Foto: FREDRIK SOLSTAD nr. 8 7.mai 2003 24. årgang Hverdag i Kosovo Tema side 10-15 Ingen nynorsk i FO side 6 ISSN 0332-9062 ISSN 0332-9062 Fist-H er ikke klar til oppdrag side 7 Seriestart i Trondheim side 16 19
Foto: KRISTIAN HÆGELAND Foto: CHRISTER S. JOHNSEN Populære befalsskoler: 2800 søkere får nei Rundt 3800 har søkt plass på Forsvarets lederutdanning. Bare 1000 av dem får plass. FORNØYDE: Oberstløytnant Frank Dahl (t. h.)og markedsfører Jørn Tronstad ved Forsvarets mediesenter ser på høgskolene som befalsutdanningens største konkurrent. Vi har ikke ferdigregistrert årets søknader enda, men vi regner med at tallet blir som i fjor, altså rundt 3800 søkere, sier Wenche Søgnen, daglig leder på responssenteret ved Forsvarets mediesenter (FMS). Ikke alle som søker lederutdanning i Forsvaret får plass. Behovet er cirka tusen elever. Målet vårt er å skaffe tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere. Vi ønsker at det skal være tre til fire ganger flere søkere enn vi har plass til. Vi vil ha de beste søkerne, og erfaringsmessig vet vi at en del faller fra, forklarer oberstløytnant Frank Dahl, prosessleder for rekruttering ved FMS. Markedsføringen for rekruttering kostet Forsvaret to millioner kroner i 2002, noe som ikke er mer enn tidligere år. I tillegg brukes midler fra de forskjellige befalsskolene. Måten vi bruken pengene på er mer synlig nå enn før, sier Dahl. Ungdommelig strategi Fristen for å søke på lærlingutdanning i Forsvaret gikk ut 1. mars. FMS har satset halvannen million kroner på å rekruttere til lærlingutdanning i Forsvaret. Over 1100 søkte, noe som er over 250 flere enn i fjor og dobbelt så mange som for to år siden. Både for lederutdanning og lærlingutdanning var årets strategi å møte de potensielle søkerne på hjemmebane. Markedsfører i FMS, Jørn Tronstad, forklarer: De siste to-tre årene har vi jobbet for å tilpasse oss de ungdommelige prinsipper. Vi bruker Internett og SMS og vi forsøker å finne nye kanaler, som konkurransen på etikettene til brusflasker med Tab-Xtra, sier Tronstad. Responskort Samtidig har bruken av responskort fortsatt. Mellom 60 og 70 prosent av lan- DRA TE SJØS: Elektroelevene (f.v.) Gustav Myhre, Martin Iversflaten, Sebastian Holsen og Tor Kristian Korneliussen trivdes på tur med KNM Trondheim. Forsvarsfrelste etter båttur BERGEN: Disse gutta fikk alle et meget godt inntrykk av det militære liv etter å ha vært med Sjøforsvaret en skoledag. Man må innom Forsvaret for å bli mann, var omkvedet fra elektroelevene Gustav Myhre (18), Martin Iversflaten (17), Sebastian Holsen (17) og Tor Kristian Korneliussen (17) fra Bergen yrkesskole. De fire var sammen med 260 andre elever invitert med ut på sjøen i forbindelse med marinens årsdag i Bergen. Firkløveret ble med fregatten KNM Trondheim fra Haakonsvern til Bergen sentrum. Her stod omvisning, skyting med terner og seiling i formasjon på programmet. Bra opplegg. Jeg har allerede søkt lærlingplass i Forsvaret. Det gjør at jeg får kombinert førstegangstjenesten med noe jeg er interessert i, sier Gustav. Kameratene nikker. Ingen av dem har bestemt seg for hva de skal gjøre i framtiden, men romvask, hilseplikt og kamofarger vil høyst sannsynlig inngå. Jeg har lyst til å utdanne meg innen det militære. Tidligere har jeg gått karate, så nærkamp kan jeg. Det virker kult å bli kystjeger, sier Sebastian. Jeg synes det virker interessant å bli stormsoldat, sier Martin. Jeg har tenkt å ta vanlig førstegangstjeneste. Jeg har hørt at man opplever mye gøy, sier Tor Kristian. Befalsskolen for Sjøforsvaret har satset tungt på rekruttering i vinter og vår. Hele 20 rekrutteringsoffiserer har vært i sving for å verve folk til marinen. Presse- og informasjonsoffiser på Befalsskolen for Sjøforsvaret i Horten (BSS), Pia Width, er godt fornøyd. Vi har kjørt en helt annen strategi i år når det gjelder synlighet. Hele tiden har vi stilt opp på arrangement med positiv klang, sier Width. BSS hadde et budsjett på 200 000 kroner til rekruttering i år. I tillegg kommer god dugnadsånd og entusiasme. Bare all gratis reklame vi har fått fra vennskapsbedriften P4 er verdt over én million kroner, sier Width. Øyvind Brenne ob@forsvaretsforum.no 2
