Budsjettnemnda for jordbruket 13.04.2005 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2005 Beregninger basert på driftsgranskingene
2
3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 2 ÅRETS REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 6 3 PRINSIPPER FOR REFERANSEBRUKSBEREGNINGER BASERT PÅ DRIFTSGRANSKINGENE 8 3.1 Bygd på driftsgranskingene 8 3.2 Tilskuddsberegning 8 3.3 Registrert arbeid og kapital 8 3.4 Gjeldsandeler 8 3.5 Leid arbeid / arbeidsgiveravgift 9 4 FRA DRIFTSGRANSKINGSBRUK TIL REFERANSEBRUK 10 4.1 Generelt 10 4.2 Arbeidsforbruk 10 4.3 Normalisering av avlingsnivået for korn og potet 10 4.4 Avlingsnivået for øvrige vekster 11 4.5 Verdiendring på buskap og varelager 12 5 PRODUKTIVITETSENDRINGER 13 5.1 Beregningsmetode og forutsetninger 13 5.2 Skift i produktivitetsutviklingen 14 5.3 Resultat av produktivitetsberegningene 15 6 PRISER PÅ ENKELTE POSTER PÅ REFERANSEBRUKENE 17 6.1 Korn 17 6.2 Poteter 17 6.3 Melkeprisen 17 6.4 Kjøtt 17
4 6.5 Ull 18 6.6 Annet 18 7 TILSKUDD 19 7.1 Pristilskudd 19 7.1.1 Grunntilskudd 19 7.1.2 Distriktstilskudd melk 19 7.1.3 Distriktstilskudd kjøtt og egg 20 7.2 Driftstilskudd per foretak 22 7.3 Produksjonstilskudd per dyr 23 7.4 Refusjon av avløserutgifter ved ferie og fritid 24 7.5 Refusjon av avløserutgifter ved sykdom m.v. 25 7.6 Areal - og kulturlandskapstilskudd 25 7.7 Tilskudd til dyr på utmarksbeite 28 7.8 Bunnfradrag 28 8 FRAMREGNINGSGRUNNLAG 29 8.1 Oversikt 29 8.2 Årgangsindekser 32 8.3 Leid arbeid 32 8.4 Tilskudd 32 9 BEREGNINGSRESULTATER 33 9.1 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 33 9.2 Økologisk melkeproduksjon 45 9.3 Sammenligning av resultatene i referansebrukssystemet med resultatene fra normaliserte regnskaper 47
5 1 INNLEDNING Referansebruksberegningene som legges fram i denne utredningen, er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er som tidligere bl.a. å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Fra og med 2001 bygger beregningene på driftsgranskingene med registrerte tall. Materialet er først gruppert etter produksjoner. Deretter er det oppdelt etter distrikt og struktur. Referansebrukene er ikke direkte sammenlignbare med referansebruksberegninger gjort tidligere enn 2001. Om bakgrunnen for omleggingen fra 2001 siterer vi fra St.meld.nr. 19 (1999-2000) «Om norsk landbruk og matproduksjon» der det står følgende: «Referansebrukssystemet erstattet etter St.prp. nr. 8 (1992-93) det tidligere modellbrukssystemet. Referansebrukene gir grunnlag for å vurdere effektene av virkemiddelbruken innenfor jordbruket for ulike bruksgrupper, distrikter og produksjoner. Til tross for de forenklingene dette medførte, benyttes det i dag betydelige ressurser på å omarbeide deler av og supplere driftsgranskingsmaterialet. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til normeringen av arbeid og kapital som skjer ved utarbeidelsen av referansebrukene i dag. For å forenkle systemet ytterligere og i større grad å analysere forskjeller i inntektene innenfor og mellom produksjoner og regioner, foreslås det at man nytter grupper av bruk i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte uten normering av arbeid og kapital. En viktig forbedring med en slik omlegging vil være at man sikrer et større datatilfang bak tallmaterialet.» Det er etter dette nyttet grupper av bruk i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte, uten normering av arbeid eller kapital.
6 2 Årets referansebruksberegninger Beregningene omfatter 25 referansebruk presentert i de to tabellene 1 og 2 nedenfor. I tillegg er det i år tatt inn en beskrivelse av og noen resultater for et «referansebruk» med økologisk melkeproduksjon basert på en gruppe av 10 Debio-godkjente melkeproduksjonsbruk i driftsgranskingsmaterialet for 2003. Budsjettnemnda har valgt en gruppering i referansebruk med hovedinndeling etter produksjoner (tabell 1) og en videre inndeling etter geografi og struktur av de tre driftsformene som har flest deltakerbruk i driftsgranskingene (tabell 2). Referansebruksinndelingen og rekkefølgen på referansebrukene er uendret i forhold til fjorårets beregninger. Tabell 1. Oversikt over referansebrukene. Produksjoner Ref.bruk nr. Produksjon og omfang Område Antall bruk i 2003 1 Melk og storfeslakt. 16,2 årskyr Landet 412 2 Korn. 294 dekar korn Landet 86 3 Sau. 110,3 vinterfôra sauer Landet 73 4 Melkeproduksjon geit. 78,2 årsgeiter Landet 25 5 Svin og korn. 38,5 avlssvin + 276 dekar korn Landet 40 6 Egg og korn. 3353 høner + 215 dekar korn Landet 12 7 Poteter og korn. 95 dekar poteter + 266 dekar korn Landet 15 8 Storfeslakt/ammeku. 14,0 ammekyr Landet 30 9 Frukt/bær og sau. 38 dekar frukt + 16,8 vinterfôra sauer Landet 16 Tabell 2. Oversikt over referansebrukene. Region og struktur Ref.bruk nr. Produksjon og omfang Område Antall bruk i 2003 10 Melk og storfeslakt <15 årskyr (11,6) Landet 182 11 Melk og storfeslakt >15 årskyr (19,8) Landet 230 12 Melk (de 40 største brukene) 27,7 årskyr Landet 40 13 Melk og storfeslakt 20,2 årskyr Østlandets flatbygder 33 14 Melk og storfeslakt 14,9 årskyr Østlandets andre bygder 72 15 Melk og storfeslakt 24,9 årskyr Agder og Rogaland, Jæren 20 16 Melk og storfeslakt 14,8 årskyr Agder og Rog. andre bygder 48 17 Melk og storfeslakt 14,6 årskyr Vestlandet 78 18 Melk og storfeslakt 16,3 årskyr Trøndelag 92 19 Melk og storfeslakt 15,4 årskyr Nord-Norge 69 20 Korn. <400 dekar korn (224 dekar korn) Østlandet 53 21 Korn. >400 dekar korn (512 dekar korn) Østlandet 17 22 Korn og korn/svin (264 daa+15,9 avlssvin Trøndelag 27 23 Sau. 88,0 vinterfôra sauer Vestlandet 19 24 Sau. 121,5 vinterfôra sauer Nord-Norge 17 25 Sau(de 25 største brukene) 170,6 v.f.sauer Landet 25 Årets beregninger er basert på regnskapsmateriale fra 2003. Basisåret i beregningene er 2003, og disse tallene er som regel regnet fram til 2004 etter registrert prisutvikling i totalkalkylen for tilsvarende poster. Framregningen til 2005 er tilsvarende basert på budsjetterte priser i totalkalkylen. Alle mengder er holdt konstante i framregningsperioden og uttrykker dermed
