SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Arkivsaksnr: 2016/8 Klassering: K12 Saksbehandler: Linn Aasnes HØRINGSUTTALE TIL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN FOR KVAMSFJELLET NATURRESERVAT Trykte vedlegg: o Høringsbrev til utkast til forvaltningsplan (26.04.17) m/link til forvaltningsplan o Høringsuttale fra Steinkjer kommune til forskriftsteksten (sak 15/32) Rådmannens forslag til vedtak: "Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Kvamsfjella: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere forklarende for brukerinteressene sett i forhold til forskriftsteksten. Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir føringer for: o Hva som kreves av en skjøtselsplan for slåttemyr (innhold) o Mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper. o I tillegg bør den sårbare hydrologien (kalkkilder underjordiske vannårer) som går i området og virkningene av en ødeleggelse av disse poengteres ytterligere da disse er en forutsetning for å bevare slåttemyrene. Forvaltningsplanen stiller krav knyttet til byggeskikk (høybuer i rundtømmer perioden frem til 1850) og slått som minner om museumsdrift. Dette har ingenting med ivaretakelse av verneformålet å gjøre. Det er mange gårder der som har slåtterett. Graset på slåttemyrene er en ressurs som disse gårdene ikke i særlig grad utnytter nå, men som kan bli en verdifull ressurs seinere. Verneforskriften må ikke vanskeliggjøre denne muligheten. Det er ikke ønskelig: o at fylkesmannen definerer byggeskikk fra en bestemt tidsepoke som "opprinnelig byggeskikk" (rundtømmer). Dette kan føre til lite funksjonelle høyløer som krever mye arbeidstid og er tungt fysisk, sett i forhold til hvordan det kan gjennomføres. I tillegg gjør kravet om bygging med rundtømmer høybuene svært kostbare. Dette ivaretar ikke verneformålet. I tillegg kan de gjøre slåtten svært kostnadskrevende. o at man ikke kan drive slått med motoriserte slåtteredskaper UTEN å ha en skjøtselsplan som krever jevnlig slått. Det er bedre at de som ikke har kapasitet til å slå jevnlig slår noen ganger, jf verneformålet.
Kravene om kostbare tømmerbuer og at man ikke får slå med motorisert slåmaskin dersom man ikke har en skjøtselsplan som man følger, kan føre til at enkelte slåttemyrer ikke blir slått. Dette vil stride mot vernevedtakets formål, vil kunne påvirke verneverdiene nevneverdig, berøre samfunnsinteresser som for eksempel muligheten til funksjonelt å hente ut fôr fra slåttemyrene, ikke være samsvar med dagens praktisering av motorferdselsregelverket (hvordan miljødirektoratet definerer landbruksdrift i henhold til motorferdselsregelverket). Det vises her til forvaltningsplanens føringer for "generelle unntak fra vernebestemmelsene" 4n) (gjennomføring av slåtten) samt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser 7q) (gjennoppbygging av høyløer). Retningslinjer om slått og høybuer ønskes endret (s. 23-24) til: o "Slått: Slått er ønskelig og tillatt under forutsetninger gitt i forvaltningsplanen. Slått bør gjennomføres etter en samlet plan for å få en systematisk effekt. Det finnes i dag lett motorisert utstyr og kjøretøy som kan brukes ved slått. Bruk av motorisert slåtteutstyr kan være en forutsetning for å få til slått. Når skjøtselsplan foreligger og følges, vurderes dette som landbruksdrift og bruken av motoriserte kjøretøy i denne sammenheng skal ikke omsøkes etter verneforskrift eller motorferdselsregelverk. Dersom skjøtselsplan ikke foreligger, er bruk og transport av slåtteutstyret inn til slåttemyra fortsatt tillatt i henhold til verneforskriften, men slåtten vurderes ikke som landbruksdrift og må omsøkes i henhold til 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer." o "Høybuer: Det er tufter og rester etter svært mange høybuer i Kvamsfjellet. Restaurering av høybuer viser gammel historie. Det er derfor viktig å ta vare på byggeskikken der hvor dette er funksjonelt og mulig. Det vil si høybuer i sin opprinnelige form og størrelse på opprinnelig sted kan tillates, dersom man vet denne. Det er likevel rom for funksjonelle tilpasninger slik at bua og dens plassering gir bua en standard: som anses som nødvendig for å få gjennomført slåtten på en praktisk gjennomførbar måte slik at graset som blir slått blir ivaretatt som en ressurs. Høybua skal oppføres i trevirke og kan kombineres med oppholdsområde i form av bålplass. Uttak av stedeget tømmer avklares med forvaltningsmyndighet, slik at man ikke berører spesielt verdifull, gammel skog eller slåttemyrkant." Stien til Aassveseteren må inkluderes under "Merking av stier" s 26 i forvaltningsplanen. Torunn Austheim rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef
