Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Like dokumenter
Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013

Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Erobringen av havrommet

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur "Norske investeringer i infrastruktur i et internasjonalt perspektiv"

Velkommen til Tyholt!

HAVKOMPETANSE. Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn 1

Teknologi erobrer havrommet

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

Vedlegg 4 Notat 1. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre. Vedlegg 4 Notat 1 1

NTNU S-sak 34/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: N O T A T

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Vedlegg 1 Gjennomføring av oppdraget. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode?

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Ny marin satsing og forskningsagenda

NTNU S-sak 37/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T

Samspill med næringen for innovative løsninger

LNG skip fra Statfjord B i 1979

Ocean Space Centre. Et "Global Centre of Gravity" En nasjonal satsing med store muligheter!

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Metier AS og Møreforsking Molde AS 1

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

En campus for framtiden

Nytt løft for det marintekniske forskningsmiljøet i Trondheim

KVU- og visjonsarbeidet 2013 DMF Fakultetsstyremøte 18.september 2013

Alfred Øverland

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

Campusutvikling NTNU 2013

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Saksframlegg. Planprogram for Nyhavna kommunedelplan legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker iht forskrift om konsekvensutredninger 6.

SINTEFs innspill til "Et drømmeløft for et bærekraftig Norge"

NTNU O-sak 30/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T

Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM)

Internasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Hvordan skal vi gjøre jobben vår i 2060? Kunnskap for en bedre verden

Utdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Campusutvikling NTNU 2013

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Gevinstrealiseringsplan

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Forskningspolitiske utfordringer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Marin teknologi fra Norge i verdensklasse

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

Konseptvalgutredning (KVU) ogks1. (Ekstern kvalitetssikring av konsepter) Nasjonal transportplan. Prosess og plankrav

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Copyright 2014 by NTNU Institutt for Marin teknikk & Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN:

VESTERÅLEN REGIONRÅD

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Statens prosjektmodell Rapport nummer D066c. Kvalitetssikring (KS1) av Supplerende analyse for Ocean Space Centre

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Målsettinger og prioriteringer

Strategisk næringsplan Handlingsplan 2011

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether,

Foreløpig utgave Pr Redaktør: Leif Lundby. Havromsteknologier. Et hav av muligheter

Marine næringer i Nord-Norge

Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Rapport til Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartement

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Statens prosjektmodell Rapport nummer D037a. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre

Campusutvikling Gløshaugen - muligheter og utfordringer i tidligfase

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan Asbjørn Algrøy Adm.dir.

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Kunnskap for en bedre verden 1

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

Bærekraftige bedriftsmodeller og det grønne skiftet

Universitetet i Stavanger Styret

1. Innledning Bakgrunn for KVU-arbeidet Bred politisk vilje til å prioritere havromsteknologi Politisk forankring...

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Kultur, næring, idrett og kunnskapsbyen

Transkript:

Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Status og veien videre Orientering for Trondheimsregionen - regionrådet Orkanger, 1. mars 2013 Dr Atle Minsaas Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

Marinteknisk Senter i Trondheim Hovedaktører: NTNU Institutt for marin teknikk og MARINTEK Det største sivile marintekniske forsknings- og utdanningssenteret i den vestlige verden. NTNU utdanner 100-110 MSc og 15-20 PhD hvert år. Senter for Skip og havkonstruksjoner (CeSOS) er en integrert del av senteret, ett av Forskningsrådets 13 prioriterte sentre for fremragende forskning i Norge. Et nytt senter for fremragende forskning åpnes i 2013 AMOS - Centre for Autonomous Marine Operations and systems. MARINTEK er et forskningsinstitutt i SINTEF, og har ca. 210 ansatte.

Havrommet utgjør 70% av jordas overflate 80% av verdens hav er dypere enn 3.000 meter

Norske havområder utgjør seks ganger Norges landareal og ressurser fra havet har stor betydning for norsk verdiskaping og arbeidsplasser.