7 utviklingen for produsenter med uendret produksjonsomfang i framregningsperioden. Framregning er også gjort for å ha et oppdatert grunnlag for å beregne utslag når produktivitetsendringer er inkludert. Det har vært et ønske at en størst mulig andel av driftsgranskingsmaterialet skulle kunne inngå i et nytt system, for å få et mest mulig stabilt materiale. For å få flere viktige produksjoner representert, har en akseptert at enkelte referansebruk tas med selv om de bygger på relativt få driftsgranskingsbruk. Referansebruksinndelingen er naturligvis preget av hva som er mulig ut fra grunnlagsmaterialet. Ved inndelingen er det lagt mest vekt på produksjoner (tabell 1). Det kan være vanskelig å skille mellom effekter som skyldes geografi og effekter som skyldes struktur når driftsgranskingsbrukene deles videre inn etter geografi og i størrelsesgrupper. Samtidig er det slik at utslagene av tiltak på ulike driftsstørrelser er den effekten som forhandlingspartene selv enklest kan regne på ved hjelp av kalkyler. Ut fra dette er geografi prioritert framfor struktur ved den videre inndelingen av produksjoner i nye referansebruk (tabell 2). Ut over de produksjonene som er nevnt i tabellene ovenfor, kan referansebrukene ha tilleggsproduksjoner med et relativt mindre omfang. Et slikt eksempel er referansebruk 21 (det største kornbruket), som i tillegg har 5,5 dekar poteter. Slike tilleggsproduksjoner kan iblant være en del av forklaringen på utslaget som framkommer på resultatmålet. Et vedlegg med detaljerte beregninger for de enkelte referansebruk er ikke lagt ved i denne utredningen, men er å finne på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml
8 3 PRINSIPPER FOR REFERANSEBRUKSBEREGNINGER BASERT PÅ DRIFTSGRANSKINGENE 3.1 Bygd på driftsgranskingene Budsjettnemnda har lagt vekt på å benytte driftsgranskingsresultatene direkte så langt som mulig, men har likevel funnet det hensiktsmessig å jevne ut tilfeldige avlingsvariasjoner (normalisere) for kornavlinger og potetavlinger når arealet har et visst omfang (se avsnitt 4.3). 3.2 Tilskuddsberegning Når vi regner gjennomsnittlige tilskudd for grupper av bruk i driftsgranskingene, vil ingen av typebrukene som inngår, faktisk ha hatt disse gjennomsnittstilskuddene. Det at en har ulike satser avhengig av produksjonsomfang, bidrar også til å vanskeliggjøre sammenhengene. For framregningen er hvert referansebruk plassert til bestemte soner, og regnet fram med satsendringene som gjelder for den valgte geografiske soneplasseringen. Framregningen av tilskuddene i selve referansebruksberegningene baseres så på den samme absolutte endringen. Framregningen av tilskuddene må reflektere de regnskapsresultatene en vil forvente å få i de to framregningsårene. 3.3 Registrert arbeid og kapital Driftsgranskingene viser registrerte størrelser for arbeid og kapital. Kapitalgodtgjøringen i driftsgranskingene er annerledes enn i totalkalkylen. I driftsgranskingene er kapitalen verdsatt og avskrivningene kalkulert ut fra prinsippet om historisk kostnad. Dette samsvarer med hovedprinsippet i norsk regnskapslovgivning og praksis, og brukes også i skatteregnskap og finansregnskap. Kostnaden på anskaffelsestidspunktet aktiveres i driftsregnskapet med registrerte nominelle kroner og utgjør avskrivningsgrunnlaget. Det betyr at balansen ikke justeres for endringene som ellers skjer i pengeverdiene over tid. Spesielt i perioder med høy inflasjon, og spesielt for eiendeler med lang levetid, vil en med historisk kost få relativt lave verdifastsettelser i balansen. I driftsgranskingene brukes det lineær avskrivning over den enkelte eiendels forventede levetid. Totalkalkylen for jordbruket er basert på en prisnivåjustert modell for verdsetting av kapital. Kapitalslitet (avskrivningene) blir da beregnet etter saldoprinsippet og med prisjustering i henhold til konsumprisindeksen. Det er aktuelt å ta i bruk prisnivåjustering også for driftsgranskingene som ledd i en tilpasning til praksis i andre europeiske land. Formelt er det verdsetting etter gjenanskaffelsesverdi som er prinsippet for driftsstatistikkene i EU-landene. Avskrivningene i referansebruksberegningene må forventes å bli lavere enn om en la samme prinsipp som i totalkalkylen til grunn. 3.4 Gjeldsandeler Jordbrukets andel av gjeldsrenter og kår er beregnet ut fra brukets totale kostnader til gjeldsrenter og kår, etter samme forhold som jordbrukets andel av brukets totale eiendeler. I totale eiendeler inngår eiendeler knyttet til andre næringer enn jordbruk og private eiendeler. En har da regnet eiendeler som gjennomsnittet av inngående balanse og utgående balanse i
9 regnskapsåret. Det er driftsgranskingenes registrerte tall basert på historisk kost som er lagt til grunn både for eiendeler i jordbruket og for eiendeler totalt. 3.5 Leid arbeid / arbeidsgiveravgift I referansebruksberegningene er sosiale avgifter (arbeidsgiveravgift) en del av posten «leid arbeid». Denne posten er spesifisert under kostnader, men legges til igjen før utregning av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk». Ved vurdering av vederlaget er altså leid arbeid og arbeidsgiveravgift behandlet etter samme prinsipp som i totalkalkylen, slik at det ikke skilles mellom leid arbeid og familiens arbeid ved beregning av inntektsnivået.
10 4 FRA DRIFTSGRANSKINGSBRUK TIL REFERANSEBRUK 4.1 Generelt Alle referansebrukene framkommer i utgangspunktet som uveide gjennomsnitt av de driftsgranskingsbrukene som er tatt med i det aktuelle referansebruket. Referansebruksberegningene begrenser seg til jordbruksdelen av driftsgranskingene, det vil si at andre næringer og privatøkonomi ikke er behandlet. Driftsgranskingene har, med unntak for arbeidstimer, ikke mengdeopplysninger på kostnadssiden. Oppsplittingen er på noen områder også mindre spesifisert enn på 1990-tallet, bl.a. ved at kraftfôr er samlet på en post. 4.2 Arbeidsforbruk Antall årsverk på hvert referansebruk er beregnet ut fra uveide gjennomsnittlige registrerte arbeidsforbruk på de driftsgranskingsbrukene som inngår. Det regnes 1845 timer i et årsverk. 4.3 Normalisering av avlingsnivået for korn og potet Avlingsnivået for korn og poteter slår mer direkte ut på inntekten enn det avlingsnivået for fôrvekstene vanligvis gjør. Korn og poteter vil også normalt være utsatt for større avlingsvariasjon fra år til år enn grovfôrvekstene. Kornavlingene på referansebrukene er normalisert ved å regne et rent aritmetisk gjennomsnitt over de 10 siste årene. Også potetavlingen på referansebrukene 6, 7 og 21 er normalisert ved å regne et rent aritmetisk gjennomsnitt over de 10 siste årene. Tabell 3. Beregnet normalårsavling for poteter på referansebrukene 6, 7 og 21 i 2003. Kg/daa Ref. bruk Område 2003 6 Landet 1946 7 Landet 2399 21 Østlandet 3141 I tabellen under er de beregnede normalårsavlingene for korn for 2003 stilt opp. Avlingene er ikke normalisert når arealet for det enkelte kornslag er mindre enn 5 dekar, og avlingene er bare normalisert for kornslagene bygg, havre og hvete. Enkelte referansebruk som har litt mer enn 5 dekar ett eller få år i 10-årsperioden 1994-2003, er ikke normalisert.
