SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2013/3/0277 Prosjektnavn: Stemte strenger - for rusmisbrukere Søkerorganisasjon:
Forord Prosjektet «Stemte strenger - for rusmisbrukere» er kommet til veis ende etter en varighet på to år og rapporten skal gi en oppsummering av hva som har skjedd underveis. Prosjektet har funnet sted på dagsenteret, kalt Møteplassen, ved Alta bo- og dagsenter. Det har vært rettet mot mennesker som har strevd med livene sine gjennom mange år. Her er både psykiatri og rus koblet inn. Tilbudet har gått ut til hele kommunen, ikke bare til de som daglig bruker dagsenteret og de som leier bolig av oss. Kommunens rus og psykiatritjeneste, som er en av våre samarbeidspartnere, har hatt i oppgave å rekruttere deltakere. Videre har vi informert i lokalavisa og også formidlet til andre instanser som jobber innenfor samme område som oss. Til sammen er det 12 stykker som har benyttet seg av det, men det faste kjerne har ligget på 6-7 og de er alle brukere av dagsenteret. Finnmarkskollektivet, et bo og behandlingssted for rusmisbrukere (8 mil fra Alta) har også vært vår samarbeidspartner, samt UiT, Norges Arktiske Universitet som har bidratt med evaluator. Det har også vært et tett samarbeid med administrasjonen til Stiftelsen Betania (som driv Alta bo- og dagsenter) i forhold til regnskap og revisjon. Det er mange som kan takkes for sin innsats, brukerne som har gledet seg over dette tiltaket, musikklæreren, Stiftelsen Betania som har bidratt økonomisk og vært svært støttende, våre samarbeidspartnere og ikke minst som søkerorganisasjon og Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler som har bidratt med store summer slik at dette kunne gjennomføres. Hjertelig takk alle sammen. 2
Sammendrag «Stemte strenger - for rusmisbrukere» er et toårig prosjekt som har fått økonomisk støtte av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler og Stiftelsen Betania. har vært søkerorganisasjon. Prosjektet har hatt tilholdssted på Alta bo- og dagsenter, avd. Dagsenter som er et lavterskel tilbud til mennesker som sliter med rus og psykiske lidelser. Daglig er det 20-30 stykker innom og mange av dem er menn med musikkinteresse. Dagsenteret ønsket å gi dem et tilbud innen musikk og fysisk aktivitet. Vi ville hjelpe dem til å stemme deres indre strenger, så vel som gitarens. Det overordnede målet var å skape livsglede gjennom engasjement og rusfrihet. En lærer ble ansatt i 30% stilling og dagsenteret stilte en miljøterapeut til disposisjon til den fysiske aktiviteten. Lederen for dagsenteret ble prosjektleder. 12 stykker har deltatt med en fast kjerne på 6-7 stk. Det er jobbet miljøterapeutisk og musikk pedagogisk og på det musikalske plan har de kommet langt og utviklet seg. To CD-er er laget, samt en musikkvideo. Innen for det fysiske området der sykling var aktuelt, har det ikke vært stor progresjon. Men mennene (ei jente) har vært i bevegelse, turer i det fri har det blitt. På dette området hadde vi kanskje for store forventninger. Men en prosess er startet. Prosjektet har vært med å åpne opp for andre tiltak både innenfor eldreomsorgen, ruskollektiv og idrettslag. Vi vil fortsette dette verdifulle tiltak og Stiftelsen Betania går i første omgang inn med midler til dagsenteret og sykehjemmet (40%), samt at vi har søkt på støtte fra Fylkesmannen i Finnmark. 3
Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag... 3 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting... 5 2. Prosjektgjennomføring/metode... 7 3. Resultater og resultatvurdering... 8 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer... 11 Referanser/litteratur... 11 Vedlegg... 12 (Når sluttrapporten er ferdig skrevet kan det tenkes at sideantallet i din sluttrapport ikke helt stemmer overens med innholdsfortegnelsen ovenfor. For å oppdatere innholdsfortegnelsen gjøres følgende: Høyreklikk mens du holder musepekeren over innholdsfortegnelsen, velg; oppdater felt, velg; oppdater hele tabellen). 4
