Forprosjektrapport Utvikle en rulleskistav for Soon design Gruppe B17ID06 Vår 2017 0
Innholdsfortegnelse Prosjektinformasjon... 2 Kontaktinformasjon... 2 Bakgrunn... 2 Prosjektmål... 3 Problemstilling... 3 Rammer og avgrensninger... 3 Prosjektplan med tidsdiagram... 4 Ressursallokering... 4 Timeregnskap... 5 Organisasjonskart... 6 Budsjett knyttet til eventuelle innkjøp... 6 Sammenfatte beskrivelse av løsningsmetodikk... 7 Oppsummering av aktivitetsbeskrivelsene... 7 Oppsummering av litteraturstudiet... 8 Koder og Standarder... 9 Kildehenvisning... 10 1
Prosjektinformasjon Prosjektnavn: Varighet Deltagere: Oppdragsgiver Kontaktperson for Soon Design: Veileder: Kontaktperson i gruppa: Utvikle en rulleskistav for Soon design 20.03.17-08.06.17. (11 uker og 4 dager) Soon Design, Atle Stubberud Atle Stubberud Nils Seiersten Anders Skaarud Kontaktinformasjon Anders Skaarud Carina Richardsen Jacob Mørdre Tlf: 97 12 96 76 Tlf: 93 20 66 22 Tlf: 45 22 86 28 askaarud@yahoo.no carina-r93@hotmail.com jacmord@outlook.com Nils Seiersten Atle Stubberud Tlf: 90 78 49 41 Tlf: 98 68 69 39 nils.seiersten@hioa.no atle@soondesign.no Bakgrunn Soon Design har utviklet verdens første rulleski med elektronisk brems, som styres trådløst ved hjelp av den prisvinnende «RS Smart Brake Technology». Med sikkerhet som hovedfokus gjør bremseteknologien det mulig å trene rulleski i mer bratte og utfordrende løyper, på en tryggere måte. Bremsetriggerne passer de fleste staver. De festes på toppen av håndtaket og er avtakbare. Soon design har pr. dags dato en avtale med Swix og Leki, hvor de får lov å selge sitt produkt på deres staver fra egen butikk. Ettersom Soon Design lager sine egne ski og eksterne produkter til produktserien «Roller Safe» ønsker de også egne rulleskistaver. 2
Prosjektmål Resultatmål Ferdigstille prosjektrapport. Utvikle en sluttmodell. Gjøre en god oppsatt utstilling og presentasjon ved Expo Hiof 2017. Ferdig produktidé klar for ISPO Munich januar 2018, hvor Soon design skal vise frem nye prosjekter i RollerSafe serien. Effektmål Prosjektet er etablert for å hjelpe Soon design med å utvikle en rulleskistav som vil være med på å styrke produktserien RollerSafe. Designe og utvikle en skistav som skal skille seg ut på markedet, med sikkerhet som hovedfokus. Problemstilling Ved hjelp av den eksisterende RS smart break teknologien skal det utvikles en rulleskistav for RollerSafe serien. Hvordan utvikle en rulleskistav som møter brukerens forventninger til sikkerhet og brukeropplevelse med mulighetene bremseløsningen gir? Rammer og avgrensninger Det blir sett på mulighetene ved å forbedre fysisk og grafisk utforming på skistaven og bremsetriggeren. Ved rulleskibruk blir det kartlagt utfordringer i trafikken og for bruker med hensyn på sikkerheten. Eksisterende materialer som blir brukt i håndtak, stropp og pigg blir vurdert og eventuelt satt opp mot andre alternativer. Det blir utarbeidet et brukervennlig produkt for å tilfredsstille brukerens forventninger til sikkerhet og brukeropplevelsen. I forbindelse med miljøutfordringer blir det sett på resirkulering. Det blir ikke utviklet ny teknologi, men det blir sett på eventuelle forbedringer og plasseringer. Materialet som blir brukt i stavrøret er et komposittmateriale. Den grafiske utformingen bør være lik de eksisterende produktene i RollerSafe serien. 3
Prosjektplan med tidsdiagram Ressursallokering Gruppemedlemmene ønsker å ta del i alle aktivitetene til fordel for egen læring. De ulike aktivitetene blir delt i 3 deler etter antall gruppemedlemmer. En arbeidsdag består av åtte timer og en arbeidsuke består av fem dager. 8 timer x 5 dager = 40 timers arbeidsuke. Mottagelsen av bacheloroppgaven var den 18.01.17 og EXPO HiOF er den 16.06.17. Dette tilsvarer 108 dager. 8 timer x 108 dager = 864 timer per person gjennom hele bachelorperioden. Økodesign hadde oppstart den 05.01.17 og ble avsluttet 17.03.17. Bachelorprosjektet startet ordentlig den 20.03.17.Dette betyr at bachelorprosjektet varer i 66 dager som tilsvarer: 8 timer x 66 dager = 528 timer per person i gruppen. 528 timer per person ganger tre deltagere tilsvarer til sammen 1584 timer. 4
Timeregnskap Det har blitt utviklet en ideell tidsplan, men fra tidligere erfaringer er det forventet at antall timer stiger mot slutten av hver fase. 5
Organisasjonskart Budsjett knyttet til eventuelle innkjøp Transport: 3000 kr Expo materiell: 1000 kr Materialkostnader til sluttmodell: 5000 kr Diverse utgifter: 1000 kr 6