11 Tabell 4. Beregnet normalårsavling per daa for korn i 2003 på de enkelte referansebruk. Kg korn med 15 prosent vann Ref. Bygg Havre Hvete Bruk 2003 2003 2003 1 330 2 384 408 447 5 375 427 469 6 371 425 472 7 452 389 469 8 331 11 344 12 379 438 13 365 332 413 18 324 20 379 396 436 21 421 440 460 22 334 349 420 4.4 Avlingsnivået for øvrige vekster For øvrige vekster benyttes de registrerte avlingstallene i driftsgranskingene direkte. Oljevekster og frukt er vekster med stor avlingsvariasjon mellom år. Det er ikke registrert avling eller pris i driftsgranskingene, og det er dermed ikke noe grunnlag for å normalisere disse avlingene på referansebrukene. Spesielt for referansebruk 9 der frukt utgjør en vesentlig del av produksjonsinntekten, betyr regnskapsårets avlingsnivå mye. Fruktavlingene lå litt under et normalår i 2003. Målt ut fra driftsgranskingsbruk med fruktproduksjon på Vestlandet var epleavlingene 13 prosent lavere enn i et gjennomsnittsår, pæreavlingene 64 prosent lavere enn i et gjennomsnittsår, avlingene av plommer 15 prosent større og av moreller 18 prosent lavere enn i et gjennomsnittsår. Framregningen av frukt skjer på grunnlag av verdiposten for sum frukt i normaliserte regnskaper.
12 4.5 Verdiendring på buskap og varelager Mengdeendringer på buskap og varelager føres i prinsippet som inntekt, men på grunn av at en holder alle mengder på referansebrukene konstant i framregningsperioden, får en ikke inn mengdeendringer i status. Eventuelle mengdeendringer i basisåret tas derfor ut som salg også i framregningsperioden med samme kvantum som i basisåret. Det regnes ikke rente på varelager.
13 5 PRODUKTIVITETSENDRINGER 5.1 Beregningsmetode og forutsetninger Siden volumet av alle faktorer låses fast i framregningsperioden, det vil si 2004 og 2005, er det gjort separate beregninger over endringer i produktivitet disse årene. Det er beregnet trender på den historiske volumutviklingen og regnet med at den historiske utviklingen vil videreføres. En har tatt med effekten av endringer i driftsomfang/- bruksstørrelse som skjer over tid ved å regne trender på volumutvikling i inntekter, kostnader (utenom arbeidskraft og avskrivninger) og arbeidsforbruk. I inntekter inngår volumet av tilskudd. Volumtrenden for direkte tilskudd vil blant annet reflektere at brukene endrer størrelse over tid. Dataene i driftsgranskingene er i større grad tilgjengelige som verditall og ikke som mengde og pris. For å komme over fra verditallene i Driftsgranskingene til volumtall, er verditallene i Driftsgranskingene deflatert med prisindekser beregnet på Totalkalkylen. Det synes å være godt samsvar mellom de mengdeavhengige tilskudd som er med i Driftsgranskingenes verditall og i prisindeksene. Det er regnet lineære trender over 8 år med vanlig minste kvadraters metode. For å unngå effekter av utskifting av bruk, har en bare tatt med i beregningen de brukene som er med i alle de 8 årene, og som har hatt samme driftsform alle årene. Trenden reflekterer da den utvikling som faktisk har funnet sted på enkeltbruk med den aktuelle produksjonen, og en unngår å få inn effekter som følger av avgang eller rekruttering av bruk til driftsgranskingene. Stigningstallet fra trendberegningen for inntekter og kostnader hver for seg vil direkte vise den trendmessige årlige volumendringen regnet i et bestemt års priser. Ved denne metoden skilles ikke avlingsøkning fra økning som følge av økt areal, og økt ytelse skilles ikke fra økning som følge av flere dyr. Ved beregningen av planteproduksjonsinntektene for driftsformene korn og korn/svin benyttes ikke lenger prisindeksen for korn. For å unngå at ekstreme avlingsår skal gi store endringer i beregningsresultatene fra ett år til det neste, vedtok nemnda i 2004 å legge til grunn stigningskoeffisienten for avling hentet fra beregningen av normalårsavling. Beregningen av normalårsavlingen er gjort på 12 års glidende gjennomsnitt av avling i kg per dekar for landet. Stigningskoeffisienten for normalårsavlingsberegningene bygger på avlingstall for de 14 årene 1990 2003. Værforholdene i enkeltår sier lite om den langsiktige produktivitetsutviklingen i kornproduksjonen. Med en lengre serie begrenses utslaget av spesielt gode eller dårlige avlingsår. Beregningsmetoden frikobler trenden brukt på planteproduksjonsinntektene fra trenden for de andre elementene som frambringer vederlag til arbeid og egenkapital og som er regnet på grunnlag av observasjoner på 43 driftsgranskingsbruk fra årene 1996 2003. For arbeidsforbruket beregnes det trend på arbeidsforbruket regnet i timer. Det økonomiske utslaget av arbeidsforbrukstrenden beregnes i forhold til nivået på vederlag til arbeid og egenkapital på det enkelte referansebruk. I tabell 5 er det vist hvilket detaljeringsnivå (aggregeringsnivå) og hvilken prisindeks som er bruk ved omregning til volumtall i forbindelse med trendberegningene.
14 Tabell 5. Oversikt over detaljeringsnivå og hvilken prisindeks som er bruk ved omregning til volumtall i forbindelse med trendberegningene Prisindeks for omregning til volumtall Sum inntekter planteproduksjon korn, korn/svin Stigningskoeffisient fra NILFs normalårsavlingsberegninger Øvrige Korn Sum inntekter husdyrproduksjon melk og storfeslakt Sammenveid indeks for ku- og storfeslakt inkl. grunntilskudd Korn Sum husdyrprodukt Sau Sammenveid indeks for sauekjøtt inkl. grunntilskudd og ull korn/svin Sum gris Tilskudd Sum direkte tilskudd Sum variable og faste kostnader 1 Sum ikke-varige produksjonsmiddel 1) Til faste kostnader regnes i driftsgranskingene vedlikehold, drivstoff, maskinleie, jordleie, forsikring, elektrisk kraft, administrasjon og annet For raskere å fange opp endringer og få med flere jordbruksbedrifter i beregningsutvalget, har Budsjettnemnda (med unntaket for korn) begrenset periodelengden til 8 år. I tabellen nedenfor er vist antallet bruk som utgjør grunnlaget for beregningene for de fire driftsformene en har gjort beregningene for. Tabell 6. Antall bruk med i beregningene hele perioden Driftsform Referansebruk 1996 2003 Melk og storfeslakt 1 159 Korn 2 43 Sau 3 29 Korn/svin 5 16 Produktivitetsberegningene er i utgangspunktet gjort for referansebruk 1 (melk), 2 (korn), 3 (sau) og 5 (Korn/gris). Beregningsresultatene for disse referansebrukene er så brukt forholdsvis, etter vederlag per årsverk, for de andre referansebrukene med tilsvarende produksjon. Referansebrukene 4 og 10 19 regnes forholdsvis ut fra produktivitetsberegningene for melk (nr. 1). Referansebrukene 7, 20 og 21 regnes ut fra produktivitetsberegningene for korn (nr. 2). Referansebrukene 8, 9, 23 25 regnes ut fra produktivitetsberegningene for sau (nr. 3). Referansebrukene 6 og 22 regnes ut fra produktivitetsberegningene for korn/gris (nr. 5). 5.2 Skift i produktivitetsutviklingen Det kan være et problem at den beskrevne metoden forholdsvis sent fanger opp endringer i produktivitetsutviklingen. Å regne lineær trend for en registrert volumutvikling på brukene i perioden 1996 2003 kan gi et dårlig bilde av produktivitetsutviklingen i perioden 2003 2005, dersom en får et skifte i produksjonsteknikk eller produksjonstilpasning som gir et brudd i en trend en har hatt noen år.
