Gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016

Gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016 Utgave: 1 Dato: 30.09.2016

1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016 Utgave/dato: 1/ 30.09.2016 Filnavn: Gjennomgang og vurdering av analyseresultater for sigevann fra 2016.docx Arkiv ID Oppdrag: 536170-02 Reguleringsplan med KU, Austrheim II Fase 2 Oppdragsleder: Jarle Skjold Avdeling: Vann og miljø Fag Reguleringsplan Skrevet av: Margrethe Dalsgaard Bonnerup Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg www.asplanviak.no

2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Etne sand og pukk AS for å utarbeide ny reguleringsplan for området. I den forbindelse har Asplan Viak også utarbeidet rapport med gjennomgang og vurdering av analyseresultater fra prøvetaking av sigevann fra Etne sand og pukk i 2016. Margrethe Dalsgaard Bonnerup har vært ansvarlig for utarbeidelsen av rapporten. Jarle Skjold har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, 30.09.2016 Jarle Skjold Oppdragsleder Petter Snilsberg Kvalitetssikrer

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1 Formål... 4 2 Beskrivelse av Etne sand og pukk AS... 4 2.1 Resipienter for sigevannet og prøvetakingssteder... 5 2.2 Forurensningstrussel... 10 2.3 Miljøtilstand i tilhørende resipient... 11 2.4 Eksisterende tiltak og ovenforliggende nedbørfelt... 11 2.5 Beregning av sigevannsmengder i 2016... 12 3 Utført prøvetaking rundt Etne sand og pukk AS... 13 3.1 Overvåkingsprogram... 13 3.2 Feltrapport utslipp fra masseuttak... 14 3.3 Feltrapport Turbiditet i Etneelva oppstrøms (pr. 6) og nedstrøms (pr. 7) masseuttaket.... 15 4 Resultater... 15 5 Beregning av totale utslipp i 2016... 20 6 Oppsummering Konklusjon... 21 Vedlegg 1 analyseresultater... 22

4 1 INNLEDNING 1.1 Formål Fylkesmannen i Hordaland har funnet avvik fra Forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 30-9 om mangelfull utslippskontroll ved Etne sand og pukk AS, jf. «Rapport etter tilsyn 21. oktober 2015» datert 21.12.2015. Utslippskontrollen skal inkludere både støvnedfallsmålinger og vannprøver på steder der avrenning fra uttaksområdet går ut i Etneelva. Denne rapporten omhandler bare vannprøvedelen. Basert på veileder TA-2077/2005 er det utarbeidet et overvåkingsprogram for sigevannet fra Etne sand og pukk AS, som i all hovedsak er fulgt, jf. notatet «Etne sand og pukk AS - overvåking av miljøtilstand i vann», datert 27.06.16. Det er gjennomført tre prøvetakingsrunder av utslipp til vann i 2016, der første prøvetakingsrunde ble gjennomført 20. mai, andre runde 12 august og tredje runde er gjennomført 12. september 2016. Etter anbefaling fra rådgivende biologer er det i tillegg gjort turbiditetsmålinger i Etne elva for å undersøke om uttaksområdet påvirker bl.a. fiskene i elven. Det er tatt vannprøver oppstrøms og nedstrøms uttaksområdet (pr. 6 og 7) en gang hver måned fra mai til september 2016. Jf. notat «Etne sand og pukk AS Turbiditetsmåling» datert 27.04.16. Formålet med utført arbeid er å sammenstille og vurdere analyseresultatene for å vurdere dagens pukkverksdrifts effekt på resipienten og eventuelle behov for tiltak. 2 BESKRIVELSE AV ETNE SAND OG PUKK AS Området rundt Etne sand og pukk er primært landbruksjord og generelt er det bakenforliggende området forholdsvis flatt. Det flate landskapet hjelper til med å sikre at overvannet har langsommere avrenning og derved har tid til å infiltrere til grunnen før det kommer til masseuttaksområdet til Etne sand og pukk. Selve masseuttaksområdet er ca. 15,8 ha. Etne sand og pukk AS Omtrentlig masseuttaksområde

5 Figur 1 Masseuttaksområdet til Etne sand og pukk AS er vist med grått og Etneelven ses sør for masseuttaket. Kilde: Kart2.asplanviak.no 2.1 Resipienter for sigevannet og prøvetakingssteder Det ligger to masseuttaksområder i dette området, Åsbø sanddrift og Etne sand og pukk AS, se Figur 3 under. Det er bare Etne sand og pukk som undersøkes, men det har også blitt tatt prøver fra utslippsvatnet fra Åsbø sanddrift. Begge massuttaksområder ligger i nedbørfeltet til Etne elven og sigevannet herfra drenerer til Etne elven. Vannskille Nedbørsfelt til Etne elven Masseuttaks område Etne elven Figur 2 Kart som viser et utsnitt av nedbørfeltet til Etne elven. I planområdet, nordre del av Gaupåsvassdraget og med Gaupåsvatnet og Vikane som resipienter til dagens bruddområde, både dagbrudd og underjordsanlegg. Kilde: NVE Atlas, NVE (http://atlas.nve.no). 2.1.1 Prøvetakingsstedene Det ble etablert 5 prøvesteder, der det ble tatt prøver av utslippsvannet fra masseuttaket og i tillegg ble det tatt prøver i Etneelven oppstrøms og nedstrøms masseuttaket for å undersøke masseuttakets påvirkning av elven. Pr1 og Pr5 Som vist i Figur 3, blir overvannet fra Pr1 ført mot Etneelva i rør som også får tilførsel fra Åsbø Sanddrift. Ved Pr1 har vannprøven blitt tatt ved sedimentasjonsbassenget rett ved utløpsrøret, slik at det er vannet fra Etne sand og pukk som det måles på. I tillegg ble det tatt prøve ved Pr5 rett før utløpet lengst mot vest renner ut i elven, slik at det her også måles på utløpsvatn fra Åsbø Sand.

