Side 1/18 Studieplan 2014 2016 60 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Grønland 58 3044 Drammen Tlf. 32 20 64 00
Side 2/18 Endringshistorikk Dato Sign Endring 04.06.13 KS Godkjent i Utvalg for utdanningskvalitet, HiBu 30.12.13 AGS Endret logo og navn 25.03.14 AGS Endret til nytt kull/studieår Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Studieinnhold... 6 Pensum... 6 Detaljert emnebeskrivelse... 7 1.studieår... 7 2. studieår... 13
Side 3/18 Innledning hadde sin opprinnelse i Paris i 1965. I 1971 arrangerte prof. dr. Hilarion Petzold, psykodramaterapeuten Johanna Sieper og legen Hildegund Heinl et psykodrama - selvutviklingskurs for psykoterapeuter i Tyskland. Deretter ble det startet utdanningsgrupper i Tyskland, Østerrike og Sveits. I alle tre land er det etablert statlig anerkjente utdanningsinstitusjoner innenfor fagfeltet. Utdanningen har også forgreninger til blant annet Kroatia, Nederland, Slovenia og Norge. I Norge startet den første utdanningsgruppen våren 1982. Norsk Forening for Integrativ Terapi (NFIT) ble stiftet i mai 1987. I dag arrangeres utdanningen i av NFIT i samarbeid med Europäiche Akademie für Pshycosoziale Gesündtheit, EAG og Fritz Perls Institutt, FPI. EAG bidrar med læreterapeuter til utdanningsseminarer og etterutdanningsseminarer og er ansvarlige for muntlig graduering og godkjenning av avsluttende skriftlig arbeid i samarbeid med Vrije Universidad, Amsterdam. NFIT bidrar også med norske læreterapeuter og co-terapeuter. Det har frem til 2011 vært arrangert fortløpende utdanningsgrupper i regi av NFIT. Den foreliggende videreutdanningen gir 60 studiepoeng på masternivå og er utviklet i et samarbeid mellom Fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Norsk Forening for Integrativ Terapi (NFIT). NFIT arbeider på lengre sikt for å utvikle en påbygging med 60 studiepoeng som fører til master i integrativ terapi. Donau Universitet, Krems i Østerrike tilbyr pr 2013 master i integrativ terapi ved samfunnsmedisinsk fakultet. NFIT er medlem av Norsk Forening for psykoterapi (NFP) som ble stiftet i oktober 1998. Her er målet å utvikle psykoterapien i Norge. Psykoterapien er et felt i bevegelse, med mange små og store skoleretninger preget av ulikheter angående hva som vektlegges teoretisk og praktisk, ulike perspektiver, menneskesyn med mer, men det finnes også mange teoretiske og praktiske likheter innen de forskjellige utdanningene. Det er derfor nødvendig med arenaer for drøfting og forskning. St. meld nr.13 (2012) presiserer at de bestående helse og velferdsutdanningene må være i stand til å ta opp i seg nye kompetansebehov. er en integrasjonsmodell som søker å ta vare på ulike retningers styrker for å motvirke ensidighet innen behandling, samt sikre de ulike skolers kliniske erfarings og forskningsgrunnlag. Utdanningen ønsker at det beste i ulike behandlingstradisjoner kan påvirke hverandre gjensidig og høyne perspektivet og kvaliteten på terapeutisk arbeid. Fremtidens behandlingsformer innen psykisk helse vil kreve solid profesjonsfaglig kompetanse, og evnen til å samarbeide på tvers av profesjoner, tjenester og forvaltningsnivåer. tar sikte på å rekruttere fagpersoner med ulik erfaringsbakgrunn. I St. meld nr. 13 (2012) er det satt fokus på at de helse- og velferdsfaglige utdanningene må være i endring slik at de kan oppfylle de nye kompetansebehovene som vil kreves for å møte samfunnets behov i dag. Det er lagt vekt på kunnskap som innebærer forebygging, rehabilitering og brukermedvirkning. legger vekt på å utvikle et mangfold av terapeutiske metoder tilpasset behovene til den som søker hjelp. Hovedmålet for er å fremme helse og velvære og lindre lidelse. s praksis har utarbeidet en "fire-delt vei for helse og lindring" som består av: Meningsdannelse og selvinnsikt Følelsesmessig "ettersosialisering" og utvikling av grunntillit Utvikling av kreativ ferdighet Innsikt i og deltagelse i sosiale nettverk. Dette må utøves på bakgrunn av et pålitelig teoretisk grunnlag. En grunnforutsetning for enhver terapeutisk handling er derfor: Klare erkjennelsesteoretiske standpunkter Helhetlig menneskesyn Entydig etisk stillingtagen Forankret i forskning og "best praksis" betrakter mennesket som et sameksisterende vesen i et tidskontinuum og innenfor en samfunnsmessig og økologisk sammenheng. Menneskets bevisste og ubevisste streben kommer til uttrykk i forhold til medmennesker og omverden. Både det legemlige, motivasjon og følelsesliv, livsmål og verdigrunnlag må omfattes av en terapeutisk prosess.