Foto: FREDRIK SOLSTAD dets ungdomsskoler og nesten alle videregående skoler er blitt avlagt en visitt med det militære budskap. Elevene får utdelt responskort. Her kan mottakerne sende inn informasjon om seg selv slik at vi kan følge opp en 16-åring ved å gi skreddersydd tilbakemelding senere. Den første fasen er å få folk interessert. Ved å sende inn kortet er de inne i vår database. Den andre fasen er å holde vedkommendes interesse til han eller hun velger oss. Den siste fasen er å opprettholde interessen fra søknaden blir sendt til personen møter opp på befalsskolen. Fortsatt behov FMS føler ikke at Forsvarets utdanninger glorifiseres gjennom rekrutteringskampanjene. Vi forteller hva som kreves, samtidig som vi får drept mytene, sier Dahl. Bare 38 prosent av landets vernepliktige gjennomfører førstegangstjenesten, og tallet er synkende. En skulle tro at en slik utvikling også gjør behovet for befal mindre, men det tilbakeviser FMS. Forsvaret har hele tiden behov for ungt befal. Det er i toppen det er for mange, sier oberstløytnant Dahl. 5000 Øyvind Brenne ob@forsvaretsforum.no NØKKELRINGEN ER SLUTTET: Phillip Mailand (t.v) og Håvard Lund er positive til sesjonsgaven. Fargen skal byttes fra blå til to grønnfarger kjent fra M98-uniformen. Sesjonsgave 4500 HAMAR: Vernepliktsverket satser en kvart million kroner på en gave til alle som skal på sesjon etter sommeren. 4000 3500 3000 1997: 1998: 1999: 2000: 2001: 2002: 2003: OPP OG NED: Søkermassen til Forsvarets lederutdanning er på vei opp igjen etter lave tall i begynnelsen av tiåret. Fredsråd sjekker militærreklame Norges fredsråd har stilt spørsmål ved Forsvarets rekrutteringskampanje, som pågikk samtidig med krigen i Irak. Tidspunktet var helt tilfeldig. Vi ville tatt kontakt uansett, hevder organisasjonssekretær Øystein Meland i Norges fredsråd. Han medgir likevel at organisasjonen ikke synes tidspunktet for militær reklame var «velvalgt». I Norge har vi en slags tradisjon for at det militære ikke skal være spesielt synlig. Det er etter vår mening en fin tradisjon, som vi håper vil tas vare på. Derfor ville vi finne ut om Forsvaret i framtiden har tenkt til å bli mer synlig, sier Meland. USA og Storbritannia begynte bombingen av Irak natt til 20. mars. Frank Dahl ved Forsvarets mediesenter sier at markedsføringen ikke ble endret som følge av krigen. Planen ble fulgt. Noen synes det var skremmende, mens andre ble mer interessert på grunn av fokuset, sier Dahl. Norges fredsråd venter fortsatt på svar fra FMS. Før det foreligger vet ikke organisasjonen hva som vil skje. Gaven er en nøkkelring og utdelingen begynner i månedsskiftet august og september i år. Høsten 2004 vil 29 000 19-åringer ha mottatt nøkkelringen. Da skal tiltaket evalueres. Gaven skal være en takk for gjennomført sesjon, sier informasjonsrådgiver og rittmester Tom Andrè Aas ved Vernepliktsverket på Hamar. Skal bli trendy Nøkkelringen inneholder fire elementer; en karabinkrok, en grønnfarget reim med webadressen til Vernepliktsverket, et kompass samt selve nøkkelringen. Hver ting i kjeden er like viktig, akkurat som i Forsvaret, sier Aas, og legger til at det er et ordentlig kompass. Kompasset fungerer, men jeg ville ikke forsøkt å manøvrere meg helt til Nordpolen med det, sier rittmesteren. Informasjonsleder ved Vernepliktsverket, Dan Iversen, frykter ikke at gaven vil ende i ungdommenes søppelkasser. Jeg tror de aller fleste vil bruke den. Gaven vil bli et synlig bevis på at en person vil fortelle omverdenen at «jeg, 19 år, har vært på sesjon og kommet i en fase i livet hvor det settes krav til meg», sier Iversen. Positiv respons For å teste hva målgruppen mener om nøkkelringen, fikk 16 gutter på sesjon ved Terningmoen leir i Elverum si sin mening. En uhøytidelig håndsopprekning mens de satt på gangen og ventet på legesjekk viste at elleve mente gaven ville være nyttig. Blant flertallet var 19- åringene Håvard Lund fra Trysil og Phillip Mailand fra Hamar. Jeg synes den ser flott og ordentlig ut. Jeg ville nok brukt den om jeg hadde fått den i dag, sier Phillip. Alltids kjekt å ha, supplerer Håvard. Prisen, som er ni kroner per gave, synes de imidlertid er noe høy. Trodde ikke de koster mer enn fire kroner per stykk. Det er sikkert mye annet de kunne brukt pengene på, sier Phillip. Øyvind Brenne ob@forsvaretsforum.no 3
