DILEMMAER I DET LIKESTILTE OG

Like dokumenter
Fars forkjørsrett, mors vikeplikt?

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13

MANGFOLDSLEDELSE I BYGGENÆRINGEN UTVALGTE FUNN FRA FORSKNINGSRAPPORTEN «FLERKULTURELLE ARBEIDSPLASSER I BYGGENÆRINGEN»

Hvordan ser pasientene oss?

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

Slope-Intercept Formula

Sammendrag med hovedfunn

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Kvinner i finans: Kan ikke, vil ikke, får ikke? Sigtona Halrynjo, Hannah Løke Kjos og Sarah Ali Abdullahi Torjussen

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

Sigtona Halrynjo Institutt for Samfunnsforskning, 27. mai 2016

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

GOD JOBB - GODE FORELDRE?

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Nina Amble, Dr. Philos/1. amanuensis Høyskolen i Oslo og Akershus, HIOA, YFL

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

I trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

Rolleavklaringer i partnerskap

Mannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI,

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Sak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset

NORGES FOTBALLFORBUND FORELDREVETTREGLER

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Transkribering av intervju med respondent S3:

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Mening og motivasjon; om hvorfor jakten på vinnerkultur og hårete mål ikke virker for de fleste av oss

Språkleker og bokstavinnlæring

Bostøttesamling

Typiske intervjuspørsmål

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Trigonometric Substitution

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Helse Midt-Norge R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Dato:

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Likestilling og livskvalitet Kort om undersøkelsen

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS.

SANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Emneevaluering GEOV272 V17

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor»

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1

Macbeth: Frozen Scenes

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Kartleggingsskjema / Survey

Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister. av Sigtona Halrynjo

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen

Hånd i hånd fra Kilden Konsert Tekster

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

UNIVERSITETET I OSLO

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Transkript:

KARRIERE OG FAMILIEUTFORDRINGER. DILEMMAER I DET LIKESTILTE OG FAMILIEVENNLIGE NORGE Sigtona Halrynjo Regionalt nettverkstreff for kjønnsbalanse i akademia Stavanger, 27. november 2012 sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no

Utgangspunkt: Forsket på muligheter & begrensninger for likestilling og arbeid-familietilpasning i karriereyrker Hva skjer når mødre og fedre møter «Karrierelogikkens spilleregler»? Hva betyr omsorgsansvar for barn og bruk av familievennlig tilrettelegging for karriere i Norge? Dilemmaer, utfordringer og muligheter www.samfunnsforskning.no

To datasett «Kjønn, mestring og deltakelse i arbeidsliv og hjemmeliv» NFR-prosjekt Survey N 3924 blant jurister, siviløkonomer og sivilingeniører Dybdeintervjuer med 42 kvinner og menn med erfaring fra karriereyrker «Mangfold, kjønn og kompetanse» Case-studie fra et stort norsk konsern Survey N 1192 og 30 kvalitative intervjuer med kvinner og menn på ledernivå www.samfunnsforskning.no 3

Prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd Kjønn, mestring og deltakelse i arbeidsliv og hjemmeliv. Omsorgsansvar som ekskluderende faktor? Halrynjo, S. (2007), "Alltid beredt? Arbeids- og familiedilemmaer i møte med arbeidslivets formelle og uformelle spilleregler i et stort konsern". I: Elin Kvande & Bente Rasmussen, red., Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet Bergen: Fagbokforlaget. Halrynjo, S. (2008) "Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister." Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Lyng, S.T. (2008) Opp eller ut? En kvalitativ rapport om kvinnelige advokaters vei ut av bransjen og utfordringer knyttet til å kombinere karriere og omsorgsansvar. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Halrynjo, Sigtona (2009) "Men's Work life Conflict: Career, Care and Self-realization: Patterns of Privileges and Dilemmas". Gender, Work & Organization, 16:98-125. Halrynjo, Sigtona & Selma Therese Lyng (2009), "Preferences, Constraints or Schemas of Devotion? Exploring Norwegian mothers withdrawals from high-commitment careers". The British Journal of Sociology vol 60, no 2, 321-343. Lyng, S.T. (2010). Mothered and othered. (In)visibility of care responsibility and gender in processes of excluding women from Norwegian law firms. I: Lewis, P & Simpson, R. (red.) Revealing and Concealing Gender: Issues of (In)visibility in Organization Research. Palgrave. Halrynjo, S. & S. T. Lyng (2010). Fars forkjørsrett mors vikeplikt? Kjønn, karriere og omsorgsansvar i eliteprofesjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning, 51(2). Halrynjo, Sigtona (2010) Mødre og fedre i møte med karrierelogikkens spilleregler Hva skjer med høyt utdannede kvinners og menns karriere- og familietilpasning når de får barn? Og hvordan kan tilpasningene forklares? Doktorgradsavhandling i sosiologi, Universitetet i Oslo.

