NAMDALS FOLKEHØGSKOLE



Like dokumenter
Besøk av EL-core 13. november 2012

Sykkylven vidaregåande skule

Teko print & kopi AS

Fannefjord videregående skole

Ørsta vidaregåande skule

Rauma videregående skole

KLP Banken AS. Årlig klima og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere

Tonsenhagen skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Husholdningenes energieffektiviseringsinnsats. Knut H. Sørensen og Henrik Karlstrøm Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r!

Kristiansund videregående skole + Fagskolen i Kristiansund

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling

Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Utskriftsvennlig statistikk - Huseby skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Atlanten videregående skole

Utskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Herøy vidaregåande skule, avd. Herøy

Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Kristiansund videregående skole, Fagskolen i Kristiansund

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø

Tingvoll vidaregåande skole

Grønt Flagg Eco-schools

Iveland kommune - Kommunebygget

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

Borgund vidaregåande skole

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

KLP - Hovedkontor i Oslo

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Miljørapport - KLP Banken AS

Kristiansund videregående skole

K j æ r e b e b o e r!

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Ørsta vidaregåande skule

Miljørapport - KLP Banken AS

K j æ r e b e b o e r!

Molde videregående skole

Utskriftsvennlig statistikk - Vestre Aker skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Groruddalen - Framtidas Oslo

Haram vidaregåande skule

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

Fannefjord videregående skole

MOHOLT 50/50. Klimagassregnskap i drift. Innholdsfortegnelse

Iveland kommune - Kommunebygget

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder

K j æ r e b e b o e r!

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Naturviterne. Arbeidsmiljø. Miljørapport for Sykefravær i prosent 4,18 % 3,69 % 3,6 % 2,72 % 2,29 % 2,28 % 2,3 % 2,22 % 1,45 %

Står kildesortering for fall i Salten?

K j æ r e b e b o e r!

Plast og marin forsøpling i Oslo

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Norges energidager oktober Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Vår grønne. menighet

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Ljan skole. Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Lavenergi og klimatiltak i landbruket

Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

Ålesund videregående skole

Sykkylven videregående skole

Erfaringer med energieffektiv drift

MILJØRAPPORTERING 2015

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

Tingvoll vidaregåande skole

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen Henrik Lystad - Avfall Norge

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

TAG Arkitekter AS, avdeling Bergen

Hyggelig å være her!

Årlig klima- og miljørapport for 2017

Atlanten videregående skole

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Klimavennlige kjøretøy til opplæringsformål

Velkommen til Rezidor

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Rustad skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen

Transkript:

NAMDALS FOLKEHØGSKOLE

Balanseaktens 3 mål Mål 1: Undervisningen omfatter bærekraft i teori og praksis Mål 2: Institusjonens drift er bærekraftig Mål 3: Institusjonen skaper folkeopplysning samt allmenn og politisk debatt om bærekraftig utvikling

Mål 1: Undervisningen omfatter bærekraft i teori og praksis Elevene kildesorterer avfall på alle avdelinger

Mål 1: Undervisningen omfatter bærekraft i teori og praksis Elevene kildesorterer avfall på sine internat

Mål 1: Undervisningen omfatter bærekraft i teori og praksis Elevene isolerte varmetap i to fyrrom

Mål 1: Undervisningen omfatter bærekraft i teori og praksis Egen oppslagstavle for elevgruppen som administrerer bærekraft prosjektet

Mål 1: Undervisningen omfatter bærekraft i teori og praksis Elever og ansatte slår av lys og varme etter bruk. (Automatiseres i 2009.)

Mål 1: Undervisningen omfatter bærekraft i teori og praksis Engangsbestikk brukes ikke, og er erstattet av tur-bestikk

Mål 2: Institusjonens drift er bærekraftig ENØK-TILTAK VED NAMDALS FOLKEHØGSKOLE: 4-ÅRSPLAN (eksempler) Utskifting av vinduer i internatet Tunnsjøguden (planlagt i 2008). Utskifting av gamle panelovner på internatet Tunnsjøguden, erstattes med nye termostatstyrte panelov samt montering av brytere som kobler ut panelovnene når vinduet åpnes (planlagt i 2008). Montering av Datavaktmesteren, et sentralt PC-styrt energistyringssystem som flere folkehøgskoler installert. varmestyring/nattsenking romtemperatur i alle bygg, ved bruk av Datavaktmesteren (planlagt i 2008). Montering av bevegelsessensorer/tidsstyring av lys i fellesrom/korridorer (planlagt i 2008). Varmegjenvinning av spillvarme fra fyrrommet i Reintun Varmegjenvinning av spillvarme fra fyrrommet i Hægstadhuset Skru fast vinduer i gym.salen, slik at de ikke kan åpnes, og kun beholde 2 til lufting Gjennomgående bruk av sparepærer (gjennomføres fortløpende ved utskifting)

Mål 2: Institusjonens drift er bærekraftig Resirkulerbar papir fra skolens drift samles inn og gjenvinnes (Norske skog fabrikker Skogn)

Mål 2: Institusjonens drift er bærekraftig Matavfall fra internat og kjøkken samles inn. Leveres til kompostering (Kompost jord, Verdal)

Mål 2: Institusjonens drift er bærekraftig Namdals FHS deltar i energinettverk for folkehøgskoler i Midt- Norge Energirådgivning via PENS, som får statlig støtte fra ENOVA.