Sjefredaktør Redaktør Redaksjonssjefer Medlem av European Military Press Association kommentar Takk og pris for Åsne! Krig er en farlig geskjeft også for journalister. Blant de sivile som ble drept under krigen i Irak, var det journalister og fotografer. Likevel er det viktig at det er reportere på plass som kan fortelle oss hva som faktisk skjer. Få synliggjorde dette så klart som den norske journalisten Åsne Seierstad under USAs og Storbritannias angrep på Irak. Hennes daglige rapporter fra Bagdad mens bombene falt var ikke bare et imponerende stykke journalistikk. Seierstads artikler i Aftenposten og rapporter i norsk og svensk TV var betydningsfull journalistikk. Det er all grunn til å være kritisk når journalister skriver fra en krigssone, også i dette tilfellet. Den negative holdningen som enkelte har kommet med overfor Seierstads på stedet-rapportering, virker likevel urimelig, og til dels direkte provoserende. En reporter som står i første linje, vil ikke ha den store oversikten. I den grad noen har oversikt, vil andre kunne formidle den bedre, men å beskrive krigens brutale virkelighet, med menneskers lidelse og død, er det journalisten på stedet som kan gjøre best. Blant mange analytikere i media har et knippe offiserer fra Forsvarets stabsskole vært aktive og framstått som innsiktfulle kommentatorer. De har kombinert sin militærfaglige bakgrunn med klar og lett forståelig tale. Det har de greid fordi de har framført personlige vurderinger uten å skjele til om de er politisk korrekte eller i tråd med noen policy. Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Eva Høydalsvik Oslo Torbjørn Løvland Bardufoss En av dem er oberstløytnant Gjermund Eide, som har kommet med oppdaterte kommentarer nesten daglig på Forsvarets Forums nettsider, fofo.no. Han har påpekt hvor avhengig journalister som følger de militære styrkene, blir av den avdelingen som er vertskap og hvor påvirket disse «embedded journalists» blir av de soldatene de lever og ånder sammen med. Situasjonen skaper en sympati som gjør at det nesten er umulig ikke å ta parti, mener Eide. Han sier dette er en helt bevisst strategi fra USAs side, et forsøk på å gi de bildene amerikanerne ønsker å vise. En slik tankegang var også begrunnelsen for at NRK ikke hadde journalister som fulgte militære enheter. Det hadde derimot TV2. At en slik situasjon har begrensinger er klart, men også slike rapporter kan gi en interessant bit av helheten. Det er prisverdig at NRKs utenriksredaktør Gro Holm, etter all den rosen NRK har fått for sin dekning, så åpent sier at hun er i tvil om de valgte rett. Det er en holdning som inngir tillit, og som det står respekt av. Tor Eigil Stordahl tes@forsvaretsforum.no Forsvarets FORUM er utgitt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarets FORUM er organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarets FORUM ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, tlf. 22 40 50 40. TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS - OSLO 50 år FAKSIMILE: Mannskapsavisa, 11. mai 1953 4 Fra en del forlegninger som Ombudsmannen for Forsvaret har besøkt, er det kommet klager om at «Ombudsnemnda går rundt med sjefene i hælene, slik at enhver kritikk blir illusorisk». I Stortinget ble det også kritisert at nemnda på forhånd varslet vedkommende sjef om sin ankomst. Overalt hvor vi kommer, har vi møter med tillitsmennene og drøfter de problemer som er reist gjennom tillitsmannsutvalget, sier ombudsmann Arthur Ruud, og fortsetter: Når det gjelder kritikken i Stortinget er jeg helt enig i at dette med å komme uanmeldt har mye for seg. år FAKSIMILE: Forsvarets Forum, 2. mai 1983 Nesten en fjerdedel av utvalget i en trivselsundersøkelse fra Norsk Opinionsinstitutt gir uttrykk for dårlig trivsel i militæret. Mange synes den daglige tjenesten er uinteressant. Holdningen virker inn på generell trivsel, oppfatning av tjenestens relevans og forholdet til befalet. Ingen av ungdommene som i den siste tiden har nektet å utføre sin verneplikt ut fra samiske motiver, har fått medhold i retten. Rettsprotokollen tyder på at de impliserte har fått konsulenthjelp når de har formulert begrunnelsen. Det som er sagt i retten har ikke samsvart med den skriftlige begrunnelsen.