Saksopplysninger: Forskrift for vern av Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag trådte i kraft 11.12.2015. Fylkesmannen har nå sendt utkast til forvaltningsplan for Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer kommune 2017-2027 ut på høring. Høringsfristen var 01.06.17. Steinkjer kommune fikk utsatt høringsfrist til 30.06.17. Verneformålet for Kvamsfjellet naturreservat, jf 1 i verneforskriften : "Formålet med naturreservatet er å skire et variert område med naturskog og slåttemarker. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet, sjelden og sårbar natur i form av rike skogtyper, kalkskog og kalkkilder, eldre granskog, kulturbasert slåttemark, slåttemyr og engskog i området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget." Området er gammelt bruksområde, med gamle rettigheter knyttet til beite, slått (slåttemyrer utvalgt naturtype) og setring. Rettighetene er knyttet til gårder i Kvam, Egge og Stod. Kvamsfjella har en omfattende slåttehistorie, med rester av høybuer. Fjellslåtten var en viktig del av onnene på gården. Gresset ble tørket på bakken, rakt sammen og kjørt ut til løene med hest og slede. Sleden hadde meier som gled i myra. Slåtten tok slutt på 50-60 tallet. Antall sau i området har vært ca 1200. I 2014 var tallet redusert til 145. Rovdyrproblematikk gjør det vanskelig å drive sauehold i området. Det har vært opptil 200 storfe i området på beiting. I dag er det ca 40 stk. Gjerder tas ned om høsten og settes opp om våren igjen. Det har nå vært et fast gjerde i den vestlige delen av området. Giltmarkveien, som historielaget har restaurert, splitter verneområdet i to og går til gardsbruket Giltmarka, som ligger ved østenden av Gilten. Kvamsfjellet er en meget viktig del av vinterbeiteområdet til Østre Namdal reinbeitedistrikt, med mye gammelskog med lav. I tillegg til en del vanlige beiteplanter, er tilstrekkelig tilgjengelighet til gammelskog med en del lav avgjørende for reinen når det blir mye is eller snø i fjellet eller at snøen pakker seg. Lav vokser svært seint og er derfor sårbar for overbeiting. Dersom reinen ikke har tilstrekkelig mengde gammelskog tilgjengelig når slike forhold oppstår, oppstår overbeiting. Vinterkondisjonen til reinen i Østre Namdal reinbeitedistrikt er av stor viktighet, da vårtrekket til kalvingsområdene og vårbeitet er lange. www.gint.no viser at det går 1 etablert flyttlei gjennom område som foreslås vernet samt flere trekkleier som er tilknyttet verneområdet.
Området brukes til friluftsliv, i form av fotturer, jakt og skiløyper. Vernet endrer ikke eiendomsforholdene, men virksomheten i området vil bli regulert i henhold til verneforskriften. Kommunen ba i sin uttale til verneforskrift at man ønsket å unngå at ordinære driftsoppgaver knytta til næringa, dvs landbruk og reindrift, nå og i fremtiden, ble regulert så strengt at de ble underlagt unødig dispensasjonsbehandling (byråkratisering). Det ble foreslått at flere av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene knyttet til drift, vedlikehold og gjenreising ble strøket, og at de ble lagt inn under generelle unntak fra vernebestemmelser eller under generelle unntak fra ferdselsbestemmelser. I unntaksbestemmelsen bør det da forutsettes at tiltaket gjennomføres i henhold til forvaltningsplanen. Dette ble i liten grad hørt. Kommunen sa den gang at dersom disse foreslåtte endringene ikke gjøres, er kommunen kritisk til at naturreservat er riktig verneform for et område som er så avhengig av bruk fra landbruk og reindrift som Kvamsfjella er. I skissen til forvaltningsplan som ble sendt ut sammen med høringen av forskriften hadde kommunen i 2015 følgende uttale: "Hensikten med forvaltningsplanen er at den skal være en veileder til tolkning av verneforskriften, og gi ytterligere føringer i forhold til denne. De føringer som er foreslått må innarbeides i planen. I tillegg må planen gi opplysninger til brukere av området om området og hvilke aktiviteter som reguleres/er tillatt. Det er viktig at planen ikke blir for omfattende, da den skal være et arbeidsverktøy for forvaltningsmyndigheten og et oppslagsverk for brukerne av området." Ordfeil og små rettelser på setninger er gjennomgått med fylkesmannens saksbehandler på telefonen og tas ikke opp i saken.
