STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 13.10.2017 SAKSHANDSAMAR: Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Budsjett 2018 statsbudsjett 2018 STYRESAK: 84/17 O STYREMØTE: 23.10.2017 FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tar sak om budsjett 2018 og Statsbudsjett 2018 til orientering.
OPPSUMMERING Regjeringa la 12. oktober 2017 fram framlegg til statsbudsjett for 2018. Dette gir viktige premissar for rammene for Helse Bergen komande året. Vedlagt følgjer nokre pressemeldingar frå Helse- og Omsorgsdepartementet i samband med framlegg til Statsbudsjett. Pressemeldingane viser at regjeringa legg opp til ein realauke i løyvinga til spesialisthelsetenesta i 2018. Etter nærare gjennomlesing av budsjettframlegget, er det vår vurdering at budsjettet ligg nær dei føresetnadane ein har lagt til grunn i budsjettarbeidet i sjukehuset så langt. I 2018 blir økonomien strammare enn 2017. Det er løyvd ein auke på nærare kr. 1,6 mrd knytt til auka pasientbehandling i sjukehus. Løyvinga skal leggje til rette for ein vekst i pasientbehandlinga på om lag kr. 2 %, og gjeld både aktivitet i offentlege sjukehus og kjøp frå private aktørar. Veksten omfattar behandling innan somatikk, psykisk helsevern og rus. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern kvar for seg skal ha ein årleg vekst som er høgare enn somatik, blir vidareført. Dette er ein profil Helse Bergen også har lagt til grunn i tildelinga av budsjettrammer internt i sjukehuset. Det er lagt til rette for ein vekst på om lag 1,6 % frå 2016 til 2017 for pasientbehandling finansiert innanfor ISF-området. Frå 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innan psykisk helsevern og rusbehandling også inkludert i ISF-ordninga. Det er budsjettert med ein vekst på om lag 6,8 % innan offentleg poliklinisk aktivitet som omfattar laboratorietenester og radiologi. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma blir vidareført, og gir ein nettoeffekt på kr. 172 mill i redusert tilskot. For Helse Vest utgjer dette om lag kr. 33 mill. Offentlege laboratorie- og radiologitakstar er også underregulert for å stimulere til auka effektivisering/mindre bruk. Helseføretaka får også overført finansieringsansvar frå folketrygda for fleire legemiddelgrupper, med til saman kr. 691 mill., svarande til venta kostnad for helseføretaka i 2018. For Helse Vest utgjer dette om lag kr. 131 mill. Frå 2018 blir det også lagt opp til at nye legemiddel som blir vedtatt innført i spesialisthelsetenesta og som er til erstatning for legemiddelbehandling i ordninga, kan bli inkludert i ISF i løpet av året. Jfr. legemiddel for behandling av hepatitt C i 2017. Endringa vil bli meir konkretisert i regelverket for ISF, som blir kjend i slutten av oktober. Tiltakspakken for auka sysselsetjing blir ikkje vidareført i 2018. Helsetenesta sin del av Raskare tilbake-ordninga vil bli lagt om frå 2018, slik at midla i større grad skal inngå i det ordinære pasienttilbodet, og inngå i dei ordinære løyvingane for pasientbehandling i føretaka, dvs basisløyving og dei to aktivitetsbaserte ordningane ISF og laboratorie- og radiologiundersøkingar. Helse Vest har fått auka basisramme med om lag kr. 103 mill. ved denne omlegginga. 2
Når det gjeld protonsenter, vil Regjeringa kome tilbake med forslag til konkret løysing når ei utgreiing frå dei regionale helseføretaka ligg føre. Dei regionale helseføretaka har frist til 23. oktober 2017 med å greie ut to protonsenter i Noreg. For 2018 blir det føreslege at løyvinga til etablering av protonbehandling i Noreg blir vidareført med kr. 20,5 mill. Stortinget si handsaming av statsbudsjettet vil medføre endringar, og vi vil halda oss oppdaterte på dei politiske prosessane som kjem framover og gjere tilpassingar i budsjettet dersom det er behov for eller rom for det. Helse Vest RHF legg dei endelege budsjettpremissane for Helse Bergen. Det er dialog med Helse Vest om føresetnadane i statsbudsjettet, men Helse Bergen har ikkje mottatt oppdaterte premissar etter at statsbudsjettet vart lagt fram. Det er lagt til grunn at budsjettprosessen for Helse Bergen blir gjennomført i samsvar med den planen som tidlegare er vedtatt av styret. 3