1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Stiftelsen Betania, Alta har gjennom de siste 20 år drevet dagsenteret, Møteplassen, som et tilbud til 20-30 mennesker som daglig er innom. Kafeen som drives er et lavterskel tilbud og hovedbase, og mye av de ansattes resurser (to stillinger) går til å drive den, samt gi aktivitetstilbud. Etter hvert har kafeen blitt mer og mer mannsdominert og vi erfarte at det var vanskelig å få de aktivisert. Kvinnene tok i mot tur- og formingstilbudene, mens mennene ble sittende og de med rusrelatert problematikk var ekstra vanskelig å nå. Ideen til å søke på midler til dette prosjektet kom etter at personalet erfarte at mange av brukerne var svært musikalske. De snakket ofte om musikk og kunne også ta en gitar for å spille for oss. Musikken var noe de ennå mestret, selv om mange andre funksjoner var gått i dvale. Vi undret; kunne de gjennom mer organisert musikktilbud, få tak i sine kreative evner, få mer livsglede og kanskje ruse seg mindre? Kunne vi også makte å få dem engasjert på det fysiske planet? Turer har alltid vært på programmet, men deltagelsen lav blant de med dobbel diagnose..ja, vi hadde tro på dette og her kunne det bli rehabilitering på mange plan. Vi ville også satse på fysisk fostring via turer ute i naturen. Så den overordnede målsettinga ble følgende: «Gi livsglede gjennom engasjement og rusfrihet» Ikke bare gitarstrengene skal stemmes, men også deres «indre strenger».» Og dette skulle vi oppnå med å ansette en i 30 % stilling som skulle ha hovedansvaret for musikkopplæring og etter hvert danne et band. Videre skulle vi få igangsatt ei aktivitetsgruppe der turer i det fri og sykling var hovedmålet. Her skulle en av de ansatte på dagsenteret delta sammen med musikklæreren. Prosjektleder skulle være lederen på dagsenteret og budsjett og regnskapsarbeid skulle gjøres i samarbeid med administrasjonen til Stiftelsen Betania og revisoren deres kunne vi også bruke. Vi fikk anledning til å benytte et stort rom i kjelleren til musikkrom og det ble pusset opp ved hjelp av brukerne før vi visste om vi fikk midler eller ei. Dette viser noe av iveren til brukerne. Dette gav de drivkraft. I budsjettet som ble satt opp, gikk Betania inn med ca 1/5 av de totale utgiftene og da er ikke det tatt med husleieutgifter og bruk av dagsenterets og administrasjonens personale. Vi har også hatt loddsalg og salg av cd-er som har gitt noe inntekt. Vi fikk det vi hadde søkt om begge årene og var svært fornøyde med det, men Stiftelsen må dekke lønnsutgifter for to måneder i 2016 da instrumentinnkjøpene ble dyrere enn beregnet. 5
6
2. Prosjektgjennomføring/metode Da tilsagnet om pengene kom, jobbet en gruppe bestående av to brukere, prosjektleder og en med musikkutdannelse, med musikkutstyrsliste og fikk bestilt varene. Det ble oppstart 1. mars i 2014 da han som først hadde sagt ja, trakk seg. 30 % stilling utgjør 11 ¼ time og disse timene ble først fordelt på tre dager i uka der den ene dagen skulle være til tur/sykling. Mht. musikkundervisning skulle det både være individuell opplæring og spilling i felleskap. Musikkpedagogiske metoder ble brukt her og i den fysiske delen ble det jobbet miljøterapeutisk der oppmuntring, støtte og omsorg ble utøvd. Den musikalske delen gikk det veldig bra med og allerede første høst gav de ut en CD der vi inviterte til plateslipp med kaffe og kaker og musikk innslag med et par av brukerne. De andre var ikke klar for å stå på noen scene. Vi har i midlertid slitt med den fysiske aktiviteten. Sykling har det ikke blitt, men de har deltatt på turer som ikke har krevd store anstrengelser. Gitaren har gjerne vært med der det har vært mulig. En ny CD til internt bruk ble lagd våren 2015 og der deltok seks stykker med sang og spill. På slutten av prosjekttiden ble det laget en musikkvideo der en deltager er med med egen komponert melodi og tekst. Flere er med å spille, men ikke synlig på videoen. Progresjonen innenfor musikk har vært stor og i løpet av det siste året har de også fått laget til et musikkstudio tilknyttet det store øvingsrommet. En med fotoutdannelse som jobber innenfor Alta