Den lokale kirke er en viktige tradisjonsbærer i lokalmiljøet

Like dokumenter
Praktiske erfaringer og resultater for miljøriktig og energieffektiv drift. Oppfølging og dokumentasjon fra

KLIMAKONTROLL = bevaring av verdier

Energieffektiv og Miljøriktig bruk

Vurderinger av inneklimaet i kirkerommet og for nytt orgel. med foreløpig anbefaling av aktuelle forbedringer. for. Hvasser kirke

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Leikanger kyrkje

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Norum kyrkje

> Moderne teknologi for kirkas ve og vel <

Energi som gir økonomisk og etisk overskudd

Miljø & RessursDrift. Tiltaksplan. for energieffektiv og miljøriktig drift. Hyllestad kirke

Inneklima, energibruk og drift av norske kirker. Analyse av data fra en spørreundersøkelse i Oppsummering av resultater.

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Fjærland kyrkje

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Stedje kyrkje

INNEKLIMAKONTROLL OG VISJONER

Oppnådde resultater og erfaringer. ved aktiv oppfølging under normal drift av installerte luft-luft varmepumper. Auli kirke

Oppvarming med bergvarme

Resultater fra aktiv oppfølging og målinger av temperatur, luftfuktighet og energibruk. Nidaros domkirke

Sluttrapport. for samarbeidsprosjektet. Kirkeoppvarming Miljøriktig og Energieffektiv

Smart Kirkebyggstyring

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

Nye krav Fuktsikre løsninger

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi

Krysslimt tre - mulighetene

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energisparing i gamle murgårder

Gamle hus representerer store ressurser

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Hvilket hus er det grønneste?

Energieffektivisering og soppskader

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei Stavanger

Økoteam på Torød, energi:

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Dilemmaer og balansering av krav

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd før 1987

Manglende varme i leiligheter

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi

Varmepumper er godt egnet i de fleste kirkebygg

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Norsk bygningsfysikkdag Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Bygningen er definert som sykehjem (andre bygninger), med krav ikke over n50 = 1,5 luftvekslinger per time.

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energisparing for deg som bor i leilighet

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

HMS-RAPPORT Yrkeshygiene

Er lufttette hus farlige for helsen?

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

AQUAREA LUFT-VANN VARMEPUMPE. hvert HUS. har betydning

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

FOKUS på tre. Klima og trestabilitet

Trebjelkelag mot kaldt loft

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Fukt i kompakte tak - mekanismer for sjølutt. luttørking. Fra delprosjekt 4.3 i Klima Siv.ing Sivert Uvsløkk. Byggematerialer og konstruksjoner

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Miljørapport - Eggen Grafiske

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Miljørapport - Eggen Grafiske

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Hvilke krav til gode løsninger?

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold PS 64/11 11/729 Drift av Marker svømmehall

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

ENØK og ENERGILEDELSE

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

SIMIEN Resultater årssimulering

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Renew Schools Technical Workshop

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.:

Oppgradering Bodøsjøen brl

Pristilbud på leveranse med tekniske spesifikasjoner

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Jordal Borettslag kl Møtested: Vålerenga bydelshus

AKVA-standardtank. AKVASAN-tank for ettermontering

Orglers klanglige og tekniske funksjon under varierende inneklimatiske forhold

Transkript:

Den lokale kirke er en viktige tradisjonsbærer i lokalmiljøet

Blir det godt bevaringsmiljø og inneklima av dette? Lukke vinduet Hva kan gjøres Spiller ingen rolle det er ikke jeg som betaler Skru ned termostaten Tilpasse temperaturen etter aktivitetene

Viktige forhold for å oppnå godt bevaringsmiljø og inneklima Bevaring og Termisk komfort Akseptabel Gode driftsrutiner for Bevaringsmiljø og Inneklima Temp Nivå Temperatur Akseptabel

Når oppleves termisk komfort? Akseptabel termisk tilstand oppleves når kroppen vår som helhet befinner seg i termisk balanse og likevekt dette påvirkes av: Ytre klimafaktorer Luftens temperatur Luftens hastighet Rommets strålingstemperatur Indre klimafaktorer Klær og bekledning (varmeisolering) Aktivitet (metabolisme) Fra kirkekonsulenten informerer nr. 1-1991 Vi kan også oppleve sjenerende ubehag - dersom en begrenset del av kroppen vår - utsettes for ekstreme klimapåvirkninger

Utettheter påvist ved termografering Utettheter rundt vinduskarm/vegg Mens andre vinduer var tette Utettheter Utettheter langs gulv/yttervegg

Hvordan påvirkes luftfuktigheten inne av temperaturendring Eksempel fra en kald vinterdag Ute Inne Brukstemperatur Forholdet mellom Temperatur 23 o C temperatur og RF. Relativ fuktighet10-17 %RF Økes temperaturen med 1 ºC faller den RF med mellom 2-3 %. For eksempel vil luft som ved 10ºC inneholder 50 % RF ved 20ºC inneholde ca. 25 %. RF. Luft av: Temperatur -10 o C Relativ fuktighet70-100 %RF Ytterveg gg kirke Temperatur 18 o C Relativ fuktighet16-25 %RF Temperatur 10 o C Relativ fuktighet25-40 %RF Temperatur 5 o C Relativ fuktighet40-60 %RF Varmes videre opp Hviletemp