innspill BT og Moe «Her lukter verken krutt eller kristenmannsblod.» Bergens Tidende beskriver livet på Forsvarets Overkommando AU! «Det var en usedvanlig kraftig sjølpisking i full offentlighet som Forsvarets Logistikkorganisasjon bedrev på en pressekonferanse i Tromsø.» Fiskeribladet omtaler Flos innrømmelse av radartabben i lederen En Flo-dhest? «Det som virkelig er et problem er Forsvarets logistikkorganisasjon. De er veldig store, de er uoversiktilige og de forvalter enorme beløp.» Forsvarskomiteens leder, Marit Nybakk (A), til TV2-nyhetene Hverdags-tv «Vi tror Kystvaktas hverdag gjør seg godt på TV.» Tommy Hansen i NRK Troms vil lage reality-serie av Kystvakten Ringvirkninger «Upassende rett før bykrigen i Irak.» Hamars ordfører Einar Busterud likte dårlig Telemark Bataljons bruk av pansret personellkjøretøy SISU under øvelse i Hamar sentrum, i følge Hamar Arbeiderblad Uten bord «Alt er duket for ny konflikt hvis man ikke er tilstede og hindrer det.» Balkan-ekspert Svein Mønnesland kritiserer kuttet i Kfor-styrken i Nationen Omvendt oppdrag «Vanligvis under slike øvelser skyter vi for å treffe. Nå får vi se om vi er like flinke til å bomme.» Kapteinløytnant Preben Ottesen driller MTB-mannskaper på vei til Gibraltar i varselskudd, med Bergens Tidende som tilskuer Fiskeboller «Dette blir andre boller enn å stå på toppbroen i snøstorm og tjue minusgrader.» MTB-mannskap Eivind Bakken om oppdrag i varmere klima, til Bergens Tidende 1900-tallet på ett liv «Han var dimittert fra Forsvaret da første verdenskrig startet, og 62 år da Elvis Presley debuterte som plateartist.» Dagbladet omtaler Norges eldste mann, Olav Hovatn, som døde lørdag 26. april 2003, 110 år gammel meninger@forsvaretsforum.no Innsats i nord Regjeringen arbeider med utflytting av statlige arbeidsplasser til distriktene. Samtidig opplever mange kommuner i Nord-Norge at statlig omorganisering fører til nedbygging av viktige arbeidsplasser i landsdelen. Omstillingen i Forsvaret står i så måte i en særstilling for mange nordnorske lokalsamfunn. Endringen av forsvarskonseptet og forsvarsstruktur gjennom Stortingets beslutninger i perioden fra 2000 har vært nødvendig for å utforme et forsvar tilpasset den sikkerhetspolitiske utvikling. Vurderingen av nordområdene og Nord-Norges posisjon i denne utviklingen har vært sentral, og vurderingene har konkludert med at Nord- Norge er sentral. Omleggingen av Forsvaret er så langt gjennomført med stor effektivitet og dyktighet og i samsvar med Stortingets føringer. Samtidig foregår prosesser i den militære organisasjon som skaper uro i en del lokalsamfunn. Et eksempel er debatt i mediene om omlegging av Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), hvor det eksempelvis har vært lansert en løsning med ett sentralt nasjonalt lager på Østlandet og en nedbygging av lagre i landet for øvrig. Dette bryter med prinsippet om framtidig satsing i nord og med prinsippet om konsentrasjon innen så vel land, sjø og luft rundt sentra både i nord og sør. Få ledelseselementer i forsvarsstrukturen er gitt lokalisering til Nord-Norge. En satsing i nord bør også innebære at noen sentrale elementer legges i denne landsdelen. Etter vår oppfatningen gir den forestående omlegging av Flo en god mulighet til prioritering av ledelsesfunksjoner lagt til Nord-Norge. Gjennom en årrekke er det i Nord- Norge bygd opp en meget verdifull og moderne militær infrastruktur og en høyt kvalifisert kompetanse. Vi viser til anleggene i Ramsund, Evenes, Bjerkvik og Indre Troms og bemanningen knyttet til anleggene. Det samme gjelder for Andenes, Sortland og Harstad. Det dreier seg om verdier til flere titalls milliarder i materielle og immaterielle verdier med store ringvirkninger for næringsliv og tilgrensende kompetansemiljøer og spesielt i forhold til Høgskolen i Narvik og i Harstad. Vi har brakt i erfaring at det i