15 Det er ikke spesielle skift en har tatt hensyn til i årets beregninger. 5.3 Resultat av produktivitetsberegningene I tabellen nedenfor er resultater for produktivitetsberegningene for referansebruk 1, 2, 3 og 5 vist. Utslaget per årsverk per år er vist i kolonnen lengst til høyre. Tabell 7. Produktivitetsberegninger, i 2003-priser og 1845 timer/årsverk Trend (årlig endring, 2003-priser) 1 Per årsverk Planteprod. kr/bruk Husdyrprod. kr/bruk Direkte tilskudd kr/bruk Kostnader eks. kapital kr/bruk Arbeidsforbruk t./ bruk Innt-kostn (eks avskr.)+tilsk kr/bruk Med eff. av endret arb.forb Melk og storfeslakt 1 708 9 583 5 579 10 825 20 5 045 3 700 Korn 2 3 544 40 2 988 6 274 25 298 4 800 Sau 3 222 3 344 337 4 869 29 1 640 200 Korn/gris 5 4 482 40 272 10 760 51 445 9 4 069 1 900 1) Prinsipielt burde avskrivninger også vært tatt med i beregningen, men de er det ikke fordi en ikke har noen god metode å bruke. Hovedproblemet er at en ikke kjenner anskaffelsestidspunktet til hvert enkelt avskrivningsobjekt For melkeproduksjonsbrukene gir beregningene en produktivitetsframgang på 3700 kroner per årsverk. Det er om lag 1600 kroner mer enn ved tilsvarende beregning i fjor. For jordbruksbedrifter med driftsform sau er det en liten nedgang på 200 kroner per årsverk, mens fjorårets beregninger viste en økning på 1000 kroner. For både melke- og sau viser trenden en økning i kostnadene og i inntektene fra husdyrproduksjonen, men økningen i husdyrinntekten er marginal for sauebrukene. Arbeidsforbruket går ned i begge produksjoner. Trenden for direkte tilskudd viser økning for melkeproduksjon og nedgang for sau. For korn er den årlige avlingsøkning i alt regnet til 5,2 kg per dekar. Tilsvarende tall ved beregningene i fjor var 2,6 kg/daa. Gjennomsnittlig kornareal er 282 dekar mot 297 dekar ifjor. Den årlige produktivitetsveksten er større for kornproduksjon enn for de tre andre driftsformene. Avlingsøkningen forklarer en del av dette og i tillegg betyr det noe at arealet på jordbruksbedriftene øker med drøyt ett dekar per år. Når man summerer alle inntekter og kostnader blir det en årlig økning på 298 kr per bruk som vist i tabellen over. Når en tar hensyn til nedgangen i arbeidsforbruk blir produktivitetsøkningen 4800 kroner per årsverk. For driftsformen korn/svin gir beregningene en produktivitetsøkning på 1900 kr per årsverk. Tilsvarende tall i fjor var 11 000 kr. I de to tabellene nedenfor er vist utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for de enkelte referansebruk. Tallene er regnet om i priser for henholdsvis 2004 og 2005.
16 Tabell 8. Utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for de enkelte referansebruk. Kr/årsverk 2004 2005 1 Melk og storfeslakt. 16,2 årskyr Landet 3 700 6 100 2 Korn. 294 dekar korn Landet 4 600 4 800 3 Sau. 110,3 vinterfôra sauer Landet 500 2 500 4 Melkeproduksjon geit. 78,2 årsgeiter Landet 3 900 6 400 5 Svin og korn. 38,5 avlssvin + 276 dekar korn Landet 500 4 400 6 Egg og korn. 3353 høner + 215 dekar korn Landet 500 4 600 7 Poteter og korn. 95 dekar poteter + 266 dekar korn Landet 5 900 6 100 8 Storfeslakt/ammeku. 14,0 ammekyr Landet 400 2 300 9 Frukt/bær og sau. 38 dekar frukt + 16,8 vinterfôra sauer Landet 700 4 100 Tabell 9. Utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for de enkelte referansebruk. Kr/årsverk 2004 2005 10 Melk og storfeslakt <15 årskyr (11,6) Landet 3 200 5 200 11 Melk og storfeslakt >15 årskyr (19,8) Landet 4 100 6 600 12 Melk (de 40 største brukene) 27,7 årskyr Landet 4 300 7 100 13 Melk og storfeslakt 20,2 årskyr Østlandets flatbygder 4 600 5 800 14 Melk og storfeslakt 14,9 årskyr Østlandets andre bygder 3 400 5 500 15 Melk og storfeslakt 24,9 årskyr Agder og Rogaland, Jæren 4 400 7 100 16 Melk og storfeslakt 14,8 årskyr Agder og Rog. a. bygder 3 200 5 200 17 Melk og storfeslakt 14,6 årskyr Vestlandet 3 500 5 700 18 Melk og storfeslakt 16,3 årskyr Trøndelag 4 000 6 600 19 Melk og storfeslakt 15,4 årskyr Nord-Norge 4 200 6 800 20 Korn. <400 dekar korn (224 dekar korn) Østlandet 2 800 2 900 21 Korn. >400 dekar korn (512 dekar korn) Østlandet 7 000 7 200 22 Korn og korn/svin (264 daa+15,9 avlssvin Trøndelag 500 4 600 23 Sau. 88,0 vinterfôra sauer Vestlandet 300 1 500 24 Sau. 121,5 vinterfôra sauer Nord-Norge 600 3 400 25 Sau(de 25 største brukene) 170,6 v.f.sauer Landet 700 3 700
17 6 PRISER PÅ ENKELTE POSTER PÅ REFERANSEBRUKENE 6.1 Korn Registrert oppnådd pris på det enkelte referansebruk ligger til grunn. Prisene for korn og oljefrø til modning regnes fram med de absolutte prisendringene i normaliserte regnskaper. I enkelte år blir det gjennomført pristrekk for korn på grunn av overproduksjon. Å framregne på grunnlag av totalkalkylen vil kunne gi feil inntektsutvikling på referansebrukene når kornavlingene samtidig skal normaliseres. Korn- og oljefrøprisene i det normaliserte regnskapsåret 2003 er lik den beregnede budsjettprisen for 2004 før avtale. Denne er igjen lik avtalt basispris for kornåret 2003/2004. Eventuelle pristrekk for overproduksjon blir holdt utenfor. På samme måte blir korn- og oljefrøprisene i det normaliserte foreløpige regnskapsåret 2004 lik budsjettprisen for 2005 før avtale. For det normaliserte budsjettåret 2005 blir det i forhandlingsmaterialet brukt like kornog oljefrøpriser som i det normaliserte foreløpige regnskapsåret 2004. I referansebrukspublikasjonen som utgis etter jordbruksoppgjøret, blir eventuelle prisendringer som er bestemt i jordbruksoppgjøret 2005, lagt inn i det normaliserte budsjettåret 2005. 6.2 Poteter Det er brukt registrert pris for poteter i regnskapsåret på alle referansebrukene. Potetprisen er regnet fram med den absolutte prisendringen for «Sum poteter» i normaliserte regnskaper. Det er grunn til å tro at de oppnådde prisene det enkelte år i en viss grad vil variere med totalavlingen for landet. Totalavlingen er videre et produkt av både areal og avlingsnivå. Potetprisene her i landet kan også delvis være avhengig av potethøsten i andre land i det enkelte år. Det er derfor ikke opplagt at en potetpris regnet fram på grunnlag av oppnådde priser tidligere år, vil gi en riktig normalpris for regnskapsåret. En vurdering i 2001 av ulike sammenhenger der priser, avlingsnivå og totalavlinger for poteter fra driftsgranskingene, totalkalkylens ordinære og normaliserte regnskaper ble satt opp, viste ingen entydige sammenhenger mellom priser og avlingstall eller totalproduksjon. Prisnivået i driftsgranskingene viste relativt godt samsvar med prisnivået for posten «Sum poteter» i totalkalkylens ordinære og normaliserte regnskaper. 6.3 Melkeprisen Melkeprisen i 2003 framkommer som gjennomsnittlige registrerte priser på de driftsgranskingsbrukene som inngår i referansebruket. Prisene er uten pristilskudd, dvs at grunntilskudd og distriktstilskudd er skilt ut. Driftstilskuddet er naturligvis også holdt utenfor prisberegningen. Framregningen fra 2003 blir gjort på grunnlag av totalkalkylen. 6.4 Kjøtt For kjøtt regner en med de samme endringer i prisene i absolutte tall som beregnet i totalkalkylen. Prisene i driftsgranskingene er eksklusive grunntilskudd og distriktstilskudd. Livdyrprisene regnes fram med samme prosentvise endring som i kjøttprisen for vedkommende dyreslag (voksne dyr).