Ole Olsen Malm, min morfars farfar: Lege, veterinærdirektør og stortingsrepresentant «Nationalt selvmord» Debatt om stemmerett for kvinner Stortinget, 14. juni 1907 Kilde: Stortingstidende 1906-07, s.3519-3527. Sterkt hjernearbeide foraarsager hos kvinden ikke alene ildebefindende, men gjør hende direkte syg. Den moderne kvinde sætter folkets sundhed i fare. Naturen er en streng herre og straffer over trædelserne mod sit bud med strenge straffe. Hvis man derfor vilde overdrage folkenes kulturarbeide til kvinderne, vilde skaden blive stor, men nytten liden. Alle fremskridt er hidtil gjort af mænd. Hvad der for manden er en anstrengelse, vilde for kvinden være overanstrengelse, og de kvindelige ydelser paa intelligensens eller paa arbeidskraftens omraade har aldrig kunnet tilnærmelsesvis naa op mod mandens. www.samfunnsforskning.no

Likestillings og arbeid-familiedebatt for ca 100 år siden Lege, veterinærdirektør og stortingsrepresentant Ole Olsen Malm, min morfars farfar: Stortingets talerstol, 14. juni 1907 «Kvinden og manden har i livet hver sin særskilte opgave, og af disse er kvindens i samfundsmæssig henseende mindst ligesaa vigtig som mandens. For kvinden er hovedopgaven børnenes fødsel, ernæring og opdragelse, hjemmets stell og styre, de syge og lidendes pleie og lindring af al slags ulykke.»

Hva synes du er best for en familie med barn under skolealder? Kvinne Mann Begge foreldre jobber like mye og deler like mye på ansvaret for hjem og barn Begge i arbeid, men kvinnen på deltid og med hovedansvaret for hjem & barn At bare mannen arbeider, mens kvinnen har hovedansvaret for hjem & barn Annet 4 6 4 10 21 24 61 68 Begge i arbeid, men mannen på deltid og med hovedansvaret for hjem & barn At bare kvinnen arbeider, mens mannen har hovedansvaret for hjem & barn 1 www.samfunnsforskning.no

Holdninger til arbeid-familietilpasning i karriereyrker? Jurister, Sivilingeniører og Siviløkonomer: Hva synes du er best for en familie med barn under skolealder? Andel i prosent Annet 8 9 Begge arbeider like mye og deler på ansvaret for hjem & barn 69 87 Begge i arbeid, men mannen på deltid med hovedansvar for hjem & barn 0 0 Begge i arbeid, men kvinnen på deltid med hovedansvar for hjem & barn 5 19 Kvinne N 2061 Mann N 1854 Bare kvinnen arbeider, mannen har hovedansvar for hjem & barn 0 0 Bare mannen arbeider, kvinnen har hovedansvar for hjem & barn 0 3 0 20 40 60 80 100

Indikatorer for likestilling for Oslo og Akershus og hele landet Kilde: Indeks for kjønnslikestilling i kommunene, SSB Variabler om likestillingsstatus Oslo/ Akershus Andel menn med høyere utdanning 33,9 23,7 Hele landet Andel kvinner med høyere utdanning 35,4 27,3 Andel menn i arbeidsstyrken 84,7 84,6 Andel kvinner i arbeidsstyrken 78,7 78,0 Bruttoinntekt for menn (uveid snitt av kommunene) 455674 423100 64% Bruttoinntekt for kvinner (uveid snitt av kommunene) 291200 269000 Andel sysselsatte kvinner i deltid 26,9 36,1 Kvinneandel blant ansatte i offentlig forvaltning 67,9 71,1 Kvinneandel blant ansatte i privat sektor 40,9 37,0 Kvinneandel blant ledere 34,3 32,1

