Jåsund utviklingsselskap AS. ROS - analyse. Plan 0550, Jåsund felt K1 - K5. Detaljregulering Oppdragsnr.

Jåsund utviklingsselskap AS ROS - analyse Plan 0550, Jåsund felt K1 - K5 Detaljregulering 2012-10 - 31 Oppdragsnr. : Oppdragsnummer

J 02 Endelig versjon PaVDA Ru Kva LaNie Rev A. Dato: 24.01.1 7 Beskrivelse Flom og ras Utarbeidet Lanie Fagkontroll Pavda Godkjent Lanie Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på an nen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO - 3191 Horten Apotekergaten 14, NO - 3187 Horten 2012-10 - 26 Side 2 av 19

Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Forutsetning er og avgrensninger 5 1.3 Begreper og forkortelser 6 1.4 Styrende dokumenter 7 1.5 Gr unnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet 9 2.1 Beskrivelse av analyseområdet 9 2.2 Planlagte tiltak 9 3 Metode 10 3.1 Innledning 10 3.2 Fareidentifikasjon 10 3.3 Sårbarhetsvurdering 10 3.4 Risikoanalyse 11 3.4.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 11 3.4.2 Vurdering av risiko 12 3.5 Sårbarhets - og risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 13 4.1 Innledende farekartlegging 13 4.2 Sårbarhetsvurdering 15 4.2.1 Sårbarhetsvurdering skredfare/ustabil grunn 16 4.2.2 Sårbarhetsvurdering havnivåstigning 16 4.2.3 Sårbarhetsvurdering naturområde 16 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 17 5.1 Konklusjon 17 5.2 Oppsummering av tiltak 17 Ve dlegg I - Risikoanalyser 18 2012-10 - 26 Side 3 av 19

Sammendrag Norconsult AS på vegne av Jåsund Utviklingsselskap har utarbeidet detaljreguleringsplanforslag for felt K innenfor områdeplan 0394, Jåsund i Sola kommune. Planforslaget inneholder 180-238 boliger med tilhørende infrastruktur, lekeplasser og grøntareal. 2012-10 - 26 Side 4 av 19

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan - og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko - og sårbarhetsanalyser (ROS - analyser) ved all areal planlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko - og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko - og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av pla nlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og ta p." Byggteknisk forskrift ( TEK 10 ) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 10 7-1,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS - analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer be hov for sårbarhets - og risikoreduserende tiltak i forbindels e med f remtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FO RUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS - analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av D SB. An alysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende h endelser. 2012-10 - 26 Side 5 av 19

1.3 BEGREPER OG FORKORTE LSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet ti l hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for - eller konsekve nsen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Samfunnssikkerhet Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Sannsynlighet I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff e. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags - og energidirektorat SVV Statens vegvesen 2012-10 - 26 Side 6 av 19

1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4. 1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 1.4. 2 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR - 2010-03 - 26-489 1.4. 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pla n - og bygningsloven) 2008 Standard Norge 2010 Kommunal - og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet 1.4. 4 Brann - og eksplosjonsvernloven 2002 Justis - og beredskapsdepartementet 1.4. 5 Storulykkeforskriften 2005 Justis - og beredskapsdepartementet 1.4.6 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 1.4. 7 Samfunnssikkerhet i arealplanle gging 1.4.8 Samfunnssikkerhet i plan - og bygningsloven 1. 4. 9 NVEs r etningslinjer nr. 2-2011 : F laum og skredfare i arealplaner 1.4. 10 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan o g bygningsloven 1.4. 11 StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 1.4.12 Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. 1.4.13 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2010 Helse - og omsorgsdepartementet 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags - og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet m.fl 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJ ON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5. Saksdokument 1.5. Saksdokument 2012-10 - 26 Side 7 av 19

1.5 Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO - 2/2011) 1.5. Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2011 Norges vassdrags - og energidirektorat 1.5. Veil eder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 1.5. Veileder ROS - analyse r i arealplanlegging 1.5. GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 1.5. Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 20 11 Norges vassdrags - og energidirektorat 2013 Plan - og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2011 Klimatilpasning Norge 1.5. Åpen trusselvurdering 201 X Politiets sikkerhetstjeneste 1.5. Fokus Etterretningstjenestens vurdering 201 X Etterretningstjenesten 1.5. Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags - og energidirektorat, Norges geologiske u ndersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. 2012-10 - 26 Side 8 av 19

2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALY SEOMRÅDET Planområdet befinner seg nord på Jåsund halvøya i Sola kom mune. Planområdet ligger 8 km vest for Stavanger sentrum og ca. 9 km nord for Sola sentrum. Planområdet er avgrenset av Hafrsfjorden i nord, bussveien i sør, skoletomt i øst og friområde i vest. Størrelsen på planområdet er 91,6 daa. 2.2 PLANLAGTE TILTAK Planforslaget inneholder 202-243 boliger i form av eneboliger, rekkehus, 4 - mannsboliger, 6 - mannsboliger og blokk leiligheter med tilhørende uteoppholdsarealer og infrastruktur. 2012-10 - 26 Side 9 av 19

