Holdninger til alkohol

Delrapport IV: Holdninger til alkohol Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke helse- og livsstilsproblemer setter folket øverst på samfunnsagendaen Hvordan mener vi rusmisbrukere bør prioriteres sammenlignet med andre pasientgrupper i helsevesenet Hva mener vi om norsk alkoholpolitikk Hvordan opplever vi utviklinger i skadevirkningene av alkohol og narkotika i Norge de siste ti årene

Innledende kommentarer Det er tverrpolitisk store flertall for dagens ruspolitikk eller en strengere ruspolitikk. Andelen velgere som ønsker en mer liberal ruspolitikk er 16 prosent, i FrP er tallet 33 prosent, Høyre 25 prosent. Et stort flertall av Nordmenn mener at skadevirkningene av alkohol og narkotika har økt vesentlig de siste årene, og vil prioritere begge områder høyt, satt opp mot andre helsepolitiske satsingsområder. På den annen siden: Satt opp mot andre pasienter i helsevesenet, velger befolkningen å prioritere rusmisbrukerne lavt. Her er det imidlertid store kjønns- og partiforskjeller, folk har ulike syn på rusmisbrukerne.

Innhold Del 1 Innledning om undersøkelsen Del 2 Hovedfunn: Holdninger til alkohol Del 3 Utdyping av hovedfunn Vedlegg: Tallmateriale

Om Blå Kors-undersøkelsen 2008 Blå Kors-undersøkelsen er en bred kartlegging av nordmenns holdninger og atferd knyttet til rus, rusmisbruk og pengespill. Undersøkelsen er delt i syv deler med ulike tema: 1) Alkohol og meg selv 2) Rus, barn og oppvekst 3) Alkohol og graviditet 4) Holdninger til alkohol og alkoholpolitikk 5) Tillit til aktørene på rusfeltet 6) Alkohol og arbeidsliv 7) Pengespill og spillavhengighet Datagrunnlag Utvalgets representativitet Metode 4000 respondenter (alle over 18 år) Lands- og fylkesrepresentativ Telefonintervjuer Periode for gjennomføring Mars/April 2008 Gjennomført av Norstat på oppdrag for Blå Kors

Oppsummering av hovedfunnene Alkohol og narkotika er helsetrusler nordmenn vi prioritere Narkotika er soleklar ener på listen over helsetemaer nordmenn vil prioritere, dette rangerer 67 %, mens alkohol rangeres som nr 2 med 46 %. Folk uten utdanning og folk med lav inntekt vektlegger rusmisbruk i langt større grad enn de rike og velutdannede. Kvinner (51 %) prioriterer alkohol høyere enn menn (41 %) Høyre-, SP- og Venstre-velgere prioriterer mangel på fysisk aktivitet over alkoholmisbruk Det norske folk ønsker en restriktiv alkoholpolitikk Det er ikke flertall for en oppmykning av dagens alkoholparti blant noen av partienes velgere Kvinner ønsker i større grad enn menn en restriktiv alkoholpolitikk Østlandsfylkene er de mest alkoholliberale, med Vestfold, Oslo og Akershus på topp. Vi stiller rusmisbrukerne bakerst i helsekøen I tillegg til at rusmisbrukere har den laveste andelen som sier svært viktig, har denne kategorien også den laveste andelen som har gitt nest høyeste prioritering (5), 25 %. Kvinner prioriterer rusmisbrukere mye høyere enn det menn gjør, andelen med høyeste prioritet er 54 % blant kvinner mot 36 % blant menn Bare 26 % blant Venstre-velgerne gir rusmisbrukere høyeste prioritet, mot 46 % av Ap-velgerne Nordmenn opplever at rusmiddelskadene øker kraftig For alkohol opplever 22 % reduserte skadevirkninger, mens 62 % opplever økte skadevirkninger For narkotika opplever 25 % reduserte skadevirkninger, mens 64 % opplever økte skadevirkninger Vet ikke-andelen er meget høy for både alkohol og narkotika. Det er et paradoks at denne er høyere for alkohol enn narkotika, med tanke på at folk flest trolig har mer erfaring med alkohol, og følgelig mer kunnskap om alkohol enn narkotika