Vil kvinner ha karriere? Jurister, Sivilingeniører og Siviløkonomer: Preferanser for karriere og lederstilling Skala fra 1 "ikke viktig i det hele tatt" til 6 "svært viktig" mulighet for å få/ha en lederstilling? 3,8 3,8 status/karrieremessig anerkjennelse? 4,0 4,0 Kvinne Mann høy lønn? 4,5 4,6 gode muligheter for karriereutvikling? 4,7 4,8 0 1 2 3 4 5 6 Ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder preferanser for karriere, lønn og lederstillinger

Likestilt karrierepraksis? Jurister, Sivilingeniører og Siviløkonomer: Kjønn, barn og stillingsnivå Andel i prosent 46 Mødre N 1552 44 9 26 Fedre N 1308 55 Kvinne u/barn N 513 5 19 39 57 Nivå 3 Rådgiver/konsulent/fullmektig etc Nivå 2 Mellomledernivå og spesialist Nivå 1 Toppledernivå 51 Mann u/barn N 548 43 6 0 10 20 30 40 50 60 Ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn uten barn Mødre dominerer på laveste nivå (nivå 3) Fedre dominerer på toppnivå (nivå 1)

Hvordan forklare kjønnsforskjellen i karriere? Regresjonsanalyser viser at Preferanser har betydning for karriere, men IKKE for kjønnsforskjellen. Kjønnsforskjell i karriere henger derimot sammen med fordeling av omsorgsansvar for barn og om partner har en mer eller mindre «viktig» jobb enn det man selv har. Dersom kvinner har en partner med en mindre «viktig» jobb som tar det meste av omsorgsansvaret, har de nesten samme sannsynlighet for å gjøre karriere som menn. Denne tilpasningen er imidlertid mye mer utbredt blant menn!

Mor er logistikkansvarlig De høyt utdannede deler mer likt enn andre Likevel: Mor er logistikkansvarlig (ansvaret for å huske bursdager, gaver, penklær, hvilken dag som er turdag i barnehagen, når det skal være en eller to matpakker, gymtøy, treningstøy, kamper, cuper, vennegrupper, skidager, foreldrekaffer, you name it Og i tillegg handler det om ansvaret for at helheten skal gå i hop for alle familiemedlemmer. - barna ikke er syke, stressede, lei seg osv, - storfamilien ivaretas, far lykkes på jobben og - alle er fornøyde og har det bra!.og mor tar ansvar og bytter jobb/velger deltid når det ikke går bra lenger

Betingelser for å gjøre karriere: Kvinner: Best case scenario Dele omsorgsansvaret likt Partner med like viktig jobb Worst case scenario Mest omsorgsansvar selv Partner med viktigere jobb Menn: Best case scenario Partner tar mest omsorgsansvar Partner med mindre viktig jobb Worst case scenario Dele omsorgsansvaret likt Partner med like viktig jobb Hvem er mest fornøyd med egen tilpasning?

Høyere utdanning: mer likestilt Kvinner inn i høystatusyrker, men kjønnsoppdelingen følger statusdifferensieringen: Legeyrket; (Einarsdottir 1997; Gjerberg 2002; Eriksson 2006) Reklamebransjen (Solbrække 2005) Jurister og advokater (Halrynjo 2008; Lyng 2008; Halrynjo 2010) Sivilingeniører og siviløkonomer (Berner 2003; Halrynjo & Lyng 2009, Halrynjo 2010) Menn: mer prestisjefylte, høyere lønnet og mindre familievennlige jobber Kvinner: mindre prestisjefylte, lavere lønnet, men mer familievennlige jobber Hva med Akademia? www.samfunnsforskning.no

Hvorfor finner vi ikke mer likestilling i karriereyrker - når nesten alle mener at likedeling hjemme og ute er best - og de som deler likt er mest tilfredse? - og kvinner og menn har like sterke karrierepreferanser? www.samfunnsforskning.no 16

Karrierelogikkens spilleregler Formelle spilleregler; Lover og regler og kollektive forhandlinger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Norge: regulert arbeidstid, gode permisjonsordninger, ammefri og rettigheter ved sykdom/syke barn osv. Uformelle spilleregler: Hvilke egenskaper, tilpasninger og ressurser er det som reelt sett belønnes i den enkelte bedrift, bransje eller profesjon? Individuell konkurranse om prosjekter og posisjoner og fremtidige karrieremuligheter Aggressiv og brutal (USA) eller tildekket, nesten usynlig, men virksom (Norge)