Side 4/18 Kroppen som sansende og uttrykkende står i et potensielt kreativt forhold til alle ting rundt seg. Mennesket forstås derfor antropologisk som det skapende menneske. Læringsutbytte for utdanningen I tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for 2. syklus skal kandidaten etter endt utdanning ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten har: avansert kunnskap om aksiomer, konsepter og prinsipper som danner grunnlaget for utvikling av kunnskap og praksis innen metoden bak Integrativ Terapi dyp innsikt i ulike perspektiver, teorier og behandlingsmodeller relatert til integrativ terapi som en bio-psykososial økologisk metode med en etisk og filosofisk forankring innsikt i hvordan valg av behandlingsmodeller innen Integrativ Terapi vurderes på bakgrunn av genetisk disposisjon, kultur, livsløp og livshendelser Ferdigheter Kandidaten kan: vurdere sin praksis i lys av samfunnets rammer og fellesskapets behov arbeide kunnskapsbasert ved å begrunne tilnærminger og valg ut fra faglighet og refleksjon innenfor en integrativ ramme integrere ulike forståelsesmodeller omkring Integrativ Terapi i sin praksis integrere pasientens erfaringskunnskap med egen fagkunnskap i sin praksis observere egen kroppslig sansing og kroppslig uttrykk og integrerer dette i metodisk refleksjonsprosess (tripleksrefleksjon) Generell kompetanse Kandidaten kan: ta stilling i fagrelaterte behandlingsetiske problemstillinger bidra til refleksjonsprosesser om sammenhenger, strategier og teorier i tverrfaglige arbeidsmiljø forholde seg refleksivt og kritisk til som metode gjennomføre selvstendig arbeid med bruk av fagområdets uttrykksformer skape rammer og situasjoner som fremmer kontakt og samarbeid i komplekse sosiale og faglige kontekster Opptakskrav Det kreves minimum 3 års universitets- eller høgskoleutdanning innenfor helse - og velferdssektoren eller tilsvarende, eks. pedagogisk utdanning. Annen utdanning på universitets- og høgskolenivå krever i tillegg realkompetanse fra profesjonelt arbeid med mennesker innen helse, velferd, undervisning, personalarbeid, ledelse og ulike typer rådgiving. Søkeren må minst ha ett års relevant arbeidserfaring innen helse, velferd eller pedagogisk virksomhet. Søkeren bør i utdanningsperioden være i et arbeidsforhold som gir mulighet til å erfare teoretisk / metodisk ervervet kunnskap i direkte arbeid med mennesker. Kvalifikasjoner Bestått videreutdanning gir 60 studiepoeng. Personer med helse- og velferdsfaglig utdanning og praksis innen psykisk helsearbeid kan søke om innpassing av deler av studiet i Mastergradsstudiet i Klinisk helsearbeid, studieretning psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (inntil 60
Side 5/18 studiepoeng). Det søkes da opptak etter tidligere studieplan fra 2010-2014. Søknadene vurderes individuelt basert på innholdet i studiet og søkerens faglige prestasjoner. Studiet i (60 stp) gir anledning til å ta et videre studieforløp som kvalifiserer til eventuell godkjenning som integrativ terapeut i regi av Norsk Forening for Intergrativ terapi (NFIT). NFIT samarbeider med andre utdanningsinstanser innen Norsk Forbund for Psykoterapi (NFP) om en ordning hvor psykoterapeuter godkjennes etter vedtatte kompetansekrav. For godkjenning som Integrativ terapeut (2 års påbygning, deltid) kreves, i tillegg, blant annet 80 timer individuell terapi, fortrinnsvis kroppsorientert samt bevegelsestrening, f.eks. deltagelse i Aikido, Thai Chi eller annen Martiell kunstart, sammenhengende trening over to år. Det anbefales å starte egenterapien og bevegelsestreningen i løpet av første utdanningsår for de som tar sikte på terapeututdanning. Ved gjennomført utdanning i (totalt 4 år, deltid) kan en drive selvstendig praksis hvor en tilbyr psykoterapi, rådgivning eller supervisjon med bakgrunn i utdanningen i. Andre Integrative terapeuter er ansatt ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern, pedagogiske institusjoner eller jobber med personalutviklingsprosesser innen ulike organisasjoner. Det forutsettes at personer som har gjennomført utdanning i har kompetanse til selv å vurdere hvilke oppgaver og hvilket ansvar de kan påta seg, enten man har selvstendig praksis eller er i et arbeidsforhold. Dette vil ikke minst ha sammenheng med tidligere utdanning/profesjon. Prinsipper for valg av læringsformer Grunnelementene i videreutdanningen i er for det første læring av metoder knyttet opp til personlig selverfaring og refleksjon i gruppe (selverfaringsgrupper). For det andre gir fagseminarer dypere innsikt i aktuelle teoretiske temaer og metodiske problemstillinger. De ulike læringsformene beskrives nærmere under: Prosessorienterte selverfaringsgrupper Den personlige og metodiske selverfaring er hovedelementet i modulen og består av en aktiv selverfaringsprosess der det arbeides individuelt, parvis og i gruppe. Det blir lagt stor vekt på å integrere selverfaring, teori og metodikk. Studentene arbeider med egne aktuelle problemstillinger og lærer på denne måten både teorien bak og metoden for Integrativ terapeutisk praksis gjennom arbeid med metoden. Gruppesamlinger blir ledet av undervisere som knytter teori til selverfaringer underveis og ved teoretiske refleksjoner ved slutten av samlingene Etter hver prosessorienterte gruppesamling skrives det et prosessnotat av to studenter. Prosessnotatet skal sendes til resten av gruppen og gjennomgås på neste gruppesamling. Dette arbeidet går på omgang blant studentene i gruppen. Fagseminarer Fagseminarene er mer teorirettede og temaorienterte enn prosessamlingene. Fagseminarene skal gi dypere kunnskap om teori, metode og prosesser. Også her arbeides det individuelt, parvis og i gruppe i dynamisk veksel med den teoretiske fremleggingen. Teori blir hovedsakelig presentert i nær forbindelse med selverfaringen som skjer i gruppen, men vil også i noen grad bli presentert separat eller i form av innledende ressursforelesninger. Kollokviegrupper Kollokviegrupper på 3-5 studenter skal dannes ved oppstart av studiet. I kollokviegruppene skal studentene gå gjennom erfaringer fra de prosessorienterte selverfaringsgruppene og fagseminarene, diskutere litteratur, overføre ny innsikt til egen profesjon, gjøre øvelser og lignende. Disse gruppene er selvstyrte, men kan få oppgaver fra pensum som grunnlag for arbeid i gruppen.