Norges 3 komparative fortrinn 1. Maritim sektor 2. Offshore olje & gass 3. Sjømat Havromsteknologi Januar 2012

Havrommet er knyttet til de næringsområder der Norge har «kompetanse eller særlige fortrinn» * Maritim Miljøteknologi Marin Energi Reiseliv * Regjeringen Stoltenberg II

Kort om begrepet «Ocean Space» FNs havrettstraktat ble vedtatt i 1982 Trådte i kraft i 1994 Utkastet til traktat het opprinnelig «Ocean Space Treaty» Begrepet Ocean Space (havrommet) ble mye brukt i faglitteratur på 1970/80-tallet

Fase 1 «World Ocean Space Center Den tredje bølgen» (2008)

Fase 2 Ocean Space Centre (forstudie, jan./feb. 2010)

Fase 3 KS1 (ekstern kvalitetssikring)

Tidslinje Lansering av Visjonsprosjektet World Ocean Space Center Øremerket bevilgning fra NHD (8 mill.) til forstudie Arbeid med forstudie 8. feb 2010 Overlevering forstudie til Trond Giske 30. sept 2011 Overlevering KVU til NHD for kvalitetssikring Ytterligere utredningsarbeid KVU/KS1.. 5. des 2012 Overlevering KS1-rapport til Trond Giske 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Juni 2005 16. oktober 2007 5. desember 2008 24. april 2009 10. juni 2009 Medio 2011 0 0

KS1-rapporten overlevert til næringsminister Trond Giske 5. desember 2012 http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-midtnytt/dktl98120512/05-12-2012#t=10s

Viktige konklusjoner i KS1 SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMT "Alternativanalysen viser at Alternativ D ( Flex Hav, Skip, NTNU ) kommer best ut av utbyggingsalternativene. Ekstern Kvalitetssikrer mener at analysen viser at dette utbyggingsalternativet er samfunnsøkonomisk lønnsomt når man sammenstiller de prissatte effektene og de ikke-prissatte effektene." Forutsetninger: Gevinstrealiseringsplan Løsning på EØS-problematikken UAVHENGIG PROSJEKT "Prosjektet står ikke i et avhengighetsforhold til andre prosjekter og vurderes deretter"

Viktige konklusjoner i KS1, forts. UTSETTELSESALTERNATIVET "EKS mener at defineringen av 0+ alternativet, med en teknisk levetid frem til 2030, vil gi grunnlag for en vent og se opsjon.. I de senere årene frem mot 2030 anser EKS at forvitring av fagmiljøet vil fremkomme som et mer sannsynlig scenario En eventuell nedleggelse av MARINTEK etter 2020, er etter EKS sin vurdering uakseptabelt,."

Markedsrelevans og konkurranse Olje og gass Supplyskip Skip Transport Cruise m.m. Havromslab O&G-markedet Sterk posisjon. Sterk konkurranse. Slepetank Skipsmarkedet Lite kompetansedrivende oppdrag. Sterk konkurranse. Kavitasjon Skipsmarkedet Utkonkurrert. Side 15 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Effektmål Senteret skal: utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi

BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Bygningselementer i ny infrastruktur Gammel Havlab. NY Havlab. Riggeareal og nye verksteder Sjøgangs basseng Liten havlab. NTNU havromslab NY Kavitas. NY Energi. NY Konst. NYE Kontorog undervis ningsare aler

Hva sies om prosjektet i statsbudsjettet 2013? "Etter at KS1-rapporten (ekstern kvalitetssikring) er ferdig, vil Regjeringen ta stilling til videre arbeid." (les; ytterligere utredning for å nærme seg realisering )

Behandles i Regjeringen Behandles i Stortinget Forprosjektfasen frem mot KS2

Infrastruktur er avgjørende for teknologisk utvikling Havlaboratoriet, MARINTEK, Trondheim SINTEFs flerfase-laboratorium, Trondheim

Takk for oppmerksomheten!