdal Torunn Fladstad

Et godt hjem Inge Bergdal Gunnar Eide Torunn Fladstad

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

Et godt hjem Nore og Uvdal Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Et godt hjem Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Kick off i Århus. Eide skole Seniorrådgiver Karen Ringereide Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Traumebevisst praksis

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

Undring provoserer ikke til vold

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Traumebevisst praksis!

Trygge Voksne. Workshop TBO

Et godt midlertidig hjem

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Barn som pårørende fra lov til praksis

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Skolen og eleven 2. samling. Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

Et godt hjem Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad

Å arbeide med grupper

Selvskading og selvmordstanker

Tromsø. Oktober 2014

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014


Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole

Typiske intervjuspørsmål

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Bergfløtt Behandlingssenter

8 temaer for godt samspill

IdBygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Vi Bygge. Samling 2. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

LINDESNES KOMMUNE Hestehaven barnehage

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Vi Bygge IdBygge. Ledersamling 3. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

8 temaer for godt samspill

Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre

Foreldremøte Velkommen

Hvordan kan musikk være til hjelp i møte med sårbare barn?

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

KICKOFF. #inkluderemere. Til elevråd og lærere

Hvordan kan tradisjonelle medier påvirke deg?

Kommunikasjon og Etikk

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

Hjelper - kjenn deg selv

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

Hei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Industri Energi OSA-samling Gdansk Reaksjoner og håndtering av kriser

Miljøarbeid i bofellesskap

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Når uro er tegn på trygghet

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Kunsten å kommunisere når det stormer. Svein Øverland

Kompetanseutviklingsprogram rettet mot bosetting av enslige mindreårige flykninger i kommunene

Vi Bygge FremtidsBygge

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Møte med mennesker i krise

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Traumebevisst praksis

Transkript:

Et godt hjem 3. samling Drangedal 29.august Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn

Profilfilm Gu+en som falt h+ps://www.youtube.com/embed/- Jp4FFVfXo0

VELKOMMEN OG PROGRAM «Når &ng er vanskelig» 0900 Refleksjon e7er forrige samling 1030 Kort pause 1045 Veier gjennom konflikt 1130 Lunsj 1215 UFordrende situasjoner med ungdom 1345 Kort pause 1400 Sårbarhet

Hjerteøvelsen Boligleder intervjuer ansatte: Hvordan har dere jobba med hjerteøvelsen? Hvilke initiativ førte det til overfor ungdommene? Hva har det betydd for endring i relasjonen mellom ansatt og ungdom? Er alle ungdommene i boligen innenfor nå? Boligleder velger et eksempel fra arbeidet som deles i plenum.

Tankekartet Boligleder intervjuer ansatte: Hva har berørt dere, hva ble dere spesielt glade for å høre, og hva har positivt overrasket dere, av det ungdommene har sagt? Hva er det ungdommene formidler som er vanskelig? Kan dere som ansatte og omsorgspersoner i boligen ta imot det de unge formidler? Hvordan er dette ift hva dere selv opplever som vanskelig? Er det andre ting dere som ansatte opplever som vanskelig? Boligleder løfter frem 1-2 dilemmaer som drøftes i plenum.

You need a philosophy (Ross Greene)

Essensen i videoen Hva er hovedinnholdet i denne filmen? Hvilke ideer er det han har innvendinger mot? Hva vil bli vår &lnærming med barn og unge?

Tiltak Metode Teori Kultur/Filosofi Verdisyn, ungdomssyn, menneskesyn

Liker du ikke taco?

Lunsj?

Profilfilm, smerteu+rykk h+ps://www.youtube.com/watch?v=vcg2qknfs8k

Øvelse - Hvor har du din styrke i arbeidet med ungdommer? Plasser dere i rommet der du føler deg mest hjemme Utagerende ungdommer De som er tause og s&lle, trekker seg unna De som reagerer med å vise tristhet.

Sensi\vitetstyper SEPARASJONSSENSITIV Noen av oss voksne er separasjonssensi*ve. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der sinne ikke ble så godt mo7a7, og vi lærte &dlig at det å ha fokus pa hva andre ønsker, føler eller trenger, fremfor primært å være oppta7 av egne behov, er en effek&v måte å unnga å bli forla7 og avvist pa. Det betyr at det kan være vik&g for oss å være godt likt og være populær. Vi har fokus pa å ha en god relasjon med barnet og liker at barnet trenger oss. Men det betyr ogsa at vi er sårbare når vi møter avvisning, utagering, krangel/bråk eller ignorering. Det kan være vanskelig for oss å ta ledelsen, og hjelpe &l når barnet skal ut i verden. Vi kan fort tenke at barnet ikke vil klare seg uten oss.