18 6.5 Ull En regner med samme endringer i ullprisen på referansebrukene som i totalkalkylen. 6.6 Annet En bruker et anslag for konsumprisindeksen. På samme måte som i totalkalkylen anslår en at prisene vil øke med 0,4 prosent fra 2003 til 2004 og med 1,25 prosent fra 2004 til 2005. I relative tall blir dette: 2003 = 100,0 2004 = 100,4 2005 = 101,7
19 7 TILSKUDD Alle utbetalte produksjonstilskudd, pristilskudd og refusjonsbeløp inngår med faktisk registrerte regnskapstall på referansebrukene i basisåret. Utviklingen i vedtatte eller eventuelt utbetalte tilskudds- og refusjonssatser blir brukt for å regne fram de tilsvarende ordningene på referansebrukene til framregningsårene. Nedenfor er det tatt med en kort kommentar og satser for de viktigste av ordningene som inngår i referansebruksberegningene. 7.1 Pristilskudd 7.1.1 Grunntilskudd I beregningene har en lagt til grunn den faktiske utbetalingen av grunntilskuddene, etter samme prinsipp som i totalkalkylen når det gjelder kjøtt (vedtatte satser i budsjettåret). For melk mangler vi tilstrekkelige opplysninger som viser oppnådd grunntilskudd fordelt på ku og geitemelk og fordelt på halvår. Vi har i stedet benyttet de vedtatte satsene. Disse vil avvike forholdsvis lite fra oppnådde satser. Tabell 10. Satser for grunntilskudd melk og kjøtt. Øre per liter og øre per kg 2001 2002 Kumelk 3,60 1,80 0,00 0,00 0,00 Geitemelk 182,95 186,20 184,40 184,40 210,00 Storfekjøtt 253,00 288,00 119,00 0,00 0,00 Sauekjøtt 463,00 395,00 370,00 373,00 381,00 Geitekjøtt 515,00 515,00 515,00 515,00 515,00 7.1.2 Distriktstilskudd melk Distriktstilskudd for melk varierer med referansebrukenes geografiske plassering. Satsene er som vist i tabellen nedenfor.
20 Tabell 11. Satser for distriktstilskudd. Øre per liter Sone 2002 A og 0 0 0 0 0 B 8 8 8 8 C 23 23 23 23 D 32 32 32 32 E 42 42 42 42 F 55 55 55 55 G 80 80 80 80 H 101 101 101 101 I 159 159 159 159 J 168 168 168 168 7.1.3 Distriktstilskudd kjøtt og egg Satsene er vist i tabellene nedenfor. Tabell 12. Satser for distriktstilskudd for kjøtt av storfe og geit. Øre per kg Sone 2002 1 0 0 0 0 2 405 405 405 405 3 655 655 655 655 4 1020 1020 1050 1050 5 1110 1110 1110 1110 Tabell 13. Satser for distriktstilskudd kjøtt av sau. Øre per kg Sone 2002 1 0 0 0 0 2 405 405 405 405 3 655 655 655 655 4 1220 1220 1250 1250 5 1300 1300 1300 1300
21 Tabell 14. Satser for distriktstilskudd kjøtt av gris. Øre per kg Sone 2002 1 2003 1 2004 2005 1 0 0 0 0 2 0 0 0 0 3 0 0 0 0 4 500 500 540 540 5 500 500 540 540 Vestlandet 50 50 54 54 1) Satsene ble justert teknisk tilsvarende nytt vektgrunnlag Det blir dessuten gitt distriktstilskudd for egg i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet med unntak av Rogaland. Satsen var 20 øre per kg første halvår 2001, og ble økt til 40 øre per kg ved jordbruksoppgjøret 2001. Denne satsen ble videreført uendret ved jordbruksoppgjøret både i 2002 og i 2003. Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble satsen for Nord-Norge økt med 60 øre til 100 øre per kg egg mens satsen for de øvrige distriktene ble beholdt uendret på 40 øre per kg. Satsen er lik i alle soner innenfor det enkelte distrikt.
22 7.2 Driftstilskudd per foretak Driftstilskuddet gis til foretak med ku- eller geitemelkproduksjon. Ved jordbruksoppgjøret i 2001 ble tilskuddet lagt om fra å være gitt per liter melk oppad begrenset til henholdsvis 30 000 og 15 000 liter, til at det fra og med utbetalingene i 2002 blir gitt som et tilskudd per dyr. Samtidig ble utbetalingen av driftstilskuddet endret slik at beløpet fra 1. januar 2002 betales ut i to terminer sammen med øvrige tilskudd fra Statens landbruksforvaltning (februar og juni). Tidligere var det meieriene som betalte ut beløpet månedlig sammen med melkeoppgjøret. Maksimalt tilskudd blir oppnådd ved 5 kyr eller ved 27 geiter. Tabell 15. Driftstilskudd per foretak. Kroner per foretak per år og kroner per dyr per år 2002 1 Kumelk, 5 kyr eller flere Sør-Norge 61500 59000 59000 52800 Sør-Norge 2, 3 64000 64000 57700 Nord-Norge 67650 65000 65000 58600 Geitemelk, 27 geiter eller flere 67650 65000 65000 58600 Kumelk, færre enn 5 kyr Sør-Norge, kroner per ku 12000 11800 11800 10560 Sør-Norge 2, 3, kroner per ku 12800 12800 11540 Nord-Norge, kroner per ku 13200 13000 13000 11720 Geitemelk, færre enn 27 geiter, kroner per geit 2444 2407 2407 2170 1) Satsene oppgitt per foretak er inklusive satsjusteringen ved andre utbetaling i 2002 2) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus 3) Gjelder fra og med år 2004 i tillegg også kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud fylke Utbetalingen av driftstilskudd i 2002 ble 1 500 kroner høyere per melkebruk med ku i Sør- Norge og 1 650 kroner høyere per melkebruk med ku i Nord-Norge og per melkebruk med geit enn de satsene som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret 2001. Det forhøyede beløpet har sammenheng med overgangen fra månedlige utbetalinger i 2001 til to årlige utbetalinger fra og med 2002. I møte mellom forhandlingspartene 10. september 2001 ble det bestemt at andre utbetaling etter ny ordning (i juni 2002) skulle skje på grunnlag av dyretallet ved årsskiftet (01.01.2002), men at det ikke ville bli utbetalt driftstilskudd ved denne utbetalingen for dem som solgte kvoten i 2001. Innspart beløp inngikk i grunnlaget for satsjustering etter 3 i forskrift om driftstilskudd i melkeproduksjonen. Satsjusteringen ble endelig fastsatt rett før utbetaling i juni 2002. Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble satsen for driftstilskudd melk satt 5 000 kroner høyere per foretak i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus enn for driftstilskudd Sør- Norge. Ved jordbruksoppgjøret i 2003 ble dette området med høyere sats for driftstilskudd melk i Oslofjordområdet utvidet til også å gjelde kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud fylke. I referansebruksberegningene er denne ordningen med høyere sats regnet inn etter andelen driftsgranskingsbruk i disse områdene bak det enkelte referansebruk. Videre ble det fra 01.07.2002 etablert et driftstilskudd i spesialisert kjøttfeproduksjon med en sats på 1 000 kroner per ammeku for foretak med 6 til 40 ammekyr, og 40 000 kroner per foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble disse satsene økt til 1 125 kroner per ammeku for foretak med 6 til 40 ammekyr, og til
23 45 000 kroner per foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Tilskuddet ytes ikke til foretak som mottar driftstilskudd i melkeproduksjon. 7.3 Produksjonstilskudd per dyr Produksjonstilskuddet per dyr er avgrenset til maksimalt kr 140 000 per søker for 2003, kr 150 000 per søker for 2004 og kr 200 000 per søker for 2005. Produksjonstilskuddet per dyr utbetales to ganger i året etter søknad 20.01 og 20.08. Ved søknad 20.08 kommer utbetalingene først i februar neste år. Produksjonstilskuddet per dyr etter jordbruksoppgjøret 2003/2004 ble derfor først utbetalt i 2004 når det gjelder tilskuddet fra 01.07, mens endringene i produksjonstilskuddet per dyr med virkning for tellingen per 31.12.2003 er tatt med i tilskuddet for andre halvår 2004. Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det innført et tilskudd til lammeslakt for å stimulere til økt kjøttkvalitet og avdrått i saueholdet. På samme måte ble det for å stimulere til økt kjøttproduksjon av kje, innført et tilskudd til klassifiserte kjeslakt over 3,5 kg. I tillegg ble det foretatt en justering av vilkårene for dyretilskuddet til sau og ammegeit ved at dyr under 1 år ikke lenger blir berettiget dyretilskudd. For å kompensere for reduksjonen i antall støtteberettigede dyr, ble det foretatt en teknisk justering av satsgruppene og størrelsen på satsene.