Side 6/18 Studieinnhold Videreutdanningen i er organisert som et deltidsstudium bestående av 4 semestre med emner på 15 studiepoeng per semester, til sammen 60 studiepoeng. Studiet har følgende innhold og oppbygging: 1.semester VIT100 Emne Studiepoeng Ko-respondensmodellen, en relasjonsorientert handlingsteori Vurdering Vurderingsform 15 Gradert karakter A-F Individuell hjemmeeksamen over 1 uke 2.semester Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform VIT200 Livsløpsperspektiv 15 Bestått ikke bestått Individuell skriftlig hjemmeeksamen Muntlig gruppeeksamen 3.semester VIT300 Emne Skapende mennesker i relasjon til natur og samfunn Studiepoeng Vurdering Vurderingsform 15 Bestått ikke bestått Praktisk eksamen, 2 timer 4.semester Emne Studiepoeng VIT400 Terapeutiske Intervensjoner Totalt 60 Vurdering Vurderingsform 15 Gradert karakter A-F Individuell skriftlig hjemmeeksamen Pensum Pensum omfatter til sammen ca. 6000 sider. Se egen pensumliste.
Side 7/18 DETALJERT EMNEBESKRIVELSE 1.studieår VIT100 Norsk /engelsk Emneansvarlig: Ko-respondens modellen en relasjonsorientert handlingsteori Ingunn Vatnøy, integrativ terapeut og MSc supervisjon og coaching 15 Studiepoeng HØST LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: Kunnskaper Studenten har: kjennskap til grunnregelen i integrativ terapi, kunnskap om Vitenskapstreet som vitenskapelig metode og ko-respondensmodellen som handlingsteoretisk konsept avansert kunnskap om begrepet leib og om ko-eksistens- og intersubjektivitets aksiomet som forutsetninger for den integrative metode. Ferdigheter Studenten kjenner til modalitetene øvingssentrert, opplevelsessentret og konfliktsentret. kan gjennomføre øvingssentrerte og opplevelsessentrerte intervensjoner med en gruppe og med enkeltpersoner gir differensiert feedback og er i stand til å dele og uttrykke problemer og konflikter Generell kompetanse Studenten uttrykker emosjonelle erfaringer adekvat i forhold til kontekst kan være direkte, åpen og vennlig i sin interaksjon med gruppa har et bevisst forhold til makt og maktovergrep mot klienter i språk og myter om og i psykoterapi anerkjenner behovet for et konsistent teoretisk rammeverk og kunnskapsutvikling i fagfeltet har forståelse av hva kunnskapsbasert praksis innebærer INNHOLD 1. Integrativ grunnlagsteori 2. Integrativ leibteori og bevegelsesterapi 3. Kroppslig erfaring -grunnlaget for kompleks økologisk fornemmelse. 4. Terapeutisk relasjonskompetanse LÆRINGSAKTIVITETER A: Prosessorientert selverfaringsgruppe 1. Kroppslig erfaring -grunnlaget for kompleks økologisk fornemmelse. I dette seminaret blir utdanningsprogrammet oversiktlig presentert. Videre blir grunnlaget i integrativ terapi presentert gjennom både teori og selverfaring. Mennesket som Leib (et ånds-, sjels- og
Side 8/18 kroppssubjekt i en og økologisk virkelighet), og som et Leibsubjekt i sin livsverden er sentralt tema. Studentene blir kjent med hermeneutisk tenkning og prinsipper for aktive og reseptive persepsjonsmodaliteter. Studenten får erfare fornemmelse med alle sanser i sosioøkologisk kontekst, og oppleve samspillet mellom sansning, bearbeiding, handling, affordance (Gibson) og effektivitet. Man legger vekt på prosessen fra opplevelse til erfaring gjennom kroppslige stimulering til kognitiv prosessering (buttom up approach). Oppmerksomt nærvær, mindfullnessteknikker og kroppsbevissthet trenes og stimuleres i dette kurset, og stimuleres videre i hele utdanningsløpet. 2. Terapeutisk relasjonskompetanse (regulering av avstand og nærhet) Det blir redegjort for konseptet om Zwischenleibichkeit og fenomener omkring mellommenneskelige relasjoner som konfluens, kontakt, møte, relasjon, binding, avhengighet og tilhørighet. Disse fenomenene blir reflektert og diskutert med oppmerksomhet på både sunne og patologiske behov og mønstre. Temaer som overføring / motoverføring, resonansarbeid, motstand og forsvarsmekanismer, mestring, ko kreativitet og rolleinteraksjon blir sett i en terapeutisk kontekst. Ut fra forskning om terapi rettes blikket mot viktige bidrag i å skape og håndtere terapeutiske relasjoner, hvordan kan terapeut og klient arbeide som partnere? Og hva innebærer en passende terapeutisk holdning? Tillit, skjønn og kjønn i profesjonsutøvelse er tema, også sosialpsykologisk teori om sosial interaksjon og personlige relasjoner samt kunnskap om speilnevroner. Grunnkonsepter for psykoterapeutisk relasjonsarbeid skal på grunnlag av egen prosess reflekteres i lys av terapeutisk relasjonsideologi. Den andres annerledeshet (Levinas), affiliasjon og konfigurative rollekonstellasjoner blir ut fra terapeutisk interaksjon tematisert og utprøvd i rollespill. B: Fagseminarer: 1. Integrativ leibterapi og bevegelsesterapi i møte med somatoforme og psykosomatiske forstyrrelser og belastninger. Det komplekse leibkonsept i (den informerte kropp, tidskroppen m.m.), kroppsspråkets betydning for diagnostikken og det terapeutiske arbeid med Leib vil i dette seminaret bli fordypet, metodisk strukturert og teoretisk reflektert. Den prosessorienterte anvendelsen av leibterapeutiske intervensjoner blir konkretisert i forhold til behandling av somatoforme og psykosomatiske sykdomsbilder. Studentenes personlige og metodiske selverfaring er en aktiv del av læringen. Prosessbeskrivelser vil gjøre tilnærmingen til stoffet begripelig. Seminaret vil også se på andre parallelle og divergerende kroppstilnærminger i psykoterapi. 