Mål 2: Institusjonens drift er bærekraftig Energi forbruk ved Namdals FHS har gått ned fra 2007 til 2008 (reduksjon på ca. 40 kwh. 1.halvår 2008)

Mål 2: Institusjonens drift er bærekraftig

Mål 3: Institusjonen skaper folkeopplysning samt allmenn og politisk debatt om bærekraftig utvikling Ulike seminarer ved skolen som omfatter emner som eks. Klimautfordringen, rovdyrsituasjonen og lokalt klimaarbeid Samarbeid med lokalt avfallselskap, hvor skolen er prosjektskole Fokus på kortreist og økologisk mat, eks. vilt fra skolens egen jakt/fiske-linje.

Hvilke virkemidler bør man vektlegge ovenfor ungdom for å få de til å ta klimaansvar? Fakta opplysning om hva vi vet i dag? Tro på fremtidige teknologiske løsninger? Belønning av klimavennlig handlemåte? Regler som kontrollerer klimavennlig atferd?

M obilisering for bæ rekraft folkeopplysningens rolle Eksem pelkartlegging fram m ot Nordisk konferanse i O dense O ne sm all step Eksem pel fra Nam dals Folkehøgskole v/ Ivar Fossland M oa. Tittel: Nam dal Folkehøgskole som en bæ rekraftig institusjon M ålsetting(er): Skolen skal bidra til holdningsskapende arbeid knyttet til bæ rekraf hos elevene. Skolens drift (eks. energi og avfall) skal væ re bæ rekraftig og skolen skal væ re en sentral aktør i lokalm iljøet innen dette om rådet. O ppstartstidspunkt : 01.08.07 Beskrivelse av utført arbeid: Hva er utført og hvordan: Skolen m eldte seg inn i Balanseakten, skolen deltar i Energinettverk for Folkehøgskoler i M idt-norge, Det ble avsatt læ rertim er til arbeid m ed bæ rekraft opp m ot elevgruppen, det ble etablert egen elevgruppe som jobbet m ed bæ rekraft, engangbestikk ble erstattet m ed vaskbart turbestikk som alle elver fikk, innledet sam m arbeid m ed lokalt avfallselskap om kildesortering av avfall på alle internat., egne tem a dager m ed bæ rekraft-tem a, Egen investeringsplan m tp. ENØ k tiltak (se vedlegg) etc. Av hvem : Elever, og ansatte Innenfor hvilke økonom iske ram m er: innenfor skolens ordinæ re budsjett, se vedlagt plan for prioriteringer av Enøk-invsteringer ved Namdals FHS. Støtte fra ENO VA via energi-rådgivningselskapet PENS (Tr.heim ) Hvem var initiativtaker: re k to r o g ø v rig e a n s a tte Organisering: læ re re fik k a v s a tt tid i s in a rb e id s p la n til å væ re prosjektledere, vaktm ester er sentral og rektor er ansvarlig for enøksatsing. Hvilke resultater er oppnådd: Energi forbruket ved skolen har gått ned, bedre kildesortering av avfall på skolen, bedre bæ rekraft-holdninger blant elever og ansatte etter fokus på om rådet, m indre sløsing av energi (strøm ). Bedre interne rutiner på institusjonen. Suksessfaktorer for tiltaket. Deltakelse i balanse akten og Energinettverk for Folkehøgskoler i M idt-norge, avsatte læ rertim er til holdningskapende arbeid. Energirådgivning fra PENS, Trondheim. Positive nøkkelpersoner som rektor og vaktm ester, egen elevgruppe som jobber m ed tem aet. Hindringer underveis: økonom i, dvs. i trange tider blir gjerne eks. enøk tiltak på budsjettet utsatt. Hindringer har det også væ rt knyttet til oppstartsvansker m ed nytt system for kildesortering av avfall på internatene V id e re a rb e id /p la n e r: Am bisjonene er å forstsette eksisterende arbeid, sam t å utvikle konseptet ytterligere. Kontaktinform asjon: Nam dals Folkehøgskole, Ivar Fossland M oa, m ob.tlf: 95974265, e-post; ivar_f@ hotm ail.com N O R D I S K T N Ä T V E R K F Ö R V U X N A S L Ä R A N D E www.nordvux.net