24 Tabell 16. Produksjonstilskudd per dyr 2003, 2004 og 2005 Dyreslag Sats, kr per dyr per år Intervall Mjølkeku 1 16 3330 3330 2990 17 25 2000 2000 1614 26 50 1000 1000 426 Storfe 1 250 744 768 787 Melkegeit 1 125 1195 1195 1008 126 250 725 725 520 Ammekyr på melkebruk 1 16 3330 3330 2990 17 25 2000 2000 1614 26 50 1000 1000 426 Ammekyr utenfor melkebruk 1 16 3330 3330 2990 17 25 2000 2000 1614 26 50 1000 1000 426 Sau/ammegeit 1 100 478 1 75 591 1 564 1 76 200 134 1 112 1 201 300 35 1 0 1 101 250 158 251 400 84 Lammeslakt Kvalitet O og bedre 120 122 Kvalitet O- og P+ 60 59 Kvalitet P og P- 60 0 Kjeslakt Over 3,5 kg 60 59 Avlsgris Sør-Norge 1 70 832 832 594 Avlsgris Nord- Norge 1 25 1122 1122 881 Avlsgris Nord- Norge 26 70 832 832 594 Slaktegris 1 1400 40 39 28 Verpehøner Sør-Norge 1 5000 16 16 12 Verpehøner Nord-Norge 1 1000 30 30 26 Verpehøner Nord-Norge 1001 5000 16 16 12 1) Over 1 år per 1. januar 7.4 Refusjon av avløserutgifter ved ferie og fritid En bruker det registrerte refusjonsbeløpet fra typebrukene direkte i referansebruksystemet uten å foreta normalisering. Ordningen har vært dyretallsbasert siden 01.01.1996. Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble maksimalbeløpet per driftsenhet økt til 50 000 kroner og det ble gjennomført en endring av strukturen i tilskuddsintervallsatsene. Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble satser og maksimalbeløp opprettholdt uendret. Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det gjort en teknisk justering av satsgruppene og størrelsen på satsene for vinterfôra sauer og ammegeiter i forbindelse med innføringen av et nytt tilskudd til lammeslakt og klassifiserte kjeslakt. Ellers ble satser og maksimalbeløp beholdt uendret. Ved jordbruksoppgjøret 2004 ble det gjort endringer i utbetalingstidspunkt mens satser og maksimalbeløp ble holdt uendret. I 2002 ble grensen for forskuddsutbetaling for avløsertilskuddet hevet fra ca. 58 til ca. 75 prosent. Som følge av dette skjedde det en økt forskuddsutbetaling på 180 millioner kroner helt på slutten av 2002. I 2003 ble forskuddsutbetalingen avgrenset til ca. 62 prosent og i 2004 er bevilgningen forutsatt å dekke en forskuddsutbetaling på ca. 60 prosent. Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble partene enige om å avvikle ordningen med forskuddsutbetaling
25 av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. For å unngå større likviditetsproblemer for produsentene i omleggingsåret 2005, utbetales det dette året et særskilt «omleggingstilskudd» i form av en engangsutbetaling gitt som et direkte tilskudd. Fra 2005 vil all utbetaling av avløsertilskuddet gjennomføres i juni måned året etter. 7.5 Refusjon av avløserutgifter ved sykdom m.v. En bruker det registrerte refusjonsbeløpet fra typebrukene direkte i referansebruksystemet uten å foreta normalisering. Maksimalt refusjonsbeløp per dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. I jordbruksoppgjørene 2000 og 2001 ble de gjeldende satsene videreført uendret. Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble det lagt til grunn at ordningen skulle avvikles og overføres til Trygdeetaten når konsekvensene var endelig utredet. Dette ble også lagt til grunn ved jordbruksoppgjøret 2002, og det ble ikke gjort endringer i satsene for ordningen. Til jordbruksoppgjøret i 2003 kom Landbruksdepartementet i fellesskap med Sosialdepartementet etter en samlet vurdering fram til at det ikke ville være hensiktsmessig med en overføring av ordningen til Trygdeetaten. Ordningen videreføres derfor under Landbruks- og matdepartementet. Det ble ikke gjort endringer i ordningen ved jordbruksoppgjøret 2003. Ved jordbruksoppgjøret 2004 ble maksimalt tilskudd per dag per foretak hevet fra 750 til 850 kroner. 7.6 Areal - og kulturlandskapstilskudd Satser for 2003, 2004 og 2005 er vist i tabellene nedenfor: Tabell 17. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, 2003. Kroner per dekar Vekst Intervall Sone 1 2 3 4 5 6 7 Grovfôr 0-200 287 212 311 403 438 468 >200 200 Korn Alt areal 246 303 400 Potet Alt areal 279 1100 1400 Grønnsaker 0-30 800 1900 >30 300 Frukt og bær 0-30 800 1400 >30 300 Økologisk: korn til modning, poteter, grønnsaker, Alt areal 250 frukt og bær Grønngjødsling Alt areal 550 Annet økologisk areal Alt areal 55
26 Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble det bestemt å gi en engangsutbetaling på 3 kroner per dekar for alt grovfôrareal ved søknadsomgangen i august 2002 med utbetaling i 2003. Tabell 18. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, 2004. Kroner per dekar Vekst Intervall Sone 1 2 3 4 5 6 7 Grovfôr 0-200 287 212 311 403 438 468 >200 200 Korn Alt areal 260 316 410 Potet Alt areal 279 1100 1400 Grønnsaker 0-30 800 1900 >30 300 Frukt og bær 0-30 800 1400 >30 300 Økologisk: korn til modning, poteter, grønnsaker, Alt areal 250 frukt og bær Grønngjødsling Alt areal 550 Annet økologisk areal Alt areal 55 Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det ikke gitt engangsutbetalinger.