6 Pr2 Pr2 mottar vann fra den sørøstligste delen av masseuttaket. Vannet føres via et sedimentasjonsbasseng før det kommer til Pr2. Prøvene er tatt i grøften rett før utløpet, slik at det måles på utløpsvatnet og ikke på Etneelven. Pr3 Pr3 mottar vann fra den midterste delen av masseuttaket og fra en del av det ovenforliggende nedbørfelt. Vannet føres via et sedimentasjonsbasseng før det kommer til Pr3. I tillegg går det i åpen grøft før det kommer til elven. Prøvene er tatt i grøften rett før utløpet, slik at det måles på utløpsvatnet og ikke på Etneelven. Pr4 Pr4 mottar vann fra den vestre delen av masseuttaket og fra en stor del av det ovenforliggende nedbørfeltet. Vannet føres via et sedimentasjonsbasseng før det kommer til Pr4. Prøvene er tatt der vannet renner ut av røret/i røret, slik at det måles på utløpsvatnet og ikke på Etneelven. Sedimentasjonsbassengene og utløpsveiene for Pr1-5 er vist på Figur 3 under. Ny kum 5 Figur 3 De 5 prøvestedene som måler på utløp fra Etne Sand og Pukk AS er markert med grønt og nummer. Pr.5 måler på utløp fra både Åsbø sand og Etne Sand og Pukk AS. Pr6 Pr6 er tatt i Etneelven oppstrøms masseuttaket for å få en referanseverdi. Prøvetakingsstedet er markert på figur 4 under. Pr7 Pr7 er også tatt i Etneelven nedstrøms masseuttaket, slik at det er mulig å få en indikasjon på om masseuttaket påvirker Etneelven. Prøvetakingsstedet er markert på Figur 4 under.

7 Figur 4 De to prøvestedene i elven er markert med oransje og prøvenummer. Det er også her det er utført ekstra runder med turbiditet. Prøvested 1 Bilde 1 og 2: Sett fra venstre viser bildene prøvested 1 ved prøvetaking den 12.08.16 og den 08.09.16. Det ble vurdert henholdsvis høy og liten vannføring. Prøvested 2 Bilde 3 og 4 Sett fra venstre viser bildene prøvested 2 ved prøvetaking den 12.08.16 og den 08.09.16. Det er tydelig å se at vannet er mere klart ved den siste prøvetakingen. Det ble vurdert henholdsvis middels og liten/middels vannføring.

8 Prøvested 3 Bilde 5 og 6 Sett fra venstre viser bildene prøvested 3 ved prøvetaking den 12.08.16 og den 08.09.16. Ved den siste prøvetakingsrunde var det ikke noe vann ved prøvested 3. Den 12.08.16 ble det vurdert middels vannføring. Prøvested 4 Bilde 7 og 8 Sett fra venstre viser bildene prøvested 4 ved prøvetaking den 12.08.16 og 08.09.16. Det ble vurdert henholdsvis middels og liten/middels vannføring.

9 Prøvested 5 Bilde 9 og 10 Sett fra venstre viser bildene prøvested 5 ved prøvetaking den 12.08.16 og 08.09.16. Det ble vurdert henholdsvis middels og liten/middels vannføring. Prøvested 6 Bilde 11 og 12 Sett fra venstre viser bildene prøvested 6 ved prøvetaking den 20.06.16 og 12.08.16. Den 12.08.16 ble vannføringen vurdert som høy. Ved en feil ble det ikke tatt bilde fra prøvetaking den 08.09.16, men vannføringen den dagen ble vurdert til middels, hvilket også var tilfellet ved prøvetakingen den 20.06.16, hvorfor bildet fra denne datoen er vist i stedet.

10 Prøvested 7 Bilde 13 og 14 Sett fra venstre viser bildene prøvested 5 ved prøvetaking den 12.08.16 og 08.09.16. Det ble vurdert henholdsvis høy og middels vannføring. 2.2 Forurensningstrussel Forurensningstrusselen ble vurdert til å være liten på bakgrunn av følgende punkter: Det er ingen kommunale drikkevannsinteresser i nærheten. Det er registrert en privat borebrønn i fjell på gårdsbruket sør for grustaket. Det er ingen direkte avrenning mot brønnen. Figur 5 Registrerte grunnvannsbrønner i nærområdet.