PRESTASJONSSENSITIVE Andre av oss voksne er prestasjonssensi*ve. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der anerkjennelse og aksept henger sammen med hva vi presterer. Vi lærte at det ikke er nok å være den vi er for å få nærhet &l andre mennesker. Vi ma bidra med noe. Den jeg er, akkurat som jeg er, er ikke nok. Det betyr at det kan være vik&g for oss å være flinke og resultatorienterte, Vi har fokus pa at barnet skal ut å lære, uforske og prestere. Men det betyr ogsa at vi er sårbare når vi s&lles overfor barn som kri&serer oss for å ikke gjøre jobben vår godt nok. Vi er ogsa sårbare for barn som stadig vil ha hjelp og trøst, barn som underyter og barn som har gi7 opp. Vi kan fort tenke at barnet ma ta seg sammen, og at det bare vil ha oppmerksomhet.

TRYGGHETSSENSITIVE Og andre igjen av oss voksen er trygghetssensi*ve. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der nærhet betydde å bli kontrollert og å miste seg selv. Vi lærte oss &dlig at for å føle seg trygg, trengte vi li7 avstand &l andre. Det betyr at det er vik&g for oss å ha kontroll pa nærhet og avstand, og reagerer pa barn med sterke emosjoner. Vi har fokus pa at barnet skal bli selvstendig og klare seg selv, mer enn pa nærhet. Men det betyr ogsa at vi er sårbar når vi s&lles overfor barn som er dominerende, invaderende, bli- spist- opp eller borrelås barn. Vi kan fort tenke at barnet er klengete.

Øvelse sensi\vitet ØVELSE 1. Hver deltaker får utdelt en post- it- lapp. (Ca 5 minu:er) Vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensicvitet. Noter pa en lapp den sensicvitetstypen du kjenner deg mest igjen i. Tenk ogsa igjennom hvor du kan reagere når din sensicvitet uhordres. Finn gjerne et par eksempler. 2. Gå sammen to og to. (10 minu:er) Del innsikten din med en kollega i en en- Cl- en- samtale. Formuler og del med din kollega et personlig utsagn: Når jeg møter... (se: ord pa konkrete aherder/smerteu:rykk hos barn/ unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg... blir/gjør/tenker/ føler/sier) 3. Plenum, et par eksempler

Toleransevinduet - smalt

Toleransevinduet

Universelle vekstbehov Circle of Courage ( Brendtro, Brokenleg & van Bockem) Tilhørighet en følelse av å være forbundet med andre, elsket Jeg hører &l Mestring Av ferdigheter og oppgaver, selvfølelse Jeg kan Uavhengighet Ta ansvar for egne handlinger, og vise respekt for andre mennesker Jeg kan ta selvstendige valg Generøsitet å dele med andre Jeg har en oppgave i livet

Veier gjennom konflikt Barn/ungdom er ikke vanskelige, men de kan ha det vanskelig. Det finnes ikke umulige barn, bare utilstrekkelige voksne.

Implementering Ta utgangspunkt i en overlappingssituasjon med et konkret eksempel på en ufordrende situasjon med en ungdom i boligen, og bruk verktøyet i en felles gjennomgang.

OverLapping Forslag til spørsmål der UNGDOMMENS PROSESSER er i fokus Hvordan vil du beskrive i forhold til toleransevinduet de dagene dere har vært sammen? Kan du si noe om årsaken til det? Hva gjorde du for å tone deg inn og samregulere? Har du noen tanker om hva som var trigger i den situasjonen? Hvilke råd vil du gi meg når jeg skal møte han/henne? I den situasjonen du forteller om, hvilke smerteuttrykk kom fram? Hvis en slik situasjon oppstår igjen, hva bør vi tenke gjennom på forhånd da? Kan du si noe om hvordan du/dere har lagt til rette for emosjonell trygghet denne økta? Hvis du kunne startet denne vakten på nytt, hva ville du gjort annerledes? Er det noen av TBO verktøyene vi kan ha nytte av i denne sammenhengen? Hva tenker du jeg kan gjøre for å bidra til å utvide toleransevinduet for i den prosessen hun/ han er i nå?

Fleksnes, forståelse og omsorg

Lenker: RVTS Sør: www.rvtssor.no Flyktningeportalen: www.flyktning.net