27 Tabell 19. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, 2005. Kroner per dekar Vekst Intervall Sone 1 2 3 4 5 6 7 Kulturlandskapstilskudd: Alle vekster Alt areal 192 Arealtilskudd: Grovfôr 0-200 75 0 99 191 226 256 >200 50 0 50 Korn Alt areal 78 130 220 Potet Alt areal 50 900 Grønnsaker 0-30 400 1500 >30 0 Frukt og bær 0-30 500 1100 >30 0 Økologisk: korn til modning, poteter, grønnsaker, Alt areal 250 frukt og bær Grønngjødsling Alt areal 550 Annet økologisk areal Alt areal 55 Ved jordbruksoppgjøret 2004 ble det ikke gitt engangsutbetalinger. Satsene for økologisk areal og grønngjødsling i tabellene over, blir utbetalt i tillegg til de ordinære satsene for areal- og kulturlandskapstilskudd som er oppgitt i tabellene. Ved jordbruksoppgjøret 2000/2001 ble det bestemt at arealtilskudd til økologisk grovfôr skulle erstattes av et tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Året 2001 skulle være et overgangsår, slik at det for 2001, med utbetaling i 2002, skulle utbetales arealtilskudd til grovfôr etter halv sats og tilskudd til husdyrproduksjon etter halv sats. I jordbruksoppgjøret 2001/2002 ble avtalepartene enige om å videreføre dette som en varig ordning, det vil si med et arealtilskudd til grovfôr på 55 kroner per dekar. Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det innført et nytt husdyrtilskudd til økologisk svineproduksjon og det ble gjort en teknisk justering av satsene for sau. De fastsatte satsene for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, er vist i tabellen nedenfor.
28 Tabell 20. Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon 2003, 2004 og 2005. Kroner per dyr per år Dyreslag AK-sone 1 4 AK-sone 5 7 Melkeku og ammeku 630 880 Andre storfe 190 280 Melkegeit og ammegeit 70 90 Vinterfôra sau 1 70 90 Sau over 1 år per 1. januar 2 100 130 Avlsgris 2 250 250 Slaktegris 2 40 40 1) I 2003 2) Fra 2004 7.7 Tilskudd til dyr på utmarksbeite Tilskudd til dyr på utmarksbeite ble ved jordbruksoppgjøret i 1998 skilt ut som et eget dyretilskudd og beregningen av normert areal per beitedyr falt bort. Til og med 1998 ble dette tilskuddet utbetalt som en del av areal- og kulturlandskapstilskuddet. Tabell 21. Satser for tilskudd til dyr på utmarksbeite for 2003, 2004 og 2005. Kroner per dyr per år Dyreslag Intervall Kyr, storfe, hester Alle dyr 250 250 250 Sauer, lam, geiter og kje Alle dyr 80 84 84 7.8 Bunnfradrag Det blir beregnet areal- og kulturlandskapstilskudd for alt areal og dyretilskudd fra første dyreenhet. For alle brukere skal imidlertid samlet produksjonstilskudd avgrenses (reduseres) med et bunnfradrag. For 2000 var dette fradraget på 5 000 kroner per bruker per år. Ved jordbruksoppgjøret i 2000 ble dette generelle bunnfradraget hevet til 7 000 kroner per bruker per år for utbetalingsåret 2001. Ved jordbruksoppgjøret i 2001 ble det generelle bunnfradraget satt ned til 6 000 kroner per bruker per år. Ved jordbruksoppgjørene i 2002 og 2003 ble fradraget videreført uendret. Ved jordbruksoppgjøret 2004 ble dette generelle bunnfradraget satt ned med 500 kroner til 5 500 kroner per foretak per år.
29 8 FRAMREGNINGSGRUNNLAG 8.1 Oversikt Framregningsgrunnlaget for de aller fleste inntekts- og kostnadspostene er mest mulig tilsvarende poster i totalkalkylen. Det er noen få unntak. Korn regnes fram med normaliserte regnskaper. Frukt og bær regnes fram med verdiutviklingen i normaliserte regnskaper. Avskrivningene regnes fram med årgangsinndekser. Hva årgangsindekser er blir forklart i neste avsnitt. Leid arbeid er ikke en egen post i totalkalkylen fordi det der er en kostnadspost som skal få sin dekning av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital». Leid arbeid blir framregnet med lønnsutviklingen for jordbruksarbeider med minimum 4 års praksis. Det er laget en sideberegning for framregning av tilskuddene. Vi kommer nærmere inn på framregningsgrunnlaget nedenfor. Tilskuddene vil kunne ha ulik framregning mellom referansebrukene, og derfor er tilskuddspostene ikke tatt med i tabellen nedenfor. I stedet vises til kapittel 7. I tabellen nedenfor er framregningsgrunnlaget vist i to kolonner. Kolonnene viser utslaget fra 2003 til 2004 og fra 2004 til 2005. Stjerne er brukt der framregningen er basert på normaliserte regnskaper. En S er angitt der en i referansebruksberegningene har gjort egne sideberegninger. Sideberegningene er nærmere beskrevet i avsnitt 8.2 8.4. Tabell 22. Framregningssatser fra 2003 til 2004 og fra 2004 til 2005 INNTEKTER Endring i totalkalkylen fra 2003 2004 (*=normaliserte regnskaper) % = av året før S = sideberegning i % Endring i totalkalkylen fra 2004 2005 (*=normaliserte regnskaper) % = av året før S = sideberegning i % Bygg - 8 øre/kg * 0 * Havre - 8 øre/kg * 0 * Hvete - 10 øre/kg * 0 * Annet korn 95,8 % * 99,9 % * Oljefrø 97,5 % * 100,0 % * Poteter + 2 øre/kg * + 1 øre/kg * Grovfôr 103,8 % 99,4 % Grasfrø 82,7 % 104,6 % Frukt og bær 106,2 % * 103,4 % * Andre planteprodukter 96,4 % 101,1 % Sum planteprodukter
30 Storfe, melk - 2 øre/kg + 4 øre/kg Storfe, livdyr 104,4 % 99,0 % Kuslakt + 132 øre/kg - 31 øre/kg Annet storfeslakt + 132 øre/kg - 31 øre/kg Geit, melk - 2 øre/kg + 4 øre/kg Geit, livdyr og slakt 134,8 % 100,0 % Slaktegris - 128 øre/kg - 233 øre/kg Purker og råner, livdyr og slakt 94,1 % 88,6 % Smågris 94,1 % 88,6 % Sau, livdyr og slakt 93,0 % 97,0 % Sau, ull - 28 øre/kg + 39 øre/kg Fjørfe, egg - 54 øre/kg - 61 øre/kg Andre inntekter husdyrhold 98,3 % 94,1 % Sum husdyrprodukter Leieinntekter (maskindel) 102,0 % 102,0 % Andre inntekter 100,4 % 101,2 % Sum inntekter før tilskudd Tilskudd i alt INNTEKTER I ALT KOSTNADER Såkorn 100,0 % 96,7 % Settepoteter 102,6 % 98,9 % Såvarer og planter 104,2 % 103,0 % Handelsgjødsel 104,8 % 106,8 % Kalk 103,4 % 96,8 % Plantevernmidler 97,0 % 97,1 % Konserveringsmidler 106,0 % 95,6 % Kraftfôr 99,3 % 99,2 % Annet innkjøpt fôr 99,3 % 99,2 % Diverse til husdyrholdet 100,4 % 101,2 % Innkjøp av dyr 98,3 % 94,1 % Andre forbruksartikler 100,4 % 101,2 % Sum variable kostnader