11 Ovenforliggende nedslagsfelt har slakt fall mot masseutakksområdet. Etne sand og pukk AS deponerer bare utvasket finstoff fra sandvaskingen på Torgane, som brukes til rehabilitering av området/gruven. Finstoffet utgjør primært en risiko for økt mengde av suspendert stoff i elven. Miljømålet fra bedriften er: Utslippsvann fra virksomheten skal ikke være blakket og utslipp i resipienten skal ikke føre til nedslamming i resipienten. Slamholdig vann kan bl.a. føre til problemer for fisk og sjølevende organismer, i tillegg til at det tidvis kan medføre visuell forurensning i form av misfarging/blakking av vannet. Det er etablert sedimentasjonsbassenger før alle utløp for å unngå dette. Det foregår ikke sprengninger i området, og det er derfor ikke risiko for at bl.a. økte nitratkonsentrasjoner føres ut i nærliggende resipient eller til grunnvann. Det deponeres ikke avfall eller foregår aktivitet i området som umiddelbart kan utgjøre en trussel for grunnvann og nærliggende resipient. 2.3 Miljøtilstand i tilhørende resipient Miljøtilstanden i Etneelva er i Miljødirektoratets vann-nett.no antatt svært dårlig, da vannforekomsten er kandidat til sterkt modifisert og risikoen for at miljømålet (god) ikke nås innen 2021 er vurdert som høy. Vannet som renner i Etneelva, består av en blanding av vann fra dyrkede landbruksområder, avrenning fra masseuttaket og nærliggende veier. 2.4 Eksisterende tiltak og ovenforliggende nedbørfelt Det ligger to masseuttaksområder i dette området, Åsbø sanddrift og Etne sand og pukk AS, se Figur 3. Det er bare Etne sand og pukk som undersøkes. Rundt masseuttaket fra Etne sand og pukk er det gjort flere rensetiltak for å redusere slamutslipp. Overvannssystemet består av sedimenteringsbasseng og rør/åpen grøft ut i elva. Det er i alt etablert 4 sedimentasjonsbasseng rundt i masseuttaket og fra hvert basseng er det laget utløpsledning/grøft som fører overvannet fra sedimentasjonsbassengene mot Etneelva. Det siste tiltaket som er etablert, består av en stor voll i sørvestre delen av masseuttaket, slik at det danner seg et stort sedimentasjonsbasseng innenfor vollen. Vollen er ca. 2 m høy, med et overløps-rør plassert ca. 1,5 m over bunn nivå. Kummer, voller, basseng etc. er jevnlig ettersett og sedimentasjonsbassengene blir tømt for slam/sedimenter før de blir fulle. I de åpne grøftene er det lagt ut vasket singel for filtrering av vannet i grøftene. Sedimentasjonsbassengene og utløpsveiene er vist på Figur 3 over. Det ovenforliggende nedbørfelt var opprinnelig ca. 5,4 ha stort, men i juli ble det etablert et nytt stort overvannsrør, som fører overvann fra området nord for masseuttaket til et eksisterende sedimentasjonsbasseng plassert i masseuttaket (rør til Pr 4). Herfra føres overvannet til Etneelven. Før gikk dette vannet ned i grøft/rør og utenom massetaket (øst om) og ned i elven. Denne omlegging er gjort for å klargjøre dette område til uttak. Dette medfører at ovenforliggende nedbørfelt øker til ca. 15 ha. Se figur 5 under. Det ovenforliggende nedbørfelt består hovedsakelig av dyrket jord, myr, tun osv. og det har blitt observert at vannet i sedimentasjonsbassenget (som mottar vann fra nedbørfeltet) er mer brunfarget enn før det nye overvannsrøret ble etablert.

12 Figur 6 Masseuttaksområdet er vist med grått. Nedbørfelt til Etne masseuttaksområdet frem til midt i juli 2016 er vist med blå skravur. Nedbørfeltet til masseuttaksområdet etter juli 2016 er vist med grønt strek. Kilde: Kart2.asplanviak.no 2.5 Beregning av sigevannsmengder i 2016 Sigevannsmengdene er som forutsatt estimert ut fra et areal på til ca. 309200 m2. Ifølge NVE.no er den gjennomsnittlige årsavrenningen i området på 1396 mm/år basert på perioden 1961-1990. Dette gir en avrenning fra området på 13,7 l/s. De 4 utslippspunktene har ulike størrelser på det tilhørende avrenningsfelt og ut ifra en vurdering av terrenghelninger er følgende størrelser på avrenningsområder antatt. Pr1 og Pr5 har samme utslippspunkt og vurderes derfor sammen. Total Pr1 og Pr5 Pr2 Pr3 Pr4 Ha 30,92 6,52 7,3 5,3 11,8 Andel av totalt areal 1 0,21 0,24 0,17 0,38

13 En sådan arealfordeling gir følgende sigevannsmengder: Total Pr1 og Pr5 Pr2 Pr3 Pr4 m3 nedbør/år 431643 91019 101908 73988 164728 l/s 13,7 2,9 3,2 2,3 5,2 l/min 821 173 194 141 313 Mengdene er et estimat med usikkerheter, men gir likevel en god pekepinn på sigevannsmengdene. 3 UTFØRT PRØVETAKING RUNDT ETNE SAND OG PUKK AS 3.1 Overvåkingsprogram Det ble utarbeidet et overvåkingsprogram basert på veileder TA2077/2005 og på vurderinger av forurensningstruslene fra masseuttaket. Det endelige overvåkingsprogrammet som har blitt fulgt ses i tabell 1 under og analyseprogrammet er vist i tabell 2. Tabell 1 Prøvetakingsprogram ved Etne sand og pukk AS. X markere prøvetaking. Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Vannprøver fra Pr1, Pr2, Pr3, Pr4, Pr.5, Pr.6 og Pr7 X X X Tabell 2 Analyseprogram ved Etne sand og pukk AS. Parameter Enhet ph Cr (Krom) µg/l Fraksjon C5 C6 µg/l Ledningsevne ms/m Cu (Kobber) µg/l Fraksjon >C6 C8 µg/l Ca (Kalsium) mg/l Hg (Kvikksølv) µg/l Fraksjon >C8 C10 µg/l Fe (Jern) mg/l Mn (Mangan) µg/l Fraksjon C5 C10 µg/l K (Kalium) mg/l Mo (Molybden) µg/l Fraksjon >C10 C12 µg/l Mg (Magnesium) mg/l Ni (Nikkel) µg/l Fraksjon >C12 C16 µg/l Na (Natrium) mg/l Pb (Bly) µg/l Fraksjon >C16 C35 µg/l Al (Aluminium) µg/l Zn (Sink) µg/l Fraksjon >C35 C40 µg/l As (Arsen) µg/l V (Vanadium) µg/l Fraksjon >C10 C40 µg/l Ba (Barium) µg/l TOC mg/l Sum >C5 C35 µg/l Cd (Kadmium) µg/l N total mg/l Fraksjon C5 C40 (sum) µg/l Co (Kobolt) µg/l Suspendert stoff mg/l Sum >C12 C35 µg/l Turbiditet FNU I tillegg ble det utført overvåking av turbiditet i Etne elven oppstrøms og nedstrøms masseuttaket til Etne sand og pukk AS, se tabell 3. Her er det bare tatt prøver fra Pr.6 og Pr.7. Tabell 3 Overvåkingsprogram med henblikk på turbiditet i Etneelven oppstrøms og nedstrøms masseuttaket til Etne sand og pukk AS. X markere prøvetaking. Måned Jan Feb Mar Apr Maj Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Vannprøver fra Pr. 6 og Pr.7 X X X X X