2. Teoretiske grunnbegreper i På dette seminaret skal det teoretiske grunnlaget for innarbeides. Hovedområder; Korespondensmodellen som handlingsteoretisk modell, filosofisk grunnlag, kroppens fenomenologi, antropologiske begreper, samfunnspolitiske implikasjoner ved terapeutisk arbeid og helse- og sykdomsbegreper. Terapeutens selvforståelse, terapeutisk atferd, den terapeutiske relasjon og etiske perspektiver vil også stå i fokus. Seminaret forberedes ved gjennomarbeidelse av aktuell teori. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen DELTAGELSE Alle prosessorienterte gruppesamlinger og fagseminarer er obligatorisk. Frammøte må være minst 80 % i prosessorienterte gruppesamlinger og ved fagseminarer. Ved fravær utover 20 % vurderer emneansvarlig i samråd med student hva som kan være aktuelt å delta på av andre seminarer eller om skriftlige tilleggsoppgaver må gis.
Side 9/18 VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studenten leverer inn to individuelle refleksjonsnotater; 1. Etter hver prosessorienterte gruppesamling skrives det et prosessnotat av to studenter. Prosessnotatet skal sendes til resten av gruppen og gjennomgås på neste gruppesamling. Dette arbeidet går på omgang blant studentene i gruppen og gjelder som et av refleksjonsnotatene. Omfanget skal være på 4 6 sider og vurderes av lærer til godkjent/ikke godkjent. 2. Reflektere over ett av emnene som er tatt opp i prosessorientert selverfaringsgruppe eller på et fagseminar. Refleksjonsnotatet skal gjøres i form av triplexrefleksjon og inneholde teori. Omfanget skal være på 4 6 sider og vurderes av lærer til godkjent/ikke godkjent. Avsluttende vurdering Arbeidskravene må være levert og godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen. Avsluttende eksamen består av 1 ukes individuell hjemmeeksamen på maks 3000 ord. Oppgavetekst blir utlevert ved eksamensstart. Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes med gradert karakter A-F. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kriterier for vurdering av eksamen: Formelle kriterier: - Oppgaven overskrider ikke 3000 ord. Besvarelser som overskrider anvist størrelse blir ikke vurdert - Frister og oppgavetekniske rammer er overholdt - Normer for referanser (APA) er overholdt Faglige kriterier: - Studenten må vise at de behersker å integrere teori og praksis i en metodisk refleksiv tilnærming. LITTERATUR Pensum har et omfang på 1500 sider hvorav ca. 30 % er selvvalgt. Se egen litteraturlis
Side 10/18 VIT200 Livsløpsperspektiv 15 Studiepoeng Norsk /engelsk Emneansvarlig: Jan Sjøberg, integrativ terapeut og psykolog VÅR LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: Kunnskaper Studenten har inngående forståelse av paradigmet livslang utvikling (livsløp). har inngående forståelse av patogene og salutogene faktorer har avansert teoretisk kunnskap om identitetskonseptet og god kjennskap til attribusjon og kontrollteori har god kjennskap til risikofaktorer og protektive faktorer kjenner til ulike behandlingstilnærminger innenfor integrativ forståelse Ferdigheter kan anvende panoramateknikker som kan bidra til oversikt og forståelse av komplekse situasjoner og utviklingsløp kan formidle de mål og de metoder som er i fokus innen integrativ terapi Inkluderer menneskets livskontekst i helsefremmende arbeid Generell kompetanse reflekterer over hvordan egne personlige problemer og konflikter kan påvirke terapiprosessen grunnleggende forståelse om anvendelse av mål og metoder som er framstilt i integrativ terapis vitenskapsteoretiske standpunkt INNHOLD 1. Livslang utvikling, panoramateknikker 2. Betydningen av identitetsarbeid. 3. Innføring i vitenskapstreets realeksplikative teorier med fordypning i psykopatologi og helseteori 4. Integrativ behandling og lindring av biopsykososiale lidelser LÆRINGSAKTIVITETER A: Prosessorienterte selverfaringsgrupper: 1. Livslang utvikling, et paradigme i integrativ terapi I den integrative terapi blir utvikling sett i betydning av Life span developmental approach (Baltes, Eckensberger, 1979, Featherman, Lerner, 1986). Et av integrativ terapis mål er å hjelpe mennesker til å forstå seg selv i en livssammenheng, en livsvarig prosess. I dette emnet vil det fokuseres på integrativ terapis forståelse av personlighetsteori og utviklingsteori. Dette vil belyses både teoretisk og gjennom selverfaring gjennom teknikken Livspanorama. Teknikken belyser forskjellige hendelsesforløp i livet i en kjede av hendelser hvor man vil synliggjøre hvordan disse er knyttet sammen. Det trenes på øvelse- og opplevelsesentrert arbeid med fokus på biografiarbeid. Forestilling og fantasiarbeid er viktige teknikker i denne sammenheng. Narrativitet og narrasjon, samtale og fortellerfellesskap, diskursivt biografiarbeid og aksjonalt, hermeneutisk arbeid med script og livsmønstre, fortrenging og dissosiasjon blir diskutert.