Hva er akseptable forhold i kirker Termisk komfort for kirkens brukere 20-30 %RF 16-20 o C Hvilke type aktivitet? Hvor lang oppholdstid? Hvordan tilføres varmen? På kalde vinterdager ned mot 10 o C Bevaring av bygning og interiør 40-60 %RF 4-8 o C

Kontroll med kalibrert måleutstyr for temperatur og luftfuktighet Innstilt 70 %RF på luftfukter 38 %RF på kalibrert utstyr Rundt 70 %RF på kirkens hygrometer

Eksempel tre er et hygroskopisk material: Trematerialer kan avgi eller ta opp vann fra luft Tre trekker seg sammen ved uttørking og utvider seg ved oppfukting Endringene i treets utvidelse skjer på tvers av vekstretningen Denne prosessen skjer relativt sakte både ved uttørking og oppfukting Denne øker imidlertid ved større forskjeller i fuktigheten mellom tre og luft Korte perioder med brukstempertur og lav luftfuktighet påvirker dette lite

Tørkeskader på interiør og kunst

Kirke oppført 1793 Befuktning i drift Måleperiode (20/2 19/4) Tre/tømmer kirke Areal 254 m 2 Volum 1.100/m 3 El-rørovner/ Panelovner Brukstid 2,1 t/uke Inst.effekt 24 W/m 3

Kirke oppført 1925 Oppvarming til brukstemperatur Måleperiode (21/2 20/4) Tre/tømmer kirke Areal 113 m 2 / El-rørovner Panelovner Brukstid 0,8 t/uke Inst.effekt kt34 W/m 3

Kirke oppført 1793 Kirke oppført 1925 Energiforbruk Energiforbruk 366 kwh/m 2 år 155 kwh/m 2 år 85 kwh/m 3 år 24 kwh/m 3 år Inst.effekt 24 W/m 3 Inst.effekt 34 W/m 3 Midlere luftfuktighet Midlere luftfuktighet i måleperioden i måleperioden Kor 30,0 %RF Kor 54,5 %RF Skip 29,0 %RF Skip 54,9 %RF Orgel 30,3 %RF Orgel 54,8 %RF

Viktige forhold for å oppnå godt bevaringsmiljø og inneklima Bevaring Termisk komfort Som er Akseptabel Oppnås best ved brukstilpasset oppvarming! Gode driftsrutiner ti for Bevaringsmiljø og Inneklima Utfordringen blir I stor grad hvordan bruker vi kirkene Temp Nivå Temperatur Som er Tilpasset aktivitetene

Gjennomføre fysiske forbedringer og tiltak både på kort og lang sikt Etterisolering over himling mot kaldt loft (må gjøres med varsomhet fuktproblematikk!) Eksempel - Isolering av uisolert kaldt loft Uisolert kaldt loft Isolert med 20 cm mineralullplater Ytterligere forbedringer 3 cm sydd isolasjonsmatte legges over nåværende isolasjon med god overlapp

Gode driftsrutiner for bevaringsmiljø og inneklima Tilrettelegge kirkens bruk/drift Fastlegging av riktige nivåer for brukstemperatur ved forskjellige typer aktivitet Mulige endringer og konsentrering av kirkens bruk og aktiviteter over uken Gradvis senking av hviletemperaturen ned til lavest mulig praktiske nivå Oppfølging og løpende kontroll av termometre og hygrometer i kirken Gode og konstruktive endringer i kirkens bruk kombinert med lavere innetemperatur både under og utenfor brukstiden vil heve bevaringsmiljøet under uendrede termiske forhold for brukerne Videre vil dette medføre betydelig energibesparelser

Hvordan oppnå godt bevaringsmiljø og inneklima i kirken Effektiv oppvarminger er viktg Bruk så langt som mulig nærvarme i alle viktige brukerområder og lokaler Suppler med varme for å hindre kaldras og sjenerende kald trekk Installer tilstrekkelig varmeffekt og kapasitet for brukstilpasset oppvarming Inndel i hensiktsmessige varmesoner for å oppnå gode termiske forhold Brukervennlig og intelligent varmestyring med mulighet for aktiv oppfølging Valg av mer miljøriktige varmesystemer og bruk av ressursriktige energikilder Dette gir muligheten for oppnåelse av termisk komfort rundt kirkens brukere og best mulig bevaring av kirkebygning og verdifullt interiør og bidrar til energieffektiv og miljøriktig drift. NB! Spart energi er det beste miljøbidraget vi kan gi (både lokalt og globalt)

Produksjon av 1 kwh elektrisitet i et kullkraftverk Hvorfor er det så produserer viktig å drive ca.0,95 med energieffektivisering? kg CO2 1. Redusere driftutgifter t 2. Bidra til å bedre bevaringsmiljøet for interiør og kunst 3. Bedre det globale miljøet Bilde er fra Svalbard