Hovedfunn 1: Folket prioriterer arbeidet med alkohol og narkotika 8 7 6 5 4 3 46 % 67 % 27 % 37 % 18 % Narkotika og alkohol havner øverst på folkets helsepolitiske agenda, satt opp mot andre helsepolitiske satsingsområder Vi så i del 1 at 95 % mener de selv har et uproblematisk forhold til alkohol. Til tross for dette vil 46 % av oss prioritere alkoholmisbruk øverst. Folk med lav utdanning og folk med lav inntekt frykter rusmisbruk mest Kvinner (51 %) prioriterer alkohol høyere enn menn (41 %) H-, SP- og Venstre-velgere prioriterer mangel på fysisk aktivitet over alkoholmisbruk 1 % Det er et paradoks at kosthold, fysisk aktivitet og røyking havner så langt etter rusmisbruk, med tanke på at disse har vært sentrale tema for helsemyndighetenes kampanjer de siste årene Spm. 17 - Dersom du fikk være sosial- og helseminister for en dag, hvilke av disse samfunnsproblemene ville du prioritert høyest? (Alle alternativer ble lest opp, og respondentene ble bedt om å velge to alternativer)

Hovedfunn 2 Det norske folk ønsker en restriktiv alkoholpolitikk 7 6 5 4 63 % Det er ikke flertall for en oppmykning av dagens alkoholparti blant noen av partienes velgere Kvinner ønsker i større grad enn menn en restriktiv alkoholpolitikk Østlandsfylkene er de mest alkoholliberale, med Vestfold, Oslo og Akershus på topp. 3 21 % 16 % 7 6 5 4 Menn Kvinner 65 % 61 % 3 18 % 24 % 21 % 11 % Strengere enn i dag Mer liberal enn i dag Forbli som i dag Strengere enn i dag Mer liberal enn i dag Forbli som i dag Spm. 18 - Men er du norsk alkoholpolitikk bør bli

Hovedfunn 3: Vi stiller rusmisbrukerne bakerst i helsekøen 9 8 7 78 % 68 % Andel som svarer "Svært viktig" I tillegg til at rusmisbrukere har den laveste andelen som sier svært viktig, har denne kategorien også den laveste andelen som har gitt nest høyeste prioritering (5), 25 %. 6 5 4 58 % 45 % 45 % Kreftpasienter Hjerte- og karpasienter Psykiatripasienter Pasienter med muskelog skjelettsykdommer Kvinner prioriterer rusmisbrukere mye høyere enn det menn gjør, andelen med høyeste prioritet er 54 % blant kvinner mot 36 % blant menn 3 Rusmisbrukere Bare 26 % blant Venstrevelgerne gir rusmisbrukere høyeste prioritet, mot 46 % av Ap-velgerne Spm. 19 - Hvor viktig er det å prioritere følgende pasientgrupper i helsevesenet? (Rangering på skala fra 1-6, der 1 = Svært lite viktig og 6 = Svært viktig)

Hovedfunn 4: Nordmenn opplever at rusmiddelskadene øker kraftig 35 % 3 25 % 15 % 5 % 16 % 14 % 32 % 14 % 5 % Alkohol 3 % 15 % 1 (Sterkt økte skadevirkninger) 2 3 4 5 6 (Sterkt reduserte skadevirkninger) Vet ikke/ønsker ikke svare For alkohol opplever 22 % reduserte skadevirkninger, mens 62 % opplever økte skadevirkninger For narkotika opplever 25 % reduserte skadevirkninger, mens 64 % opplever økte skadevirkninger 3 25 % 15 % 5 % 26 % 18 % 9 % Narkotika 6 % 11 % 1 (Sterkt økte skadevirkninger) 2 3 4 5 6 (Sterkt reduserte skadevirkninger) Vet ikke/ønsker ikke svare Vet ikke-andelen er meget høy for både alkohol og narkotika. Det er et paradoks at denne er høyere for alkohol enn narkotika, med tanke på at folk flest trolig har mer erfaring med alkohol, og følgelig mer kunnskap om alkohol enn narkotika Spm. 20 - Hvordan opplever du skadevirkningene som følge av alkoholmisbruk i Norge de siste ti årene? Spm. 21 - Hvordan opplever du skadevirkningene av narkotika og lignende rusmidler i Norge de siste ti årene?

Hovedfunn 1: Kvinner frykter alkoholmisbruk i større grad enn menn 8 7 6 5 4 41 % 51 % 66 % 68 % 41 % 34 % KJØNN Kvinner frykter alkohol og vesentlig større grad enn menn 51 % av kvinnene mot 41 % av mennene frykter alkoholmisbruk For narkotikamisbruk er forskjellen marginal; 68 % av kvinnene og 66 % av mennene frykter narkotikamisbruk 3 28 % 26 % Alkoholmisbruk Narkotikamisbruk Usunt kosthold Mangel på fysisk aktivitet 16 % Røyking Menn er langt mer opptatt av mangel på fysisk aktivitet enn kvinner, hhv 41 % mot 34 %. Menn er også i noe større grad opptatt av helseproblemer som skyldes usunt kosthold og røyking enn kvinner Mann Kvinne Spm. 17 - Dersom du fikk være sosial- og helseminister for en dag, hvilke av disse samfunnsproblemene ville du prioritert høyest? (Alle alternativer ble lest opp, og respondentene ble bedt om å velge to alternativer)