3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og he lse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav t il risikovurderinger (ref. 1.4. 1 ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntre ffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også ret ningslinjene i DSBs veiledning Samfu nnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4. 7 ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovu rderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementer t. Disse sårbarhets - og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. 3.2 FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging ( ref. 1.4. 7 ) og andre veiledninger utarb eidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analys en graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, o g sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. 2012-10 - 26 Side 10 av 19

3.4 RISIKOANALYSE 3.4.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materiell e verdi er. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdi er, slik som brudd i viktige samfunns funksjoner. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere e nn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets - og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima ) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 2012-10 - 26 Side 11 av 19

3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD A kseptabel risiko - risikoredus erende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risik oreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 3.4-3 Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat s annsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS - OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikored userende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i f ra en kost/nytte - vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko - reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan re duseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2012-10 - 26 Side 12 av 19

4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTL EGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunn s sikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. F are Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) U stabil grunn Radon Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder s tormflo og bølgeoppskylling ) Planområdet e r ikke registrert som aktsomhet - eller risiko område for skred. Planområdet befinner seg under marin grense som betyr at det er en fare for kvikkleire og kvikkleireskred. Det er utarbeidet geoteknisk rapport i henhold til NVEs veileder, «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Konklusjonen i rapporten e r at området ligger utenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Planområdet befinner seg under marin grense og det er risiko for kvi kk leire. Det er utarbeidet geoteknisk rapport i henhold til NVEs veileder, «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Konklusjonen i rapporten er at området ligger utenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Aktsomhetsgraden for området er registrert som moderat til lav aktsomhet. TEK 10 legg er til grunn at det ved nybygg skal legges til grunn a t det kan v æ re radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjoner es deretter. Krav går fram av 13-5 i TEK 10 TEK10 ivaretar nybygg radonsikring av nye bygg. Det er ingen vassdrag i nærheten av planområdet. Beregninger av stormflo for regionen anslår at det i år 2100 kan ventes opp mot stormflo opp til 2,5 meter i en 200 års returperiode. Planforslaget inneholder boligbebyggelse der det naturlige terren get er lavere enn kote +3. Den laveste be byggelse i plan området ligger ikke lavere enn 3,6 meter og ca. 50 meter fra sjøen, Kombinert flo med storm fra NV vil kunne medføre bølger men sjøhus i Str a n d kanten viser at kraftige bølger brytes før de når inn til området Vind/ekstremnedbør Det forutsettes at bygget prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Det er utført vindanalyse i forbindelse med planforslaget. Kraftig nedbør vil føres med terreng mot sjøen. 2012-10 - 26 Side 13 av 19

F are Vurdering Skog - / lyngbrann VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon industrianlegg ved Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt Støy INFRASTRUKTUR VA - anlegg VA - ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Det er et skogholt nordvest for planområdet. Utbyggingen i området vil øke aktiviteten i området som kan føre til større sannsynlighet for en brann, men flere personer i om rådet vil også kunne oppdage eventuell e flammer i tide. Konsekvensen anses også som lav siden det er e t mindre skogholt og at det ikke er sjanse for spredning. Det er ingen industrianlegg i nærheten som utgjør en risiko for området. Ingen kilder til kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensing i området. Det transporteres farlig gods på Rv509 som ligger 500 meter øst fo r planområdet. Dette anses som ikke å utgjøre en risiko for planområdet. Det er ikke registrert forurenset grunn i området. Det er registrert en nedgravd høyspentledning langs den østlige plangrensen. Siden den er nedgravd og har en avstand på 50 meter til bolig anses ris ikoen for stråling som lav. Det ligge r en trafo 50 meter sør for planområdet. På grunn av avstanden utgjør denne ingen risiko. Det er utført støyutredning av planforslaget. Bussveien og intern samleveg er støykilder. Støyen fra disse utløser ikke krav om støyskjerm, men lokale tiltak anbefales. Det er ingen VA - anlegg av betydning innenfor planområdet bor tsett fra en hovedavløpsledning som går langs kollektivvegen i sør. Kapasiteten i ledningsnettet skal være tilstrekkelig for å håndtere tilkoblingen til ny e bygg. Det er ingen forhold som gjør planområdet spesielt utsatt for trafikkulykker. Vegløsningene fremstår som oversiktlige. Det er valgt løsninger som prioriterer myke trafikanter. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeider starter. Drikkevannskilder Ingen drikkevannskilder i nærheten. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Det er lagt vekt på fremkommelighet for utrykningskjøretøy under utformingen av planen. Slokkevann vil bli redegjort for i tekniske planer. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kul turområder som er sårbare 2012-10 - 26 Side 14 av 19