Side 11/18 2. Identitetskonseptet i integrativ terapi Identitet konstituerer seg gjennom forhandling om grenser gjennom ko-respondens. Individuelt identitetsarbeid knyttes til en kollektiv innsats som har felles velferd som mål. I denne prosessgruppen får studentene arbeide med sin egen identitet og lærer gjennom selverfaring, å arbeide systematisk og metodisk med identitetsfremmende arbeid, og motvirke stigma og destruktive relasjonsmønster. Attribusjons og kontrollteori blir grundig berørt. B: Fagseminarer: 1. Innføring i vitenskapstreets realeksplikative teorier med fordypning i psykopatologi og helseteori Realeksplikative teorier er omfattende områdeteorier som personlighets- og utviklingsteorier, og teorier om helse og sykdom, det er teorier som er i stadig utvikling som følge av omfattende forskning og praksis. integrerer denne utviklingen i sin metode og kvalitetssikrer tilfanget med å se om det er forenlig med overordnede aksiomer og konsepter og forenlig med etisk praksis. Vitenskapstreet som integrerende metodemodell vil refereres til. Triplex refleksjonsmodellen blir demonstrert og anvendt. 2. Integrativ behandling av lettere psykiske lidelser Spekteret av ulike angstforstyrrelser og depresjonstilstander blir fremstilt. Grunnlaget for moderne kognitiv, emosjonspsykologisk og psykososiologisk behandlingspraksis blir presentert teoretisk og metodisk ut fra relevant forskning og sett i lys av den integrative modellen. Behandlingspraksis og diagnostikk diskuteres ut fra ulike perspektiver og terapistrategier. Behandlingspraksis blir illustrert gjennom kliniske eksempler. Andre aktuelle temaer er konseptualisering av pasientsituasjonen, behandlingsplanlegging og forløpsdynamikk og -problemer. FORKUNNSKAPSKRAV Gjennomført og bestått emne INT 100. DELTAGELSE Alle prosessorienterte gruppesamlinger og fagseminarer er obligatorisk. Frammøte må være minst 80 % i prosessorienterte gruppesamlinger og ved fagseminarer. Ved fravær utover 20 % vurderer emneansvarlig i samråd med student hva som kan være aktuelt å delta på av andre seminarer eller om skriftlige tilleggsoppgaver ønskes. VURDERING Vurdering gjennom studietiden I løpet av emnet leveres følgende arbeidskrav: 1. Etter hver prosessorienterte gruppesamling skrives det et prosessnotat av to studenter. Prosessnotatet skal sendes til resten av gruppen og gjennomgås på neste gruppesamling. Dette arbeidet går på omgang blant studentene i gruppen og gjelder som ett av refleksjonsnotatene. Omfanget skal være på 4 6 sider og vurderes av lærer til godkjent/ikke godkjent. 2. Reflektere over ett av emnene som er tatt opp i prosessorientert selverfaringsgruppe eller på et fagseminar. Refleksjonsnotatet skal gjøres i form av triplexrefleksjon og inneholde teori. Omfanget skal være på 4 6 sider og vurderes av lærer til godkjent/ikke godkjent. Avsluttende vurdering Arbeidskravene må være levert og godkjent av lærer for at studenten kan fremstille seg til eksamen. Avsluttende eksamen består av et individuelt skriftlig arbeid (3000 ord) med følgende fokus; Mitt personlige prosjekt - en beskrivelse av egen utviklingsprosess og arbeid med personlig og profesjonell identitet.
Side 12/18 Arbeidet leveres min 14 dager før muntlig eksamen. Det presenteres i en muntlig gruppeeksamen. Med utgangspunkt i det skriftlige arbeidet inviterer eksaminanden medstudentene til en refleksjon over en problemstilling, hypotese eller konklusjon. Hver student har 30 minutter til rådighet. Eksaminator kan stille oppfølgende spørsmål og hele eksamen skal ikke overskride 45 min for en student. Det skriftlige arbeidet og presentasjonen settes inn i en faglig teoretisk sammenheng med referanser til faglitteratur. Både den skriftlige oppgaven og muntlig presentasjon må være bestått for å bestå eksamen. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt ved den skriftlige oppgaven. Til muntlig eksamen har studenten med seg en forberedt presentasjon. Kriterier for vurdering av eksamen: Formelle kriterier: - Oppgaven overskrider ikke 3000 ord. Besvarelser som overskrider anvist størrelse blir ikke vurdert - Frister og oppgavetekniske rammer blir overholdt - Normer for referanser (APA) er overholdt - Muntlig gruppeeksamen avlegges i interaksjon med en gruppe av minimum 3 medstudenter. Eksamen er åpen for tilhørere Faglige kriterier: - Studenten viser at de behersker å integrere teori og praksis i en metodisk refleksiv tilnærming - Studenten viser pedagogiske og kommunikative egenskaper som resulterer i kontakt med og involvering av medstudentene i eksamensgruppa LITTERATUR Pensum har et omfang på 1500 sider hvorav ca. 30 % er selvvalgt. Se egen litteraturliste.