14 3.2 Feltrapport utslipp fra masseuttak Prøvetakingsrunde 1 Prøvetakingsrunde 2 Prøvetakingsrunde 3 Prøve dato 20. mai 12. august 8. september Lufttemp. C Ca. 13-14 C 13 C 23,5 C Værforhold Andre observasjoner Prøvested 1 Regn 14,8 mm regn dagen før Regn - 5 mm regn dagen før og 40,2 mm 2 dage før Stor elv Mye regn de siste dagene Vannføring Middels Høy Liten Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 11 C Ca. 15 C Andre observasjoner Prøvested 2 Noe uklart basseng Vannføring Middels Middels Liten/middels Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 11 C Ca. 15 C Andre observasjoner Prøvested 3 Slammet til Vannføring Middels Middels Ingen Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 11 C Andre observasjoner Prøvested 4 Noe brunt vann Noe uklart vann Klart fint på dagen 7,6 mm regn dagen før og ellers tørt vær i dagene opp til Anleggsmaskin tok opp masser fra bassenget. Partiklene i bassenget ble virvlet opp under prøvetaking Klart vann i forhold til siste prøvetaking Vannføring Middels Middels Liten/middels Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 11 C Ca. 15 C Andre observasjoner Noe uklart vann Prøvested 5 Vannføring Middels Middels Liten/middels Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 11 C Ca. 15 C Andre observasjoner Noe brunt vann Noe uklart vann Prøvested 6 Vannføring Middels Høy Middels Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 11 C Ca. 15 C Andre observasjoner Klart vann Stor elv klart vann Klart Prøvested 7 Vannføring Middels Høy Middels Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 11 C Ca. 15 C Andre observasjoner Klart vann Stor elv klart vann Klart Dette er vann som kommer fra overflater på veg og dyrket mark sør for uttak.

15 3.3 Feltrapport Turbiditet i Etneelva oppstrøms (pr. 6) og nedstrøms (pr. 7) masseuttaket. Runde 1 Runde 2 Runde 3 Runde 4 Runde 5 Prøve dato 20. mai 20. juni 15. juli 12. august 8. september Lufttemp. C Ca. 13-14 C 15 C 15 C 13 C 23,5 C Værforhold Regn Regn/byger Skyet Regn Klart fint Andre observasjoner Prøvested 6 Stor elv Mye regn de siste dagene Vannføring Middels Lag Middels Høy Middels Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 14 C Ca. 13 C Ca. 11 C Ca. 15 C Andre observasjoner Klart vann Klart vann Stor elv klart vann Klart Prøvested 7 Vannføring Middels Lag Middels Høy Middels Vanntemp. C Ca. 11-13 C Ca. 14 C Ca. 13 C Ca. 11 C Ca. 15 C Andre observasjoner Klart vann Klart vann Stor elv klart vann Klart 4 RESULTATER Pr1: Analyseresultatene for de tre prøvetakingsrunder ved Pr1 viser mindre god til meget dårlig kvalitet (i forhold til Miljødirektoratets veileder TA-1468, 2004, for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann) for N-total, suspendert stoff, kobber og meget dårlig kvalitet for turbiditet ved 2. prøvetakingsrunde. Den første prøverunde viser de laveste konsentrasjoner for nesten alle parametere. Sammenlignet med Drikkevannsforskriften (Forskrift om vannforsyning og drikkevann), var imidlertid verdiene relativ lave, og omtrent innenfor grenseverdi for tiltak for drikkevann, for de analyserte parametere, med unntakelse av turbiditet i 2. prøvetakingsrunde og kobber i 2. og 3. prøvetakingsrunde. Det foregikk opprensing i bassenget med ekstra oppvirvling av partikler ved prøverunde 3. Dette gir unormale verdier for denne prøverunden. Pr2: Analyseresultatene for de tre prøvetakingsrunder ved Pr2 viser meget dårlig kvalitet på flere parametere, bl.a. N-total, suspendert stoff, kobber, bly og turbiditet. Videre viser resultatene mindre god og dårlig kvalitet for parameterne arsen, kadmium, nikkel og sink. Prøvested 2 viser generelt den dårligste vannkvaliteten med de høyeste konsentrasjonene. Pr2 mottar overvann fra en stor del av masseuttaket, men også fra dyrkede områder nordøst for masseuttaket (en del av nedbørfeltet). Sammenlignet med Drikkevannsforskriften, er imidlertid verdiene relativ lave, og omtrent innenfor grenseverdi for tiltak for drikkevann, for de analyserte parametere, med unntakelse arsen i alle tre runder og turbiditet i 2. og 3. runde. Pr3: Ved Pr3 er det bare tatt prøver to ganger, da det ikke var noe vann her ved tredje prøvetakingsrunde. Analyseresultatene for de to prøvetakingsrunder ved Pr3 viser meget dårlig kvalitet for suspendert stoff og turbiditet, dårlig kvalitet for kobber og god kvalitet for N-