Motstridende spilleregler - kan også være relevant for sykefravær utenfor karrierejobber Karrierelogikken Dedikasjon Bli sett Kontinuerlig innsats og prestasjon Uerstattelighet/individuelt ansvar Tilretteleggingslogikken Skjerming og avlastning Rett til fravær Reduserte krav til innsats og prestasjon Erstattelighet/fritak fra ansvar

Formelle og uformelle spilleregler Case-studier av store konsern USA Kanter: Menneskevennlige Indsco «Men and women of the corporation» Hochshild: Familievennlige Amerco «The time bind» Norge Halrynjo: Mangfoldsorienterte og Inkluderende Norco «Best case» Moderne, inkluderende, familievennlige formelle spilleregler

Spilleregler og kjønn Vi vil svært gjerne ha kvinner. De er dyktige, pliktoppfyllende og ansvarsfulle. Men vi vil ha den som har vunnet kampen ved kjøkkenbenken. Vi vil ha den i familien som skal gjøre karriere. HR-sjef Industrikonsern

Ideelle og reelle spilleregler Spilleregler og kjønn nærmeste overordnede Vi vil samme svært fritidsinteresser gjerne som ha kvinner. De er dyktige, sentrale personer pliktoppfyllende og ansvarsfulle.. lojalitet til organisasjonskulturen Men gode resultater vi vil ha den som har se andres kompetanse vunnet kampen ved kjøkkenbenken kompetanse på å bygge nettverk være synlig i riktige sammenhenger. kunne stille på kort varsel å gjøre det man skal ordentlig vi vil ha den i familien som skal gjøre karriere kompetanse på å jobbe i team vise at man jobber mye kompetanse på å være innovativ lang og tro tjeneste ikke bli oppfattet som en trussel kompetanse på å selge seg selv faglig dyktighet I dag Ideelt

Synlighet er viktig www.samfunnsforskning.no

Gravid begynnelsen på slutten? Da [jeg ble gravid ] var det en av de eldre partnerne som kom inn og sa på spøk Ja, skal du ødelegge karrieren din nå da?. Det var jo egentlig bare snilt sagt, for det lå implisitt at jeg i utgangspunktet hadde gode potensialer, men jeg føler jo at det også var tilfelle at jeg ble sett på på en litt annen måte med en gang jeg skulle ha barn. Altså at jeg ikke kunne ofre alt for jobben 23 www.samfunnsforskning.no

Skjerming og reduserte krav til innsats og prestasjon: Den erstattbare arbeidstaker. Da hadde jeg til slutt ingen saker. Det var nok godt ment, det var forsøk på å ta hensyn, de ville ikke presse meg. Så alle her vil vel, på en måte. Mødre: ute av gamet 1 år pluss sykmelding og tilrettelegging i graviditet Fedre: tar pappakvoten www.samfunnsforskning.no

Avlastningens risiko Den enes død den andres brød. Det første prosjektet jeg var på, da ble prosjektlederen sykmeldt i en ganske lang periode, og da fikk jeg hennes oppgaver. Og jeg fikk et mye større ansvar enn det jeg egentlig skulle ha, og jeg håndterte det, og det var jo bare positivt for meg, og det gjorde at jeg liksom, neste gang fikk jeg et ganske stort ansvar igjen fordi jeg hadde klart å håndtere det forrige gang så sånn sett så var jo hennes sykmelding veldig bra for min karriere og sånn.

Fra avlastning til avløsning? Den største utfordringen er en kvinne under meg, som jeg er sjef for, 28 år, og hun er bare så, alltid foran meg, og utfordrer meg så mye,.hun er jo mye bedre enn jeg egentlig trengte. Følelsen av å alltid ligge bak,. det er jo meg for fem år siden, jeg føler meg bare så, jeg føler at jeg ikke strekker til, og det er følelsen av at jeg ikke strekker til som gjør at, altså jeg leverer, men det presset som kommer, på en måte, fra de under som ikke er i den situasjonen, gjør at jeg føler at jeg ikke er tilstrekkelig, jeg er bare, så..