Saksvurderinger: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen. Den reflekterer verneforskriften og vil fungere forklarende for brukerinteressene sett i forhold til forskriftsteksten. Utfordringen ligger i at forskriften er premissleverandør for forvaltningsplanen. Under arbeidet med forskrift ble det nyttet en mal for forskriften som i liten grad tar hensyn til at verneformålet er helt avhengig av at det gjennomføres skjøtsel gjennom beiting og fôruttak. Ordinære driftsoppgaver knytta til næringa, dvs landbruk (bruk av snøskuter for utsetting av saltstein, nødvendig motorferdsel i knyttet til slått, krav til str/utforming/plassering av høyløer) og reindrift (barmarkskjøring, landing og start med helikopter, oppføring av gjerder og samleanlegg) nå og i fremtiden, ble regulert så strengt at de ble underlagt unødig dispensasjonsbehandling (byråkratisering). Det ble foreslått at flere av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene knyttet til drift, vedlikehold og gjenreising ble strøket, og at de ble lagt inn under generelle unntak fra vernebestemmelser eller under generelle unntak fra ferdselsbestemmelser. Kommunen mente at det i unntaksbestemmelsen burde forutsettes at tiltaket ble gjennomført i henhold til forvaltningsplanen. Dette ble i liten grad hørt. Dette er en høring som omfatter forvaltningsplanen. Vi har tidligere gitt uttale til forskriftsteksten, og i liten grad blitt hørt på en rekke punkter. Forvaltningsplanen henviser til forskriftens bestemmelser for: o 4 n) om hvordan slått skal foregå: " Slått er ønskelig og tillatt. Slått bør gjennomføres etter en samlet plan for å få systematisk effekt. Det finnes i dag lett motorisert utstyr og kjøretøy som kan brukes ved slått. Bruk av motorisert slåtteutstyr kan være en forutsetning for å få til slått. Slått ved hjelp av motorisert utstyr skal ikke foregå uten at det ligger en godkjent skjøtselsplan til grunn." o 7 q) om hvordan høyløer skal bygges: " Det er tufter og rester etter svært mange høybuer i Kvamsfjellet. Restaurering av høybuer viser gammel historie. Oppføring av gamle høybuer i sin opprinnelige form kan tillates. Det vil si høybuer i sin opprinnelige form og størrelse, bygget med rundtømmer. Tillatelse til bruk av lokalt virke kan gis, dersom det ikke berører spesielt verdifull eller gammel skog. Trevirket skal ikke tas fra slåttemyrkant eller kjerneområdene i naturreservatet. Høybuer kan også lages lokalt og transporteres inn i naturreservatet. Høybuer kan kombineres f.eks med oppholdsområde i form av bålplass." o 7 s) om enkle tilretteleggingstiltak for friluftsliv langs seterveger, jf s. 25 og 26 i forvaltningsplanen 4 n) (slått) og 7 q) (bygging av høyløer) legger føringer som oppfattes å være vanskelig å kontrollere, lite hensiktsmessige når man skal hente ut fôr fra et område, vil kunne medføre lite funksjonelle høyløer etter dagens standard/utstyr, kostnadskrevende og som i verste fall kan føre til at man unnlater fullstendig å gjennomføre slått på enkelte av slåttemyrene. Dette vil ikke ivareta verneformålet. Det er ikke ønskelig: o at fylkesmannen definerer byggeskikk fra en bestemt tidsepoke som "opprinnelig byggeskikk" (rundtømmer) o at man ikke kan drive slått med motoriserte slåtteredskaper UTEN å ha en skjøtselsplan som krever slått jevnlig slått. Retningslinjer om slått og høybuer ønskes endret (s. 23-24) til: o "Slått: Slått er ønskelig og tillatt under forutsetninger gitt i forvaltningsplanen. Slått bør gjennomføres etter en samlet plan for å få en systematisk effekt. Det finnes i dag lett motorisert utstyr og kjøretøy som kan brukes ved slått. Bruk av motorisert slåtteutstyr kan være en forutsetning for å få til slått. Når skjøtselsplan foreligger og følges, vurderes dette som landbruksdrift og bruken av motoriserte kjøretøy i denne sammenheng skal ikke omsøkes etter verneforskrift eller motorferdselsregelverk. Dersom skjøtselsplan ikke foreligger, er bruk og transport av slåtteutstyret inn til slåttemyra/på myra fortsatt tillatt i henhold til verneforskriften, men kjøring til/slåtten vurderes ikke som landbruksdrift og må omsøkes i henhold til 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer."
o "Høybuer: Det er tufter og rester etter svært mange høybuer i Kvamsfjellet. Restaurering av høybuer viser gammel historie. Det er derfor viktig å ta vare på byggeskikken der hvor dette er funksjonelt og mulig. Det vil si høybuer i sin opprinnelige form og størrelse på opprinnelig sted kan tillates, dersom man vet denne. Det er likevel rom for funksjonelle tilpasninger slik at bua og dens plassering gir bua en standard: som anses som nødvendig for å få gjennomført slåtten på en praktisk gjennomførbar måte slik at graset som blir slått blir ivaretatt som en ressurs. Høybua skal oppføres i trevirke og kan kombineres med oppholdsområde i form av bålplass. Uttak av sted eget tømmer avklares med forvaltningsmyndighet, slik at man ikke berører spesielt verdifull, gammel skog eller slåttemyrkant." Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir føringer for : o Hva som kreves av en skjøtselsplan for slåttemyr (innhold) o Mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper I tillegg bør sårbarheten til de underjordiske vannårene (kalkkilder) som går i området og virkningene av en ødeleggelse av disse bør poengteres ytterligere da disse er en forutsetning for å bevare slåttemyrene. Stien til Aassveseteren må inkluderes under "Merking av stier" s 26 i forvaltningsplanen.