16 total. Igjen ved sammenligning med Drikkevannsforskriften er verdiene her også relativt lave og det er bare turbiditet som viser overskridelse av grenseverdi for tiltak for drikkevann, for de analyserte parametere, i begge prøverunder. Pr4: Analyseresultatene for de tre prøvetakingsrunder ved Pr4 viser meget dårlig kvalitet for næringssaltet nitrat og mindre god til dårlig kvalitet for TOC, kadmium, kobber, og turbiditet. Selv om innholdet av turbiditet viser mindre god til dårlig, viser innholdet av suspendert stoff meget god til god kvalitet. Sammenlignes med Drikkevannsforskriften er alle verdiene innenfor grenseverdi for tiltak for drikkevann, for de analyserte parametere. Nedbørfeltet til Pr4 ble større mellom 1. og 2. prøvetakingsrunde. I prøverunde 2 og 3 ses det forhøyede verdier av nitrat og turbiditet sammenlignet med prøverunde 1, hvilket muligens kan forklares ut ifra det økte nedbørfeltet. Pr5: Prøvested 5 mottar overvann fra både den nordlige del av masseuttaket, der Åsbø sand AS har masseuttak og fra Pr1. En stor del av utløpet går i åpen grøft og har utløp til Etneelva rett ved siden av Pr2. Analyseresultatene for de tre prøvetakingsrunder ved Pr5 viser dårlig til meget dårlig kvalitet på flere parametre, bl.a. næringssaltet nitrat, suspendert stoff, kobber og turbiditet. Sammenlignet med Drikkevannsforskriften, er imidlertid verdiene relativ lave, og omtrent innenfor grenseverdi for tiltak for drikkevann, for de analyserte parametere, med unntakelse turbiditet i 1. og 2. runde. Pr6: Analyseresultatene ved Pr6 (Etneelva, oppstrøms masseuttaket) viser dårlig kvalitet for N-total og kobber og mindre god kvalitet for turbiditet ved prøvetakingsrunden i august. Resultatene fra prøvetakingsrunden i september viser derimot meget god kvalitet for alle parametre med unntakelse av næringssaltet nitrat som viser dårlig kvalitet og turbiditet som viser god kvalitet. Sammenlignet med Drikkevannsforskriften er det bare turbiditet som viser overskridelse av grenseverdi for tiltak for drikkevann, for de analyserte parametere, i 1. og 2. prøvetakingsrunde. Pr7: Analyseresultatene ved Pr7 (Etneelva, nedstrøms masseuttaket) viser meget god kvalitet for alle parametre ved prøverunden i august med unntak av turbiditet som viser god kvalitet. Ved prøverunden i september viser analyseresultatene god kvalitet for næringssaltet nitrat, suspendert stoff og sink og ellers meget god kvalitet for de resterende parametre. Sammenlignes med Drikkevannsforskriften er alle verdiene innenfor grenseverdi for tiltak for drikkevann, for de analyserte parametere. Oppsummert viser analyseresultatene at det forekommer flere tungmetaller samt suspendert stoff og nitrat i konsentrasjoner som klassifiseres som dårlig vannkvalitet ihht. klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA1468:2004). Det er derfor laget en grafoversikt av parameterne; ph, nitrat, suspendert stoff, sink, bly og nikkel se figur 7 12 under. Tabell for tilstandsklasser for de ulike parameterenes konsentrasjon i ferskvann (TA 1468/1997) er oppgitt i tabell over hver grafen, slik at det er enkelt å sammenligne resultatene, se tabell 4-10. Alle resultater fra analysene av sigevann i 2016 kan ses i vedlegg 1, tabell 14 15. Av resultatene fremgår det også at de relativt høye verdier målt av især tungmetaller og suspendert stoff i sigevannet ikke vises i resultatene fra prøvene tatt i Etneelva. Her finnes de høyeste verdiene ved prøvested 6, som ligger oppstrøms masseuttaket. Dette er med på å underbygge teorien om at det høye nitratinnhold kommer fra dyrket mark i området og ikke fra masseuttaket. Det skjer ikke noen aktiviteter i masseuttaket, som sprengninger, som kan forklare de høye nitratverdier i sigevannet, men området der masseuttaket er i dag, er gammel landbruksjord, hvilket betyr at det kan være forhøyet nitratinnhold i massene. Det er usikkert hva som er grunnen til at det måles forhøyede verdier av tungmetaller i sigevannet, da det ikke foregår noen kjente forurensende aktiviteter i området, hverken i nedbørfeltet til masseuttaket eller i selve masseuttaket. Det bør vurderes å etablere nye og

17 bedre sedimentasjonsbassenger før alle utløpene, slik at innholdet av partikler (målt som suspendert stoff og turbiditet) minkes. 4.1.1 ph i sigevannet og Etneelva Tabell 4 Tilstandsklasser for ph nivå i ferskvann [mg/l] (TA 1468/1997). Tilstandsklasser i ferskvann ph Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 >6,5 6 6,5 5,5 5 5 5,5 <5 Figur 7 ph verdier i sigevannet og Etneelva ved de 7 prøvesteder i 2016. 4.1.2 Nitrat i sigevannet og Etneelva Tabell 5 Tilstandsklasser for nitratkonsentrasjoner i ferskvann [mg/l] (TA 1468/1997). Tilstandsklasser i ferskvann Nitrat Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 <0,3 0,3 0,4 0,4 0,6 0,6 1,2 >1,2 Figur 8 Nitratkonsentrasjoner i sigevannet og Etneelva ved de 7 prøvesteder i 2016.