F are Sårbare bygg * Vurdering Det er ligger en barnehage sør for planområdet. Det er planlagt skole øst for planområdet. Planforslaget utgjør ingen risiko f or disse. Kulturminne r Natur Kulturminnet innenfor planområdet er frigitt. Det ligger SEFRAK registrerte bygg i form av naust og nausttufter i sjøkanten nord i planområdet. Det er ikke usannsynlig at det kan dukke opp uregistrerte kulturminner i forbindelse med gravearbeid. Tiltakshaver er lovpålagt å stans e arbeid i tilfelle det skjer. Området rundt Krabbevika er registrert som svært viktig /viktig naturtypeområde. Området er også registrert som et artsområde, men ikke av stor forvaltningsinteresse. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Det er ingen forhold som gjør at planområdet anses som et sårbart objekt for tilsiktede handlinger. * "Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo - og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende uønskede h endelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse : Skredfare/ustabi l grunn. Havnivåstigning Naturområde, Krabbavik I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Mangl ende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart 2012-10 - 26 Side 15 av 19

4.2.1 Sårbarhetsvurdering skredfare/ustabil grunn Planområdet ligger u nder marin grense som betyr at det er en fare for kvikkleire i området. Det er midlertidig ikke funnet kvikkleire i nærområdet så risikoen anses som lav. 4.2.2 Sårbarhetsvurdering havnivåstigning Det forutsettes at massene som tilføres området er faste nok til å motstå eventuell bølgeoppskylling. Stormflo og bølgeoppskylling er relativt forutsigbare hendelser som gjør at tiltak som reduserer sårbarheten er mulig å iverksette før hendelsen inntreff er. Mindre skader kan inntreffe. Boligbebyggelsen og infrastrukturen fremstår derfor som lite sårbart. 4.2.3 Sårbarhetsvurdering naturområde Naturområdet rundt Krabbevika fremstår som moderat sårbart. Det er avgjørende at også tjern/dam, flommark, fuktmark og bekk helt i østre del av området blir ivaretatt og ikke drenert eller fylt ut. Planområdet kan medføre visuelle forstyrrelser for området. 2012-10 - 26 Side 16 av 19

5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og fo rutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare/ustabil grunn Havnivåstign ing Naturområde, Krabbavik Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for Krabbevika, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen av Naturområde, Krabbevika viste akseptabel risiko, og det er formulert risikoreduserende tiltak i form av regu lert bevaring. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. 5.2 OPPSUMMERING AV TILT AK Fare Skredfare/ustabil grunn Havnivåstigning Naturområde, Krabbev ika Sårbarhets - og risikoreduserende tiltak NVE har stilt krav om det utarbeides en geoteknisk rapport som vil avdekke den reelle faren og risikoen. Det er foretatt grunnboringer og utarbeidet rapport fra denne og eget notat for områdestabilitet. Konklusjonen i rapporten er at området ligger utenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Det er tatt høyde for stigning og stormflo. Laveste bebyggelse er plassert på kote 3,6 og har god margin til anbefalt minimumshøyde 3 meter over havnivå. Ved stormflo vil terreng og avstand til sjø hindre at bølget når opp til bebyggelsen. Området reguleres til bevaring naturmiljø med bestemmelse om at området med bestemmelse om at våtmarkarealer skal bevares og at det ikke tillates tiltak utenom rydding av steinrøyser, sikring av steingarder og etablering av turvei. 2012-10 - 26 Side 17 av 19

Vedlegg I - Risiko analyser Skredfare/ustabil grunn Drøfting av sannsynlighet: Det er utarbeidet geoteknisk rapport i henhold til NVEs veileder, «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Konklusjonen i rapporten er at området ligger utenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Sannsynligheten vurderes til å være lite sannsynlig for at hendelsen inntreffer. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Det har gått menneskelige liv tapt på grunn av kvikkleireras. Ytre miljø: Ingen. Materielle verdier: Et ras kan ha på føre stor kon sekvense for bygninger og infrastruktur. Oppsummering: Sanns ynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse x x x Ytre miljø x x x Materielle verdier x x x Havnivåstigning Drøfting av sannsynlighet: Det er tatt høyde for stigning av havnivå og bebyggelsen er plassert 6 0 cm høyere en n anbe falt minimumshøyde over havnivå. Ved høy vannstand og stormflo vil det foreligge varsling i god tid, så sikringstiltak kan iverksettes. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Havnivåstigning vurderes til å gi svært liten konsekvens fo r liv og helse på grunn av at hendelsen ikke inntreffer uten forvarsel. Ytre miljø: Ingen. Materielle verdier: F lom kombinert med store bølger kan få middels konsekvens for bygninger og infrastruktur. 2012-10 - 26 Side 18 av 19

Oppsummering: Sanns ynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse x x x Ytre miljø x x x Materielle verdier x x x Naturområde Drøfting av sannsynlighet: Utbyggingen kan påvirke våtmarksområdene og fuglelivet i form av visuell forstyrrelse. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Ingen. Ytre miljø: Kan påvirke fuglelivet i området. Konsekvensen anses som middels på grunn av artene ikke er av stor forvalt ningsinteresse. Materielle verdier: Ingen. Oppsummering: Sanns ynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse x x x Ytre miljø x x x Materielle verdier x x x 2012-10 - 26 Side 19 av 19