bo- og dagsenter har også brukt mye tid til fotografering og cover-design. Angående den fysiske biten har progresjonen vært lav, men noe mer tur og bevegelse utenfor dagsenteret trygge vegger har det likevel blitt. Vi måtte derfor forandre den oppsatte plan og heller bruke mer tid på musikkarbeidet og satte opp tur bare hver fjerde uke på dem og på den måten ble der mer tid til individuell opplæring som det var behov for. Vi erfarte og at 30 % stilling gav for lite timer til å kunne satse for fullt på begge temaer og musikken fikk største prioritet. Underveis har flere, både lokale og kjente musikere med jevne mellomrom vært invitert til dagsenteret og «Stemte strenger» der de har undervist deltagerne og gitt en liten konsert til oss. Dette har vært svært inspirerende for dem og en gav nylig uttrykk for sin glede over å ha handhilst på en av verdens beste gitarister i følge han, Norges nasjonalskatt, Hallgeir Pedersen. Deltagerne har også vært på konserter i byen. Selv har de ikke ennå maktet stille opp offentlig som målet var, bortsett fra en av dem. Angsten er for dominerende til det. Invitasjon av musikere 7
var ikke satt opp i planen vår, men underveis kom det ønske og behovet frem og vi gikk god for det. Av musikere som har gjestet oss har vi fått mye skryt over det flotte musikkutstyret og rommene. Musikklæreren vår sier at det er det beste i hele Alta. Samarbeid: Internt på Alta bo- og dagsenter som består av tre avdelinger, to «sterkprosjekt» og dagsenteret, har hatt et fint samarbeid. I «sterkprosjektene» er det to unge gutter og begge har hatt utbytte av dette tilbudet. Kommunens rus- og psykiatritjeneste har vært involvert og et ruskollektiv som ligger 8 mil unna, har leid vår lærer og vårt utstyr og brukt dagsenteret mens de har vært her en gang pr. uke i en periode. Nye sosiale relasjoner ble skapt og en av våre og en fra kollektivet ønsker å gjøre noe sammen fremover. Det har også vært samarbeid med et idrettslag, BUL der gutter i et handball lag har fått lære noe om viktigheta av samspill. Musikklæreren har deltatt på et kurs ved Audun Myskja der musikkterapi er rettet mot eldre og demente. Kursets tittel var følgende: «Livskvalitet i praksis. Musikkbasert miljøterapi». I den sammenheng ble samarbeidet utvidet til også å gjelde et av sykehjemmene som Stiftelsen Betania driver. Han fikk anledning til å prøve ut det han hadde lært på kurset. 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektets overordnet mål: «Gi livsglede gjennom engasjement og rusfrihet. Ikke bare gitarstrengene skal stemmes, men også deres «indre strenger»» Dette skulle vi nå gjennom to hovedmål: musikk/band og fysisk fostring. Musikk: Vi ser tydelig at det vi har lyktes mest med er den musikalske delen. Rent konkret er det laget to CD-er og en musikkvideo og vi har fått et av Alta beste musikkrom og også etter hvert et musikk studio. Det viktigste er likevel at vi har klart å engasjere flere menn gjennom tilbudet (en kvinne). De har fått utdypet seg i en aktivitet som de tidligere har kunnet og deres hverdags gjøremål har blitt mer målrettet med å ha noe så skapende og kreativt som musikk å gå til. En spørreundersøkelse gjort av vår eksterne evaluator viser at dette prosjektet har vært av stor viktighet for dem. Metoden for evaluering har vært prosessorientert. Prosessen har blitt vektlagt og kvalitativ metode med bruk av intervju er blitt brukt. En av beboerne i et av «Sterk prosjektet» 8