Sammenfatte beskrivelse av løsningsmetodikk Oppsummering av aktivitetsbeskrivelsene Akt. nr Aktivitetstittel Aktivitetsmål 1 Innsiktsfase Innhente nødvendig bakgrunnsinformasjon for prosjektet. 2 Forprosjektrapport Utarbeide en forprosjektrapport for å kartlegge rammene for bachelorprosjektet. 3 Webside Opprette en webside på høgskolens bloggserver med informasjon om prosjektet. 4 Mock-ups og modellbygging Lage mock-ups og modeller med jevnlige mellomrom for å belyse mulige løsninger og utfordringer. 5 Midtveisrapport Levere en midtveisrapport til veileder som presenterer arbeidet så langt. 6 3D-modell (SolidWorks) Presentere det endelige resultatet ved hjelp av en 3D-modell i SolidWorks. 7 Sluttmodell Presentere en fysisk sluttmodell som viser det endelige resultatet. 8 Ferdigstillelse av bachelorprosjekt og rapport Utarbeide og levere ferdigstilt bachelorrapport som besvarer problemstillingen og dokumenterer arbeidsprosessen. 9 EXPO Gjøre en god oppsatt utstilling og presentasjon ved høgskolens EXPO-utstilling. 7
Oppsummering av litteraturstudiet I forkant av bacheloroppgaven hadde gruppen faget «Økodesign», der målet var å få en forståelse for sammenhengen mellom samfunnets forbruk og miljøbelastninger. I løpet av den prosessen ble det fokusert på materialets og produksjonsprosessens belastning på miljøet. Metodene som ble brukt til å komme frem til dette bidro også til økt kunnskap om ulike materialegenskaper som vil være nyttig for videre arbeid i bacheloroppgaven. Noe av litteraturen som ble brukt i Økodesign vil også bli brukt i bachelor-rapporten: Grøndalen, Ø. (2008) Materiallære. John Grieg AS, Bergen: Fagbokforlaget. Kalpakjian, S., Schmid, S.R. (2014) Manufacturing Engineering and Technology, Seventh Edition in SI Units. Pearson Education South Asia Pte Ltd, Singapore. Undervisningsmateriell fra faget «Avanserte materialer» ved Reidar Joki Annen litteratur som vil bli brukt er: Thompson, R. (2007) Manufacturing Processes for Design Professionals. Thames Hudson Ltd, Programvaren SolidWorks blir brukt ved utarbeiding av en 3D-modell for å presentere det endelige resultatet. Adobe-pakken blir brukt til illustrasjoner og til utarbeiding av endelig rapport. 8
Koder og Standarder Rulleskibrukere skal, som alle andre trafikanter, ferdes hensynsfullt, være aktpågivende og varsomme slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Hjemmel: Vegtrafikkloven 3. (Statens vegvesen, 2015, 17.11) Rulleskibrukere er regnet som gående etter trafikkreglene, og kan dermed benytte både gangveg, fortau, vegens skulder, sykkelveg, sykkelfelt og kjørebane. Hjemmel: Trafikkreglene 2 nummer 3a og 19 nummer 1. (Statens vegvesen, 2015, 17.11) Der rulleskibrukere benytter kjørebanen skal de hovedsakelig gå ytterst til høyre i gangretningen. Venstre side bør benyttes der særlige forhold tilsier det, for eksempel ved svært sakte fart eller dersom rulleskibrukeren ellers ville bli utsatt for fare. Hjemmel: Trafikkreglene 19 nummer 1 andre ledd. (Statens vegvesen, 2015, 17.11) Rulleskibrukere som benytter kjørebanen skal i tråd med grunnregelen i vegtrafikklovens 3 kun gå to i bredden dersom det ikke kan oppstå fare eller voldes skade. Relevante momenter i den vurderingen er blant annet hvor oversiktlig og trafikkert vegstrekningen er, hvor bred veg banen er, og om andre trafikanter har tilstrekkelig sikt til å foreta en forsvarlig forbikjøring. I praksis betyr dette at rulleskibrukere som benytter kjørebanen svært sjelden kan gå to i bredden ved klassisk stil, og nær aldri kan gå to i bredden ved skøyting. Hjemmel: Vegtrafikkloven 3. (Statens vegvesen, 2015, 17.11) I september 2016 ble det innført en ny regel av FIS angående staver. Ved klassisk skiteknikk i renn kan ikke lengden på staven være lengre enn 83% av kroppshøyden til løperen. Det er besluttet av FIS og NSF at staking ikke er en fullverdig klassisk teknikk, og det er dermed utarbeidet nye regler for å beholde diagonalgang som en klassisk teknikk i fremtiden. 9
Kildehenvisning Statens vegvesen (2015,17.11) Regelverk for rulleskibrukere. Hentet fra http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/miljovennlig+transport/rulleski/regelverk-forrulleskibrukere Skiforbundet (2017,06.01) Stavlengder og soner. Hentet fra https://www.skiforbundet.no/oppland/nyhetsarkiv/2017/1/staking/ 10