31 Leid arbeid 102,5 S 103,8 S Maskiner og redskaper, vedl.h. 105,4 % 104,3 % Traktorer, vedlikehold 105,4 % 104,3 % Skurtresker, vedlikehold 105,4 % 104,3 % Yrkesbil, vedlikehold 100,8 % 101,2 % Driftsbygninger, vedlikehold 102,8 % 103,0 % Jord, grøfter og vannanl., vedl.h 101,7 S 101,7 S Drivstoff 102,8 % 107,0 % Maskinleie 100,4 % 101,2 % Jordleie 100,4 % 101,2 % Forsikring 102,7 % 103,3 % Elektrisk kraft 79,2 % 100,2 % Adm. og andre faste kostnader 100,4 % 101,2 % Sum faste kostnader Avskrivninger, mask. og redsk. 103,5 S 103,6 S Avskrivninger, traktorer 102,1 S 102,1 S Avskrivninger, skurtresker 102,3 S 102,4 S Avskrivninger, yrkesbil 101,6 S 101,5 S Avskrivninger, driftsbygninger 105,3 S 105,1 S Avskrivninger, jord, veger, vann. 104,2 S 104,1 S Avskrivninger, kontormaskiner 102,2 S 101,9 S Sum avskrivninger KOSTNADER I ALT RESULTATREGNING Inntekter i alt -Kostnader i alt =Driftsoverskudd +Leid arbeid 102,5 S 103,8 S -Jordbrukets rentekostnader 64,9 % 102,4 % -Jordbrukets andel av kår 100,4 % 101,2 % =Vederlag til arbeid og egenkapital, per årsverk =Vederlag til arbeid og egenkapital, per årsverk, inklusive produktivitetsendringer
32 8.2 Årgangsindekser Avskrivningene framregnes med årgangsindeksene for maskiner og redskaper (20 år), traktor (20 år), skurtresker (20 år), yrkesbil (15 år) og byggekostnadsindeksen som brukes i totalkalkylen for driftsbygninger (50 år). Avskrivninger for «Jord, veger, vannanlegg og grøfter» framregnes med årgangsindeksen for grøfter, fordi nesten hele avskrivningsbeløpet er knyttet til grøfter (33 år). Avskrivninger kontormaskiner framregnes med konsumprisindeksen (5 år). Det brukes samme antall avskrivningsår som i totalkalkylen. Begrepet årgangsindeks fortjener en nærmere forklaring. En bruker kontormaskiner og konsumprisindeksen som eksempel. Tabell 23. Eksempel på årgangsindeks, konsumprisindeksen for avskrivning over 5 år År 1998 1999 2000 2001 2002 Indeks 276,2 282,6 291,4 300,3 304,1 311,6 313,0 316,9 Årgangsindeks 294,46 301,04 306,63 Relativ årgangsindeks/framregningsfaktor 1 1,022 1,041 Årgangsindeksen for 2003 framkommer som summen av indeksen for de fire årene 1999-2002 pluss halvparten av indeksen for det første året (1998) og halvparten av indeksen for det siste året (2003) dividert på 5 år. Tilsvarende regnes indeksen for år 2004 ut på grunnlag av konsumprisindeksen for årene 1999 2004 og for 2005 for årene 2000 2005. 8.3 Leid arbeid For arbeidslønningene følger en utviklingen i lønnstariffen for jordbruksarbeidere med minst 4 års praksis, som viser følgende utvikling: 2003 = 100,0 2004 = 102,5 2005 = 106,4 For 2005 er det da brukt et anslag for lønnsutviklingen på 3,8 prosent som er det samme anslaget som Statistisk sentralbyrå bruker. Kostnader til leid arbeid inngår i «kostnader i alt» i referansebruksberegningene. I resultatberegningen blir førte kostnader til leid arbeid lagt til driftsoverskuddet igjen for å kunne beregne vederlag til arbeid og egenkapital. 8.4 Tilskudd Prinsippet for framregning av tilskudd er at en aksepterer de gjennomsnittlige tilskudd en får fram i regnskapsåret (basisåret). For framregningen er hvert referansebruk plassert til bestemte soner, og regnet fram med satsendringene som gjelder den valgte geografiske soneplasseringen. Det er gjort en sideberegning av tilskudd for de tre årene gitt den valgte sonen. Framregningen av tilskuddene i selve referansebruksberegningene baseres så på den samme absolutte endringen. Framregningen av tilskuddene skal reflektere de regnskapsresultatene en forventer å få i de to framregningsårene.
33 9 BEREGNINGSRESULTATER Resultater fra referansebruksberegningene 2003-2005 er presentert nedenfor. 9.1 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk «Vederlag til arbeid og egenkapital» skal dekke godtgjøring til alt arbeid og godtgjøring til egenkapital. Inntektsfradraget ved skatteligningen var nytt fra og med 2000. Inntektsfradraget er ikke regnet inn i referansebruksberegningene. Inntektsfradraget innebar for 2001 et fradrag i positiv næringsinntekt fra jord- og hagebruk på inntil 36 000 kroner per bruk. Det ga en skattereduksjon på 10 080 kroner som tilsvarte en inntekt før skatt på drøyt 15 000 kroner per bruk for 2001 forutsatt 33 prosent marginalskatt. For skatteårene 2002 og 2003 økte jordbruksfradraget med et inntektsavhengig tillegg. Maksimalt fradrag i 2002 var 47 500 kroner og i 2003-2005 er det 61 500 kroner. Det kreves en jordbruksinntekt på henholdsvis 163 800 kroner og 170 200 kroner disse årene får å få maksimalt fradrag. Inntektsverdien per bruk før skatt for bruk med maksimalt jordbruksfradrag blir omtrent 19 900 kroner i 2002 og omtrent 25 700 kroner i 2003-2005. Tabellen nedenfor viser det beregnede vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for de enkelte referansebruk. Tabell 24. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Framregning inklusive produktivitetsendringer 1 01 Melk og storfeslakt, 16,2 årskyr. 156611 163566 155919 02 Korn, 294 dekar korn. 167872 163200 154231 03 Sau, 110,3 vinterfôra sauer. 89860 94564 81906 04 Melkeproduksjon geit, 78,2 årsgeiter. 163760 172584 165701 05 Svin og korn, 38,5 avlssvin + 276 dekar 227482 193519 100806 06 Egg og korn, 3353 høner + 215 dekar korn 240196 225523 184668 07 Poteter og korn, 95 daa poteter+266 daa 214495 215400 207147 08 Storfeslakt/ammeku, 14,0 ammekyr. 81831 86905 76536 09 Frukt/bær og sau, 38 dekar frukt+16,8 v. 144494 152852 146751 10 Melk og storfeslakt, <15 årskyr (11,6). 134995 140645 132835 11 Melk og storfeslakt, >15 årskyr (19,8). 170916 178598 171528 12 Melk, 40 største melkebrukene, 27,7 årsk 181453 190747 183291 13 Melk og storfeslakt, 20,2 årskyr. Østl 149987 157349 149014 14 Melk og storfeslakt, 14,9 årskyr. Østl. 141662 147296 140172 15 Melk og storfeslakt, 24,9 årskyr. Agder/ 182967 192244 184257 16 Melk og storfesl., 14,8 årskyr. Agder/Ro 132955 140792 131600 17 Melk og storfeslakt, 14,6 årskyr. 145892 152205 143582 18 Melk og storfeslakt 16,3 årskyr. 169742 175481 168589 19 Melk og storfeslakt, 15,4 årskyr. 174492 183620 177170 20 Korn, <400 dekar korn (224 dekar korn). 102995 97517 87304 21 Korn, >400 dekar korn (512 dekar korn). 252173 243007 230207 22 Korn og korn/svin, 264 daa korn+15,9 avl 239656 217094 155474 23 Sau, 88,0 vinterfôra sauer. 54876 59921 49876 24 Sau, 121,5 vinterfôra sauer. 121377 127202 113380 25 Sau, 25 største sauebrukene, 170,6 v.f.s 132929 135797 120643 1 Jordbruksfradrag ved skatteligningen er ikke regnet inn