Side 13/18 2. Studieår VIT300 Norsk /engelsk Emneansvarlig: Skapende mennesker I relasjon til natur og samfunn Ingunn Vatnøy, integrativ terapeut og MSc supervisjon og coaching 15 Studiepoeng HØST LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: Kunnskaper Studenten har fordypet kunnskap om gruppemodeller og prinsipper for gruppepsykoterapi har avansert kunnskap om toleransevindu, over- og underaktivering, nedregulering, stabilisering og de diagnostiske kriteriene for traume. har en teoretisk forståelse av hjelperens posisjon i forhold til kriserammede, og kjenner begrepene speilnevroner og somatisk empati har innsikt i konseptet personlig suverenitet og kan ta stilling til konseptet i etisk sammenheng har fordypet kunnskap om kunst- og kreativitetsterapi i den integrative tilnærming Ferdigheter Studenten behersker ulike stabiliseringsteknikker og har grunnleggende ferdigheter i bearbeiding av klienters kriseerfaringer og traumer kan uttrykke seg via kreative medier på en fleksibel og spontan måte kan lede prosesser for utviklingsorientert konfliktarbeid i grupper har avanserte ferdigheter i gruppeprosessanalyse og kan intervenere på bakgrunn av det Generell kompetanse Studenten setter krise- og traumeteorier inn i en samfunnsmessig sammenheng forstår betydningen av å arbeide forebyggende på et globalt plan, er samfunnsbevisst og utviser solidarisk adferd har en metodisk og kunnskapsbasert tilnærming til bruk av kreative medier i terapeutisk praksis INNHOLD 1. Gruppens rolle, gruppeprosessanalyse, evaluering av egenutvikling og av gruppens utvikling 2. Personlig suverenitet, makt og autonomi 3. Kreative medier i lindrende og helsefremmende arbeid 4. Kriseintervensjon og traumeforståelse LÆRINGSAKTIVITETER A: Prosessorientert selverfaringsgrupper: 1. Gruppens rolle, gruppeprosessanalyse, evaluering av egenutvikling og av gruppens utvikling I dette seminaret jobbes det konkret med gruppeprosesser i selverfaringsgruppen. Dette benyttes som bakteppe for å lære om og å forstå gruppeprosesser mer generelt. Studentene skal selv og sammen
Side 14/18 med gruppen reflektere over egen og andres utvikling. Tema som gruppeidentitet og gruppekohesjon bearbeides gjennom en gruppeprosessanalyse. Gruppemodeller og prinsipper for gruppepsykoterapi blir diskutert i lys av muligheter og begrensninger diskutert og betraktet opp mot spesifikke målgrupper. 2. Personlig suverenitet Begrepet suverenitet; er lånt fra folkeretten og prinsippet om suverene stater. Det viser til at egen frihet er avhengig av andres frihet, og at mennesker ikke er autonome men står i en gjensidig avhengige til hverandre. All eksistens er sam-eksisten er et aksiom i den integrative tilnærmingen. Å være suveren, er en frihet som mennesker kan oppnå gjennom egenutvikling og selverfaring og bare i relasjon til andre og annet. Det handler også om å være bevisst over den kontrollen man har i sitt arbeid og i sin livsverden. Det handler om at mennesker kan tilstrekkelig nok bestemme over seg selv og over sine handlingsrom. Viktig i arbeid med å oppnå personlig suverenitet er også tanken om omsorg for seg selv. Begrepet omfatter konseptene for selvverd, selvsikkerhet og selvbevissthet. Det å ha en personlig suverenitet omfatter hele mennesket og det handler også om å være bevisst over den kontrollen man har i sitt arbeide. Omsorg for seg selv i denne modellen er også omsorg for den andre. Suverenitet blir dermed bundet til en ansvarstenkning, ansvar for seg selv, for den andre, for samfunnet og for miljøet. Det fordrer store personlige investeringer i systematisk selvutvikling (identitetsarbeid), et godt sosialt nettverk, med mennesker som man stoler på og som betyr noe for en. B: Fagseminarer: 1. Kreative medier i lindrende og helsefremmende arbeid Gjennom opplevelse/egenerfaring blir studenten kjent med forskjellige kreative medier som for eksempel musikk, bevegelse, drama, improvisasjoner, tegning, maling, leire, masker og poesi. Bruken av kreative medier er et spesielt kjennetegn ved den integrative tilnærmingen til terapi. Studentene får innføring i teoretiske emner (Moreno, Perls, Maslow) i tilknytning til at kreative medier blir diskutert og utprøvd, i særdeleshet teorien om den kreative kropp og antropologien om det skapende menneske (Petzold, Orth). Kjennskap til hvilke egenskaper og muligheter som ligger i hvert enkelt medium skal innarbeides, blant annet med tanke på ulike anvendelsesområder i en behandlingssituasjon. Ulike metoder og teknikker blir gjennomgått. Gjennom intermediært arbeid blir det også vist hvordan man kan forbinde de ulike medier med hverandre i en kreativ prosess. Et eksempel på intermediært arbeid kan være at deltageren arbeider med et livstema gjennom bevegelse, tegning og poesi. Ved å bevege seg fra det ene kreative mediet til et annet kan deltageren oppleve at tema trer tydeligere frem og erfare nye muligheter til å uttrykke seg. 2. Kriseintervensjon og traumeforståelse Krise- og kriseintervensjon står i sentrum med tre aspekter: Terapeutens kriser, pasientens / klientens kriser og gruppers kriser. Seminaret belyser også forskjellen mellom kriser og traumer og gir en innføring i grunnleggende traumeforståelse og faseorientert behandling. Hva som menes med krisebelastet utvikling og bearbeiding av ulike kriser (som sosiale belastninger, avmakts erfaringer, psykotisk de kompensasjon m.m.) skal tydeliggjøres gjennom læreterapeutenes intervensjoner og praksis i møte med studentene og deres erfaringer med personlige kriser og traumer. Det terapeutiske arbeidet knyttes til og blir reflektert gjennom moderne krise- og traumeteori, med særlig vekt på nyere hjerneforskning. Forskjellen mellom kriser og traumer blir belyst. Det legges vekt på forståelse og innøving av ulike stabiliseringsteknikker knyttet til kriseintervensjon (for eksempel