Kortare ventetid og høgare kvalitet i sjukehusa Nr: 40/2017 Regjeringa fortset å prioritere pasientbehandlinga og foreslår å styrke sjukehusa med 1589 millionar kroner i 2018. Vi vil behandle enda fleire pasientar og fortsette å redusere unødvendig venting for pasientane enda mer. Det er nødvendig for å skape pasienten si helseteneste, seier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Vekst i pasientbehandling Veksten på 1589 millionar kroner legg til rette for ei auke i all pasientbehandling på om lag 2 prosent. Det er ein større vekst enn den demografiske utviklinga krev. Det omfattar aktivitet i dei offentlege sjukehusa og kjøp frå private aktørar. Veksten omfattar behandling innan somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regjeringa har gjennom fem budsjett lagt til rette for ein samla aktivitetsvekst på 11,9 prosent. Fram til 2017 er ventetida redusert med 18 dagar totalt frå 2013 til 2017 (1. tertial) 31 dagar for rus, 9 dagar for psykisk helsevern vaksne. Dette viser at regjeringa satsar på og prioriterer sjukehusa. Viktigast av alt, vi prioriterer pasientane, seier Høie. 4
Tarmkreftscreening til alle 55-åringer Nr: 46/2017 Regjeringen vil innføre et nasjonalt program for screening av tarmkreft fra 2019. For å forberede dette foreslår regjeringen å øke bevilgningen til screening med 18 millioner kroner i 2018. Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft, og risikoen øker med alder. Vi vet at screening kan redusere dødelighet, og at man kan oppdage kreften tidlig. Derfor vil vi at alle skal få screening det året de fyller 55 år, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Tarmkreft rammer både menn og kvinner, særlig fra 55 års alder. Hvert år rammes 4300 nordmenn, og 1500 dør av sykdommen. Screening for tarmkreft vil kunne redusere dødelighet med 14-28 prosent avhengig av metode. Hvis man benytter tarmkikkertundersøkelse (skopi) vil man også kunne oppdage forstadier til kreft. Fra 2012 har det vært et pilotprosjekt for screening ved Moss og Bærum sykehus. De gode resultatene fra pilotprosjektet er grunnlag for forslaget om nasjonalt program. De nye midlene i statsbudsjettet for 2018 skal gå til utvikling av nytt IT-program, rekruttering av personell, skopiskole og investeringer i skopisentre. Forslaget er i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og innebærer at programmet gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode, der tilbudet gis til alle kvinner og menn det året de fyller 55 år. 5
Etablerer undersøkelseskommisjon for helseog omsorgstjenesten Nr: 45/2017 Mange uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten kan forebygges. Regjeringen oppretter derfor en egen undersøkelseskommisjon, og foreslår 20 millioner til etablering og drift i 2018. -Det er altfor mange som dør eller blir skadet som følge av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten Å lære av feil og forebygge feil er helt avgjørende for å gjøre helse- og omsorgstjenestene enda bedre og enda tryggere for pasientene. Å etablere en uavhengig undersøkelseskommisjonen et viktig tiltak i arbeidet med å bygge pasientens helsetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Undersøkelseskommisjonen vil ha en bred tilnærming i sitt arbeid og kunne se på ulike faktorer som rammebetingelser, arbeidsmiljø og sikkerhetskultur. Dette vil gi en bedre oversikt over systemet hendelsen oppsto i, og hvordan den kunne skje. Kommisjonen skal rette sine anbefalinger til alle relevante aktører i helsesektoren, inkludert eiere, tilsynsmyndigheter og andre. -Spesielt pårørendegrupper har etterlyst en undersøkelseskommisjon for å få mer kunnskap om de sammensatte årsakene til uønskede hendelser. Fordi en undersøkelseskommisjon ikke har som mål å vurdere skyld og ansvar, kan den også bli møtt med større åpenhet. Dette kan bidra til at saken blir bedre opplyst, ser Høie. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2017. 6