forhold til vårproposisjonen 2003 om Flo vurderes å etablere en felles driftsdivisjon for virksomheten og to forsyningssentra, ett i Sør-Norge og ett i Nord-Norge. Etter vår oppfating kan driftsdivisjonen legges til Nord-Norge knyttet til kompetanseenhetene, anleggene og de velfungerende transportsystemene som allerede er etablert i vårt område. Å unnlate en nøye vurdering av disse mulighetene, vil stå i sterk strid til Regjeringens arbeid med å flytte ut statlig virksomhet fra hovedstaden til distriktene. I dette tilfelle dreier det seg om å satse på de mennesker og den kompetanse som allerede er etablert utenfor de sentrale strøk av landet. Med en hensiktsmessig konsentrasjon og utvikling av ressursene kan den skisserte muligheten bidra til et godt og effektivt moderne forsvar og til ny virksomhet i det sivile samfunn. Olav S. Alstad Ordfører, Narvik (Utdrag av brev til Stortinget, Forsvarskomiteen og forsvarsministeren fra kommunene Tysfjord, Ballangen, Narvik, Tjeldsund, Evenes, Sørreisa, Bardu, Harstad og Skånland.) Fysioterapeut uten offisersgrad Jeg avtjener verneplikten min som fysioterapeut ved Porsangmoen. Kort fortalt innebærer stillingen min å behandle ulike typer idretts-, belastnings- og marsjskader, undervisning, opptreningsprogram, ryggskole, samt å foreslå lettelser i tjenesten (delvislapp) for soldatene. Det er dermed en stilling som Forsvaret har stor nytte av. I motsetning til de andre vernepliktige helsearbeiderne på sykestua, så har jeg ikke en offisersgrad. Det finnes ingen retningslinjer på hvilken spesifikk grad en fysioterapeut skal ha. I mitt tilfelle har jeg fått grad som UB-korporal, som nesten er å betrakte som en tradisjon for fysioterapeutene her på Porsangmoen. Jeg mottok graden etter å ha gjennomført rekruttperioden i samme leir. Denne rekruttperioden har vanskeliggjort mitt videre arbeid som fysioterapeut siden mine kamerater i rekrutten har blitt mine kommende pasienter, og mitt tidligere troppsbefal mine samarbeidspartnere. Som UB-korporal mottar jeg dagpenger, men med korporaltillegg. Jeg har da det godet at jeg har høyere stilling enn en vanlig menig, samt egen hybel. Men dette blir likevel bagateller når man tenker på at de andre vernepliktige helsefagarbeiderne på sykestua er offiserer (løytnant eller kaptein) med de godene dette medbringer. Det er noen år forskjell i utdanningene på helsepersonellet, men ikke mer enn at også fysioterapeuten med sine tre års høyskoleutdannelse fortjener høyere grad. Det er i dag en logisk brist i forhold til de andre på sykestua. Fysioterapeuten har tross alt en sivil utdannelse som Forsvaret tar seg bruk av og som de ellers måtte kjøpt sivilt og betalt mye for. Jeg synes ikke det er urimelig at det utarbeides en hjemmel for at min faggruppe får offiserskurs sammen med de andre helsearbeiderne. En offisersgrad ville gitt fysioterapeuten mer motivasjon til å yte en bra utført jobb, i stedet for å gå rundt og irritere seg over å bli urettferdig behandlet. Fysioterapeuten har en sivil utdannelse som Forsvaret tar seg bruk av og som de ellers måtte kjøpt sivilt og betalt mye for. Ole Petter Saxrud vernepliktig offiser Vi ber om at innlegg fattes i korthet. Det åpner for plass til flere. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte artikler. Lever gjerne manus som e-post eller på diskett. Artiklene som blir trykt, legges også ut på Forsvarets Forums internettutgave: www.fofo.no 5