sier at det å få uttrykke seg gjennom musikken, både med å skrive tekster, melodi og å få synge har hjulpet han til å takle hans vanskelige følelser bedre. Vi kan også se at dette stemmer. Selv om vi ser at vi har lyktes bra gjennom det musikalske, har det i perioder vært vanskelig. Problematikken har ligget i det å holde faste avtaler, samt at det å jobbe sammen har vært utfordrende for enkelte, da disse sliter med psykiske vansker og det da lett kan oppstå misforståelser og mistolkninger. Samtale har her vært en viktig metode for å ordne opp i eventuelle misforståelser. Det at vi har fått det til innen for dette området tror vi og kommer av at musikken har de på en eller annen måte holdt ved like. De fleste hadde selv en gitar og har spilt på den i gode perioder i hjemmet sitt. Der har det vært trygt å være og angsten har blitt holdt i sjakk der. Likevel har de trått over noen grenser innenfor dette området også. De har vært på konserter og de har fått møte kjente musikere, men selv å stå på en scene er et stykke fremover. Fysisk fostring; sykling Vi må nok medgi at vi ikke har nådd målet vårt innen for det fysiske området. Grunnene kan være flere. For det første hadde kanskje prosjektlederen for store forventninger til hva de kunne makte. Det kan også være at læreren har hatt mer fokus på musikken da dette er hans kjerne område, mer enn det fysiske. Videre at «guttene» trenger mer tid for å komme ut av sitt «hi». I psykiatrien heter det at du må ha evne til å se at gresset gror, hvis du vil jobbe der. For flere av disse er det flere tiår siden de har vært fysisk aktive og hvis man ser det i det perspektivet, skjønner vi at vi ikke kom lenger på dette planet. Men vi fikk de i bevegelse. De har vært med på småturer, de har sittet rundt bålet og de har kjent sola i ansiktet. En har faktisk fått seg treningskompis gjennom NAV. Vi har startet en prosess. Nok en gang har vi erfart at «ting tar tid», men at vi ikke skal gi opp. Det er vi som er håpsbærene for dem. 30% stilling var også for knapp til å makte det vi hadde tenkt. Overføringsverdi til andre: Samspillet som er og må være i ei musikkgruppe, har vi fått se gi ringvirkninger sosialt. Samspill gir samhold. Videre har fokus på samspillet blitt overført til unge gutter som spiller handball og som og i sin utøvelse er avhengig av hverandre. 9
Musikken som er et universalt uttrykk har også her blitt rettet mot eldre og demente pga skolering som musikklæreren har deltatt på. Resultatet av dette er at musikklæreren har fått avtale med begge våre sykehjem om å ha musikk som en aktivitet for dem etter dette prosjektets slutt. En av deltagerne har lært av musikklærerens pedagogiske tilnærming og ønsker å hjelpe til ved behov. Spesielt har han fått ansvar for en av guttene i «Sterk prosjektet» hvis musikklærerne skulle utebli eller denne personen ønsker mer enn læreren kan gi. 10
4. Oppsummering/konklusjon/videre planer Det å stemme gitarstrenger tar ikke lang tid i forhold til å stemme et slitt menneskets indre strenger, har disse to årene vist oss. Derfor vil vi ikke stoppe her, men jobber aktivt for at de skal ha et tilbud videre. Vi har søkt på midler gjennom Fylkesmannen i Finnmark (helsedirektoratet gir midler) og vil få svar i midten av april. Får vi midlene, vil det innebære at musikklæreren blir ansatt i 50 % stilling der 10 % er rettet mot en alders psykiatrisk avdeling her på huset. Dagsenteret vil kunne få 40 %. Stilling. Videre vil sykehjemmene bruke læreren i ca 20 % og de dekker selv utgiftene til det. Pr. i dag, mens vi venter på svar, jobber han 20 % for dagsenteret og 20 % for sykehjemmene som dekkes av Stiftelsen Betania. Tilbudet som er blitt godt kjent i kommunen, viser seg å være av det eneste i hele Finnmark fylke. Det jobbes også med å få midler til kollektivet som tidligere er nevnt og går alt etter planen, vil musikklæreren etter hvert ha en 100% stilling. Kommunen vil fortsatt være vår samarbeidspartner og Universitetet har sagt seg villig til å være vår evaluator som før. Vi ser at vårt prosjekt har hatt ringvirkninger og det er vi takknemlig for. Både sykehjemmene og alders psykiatrisk avdeling får nyte godt av dette og muligens også de to barnehagene som Stiftelsen driver. Og eksternt har både idrettslag og et ruskollektiv vært involvert. Oppfølginga på det fysiske plan vil bli dagsenterets oppgave heretter. Musikkdeltagerne vil bli invitert til den ukentlige turen som vil bli lagt en dag det ikke er musikk tilbud. På denne måten får de fortsatt muligheter til å delta på både musikk og fysisk aktivitet. Lederen for Alta bo- og dagsenter vil være den nye prosjektleder da undertegnede er gått av med pensjon. Referanser/litteratur Myskja Audun 2015: Livskvalitet i praksis. «Musikkbasert miljøbehandling» (kurs) 11