Rask hjelp og bedre oppfølging til rusavhengige Nr: 49/2017 Regjeringen skal fortsatt prioritere rusområdet. Vi skal gi rask hjelp, øke kapasiteten og kvaliteten i behandlingstilbudet og gi bedre oppfølging etter behandling. I 2018 foreslår regjeringen at 300 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen for rusfeltet har en økonomisk ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden 2016-2020. Hittil har vi bevilget 1289 millioner kroner til oppfølging av planen. I 2018 foreslår regjeringen at 300 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), som sikres gjennom den gylne regel. Veksten i TSB for 2018 er beregnet til 150 millioner kroner. Rusfeltet har vært et prioritert område for regjeringen siden vi tiltrådte. For første gang siden 2008 har det de siste to årene vært vekst i årsverk til rus- og psykisk helsearbeid i kommunene. Det viser at vi er på rett vei, men det gjenstår fremdeles mye arbeid på rusfeltet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Kortere ventetid Den gylne regel skal videreføres, med krav om høyere vekst i helseregionene for rus og psykisk helsevern hver for seg enn for somatikk. Gjennom å gjeninnføre den gylne regel i 2014 har vi økt døgnkapasiteten i TSB med 211 døgnplasser. Ventetiden på rusbehandling har gått kraftig ned. Gjennomsnittlig ventetid til behandling var 35 dager i 2016. Det er en reduksjon på 26 dager fra 2013. Vi skal fortsette arbeidet med å gi raskere hjelp, øke kapasiteten og kvaliteten i behandlingstilbudet og gi bedre oppfølgingen etter behandling, sier Høie. 7
Bedre forebygging og tidligere hjelp til personer med psykiske helseutfordringer Nr: 48/2017 - Vi har fra dag én i regjering prioritert psykisk helse og rus. Det skal vi fortsette å gjøre. Vi skal forebygge bedre og gi raskere behandling. Det er viktig at personer med psykiske helseutfordringer får tidlig hjelp og dermed unngår å bli sykere. Det har stor betydning både for den enkelte, og for samfunnet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Regjeringen vil arbeide videre for at tjenestene til personer med psykisk helse- og rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Den gylne regel skal videreføres, med krav om høyere vekst i helseregionene for rus og psykisk helse hver for seg enn for somatikk. Styrker program for forebygging Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. I fjor lanserte Helse- og omsorgsdepartementet sammen med KS program for folkehelsearbeid i kommunene. Programmet skal hjelpe kommuner til å utvikle og spre gode metoder for å fremme psykisk helse og lokalt rusforebyggende arbeid. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Det er ikke uvanlig å ha psykisk helseutfordringer i løpet av livet. Hvis vi klarer å forebygge psykisk helseproblemer hos barn på et tidlig tidspunkt vil det ha stor betydning for resten av livene deres. Derfor foreslår vi at tilskuddsrammen i folkehelseprogrammet styrkes med vel 25 millioner kroner til 71,3 millioner kroner i 2018, sier Høie. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over en milliard kroner de siste årene. Dette har bidratt til flere stillinger i tjenestene og til at tilbudet er blitt mer tilgjengelige for barn og unge. Det er foreslått å bevilge 753,5 millioner kroner i kommunerammen og 287,1 millioner kroner i øremerket tilskudd til skolehelsetjenesten og helsestasjonene i 2018. Dette er en videreføring av storsatsningen fra 2017. Utover denne bevilgningen er det foreslått en økning i kommunenes frie inntekter på 200 millioner kroner begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 millioner kroner i forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Satsingen åpner for at kommuner kan prioritere helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barn og unges psykiske helse ytterligere. Ny opptrappingsplan for barn og unge Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 2022) ble nylig lagt fram. Dette er en strategi for psykisk helse i hele befolkningen, med et særlig fokus på barn og unge. 8
Strategien omhandler tiltak for forebygging og behandling, kunnskaps- og forskningsbehov, og hvordan samfunnet skal legge bedre til rette for inkludering og deltagelse. -Denne strategien skal danne grunnlaget for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Før vi legger fram planen for Stortinget skal vi først ha en god og bred prosess med de det angår mest, barn og unge selv, sier Høie. 9