18 4.1.3 Suspendert stoff i sigevannet og Etneelva Tabell 6 Tilstandsklasser for suspendert stoff i ferskvann [mg/l] (TA 1468/1997). Tilstandsklasser i ferskvann Suspendert stoff Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 <1,5 1,5 3 3 5 5 10 >10 Figur 9 Suspendert stoff i sigevannet og Etneelva ved de 7 prøvesteder i 2016. 4.1.4 Sink i sigevannet og Etneelva og Etneelva Tabell 7 Tilstandsklasser for sinkkonsentrasjoner i ferskvann [mg/l] (TA 1468/1997). Tilstandsklasser i ferskvann Sink Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 <5 5 20 20 50 50 100 >100 Figur 10 Sinkkonsentrasjoner i sigevannet og Etneelva ved de 7 prøvesteder i 2016.

19 4.1.5 Bly i sigevannet og Etneelva Tabell 8 Tilstandsklasser for blykonsentrasjoner i ferskvann [mg/l] (TA 1468/1997). Tilstandsklasser i ferskvann Bly Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 <0,5 0,5 1,2 1,5 2,5 2,5 5 >5 Figur 11 Blykonsentrasjoner i sigevannet og Etneelva ved de 7 prøvesteder i 2016. 4.1.6 Nikkel i sigevannet og Etneelva Tabell 9 Tilstandsklasser for nikkelkonsentrasjoner i ferskvann [mg/l] (TA 1468/1997). Tilstandsklasser i ferskvann Nikkel Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 <0,5 0,5 2,5 2,5 10 10 50 >50 Figur 12 Nikkelkonsentrasjoner i sigevannet og Etneelva ved de 7 prøvesteder i 2016.

20 5 BEREGNING AV TOTALE UTSLIPP I 2016 Ved hjelp av de beregnede sigevannsmengder og gjennomsnittsverdier for sigevannets innhold av de forskjellige element er totale utslipp ved hvert prøvested beregnet for 2016, se tabell 10-13. Igjen er de beregnede sigevannsmengdene et estimat med usikkerheter, men gir likevel en god pekepinn på sigevannsmengdene. Det samme er da tilfelle for de beregnede utslippsmengdene. Pr1 og Pr5 har samme utslippspunkt og vurderes derfor sammen. Prøverunde 2 ble tatt under en ekstremsituasjon med over 40 mm nedbør. Dette gir store utslag for beregning av gjennomsnittsverdier. Prøvested 2: Tabell 10 Prøvested 2. Den beregnede sigevannsmengden funnet i kap. 2.5 og gjennomsnitt av de målte konsentrasjoner fra de tre prøvetakingsrunder er anvendt til beregning av den årlige utslippsmengden. Sigevannsmengder 194 l/min 101908 m3/år Element N total 2,0 mg/l 203,82 kg/år Suspendert stoff 67,3 mg/l 6861,81 kg/år Sink 25,2 µg/l 2,57 kg/år Bly 3,5 µg/l 0,36 kg/år Nikkel 6,0 µg/l 0,61 kg/år Prøvested 3: Tabell 11 Prøvested 3. Den beregnede sigevannsmengden funnet i kap. 2.5 og gjennomsnitt av de målte konsentrasjoner fra de tre prøvetakingsrunder er anvendt til beregning av den årlige utslippsmengden. Sigevannsmengder 141 l/min 73988 m3/år Element N total 0,4 mg/l 28,49 kg/år Suspendert stoff 14,0 mg/l 1035,83 kg/år Sink 9,1 µg/l 0,67 kg/år Bly 0,3 µg/l 0,02 kg/år Nikkel 1,5 µg/l 0,11 kg/år Prøvested 4: Tabell 12 Prøvested 4. Den beregnede sigevannsmengden funnet i kap. 2.5 og gjennomsnitt av de målte konsentrasjoner fra de tre prøvetakingsrunder er anvendt til beregning av den årlige utslippsmengden. Sigevannsmengder 313 l/min 164728 m3/år Element N total 2,5 mg/l 417,31 kg/år Suspendert stoff 0,7 mg/l 109,82 kg/år Sink 4,1 µg/l 0,68 kg/år Bly 0,0 µg/l 0,00 kg/år Nikkel 1,0 µg/l 0,17 kg/år Prøvested 5 (og 1): Tabell 13 Prøvested 5. Den beregnede sigevannsmengden funnet i kap. 2.5 og gjennomsnitt av de målte konsentrasjoner fra de tre prøvetakingsrunder er anvendt til beregning av den årlige utslippsmengden. Sigevannsmengder 173 l/min 91019 m3/år Element N total 1,7 mg/l 151,70 kg/år Suspendert stoff 26,7 mg/l 2427,18 kg/år Sink 5,2 µg/l 0,47 kg/år Bly 0,5 µg/l 0,04 kg/år Nikkel 1,4 µg/l 0,13 kg/år