Side 15/18 indre støtte og indre distansering). Videre vektlegges ulike metoder til bruk i bearbeidingen av egne ubearbeidede kriser og traumer (bevisstgjøring av kroppslige ressurser, mindfulness/ bodily awareness, eksternalisering gjennom bruk av ulike kreative medier). FORKUNNSKAPSKRAV Alle tidligere emner må være bestått. DELTAGELSE Alle prosessorienterte gruppesamlinger og fagseminarer er obligatorisk. Frammøte må være minst 80 % i prosessorienterte gruppesamlinger og ved fagseminarer. Ved fravær utover 20 % vurderer emneansvarlig i samråd med student hva som kan være aktuelt å delta på av andre seminarer eller om skriftlige tilleggsoppgaver ønskes. VURDERING Vurdering gjennom studietiden I løpet av emnet leveres følgende arbeidskrav: 1. Etter hver prosessorienterte gruppesamling skrives det et prosessnotat av to studenter. Prosessnotatet skal sendes til resten av gruppen og gjennomgås på neste gruppesamling. Dette arbeidet går på omgang blant studentene i gruppen og gjelder som et av refleksjonsnotatene.. Omfanget skal være på 4 6 sider og vurderes av lærer til godkjent/ikke godkjent. 2. Reflektere over et av emnene som er tatt opp i prosessorientert selverfaringsgruppe eller på et fagseminar. Refleksjonsnotatet skal gjøres i form av triplexrefleksjon og inneholde teori. Omfanget skal være på 4 6 sider og vurderes av lærer til godkjent/ikke godkjent. Avsluttende vurdering Individuell praktisk eksamen med demonstrasjon av en terapeutisk situasjon knyttet til et av de fire sentrale temaer i dette emnet. Eksamen avlegges i interaksjon med en gruppe av medstudenter. Eksamen er åpen for tilhørere. Vurderingsuttrykk Kandidaten vurderes med bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Studenten kan trekke inn de andre studenter og diskutere tilnærminger med de undervegs. Alle hjelpemidler er tillatt. Kriterier for vurdering av eksamen: Formelle kriterier: - Studenten møter til avtalt tid i en gruppe av minst tre personer utenom seg selv Faglige kriterier: - Studenten må begrunne valg av metodiske tilnærminger i integrativ teori og vise at de behersker å integrere teori og praksis. - Studenten må vise at de kan samarbeide med tilstedeværende studentkollegaer. LITTERATUR Pensum har et omfang på 1500 sider hvorav ca. 30 % er selvvalgt. Se egen litteraturliste.
Side 16/18 VIT400 Terapeutiske intervensjoner 15 Studiepoeng Norsk /engelsk Emneansvarlig: Jan Sjøberg, integrativ terapeut og psykolog VÅR LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: Kunnskaper Studenten har kunnskap om ulike veier til helse og ressurskonseptet i integrativ terapi har kunnskap om relasjonell avhengighet og relasjonelle skader som kan oppstå i terapi har spesialisert kunnskap om hvordan man som terapeut tar utgangspunkt i klientens forskjellige uttrykk og behov, responser og stimuli. har grunnleggende oversikt over faser i et behandlingsforløp Ferdigheter Studenten kan utføre et førstegangsintervju og mestrer metodikken for utdypende anamnese kartlegger klientens problemer, ressurser og potensialer med bakgrunn i forståelse for klientens fortid, nåtid og muligheter i fremtid kan utføre systematisk terapiplanlegging med spesifikke og allmenne terapimål er i stand til å benytte seg av de integrativ-terapeutiske basisintervensjoner på en faglig fundert måte behersker teknikken ressurskart og problemfeltanalyse evner å tolke ulike psykiske prosesser i sin kontekst( prosessuell diagnostikk) kan utføre et førstegangsintervju og mestrer metodikken for utdypende anamnese Generell kompetanse Studenten erkjenner og reflekterer over forhold som virker inn på egen diagnostisering av klienter har økt evne til refleksjon over egen utvikling velger stil og metoder i møte med den enkelte klient på grunnlag av samarbeid med klienten kan formidle teoretisk grunnlag for valg av metoder både overfor klienten og andre faggrupper overholder yrkesetiske grunnprinsipper i utøvelse av profesjonell psykoterapi INNHOLD 1. Prosessuell diagnostikk og journalføring 2. Emosjonelt differensieringsarbeid 3. Terapeutisk forståelse, terapeutisk mål og selverfaring 4. Behandlingsmetodikk, teknikk og etikk LÆRINGSAKTIVITETER A: Prosessorienterte selverfaringsgrupper: 1. Emosjonelt differensieringsarbeid, I dette seminaret gis en fordypende forståelse av leibteoretiske, vilje-, motivasjons- og emosjonsteoretiske konsepter, som for eksempel emosjonelle stiler, aktivt motivasjonsarbeid og styrking og utvikling av individets vilje. Det differensielle regresjonskonseptet i og dets indikasjoner, muligheter og begrensninger diskuteres også. Seksualitet tematiseres, inkludert seksuelle overføringer og motoverføringer. Grunnkunnskaper om avhengighet og skader i terapi blir tematisert, så vel som problemer omkring mytedannelse i psykoterapien.