Vedlegg Evaluering hvordan har det gått med Stemte Strenger? Det overordna målet til Stemte Strenger var at prosjektet skulle gi livsglede gjennom engasjement og rusfrihet. Det var to hovedmål, der et var etableringen av et band, mens det andre var å se til at de som var med i prosjektet også kom seg i bedre fysisk form gjennom sykling. Gjennom musikk var det ønskelig at også «indre strenger» skulle stemmes, og gjennom øvinger sammen og alene ble arbeid med sosial kompetanse, mestring og trivsel aktuelt. Etter å ha fulgt prosjektet i snart to år via jevnlige underveisvurderinger, og etter en intervjurunden med de mest sentrale deltagerne, så er det tydelig at prosjektet har truffet. Det at de som var (og er) innom musikkrommet har fått oppleve livsglede og engasjement er uten tvil. Samtidig så er det ikke friksjonsfritt å strekke seg mot samarbeid og harmoni. Prosjektet har betydd at alle som har vært med har vært nødt til å jobbe med seg selv i møtet med andre. I slike utfordringer ligger muligheter for utvikling. Av de to hovedmålene, er det særlig arbeidet på musikkrommet som har vist seg som et gode. Det har gitt deltagerne mye, ikke bare innen det musikalske feltet men også i feltet å være sosial og mestre hverdagen. Dette har skapt økt engasjement, og aktivitetene har gitt deltagerne noe å se frem til og noe å jobbe med på flere plan. Det gjelder både teknikker innen musikk som fag (eksempelvis det å håndtere et instrument), samt det å klare å spille sammen med andre (arbeid med sosial kompetanse). Aktivitetene på musikkrommet og med musikken har i all hovedsak gitt hverdagen positive innslag av mening slik det fremkommer gjennom intervju av de mest aktive deltagerne. Som en av bandmedlemmene sa, så var en av grunnene til at hverdagen var blitt bedre selve vissheten om at musikkrommet stod der og at øvingene foregikk jevnlig. Det ga glede og håp på vanskelige dager. Musikkrommet er der fremdeles, og det fortsetter å gi mulighet til å bruke tiden på noe som gir energi. Det gir livsglede. Av prosjektet Stemte Strenger sine to hovedmål, kommer det frem at etableringen av bandet kommer klart best ut. En musikklærer har vært ansatt i 30% stilling, og arbeidet med musikkaktiviteter har preget hans agenda og dette er verdsatt av deltagerne. I prosjektsøknaden til Stemte Strenger, så påpekes det at dagsenteret Betania skulle stille med personale for gjennomføring av fysiske aktiviteter. Dette har også vært gjennomført jevnlig, men deltagelsen og det store engasjementet fra de aktive i prosjektet Stemte Strenger har uteblitt. Noen har deltatt 12
på en del turer med minibuss ut i naturen, men det er hovedsakelig musikkaktivitetene som har fått dem i gang som aktive deltagere. Hovedmålet med å få i gang sykling har kommet noe i skyggen av det andre hovedmålet knytta til etablering av et band. Evalueringer som har vært foretatt underveis, viser at prosjektet har vært bra gjennomført og bidratt positivt for deltagerne hva gjelder å bidra til det overordna mål med å utvikle økt livsglede. Både prosjektleder, musikklærer og bandmedlemmer ønsker at musikkaktiviteter bør fortsette nede på Betania, og evalueringer underveis peker i retning av at det er en god ide. Dette har vært et godt prosjekt, og det er verdt å merke seg at flere av bandmedlemmene er takknemlige for aktiviteter der de kan bidra i kraft av å være musikere. De har blitt sett. Prosjektlederen har arbeidet frem et godt prosjekt sammen med dem, og det er et prosjekt som var virkelig ønsket. Det treffer. Med et musikkrom, et studio og med erfaringene som allerede er bygd opp rundt hvordan musikk kan bidra til å skape livsglede og engasjement, bør Stemte Strenger også satses videre på. Til sist må det legges til at det har vært en glede å få være med på evalueringen av prosjektet. Siv Øvernes Førsteamanuensis, Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT Norges Arktiske Universitet 13
14