Ikkje eitt einaste nynorsk dokument vart rapportert inn frå Forsvarets overkommando i fjor. Få offentlege organ bryt mållova så grundig som Forsvaret. Foto: KRISTIAN HÆGELAND Foto: KRISTIAN HÆGELAND Forsvaret bryt mållova Reglar på samisk Forsvarsdepartementet (FD) har etter førespurnad frå Fiskeridepartementet kartlagt kor mykje av Forsvarets regelverk som er omsett til samisk. Kartlegginga viste at det berre er heimevernslova som til no er omsett. Dette gjelder kun regelverket, understrekar Stein Hervik, rådgjevar i FD. Mållova slår fast at alle offentlege organ pliktar å nytte minst 25 prosent av både bokmål og nynorsk i rundskriv, kunngjeringar og informasjonsmateriale. Likevel var nynorskprosenten i Forsvarets overkommando (FO) i fjor lik null. Det er nesten godt gjort å få dette til. Det er også litt sørgjeleg. Me hadde eit ganske positivt møte med FO for nokre år sidan der me orienterte om mållova. No spørs det om me ikkje må invitere oss sjølve og oppdra dei litt, seier informasjonsrådgjevar Jon Grepstad i Norsk språkråd. Femte dårlegast Norsk språkråd har ansvaret for å halde oppsyn med departementa sine underliggande etatar og sjå til at dei rettar seg etter mållova. Kvart år må etatane rapportere inn kor mykje dei nyttar kvar av dei to målformene. Tal frå 1999 viser at heile Forsvaret til saman hadde eit gjennomsnitt på omlag sju prosent nynorsk, opplyser Grepstad. Forsvarsdepartementet (FD) er ikkje mykje betre. I ein rapport frå Kultur- og kyrkjedepartementet, som har ansvar for overvåking av språkbruken i departementa, går det fram at berre 7,4 prosent av FD sine stortingsdokument frå 1994 til 2002 var på nynorsk. I fjor var det berre 6,2 prosent, og blant andre dokument i FD var tala endå lågare. Ikkje sanksjonar Likevel er ikkje alle etatane i Forsvaret så ille som FD og UTAN FOTFESTE: Forsvarsdepartementet er det femte dårlegaste departementet til å halde seg innanfor den nynorskprosenten dei pliktar, melder Kultur- og kyrkjedepartementet. FO. Vernepliktsverket kjem for eksempel godt ut. Vernepliktsverket opplyser at alle blankettar og standardbrev finst på begge målformene. Dei ser ut til å ha ein ganske god praksis i forhold til målbruken, fortel Grepstad. Han kan likevel ikkje vise til nøyaktige tal. Det kan han heller ikkje for resten av Forsvaret. Rapporteringa frå Forsvaret er spesielt dårleg samanlikna med andre etatar. Dei let gjerne vere å fylle ut skjemaet me lagar, og sender kanskje berre eit brev i staden. I fjor fekk me brev frå FO der dei skreiv at dei ikkje nyttar nynorsk i det heile, seier Grepstad. Språkrådet har også nedprioritert arbeidet med å kartlegge nynorskbruken i Forsvaret til fordel for andre etatar. Er det slik at Forsvaret i lengre tid har vore dårlege til å etterleve mållova? Ja, det må eg seie. Kva vil Språkrådet gjere med dette? Me kan ikkje innføre nokon form for sanksjonar. Me kan berre gje tilbakemelding og be om at dei lagar rutinar for målbruken. Må betre seg RUTINERT: Jon Grepstad i Norsk språkråd saknar rutinar for målbruken i Forsvaret. Pressetalsmann i FO, Per Høiby, legg seg flat for kritikken frå Språkrådet. Me må medgi at statistikken ikkje er særleg flatterande for Forsvaret. Me må prøve å betre oss, seier han. Kommandørkaptein Høiby meiner det er vanskeleg å seie noko om grunnen til den lave nynorskprosenten. Dette speglar nok til ein viss grad målforma dei tilsette nyttar. Dårleg rapportering kan også vere ein årsak, men like fullt trur eg me har langt igjen til målsettinga, understrekar han. Han kan ikkje fortelje kva Forsvaret konkret vil gjere med saka. Det er det alt for tidleg å seie noko om, seier Høiby. Kenneth Høgevold kh@forsvaretsforum.no 6
Arkivfoto: MADS A. ANDERSEN Fist-H sliter med bemanningen I FARTA: Store deler av Telemark bataljon har samtrent siden i fjor høst, men det mangler nøkkelposisjoner for at styrken skal være klar til 1. juni som planlagt. Forsvarets innsatsstyrke Hær sliter med å fylle nøkkelstillinger. I verste fall klarer den ikke å bli operativ som planlagt, 1. juli i år. Forsvarets innsatsstyrke Hær (Fist-H) er aktuell dersom Norge skal stille styrker i Irak. Før den tid må styrken finne 600 mannskaper. Det er de økonomiske godtgjørelsene som er problemet, ifølge personellsjef Roald Sølvik i Fist-H. Det skorter spesielt