Løsning: Finne en familievennlig jobb Jeg tror det er best både for meg og firmaet at jeg finner på noe annet... Jeg tror kjapt at jeg kan bli stemplet av mange yngre kolleger. Og da kan det være at jeg etter hvert får et sånt stempel på, altså, hun har to barn og mannen hennes jobber mye, så i neste nedgangsperiode så kanskje jeg får telefonen. Som veldig mange av mine kvinnelige sjefer fikk for to år siden.

overgangen fra en karrierejobb til en familievennlig lønnsarbeiderjobb Det er jo både -og, for jeg tror nok at det er også noe jeg kommer til å savne ved den jobben her da at det er på en måte, liksom, man kommer og jobber og så går man. Det er ikke det samme selvstendige, altså. Det der med hvor stort problem det er med å være hjemme har jo noe med hvor stort og selvstendig ansvar man har og hvor uerstattelig på en måte man er [i jobben]. Og i mange situasjoner er det utrolig deilig å ikke ha det presset, men samtidig så er jo det også veldig spennende, ofte det som gjør jobben morsom, da. Omkostninger: Å bli ersattbar tap av karriererelatert identitet, mening, mestring, lønn og framtidige karrieremuligheter

Den kjønnstradisjonelle løsning i likestillingslandet Familiens samlede press håndteres ved at mor finner seg en mer familievennlig jobb (med dårligere lønns- og karriereutvikling) og/eller jobber deltid. Mor risikerer å bli økonomisk avhengig av far og/eller statlige overføringer Den økonomiske risikoen blir kanskje ikke synlig før samlivsbruddet når mor skal forsørge seg selv og sine barn i et overopphetet boligmarked Den akutte løsningen forsterker problemet Far blir «den ubelemrede arbeidstaker» - som kan investere mer i jobb Mor øker investereringene i foreldreskapet og mammarollen Normene og forventingene til hva som er «normalt» øker i begge sfærer www.samfunnsforskning.no

Fortellingen om utsatt karriererealisering for mor «Han gikk noen runder da han jobbet i det offentlige sånn først og ikke hadde muligheten til å sparke noe særlig ifra i noen år, men nå er han i en posisjon hvor han kan jobbe litt ekstra, få til en del ting. Og da har han lyst til å gjøre det. Og det ser jeg også at han, det er helt nødvendig at han gjør det nå, hvis han skal gjøre det noen gang. Altså, han jobber som advokat. Så det er egentlig sånn helt overenskomst det altså. Jeg syns det er så mengingsfullt å ha små barn, så for meg er det helt greit å sette karrieren, altså, tempo på karrieren litt ned, gire ned noen hakk i noen år fremover nå. Og så heller jobbe mye om ti år. Tror du at du vil være i en lederstilling da? Det kan godt være. Virkelig. Jeg har alltid sett for meg det. Sigtona Halrynjo, Institutt for samfunnsforskning www.samfunnsforskning.no 30

«Voksen og lovende»? Stort kompetanse- og ressurspotensial blant kvinner på 45+. Men kan vi regne med at karrieretoget står der og venter på oss når vi en gang føler oss klare? når vi karrieremessig står på samme nivå som menn i begynnelsen av 30-åra og samtidig nærmer oss alderen for å bli sett som en seniorarbeidstaker med risiko for å havne i ny omsorgsskvis med omsorg for foreldre og behov for alderstilrettelegging? Hvorfor er det så selvfølgelig at han må satse nå, mens hun kan vente? Hva skal til for at det skal være like selvfølgelig at hun satser? Og hva skal til for at det faktisk blir reelt mulig å være voksen og lovende? www.samfunnsforskning.no

Noen utfordringer fra UHsektoren i Norge Egeland & Bergene (2012) Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikt Frustrasjon: mangel på sammenhengende tid til forskning Klar sammenheng mellom lange arbeidsdager og antall publikasjoner «Du må bygge karrieren utenom vanlig arbeidstid» www.samfunnsforskning.no

Kjønn, tid og karriere: (U)like betingelser? Menn jobber mer enn kvinner. Barn reduserer kvinners arbeidstid mer enn menns arbeidstid. Menn uten barn jobber mest, kvinner med barn jobber mest. Mannlige forskere har typisk partnere med normal arbeidstid eller mindre. Kvinnelige forskere har typisk partnere som jobber mer enn normal arbeidstid. Kvinnelige forskere er mest misfornøyd når det gjelder mangelen på sammenhengende tid til forskning. sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 33