Side 17/18 2. Terapeutisk forståelse, terapeutisk mål og selverfaring. En viktig del av den terapeutiske kompetanse er å forstå klientens fortid, nåtid og muligheter i fremtid, og på dette grunnlag kartlegge klientens problemer, ressurser og potensialer (PRP). Klientens PRP må forstås og settes inn i en systematisk terapiplanlegging. På denne bakgrunn kan spesifikke terapimål knyttes opp til de mer allmenne terapimål. En kooperativ utarbeidelse av en differensiert målstruktur (hvor både terapeut og klient bidrar) er viktig også med hensyn til terapeutens valg av stil og metoder i møte med den enkelte klient. Slike og tilknyttede tema er i fokus i dette seminaret. B: Fagseminarer: 1. Behandlingsmetodikk, teknikk og etikk Seminaret omfatter den terapeutiske praksis og behandler terapiens metoder og teknikker. Hovedområder; strukturelle forhold rundt terapien, oppstart av behandlingen i individual- og gruppeterapi, avslutningen av terapi, sorgarbeid, forløpet av den terapeutiske prosess, vanskeligheter i den terapeutiske prosess, indikasjoner og anvendelsesområder for, intervensjonsteknikk og teori om terapeutiske teknikker. Her belyses også yrkesetiske grunnprinsipper for utøvelsen av psykoterapi. 2. Prosessuell diagnostikk og journalføring Denne undervisningen gir en innføring i prosessuell diagnostikk og intervjuteknikk. Prosessuell diagnostikk er læren om og opplevelsen av den intersubjektive prosess; scenen mellom klient og terapeut. Det blir lagt vekt på en innføring i det teoretiske grunnlaget for den integrative metode, prosessuell diagnostikk og den diagnostiske betydning av kroppsspråk. FORKUNNSKAPSKRAV Fullført 1. års studium (emne INT 100 og 200) i. DELTAGELSE Alle prosessorienterte gruppesamlinger og fagseminarer er obligatorisk. Frammøte må være minst 80 % i prosessorienterte gruppesamlinger og ved fagseminarer. Ved fravær utover 20 % vurderer emneansvarlig i samråd med student hva som kan være aktuelt å delta på av andre seminarer eller om skriftlige tilleggsoppgaver ønskes. VURDERING Vurdering gjennom studietiden I løpet av emnet leveres følgende arbeidskrav: 1. Etter hver prosessorienterte gruppesamling skrives det et prosessnotat av to studenter. Prosessnotatet skal sendes til resten av gruppen og gjennomgås på neste gruppesamling. Dette arbeidet går på omgang blant studentene i gruppen og gjelder som et av refleksjonsnotatene.. Omfanget skal være på 4 6 sider og vurderes av lærer til godkjent/ikke godkjent.. 2. Reflektere over et av emnene som er tatt opp i prosessorientert selverfaringsgruppe eller på et fagseminar.. Refleksjonsnotatet skal gjøres i form av triplexrefleksjon og inneholde teori. Omfanget skal være på 4 6 sider og vurderes av lærer til godkjent/ikke godkjent. Avsluttende vurdering Avsluttende karakter settes ut fra vurdering av et skriftlig arbeid, (6000 ord) hvor studenten tidlig i semesteret velger en problemstilling relatert til praksis. Problemstillingen skal godkjennes av høyskolen. Besvarelsen skal inkludere Mitt personlige prosjekt - en beskrivelse av egen utviklingsprosess og arbeid med personlig og profesjonell identitet hvor studenten ser tilbake på avsluttende oppgave i andre semester og beskriver egen utvikling videre. Studenten skal integrere teori og anvende
Side 18/18 tripleksrefleksjonsmodellen i egen vurderingen. Høyskolen legger til rette for to timers veiledning på oppgavebesvarelse for hver kollokviegruppe, senest 3 uker før innlevering. Vurderingsuttrykk Avsluttende eksamen vurderes med gradert karakter A-F. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Kriterier for vurdering av eksamen: Formelle kriterier: - Oppgaven overskrider ikke 6000 ord. Besvarelser som overskrider anvist størrelse blir ikke vurdert - Frister og oppgavetekniske rammer blir overholdt - Normer for referanser (APA) er overholdt Faglige kriterier: - den valgte problemstillingen er i tråd med studiets profil og integrerer teoretiske kunnskap fra studiet - begrepene mennesket, psykiske lidelser og det sosioøkologiske miljø er integrert i besvarelsen - teori og praksis er integrert - arbeidet avspeiler at studenten anvender vitenskapstreet metodisk LITTERATUR Pensum har et omfang på 1500 sider hvorav ca. 30 % er selvvalgt. Se egen litteraturliste.