på verkstedfolk, systemteknikere for samband og EDB, og våpenteknikere. Verkstedfolk som befinner seg på lønnstrinn noen og 40 føler seg ikke fristet av en soldatstilling med langt lavere plassering. Tariffsystemet vårt er ikke tilpasset denne type tjeneste, sier major Sølvik. Bekymret sjef Både befal, sivilt ansatte og reservebefal føler seg lite fristet av tilbudene i Fist-H. For dem som nylig er ferdig med førstegangstjenesten og ikke sitter på et høyt lønnstrinn, kan imidlertid kontraktene virke mer fristende. En bataljon er ikke operativ hvis vi ikke har folk til å reparere stridsvogner og stormpanservogner. Vi mangler 30-40 mann, og har i prinsippet gitt opp hvis vi ikke får en endring i tariffsystemet, sier Sølvik. Sjefen for Fist-H, brigader Jon Lilland, ser nødvendigheten av strakstiltrak. Han har orientert både generalinspektøren for Hæren og forsvarssjefen om problemene. For å operere Telemark bataljon over tid er du avhengig ikke bare av den spisse enden, men også av logistikken. Vi har ikke beordringsplikt i dag, og personellet må føle at betingelsene står i forhold til forpliktelsene, sier Lilland. Han vil ikke spekulere hvorvidt Fist-H klarer å bli operativ i tide eller ikke. Langt igen Fist-H har til nå fått rundt 900 kontrakter på ett til tre års varighet. Målet er om lag 1500. Nye reservebefal takker nei fordi de tilbys dårligere betingelser enn fast ansatte. Det er avklart på et eget møte mellom departementet og tjenestemannsorganisasjonene at reservebefalet ikke skal få tillegg for ubekvem arbeidstid, som stadig tjenestegjørende befal og grenaderer får hjemme. Forsvarsdepartementet (FD) innser at det kan være mange tariffmessige problemer for innsatsstyrkene. Derfor har vi begynt å se på særavtalen for lønn i internasjonale operasjoner, sammen med tjenestemannsorganisasjonene, sier underdirektør Morten Larsen i seksjon for personell og verneplikt i FD. Evalueringen skal være ferdig ved årsskiftet, og Larsen holder muligheten åpen for justering av systemet. Torbjørn Løvland tl@forsvaretsforum.no Telemark bataljon: Vi er klare Selv om Fist-H mangler personell, er soldatene som har skrevet kontrakt uten bekymring over styrkens fremtid. Det er enkelte plasser som må fylles, men det ser jeg ikke som noe stort problem, sier Ola Grendal. Vognføreren i Telemark bataljon vil ikke gå inn på ryktene om at styrken skal til Irak. Det er et politisk spørsmål. Det vil tiden vise. Vi er trent opp til å gjøre en jobb. Vi er klare til å dra alle sammen. Er dere gode nok 1.juli? Det vil jeg tro. Intensjonen er at vi skal være gode nok, sier grenaderen. Det er ikke et problem at det kommer nye grenaderer nå. Vi skal kjøre fire uker intensiv trening i mai, og det er bra folk som kommer, sier Stefan Johannessen, vognfører i stab- og stridstreneskadronen. Mads A. Andersen maa@forsvaretsforum.no FIST-H Forsvarets innsatsstyrke Hær (Fist- H) ble foreslått opprettet i stortingsmelding 38 (1998-99). Styrken skal være klar for internasjonale operasjoner og ha evne til rask og fleksibel reaksjon og innsats, kombinert med evne til engasjement over tid. 13. juni 2001 ble Fist-H vedtatt opprettet innen en brigaderamme med: En reaksjons- og oppfølgingsstyrke, som var operativ 1. august 2002 En hurtig reaksjonsstyrke (Telemark bataljon), som skal være operativ og på hurtig beredskap fra 1. juli 2003 En forsterkningsstyrke, som skal være operativ fra 1. juli 2005 7