EX-POST EVALUATION mentoring program for young female scientists at Aarhus University Experiences and results from a one-year pilot project (Faber & Ravn 2011) sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 34

Point of departure low proportion of female researchers within academia The deselection Study - a study of career breaks among scientists at Aarhus University (Faber, 2010) - why fewer women than men choose an academic career: working environment / the academic culture (long hours, stress, loneliness, competitive and maledominated environments, etc.) the problem of reconciling work and family life sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 35

Goals and objectives - of the mentoring programme Enable young female researchers at Aarhus University to qualify in mentoring, training and networking, and to gain all the skills required to be successfully equipped for working within academia helping the young female researchers to recognize and realize their potential leadership skills, thus enabling them to maximize their career potential sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 36

Outlining a contract & writing an agenda Short run Structuring & organising work day Work assignment ( reaching, research, participation in conferences etc) Using networks in best ways International research collaboration Optimizing CV Long run How to focus a career towards a permanent position in Academia sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 37

The real rules of career We need to have the courage also to take the difficult conversations and tell someone: Listen, you have now turned 38 years old and it is my estimation that this CV will not lead to a permanent position here. If I was you, I would apply for a job elsewhere. The dilemma of time building a career and a family sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 38

clarify working conditions within academia High work load difficult to combine the careers at the university with a private life leaving sufficient time to their families Not support for the needy but how to optimize their performances obtain advice and guidance on how to structure one s time in the best possible way sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 39

This is the big question I ask myself on a regular basis: Is it even possible for me to obtain balance between my work life and family life? For me, research easily gets out of hand and then I have a guilty conscience at home. And in those periods I try to be more at home, I get a guilty conscience for not doing research. I have considered whether it is possible to balance it, at all. Sometimes I doubt whether it is realistic to pursue a research career: How do I avoid working SO much and still manage to do a good job? It is all about being competitive, so it is not easy. (Young female mentee, NAT) sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 40

she is a woman and has a child, and then she cannot find the time for it all I do think EVERYTHING is interesting, but I cannot find time for it all, and I have to admit that I sometimes think that they probably sometimes think: It is also because she is a woman and has a child, and then she cannot find the time for it all and you have to in order to be here! It is at the back of my mind all the time. I will rather not have that label. I do not know if it makes me overdo it, but it is just my feeling that it is necessary. It appears as if my colleagues can manage to balance these things. They can attend all the meetings, attend all of the seminars, do all of the teaching and research AND publish in the right journals. You HAVE to do all of that, and I feel that I cannot say no because then I would disqualify myself in regard to obtaining a permanent position. (Young female mentee, NAT) sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 41

Eksempler på mentorprogrammer: The mentoring programme of the University of Fribourg, in Switzerland http://www.unifr.ch/f-mentoring/fr/prg/presentation1 The European network of academic mentoring programmes for women scientists EUMENT-NET http://www.eument-net.eu/default.aspx The mentoring scheme for career advancement developed at the Kansas State University http://www.k-state.edu/advance/initiatives/cap%20rfp%20round%205.pdf The mentoring initiative carried out at the University of Vienna to accelerate women s career progression (part of Eument-NET) http://personalwesen.univie.ac.at/en/gender-equality/mentoring/ The international mentoring scheme developed by the TANDEMplusIDEA programme, aimed at preparing qualified female scientists for a high-profile scientific career and professorship http://www.igad.rwth-aachen.de/engl/tandemplusidea.htm Kilde: PRAGES (2009): Guidelines for Gender Equality programmes in Science. sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no www.samfunnsforskning.no 42

Hvordan håndtere motstridende logikker? Karrierelogikken Individuell konkurranse Dedikasjon Bli sett Kontinuerlig innsats og prestasjon Uerstattelighet Tilretteleggingslogikken Skjerming og avlastning Rett til fravær Reduserte krav til innsats og prestasjon Erstattelighet Reelt behov for tilrettelegging. Land med dårlig tilrettelegging - lave fødselstall og/eller mødre jobber ikke Hvis både kvinner og menn tar i mot tilrettelegging og er erstattbare i perioder, blir kostnadene mye mindre i forhold til karrierelogikkens spilleregler. Større åpenhet og ærlighet omkring reelle spilleregler