21 6 OPPSUMMERING KONKLUSJON Det planlegges også i fremtiden å lede vannet fra masseuttaket til Etneelva via de beskrevne utslippspunkter. Det høye nitratinnhold i sigevannet vurderes hovedsakelig å komme fra de dyrket mark rundt masseuttaket. Det skjer ikke noen aktiviteter i masseuttaket, som sprengninger, som kan forklare de høye nitratverdier i sigevannet, men området der masseuttaket er i dag, er gammel landbruksjord, hvilket betyr at det kan være forhøyet innhold av nitrat i massene. Det er usikkert hva som er grunnen til at det måles forhøyede verdier av tungmetaller i sigevannet, da det ikke foregår noen kjente forurensende aktiviteter i området, hverken i nedbørfeltet til masseuttaket eller i selve masseuttaket. Av resultatene fremgår det at de relativt høye verdier målt av især tungmetaller og suspendert stoff i sigevannet ikke vises i resultatene fra prøvene tatt i Etneelva nedstrøms masseuttaket. De høyeste verdiene i Etneelva er målt i august ved prøvested 6, som ligger oppstrøms masseuttaket. Dette er med til å underbygge teorien om at spesielt det høye nitratinnholdet kommer fra dyrket mark i området og ikke fra masseuttaket. Samtidig er vannmengden i Etneelva mye større enn sigevannmengdene og dette medfører at det skjer en stor fortynning av sigevannet i Etneelva. Masseuttakets påvirkning på Etneelva blir da liten. Forurensningsforskriftens 30-6, vedr. utslipp til vann, stiller krav om at prosessvannet skal være uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper, og at maksimal konsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet skal være under 50 mg/l. Utslippsvann fra virksomheten skal ikke være blakket og utslipp i resipienten skal ikke føre til nedslamming i resipienten. Slamholdig vann kan bl.a. føre til problemer for fisk og sjølevende organismer, i tillegg til at det tidvis kan medføre visuell forurensning i form av misfarging/blakking av vannet. Det er viktig å planlegge rensetiltak/sedimentasjonsbasseng med tilstrekkelig sedimentasjonskapasitet i forhold til vannmengde. Sedimentasjonsbassengene må etableres med stor overflate i forhold til dybden, som ikke bør overskride 2 3 m. Samtidig er det viktig å utbedre og rense opp eksisterende sedimentasjonsbassenger, slik at de fungerer etter hensikten. Dette gjelder spesielt ved sedimentasjonsbassenget til Pr2 hvor innholdet av suspendert stoff har et gjennomsnitt på 67,3 mg/l i de tre prøverundene. Ved de andre utslippspunktene er innholdet av suspendert stoff godt under 50 mg/l. Det må legges opp til oppfølging av resipient, med overvåking av effekter av utslipp til resipienten, ved representative prøver, analyser og målinger, og med en tiltaks- /beredskapsplan som sørger for at utslipp holdes på et akseptabelt nivå mhp miljøet. Drift og vedlikehold av sedimentasjonsbassengene, med riktig frekvens på slamtømmingen, er også viktig. Det må sørges for forskriftsmessig disponering av slammet som fjernes fra sedimentasjonsbassengene. Dette kan være, at slammet legges på et egnet sted i ferdig uttatt massetak og tildekkes med sand, slik at en hindrer erosjon fra vind og vann.