Hovedfunn 1: H-, SP- og V-velgere prioriterer mangel på fysisk aktivitet Narkotikamisbruk Alkoholmisbruk 8 7 6 5 4 3 67 % 48 % 38 % 25 % 19 % 9 8 7 6 5 4 3 78 % 43 % 31 % 26 % 17 % 7 6 5 4 3 63 % 45 % 34 % 34 % 8 7 6 5 4 3 69 % 65 % PARTI 28 % 21 % 14 % Mangel på fysisk aktivitet Usunt kosthold Røyking 7 6 5 4 3 6 43 % Ap 27 % 27 % 21 % 7 6 5 4 3 62 % 48 % Frp 39 % 23 % 19 % 7 6 5 4 3 6 H 5 43 % 3 16 % 6 5 4 3 55 % 48 % Krf 4 32 % 19 % RV/Rødt SP SV V Høyre, SP og Venstre-velgerne er de som rangerer alkohol lavest i utvalget. For disse velgergruppene har mangel på fysisk aktivitet byttet plass med alkohol RV og Krf har begge alkoholmisbruk øverst på sine fryktlister Med unntak av ovennevnte har samtlige narkotika etterfulgt av alkohol øverst på fryktlisten Spm. 17 - Dersom du fikk være sosial- og helseminister for en dag, hvilke av disse samfunnsproblemene ville du prioritert høyest? (Alle alternativer ble lest opp, og respondentene ble bedt om å velge to alternativer)

9 8 7 6 5 4 3 8 7 6 5 4 3 Hovedfunn 1: De uten utdanning og med lav inntekt frykter rusen mest 56 % 43 % 45 % 47 % 77 % 71 % 65 % 55 % 27 % 31 % 31 % 19 % 23 % 37 % 41 % 43 % Alkoholmisbruk Narkotikamisbruk Usunt kosthold Mangel på fysisk aktivitet 53 % 48 % 45 % 4 69 % 69 % 67 % 62 % 31 % 32 % 21 % 24 % 36 % 36 % 31 % 18 % 17 % 21 % 15 % Røyking 19 % 17 % 16 % Alkoholmisbruk Narkotikamisbruk Usunt kosthold Mangel på fysisk aktivitet Røyking 47 % 9 årig skolegang UTDANNELSE Videregående skole/gymnas Universitet/høyskole (VGS + 1-3 år) Universitet/høyskole (VGS + 4 år) INNTEKT Under 301.000 kr 301-500.000 kr 501-700.000 kr Mer enn 701.000 kr Gruppen med kun grunnskole frykter alkohol og narkotika mest, hhv 56 % og 77 %. Gruppene med universitets- og høyskoleutdanning frykter i mye større grad usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet Hva angår inntekt finner vi igjen trendene fra utdanning. Lav utdanning er synonymt med størst frykt for rusavhengighet, mens de med høt utdanning er mer opptatt av kosthold og trening Spm. 17 - Dersom du fikk være sosial- og helseminister for en dag, hvilke av disse samfunnsproblemene ville du prioritert høyest? (Alle alternativer ble lest opp, og respondentene ble bedt om å velge to alternativer)

Hovedfunn 2 Flest unge ønsker en mer liberal ruspolitikk, og lavtlønnede vil stramme inn 8 7 6 5 4 3 8 7 6 5 4 3 69 % 66 % 66 % 58 % 57 % 33 % 24 % 22 % 18 % 16 % 13 % 14 % 14 % Strengere enn i dag Mer liberal enn i dag Forbli som i dag 69 % 63 % 58 % 6 26 % 25 % 15 % 16 % 15 % 17 % 16 % Strengere enn i dag Mer liberal enn i dag Forbli som i dag ALDER 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60+ år INNTEKT Under 301.000 kr 301-500.000 kr 501-700.000 kr Mer enn 701.000 kr De yngste aldersgruppene er de som i størst grad ønsker en mer liberal alkoholpolitikk, men også blant disse er dette en liten andel: 24 % blant de mellom 18-29 år og 22 % blant de mellom 30-39 år I ønsket om en mer liberal alkoholpolitikk er det ingen signifikant forskjell mellom inntektsgruppene Oppslutningen om dagens alkoholpolitikk vokser med inntekten De som tjener minst har den største andelen som ønsker en strengere alkoholpolitikk, men andelen synker med økt inntekt Spm. 18 - Men er du norsk alkoholpolitikk bør bli