Minnefond får støtte Et nyopprettet minnefond for falne FNsoldater og deres pårørende søker i disse dager støtte. Det får de fra Forsvaret, men ikke fra FN-Veteranenes Landsforbund. DEN HØYESTE PRISEN Minnefondet «Den høyeste prisen» er etablert som et minne over de 21 falne soldatene i perioden Norge deltok i Libanon-styrken UNIFIL. Fondet skal videreføre humanitære og nøytrale prosjekter i Libanon. I det nyopprettede fondets midlertidige statutter står det at «fondets avkastning kan gå til organisasjoner som viderefører humanitære og nøytrale prosjekter i Libanon i samarbeid med libanesiske myndigheter og/eller internasjonale hjelpeorganisasjoner.» Uten veteranforbundet ILDSJEL: Bjarne Johs. Kastnes har opprettet og leder interimstyret for minnefondet, her fotografert i Libanon. Minnefondet «Den høyeste prisen» ledes av FN-veteranen Bjarne Johs. Kastnes. Fondet har fått støtte fra Forsvaret i form av adresselister til UNIFIL-veteraner fra Vernepliktsverket samt utsending av 26 617 informasjons- og innbetalingsblanketter, betalt og utført av Akershus Kommandantskap. Portoen alene utgjør en støtte på 139 799 kroner. Feltprestkorpset i Forsvarets overkommando stiller seg også positive til initiativet. Vi har mottatt en søknad om støtte og regner med å tildele fondet omtrent 25 000 kroner fra Feltprostens Kontaktskapende Kasse, ettersom fondet later til å være midt i blinken for denne kassen, sier kommandørkaptein Raag Rolfsen i Feltprostkorpset. Fondet har også fått bruke FN-Veteranenes Landsforbund (FNVL) sine adresselister til utsending av blanketter, men informasjonssjef i FNVL, Lars Reiermark, ønsker å presisere at forholdet til minnefondet er hjelp, ikke støtte: Generelt vil jeg si at det bør være klare skillelinjer, og det er min oppgave ikke bare å sørge for at disse er trukket, men også kjent, fortsetter informasjonssjefen og understreker: Kastnes representerer ikke forbundet. Usikker fremtid Dette er ren idealisme fra alle sammen. Jeg har selv LINJEMANN: Informasjonssjef i FN-Veteranenes Landsforbund, Lars Reiermark. lagt ut penger, i tillegg til å skaffe en privat bankgaranti verdt 100 000 kroner, forteller Kastnes, som er usikker på fondets fremtid. Han mener fondet bør ha en størrelsesorden på minst 10 000 000 kroner for å være levedyktig, noe han tror er realistisk fordi han har fått bare positiv respons. Husk at det finnes andre kilder i samfunnet enn soldatene og deres pårørende, sier Kastnes. Hvis fondets avkastning bare blir 100 000 eller så, regner jeg med at vi avvikler fondet under minnearrangementet i Nidarosdomen 24. oktober, sier fondslederen. Interimsstyret har ennå ikke tatt stilling til hva som da skal skje med pengene. Dette får bli opp til hovedstyret, som jeg regner med vil være på plass mot slutten av sommerferien, sier Kastnes. Erik Skjerve es@forsvaretsforum.no Opprørt over prisforskjell Tysklandsbrigadens veteranforening er opprørte over å måtte betale 100 kroner mer per døgn på Bæreia, enn FN-Veteranene. For et medlem av FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) koster det 150 kroner døgnet å oppholde seg på Krigsinvalidehjemmet Bæreia ved Kongsvinger. Er man derimot medlem av Tysklandsbrigadens Veteranforening koster det 250 kroner døgnet. Dette er blodig urettferdig. FNVLF mottar omtrent en million i offentlig støtte og bruker deler av dette på Bæreia. Vi mottar ikke ett øre, men det skal da ikke gå ut over våre medlemmer på denne måten, mener Erling Rye, visepresident i Tysklandsbrigandes Veteranforening. Det er fritt for den enkelte å forhandle seg fram til en pris, slik vi har forhandlet vår, sier Lars Reiermark, informasjonssjef i FNVLF. Tysklandsbrigadens Veteranforening har fått samme mulighet til å skaffe sine medlemmer lavere egenandel, sier assisterende direktør ved Bæreia, Knut Østbøll. Han foreslår samtidig at veteranene fra Tysklandsbrigaden kan underordne seg FNVLF, for så å oppnå de samme betingelsene et forslag også Reiermark støtter. Jeg har lenge ivret etter en samarbeidsform med FNVLF, men det I SKUDDLINJEN: Direktør Knut Østbøll ved Bæreia krigsinvalidehjem står midt mellom veteranforeningene. blir nok ikke aktuelt å underordne oss. Men vi kan kanskje sideordne oss, spekulerer Rye, som vil fremme forslag på neste samling. Erik Skjerve es@forsvaretsforum.no 8