Hovedfunn 2: Det er ikke flertall for en mer liberal alkoholpolitikk uansett parti PARTI 8 7 6 Mer liberal enn i dag 8 7 6 Strengere enn i dag 63 % 5 5 4 3 5 % 8 % 9 % 16 % 18 % 25 % 33 % 4 3 11 % 13 % 19 % 19 % 21 % 21 % 26 % 28 % Krf SV Ap SP Gj.snitt RV/Rødt V H Frp H Frp Ap V Gj.snitt SV SP RV/Rødt Krf 8 7 6 5 4 3 Forbli som i dag 71 % 72 % 61 % 63 % 63 % 63 % 54 % 54 % 32 % Krf Frp RV/Rødt V Gj.snitt H SP SV Ap Frp og Høyre har høyeste andel som ønsker en mer liberal alkoholpolitikk, hhv. 33 % og 25 % Samtidig ønsker 67 % av Frp-velgerne en alkoholpolitikk som er som i dag eller strengere, mens tilsvarende andel blant Høyre-velgere er 74 % Krf er skyhøyt over de andre partiene når det gjelder ønsket om en strengere alkoholpolitikk Spm. 18 - Men er du norsk alkoholpolitikk bør bli

Hovedfunn 2: Det er flest alkoholliberalere i Østlandsfylkene FYLKE 8 6 4 Forbli som i dag 52 % 54 % 57 % 59 % 62 % 64 % 64 % 64 % 64 % 64 % 65 % 65 % 66 % 66 % 66 % 66 % 67 % 68 % 68 % 7 25 % 15 % 5 % Mer liberal enn i dag 8 % 8 % 12 % 12 % 12 % 14 % 14 % 15 % 15 % 15 % 16 % 16 % 16 % 16 % 18 % 18 % 18 % 19 % 22 % 4 3 Strengere enn i dag 16 % 16 % 16 % 16 % 18 % 18 % 19 % 22 % 22 % 23 % 23 % 24 % 26 % 29 % 3 3 3 Spm. 18 - Men er du norsk alkoholpolitikk bør bli

Hovedfunn 3: Mannlige Venstre-velgere er minst opptatt av rusmisbrukerne 5 45 % 4 Andel som gir rusmisbrukere høyeste prioritet (6 - Svært viktig) 38 % 42 % 42 % 42 % 44 % 46 % Bare 26 % blant Venstrevelgerne gir rusmisbrukere høyeste prioritet, mot 46 % av Ap-velgerne 35 % 3 25 % 26 % 34 % Kvinner prioriterer rusmisbrukere mye høyere enn det menn gjør, andelen med høyeste prioritet er 54 % blant kvinner mot 36 % blant menn Andel som gir rusmisbrukere høyeste prioritet (6 - Svært viktig) 15 % 6 5 54 % 4 36 % 3 5 % V RV/Rødt H Krf SP SV Frp Ap Mann Kvinne Spm. 19 - Hvor viktig er det å prioritere følgende pasientgrupper i helsevesenet? (Rangering på skala fra 1-6, der 1 = Svært lite viktig og 6 = Svært viktig)

Hovedfunn 4: Kvinner opplever i større grad enn menn at russkadene øker 4 38 % Alkohol (Menn) 1 (Sterkt økte) MENN 4 Narkotika og lignende rusmidler (Menn) 1 (Sterkt økte) 3 13 % 13 % 14 % 6 % 3 % 13 % 2 3 4 5 3 23 % 21 % 21 % 11 % 5 % 2 3 4 5 6 (Sterkt reduserte) 6 (Sterkt reduserte) Alkohol (Kvinner) KVINNER Narkotika og lignende rusmidler (Kvinner) 4 3 19 % 14 % 26 % 15 % 5 % 3 % 17 % 1 (Sterkt økte) 2 3 4 5 4 3 29 % 15 % 9 % 8 % 6 % 12 % 1 (Sterkt økte) 2 3 4 5 6 (Sterkt reduserte) 6 (Sterkt reduserte) Kjønnsforskjeller alkohol: 13 % av mennene og 19 % av kvinnene opplever sterkt økte skader Blant menn opplever totalt 64 % økte alkoholskader, mot totalt 59 % blant kvinner. Det er kun marginal kjønnsforskjell for reduserte skader Kjønnsforskjeller narkotika: 23 % av mennene og 29 % av kvinnene opplever sterkt økte skader Blant menn opplever totalt 65 % økte skader, mot totalt 64 % blant kvinner. Andelen menn som opplever reduserte skader er noe større blant menn enn blant kvinner Spm. 20 - Hvordan opplever du skadevirkningene som følge av alkoholmisbruk i Norge de siste ti årene? Spm. 21 - Hvordan opplever du skadevirkningene av narkotika og lignende rusmidler i Norge de siste ti årene?