22 VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER Tabell 14 Prøveresultater for prøvested 1, 2, 3, 4 og 5, prøvetakingsrunde mai, aug. og sep., sammenlignet med tilstandsklasser i ferskvann (TA 1468/1997). Sum >C5 C40 µg/l n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Sum >C12 C35 µg/l n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Sum >C10 C40 µg/l n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Turbiditet FNU 0,41 11 2 3,5 61 6,3 6,2 25 0,3 3,7 1,6 4,4 6,1 3 <0,5 0,5 1 1 2 2 5 >5 20.mai 12.aug 12.sep 20.mai 12.aug 12.sep 20.mai 12.aug 12.sep 20.mai 12.aug 12.sep 20.mai 12.aug 12.sep Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 ph 6,8 6,5 6,1 6,9 6,5 6,7 6,7 6,6 7,1 6,6 6,5 7 6,6 6,7 >6,5 6 6,5 5,5 5 5 5,5 <5 Ledningsevne ms/m 5,82 4,2 5,49 12,8 13 13 2,62 2,5 9,59 6,4 8,66 8,22 7,6 8,2 >250 TOC mg/l 0,66 0,98 0,15 1,5 2,7 1,4 0,84 1,4 0,54 4,6 2,2 2 2,5 1,1 <2,5 2,5 3,5 3,5 6,5 6,5 15 >15 N total mg/l 0,79 0,54 0,82 1,9 2,1 2 0,39 0,38 3,7 1,5 2,4 1,9 1,3 1,8 <0,3 0,3 0,4 0,4 0,6 0,6 1,2 >1,2 Suspendert stoff mg/l <1 7 3 3 187 12 12 16 <1 2 <1 12 62 6 <1,5 1,5 3 3 5 5 10 >10 Ca (Kalsium) mg/l 3,05 2,26 3,25 9,68 11,5 9,97 1,54 1,73 7,99 5,42 7,19 6,7 6,8 6,46 Fe (Jern) mg/l 0,0293 0,764 0,245 2,48 16,4 2,18 0,897 1,56 0,0456 0,483 0,234 1,34 2,13 0,736 K (Kalium) mg/l 1,01 1,15 1,29 3,16 6,09 3,59 0,74 1,08 2,71 2 2,59 2,2 2,39 2,04 Mg (Magnesium) mg/l 0,825 0,777 0,873 2,94 6,27 3,13 0,643 0,839 1,47 1,07 1,33 1,71 1,85 1,49 Na (Natrium) mg/l 4,9 3,87 4,87 7,96 8,78 8,37 2,75 2,63 4,71 4,44 4,94 5,04 4,91 5,04 Al (Aluminium) µg/l 44,8 677 228 150 9740 521 680 1290 156 329 181 925 1140 350 As (Arsen) µg/l <0.5 2,56 1,91 10,9 63,8 12 0,67 1,02 <0.5 1,58 0,825 3,22 3,75 1,77 <2 2 4,8 4,8 8,5 8,5 85 >85 Ba (Barium) µg/l 24,6 15,5 25,4 40,3 115 40,2 14 17 72,7 26 58,9 39,9 36 35,7 Cd (Kadmium) µg/l 0,115 <0.05 0,0679 <0.05 0,181 0,0716 <0.05 <0.05 0,163 0,055 0,117 0,148 <0.05 0,0567 <0,04 0,04 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 >0,4 Co (Kobolt) µg/l 0,387 0,773 0,935 4,04 19 4,65 0,359 0,999 0,624 0,751 0,647 1,29 1,87 0,847 Cr (Krom) µg/l <0.9 1,06 <0.9 <0.9 12,6 <0.9 1,37 2,84 <0.9 <0.9 <0.9 1,37 1,9 <0.9 <0,2 0,2 2,5 2,5 10 10 50 >50 Cu (Kobber) µg/l <1 3,26 1,53 2,69 85,3 4,85 1,94 3,42 <1 2,24 <1 4,58 5,64 1,89 <0,6 0,6 1,5 1,5 3 3 6 >6 Hg (Kvikksølv) µg/l <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0,002 0,002 0,005 0,005 0,01 0,01 0,02 >0,02 Mn (Mangan) µg/l 25,9 39 72,3 694 937 652 14,5 26,3 98,4 41,5 52,8 83,8 103 60,2 Mo (Molybden) µg/l <0.5 1,29 <0.5 0,592 2,32 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 Ni (Nikkel) µg/l <0.6 0,781 0,857 1,07 15,4 1,44 1,03 1,88 0,861 1,03 1,15 1,21 2,25 0,738 <0,5 0,5 2,5 2,5 10 10 50 >50 Pb (Bly) µg/l <0.5 0,516 <0.5 <0.5 9,97 0,661 <0.5 0,512 <0.5 <0.5 <0.5 0,813 0,553 <0.5 <0,5 0,5 1,2 1,5 2,5 2,5 5 >5 Zn (Sink) µg/l 4,38 6,94 5,52 5,28 62,7 7,76 4,3 13,8 <4 7,71 4,68 6,29 9,2 <4 <5 5 20 20 50 50 100 >100 V (Vanadium) µg/l <0.2 1,09 0,387 0,329 20,2 1,06 1,26 2,94 <0.2 0,777 0,318 1,64 2,21 0,522 Fraksjon C5 C6 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C6 C8 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C8 C10 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C10 C12 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C12 C16 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C16 C35 µg/l <30 <30 <30 <30 <30 <30 <30 <30 <30 <30 <30 <30 <30 <30 Fraksjon >C35 C40 µg/l <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Sum >C5 C35 µg/l n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Etne sand og pukk AS Pr1 Sigevann Pr2 Sigevann Pr3 Sigevann Pr4 Sigevann Pr5 Sigevann Tilstandsklasser i ferskvann

23 Tabell 15 Prøveresultater for prøvested 6 og 7, prøvetakingsrunde mai, juni, juli, aug. og sep., sammenlignet med tilstandsklasser i ferskvann (TA 1468/1997). Cr (Krom) µg/l <0.9 <0.9 <0.9 <0.9 <0,2 0,2 2,5 2,5 10 10 50 >50 Cu (Kobber) µg/l 3,4 <1 <1 <1 <0,6 0,6 1,5 1,5 3 3 6 >6 Hg (Kvikksølv) µg/l <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 <0,002 0,002 0,005 0,005 0,01 0,01 0,02 >0,02 Mn (Mangan) µg/l 78,4 6,62 4,88 4,57 Mo (Molybden) µg/l <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 Ni (Nikkel) µg/l 0,927 <0.6 <0.6 <0.6 <0,5 0,5 2,5 2,5 10 10 50 >50 Pb (Bly) µg/l <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0,5 0,5 1,2 1,5 2,5 2,5 5 >5 Zn (Sink) µg/l 8,08 <4 <4 6,68 <5 5 20 20 50 50 100 >100 V (Vanadium) µg/l <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 Fraksjon C5 C6 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C6 C8 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C8 C10 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C10 C12 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 6,6 Fraksjon >C12 C16 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C16 C35 µg/l <30 <30 <30 <30 Fraksjon >C35 C40 µg/l <10 <10 <10 <10 Sum >C5 C35 µg/l n.d. n.d. n.d. 6,6 Sum >C5 C40 µg/l n.d. n.d. n.d. 6,6 Sum >C12 C35 µg/l n.d. n.d. n.d. n.d. Sum >C10 C40 µg/l n.d. n.d. n.d. 6,6 Turbiditet FNU 0,3 0,38 3,7 1,7 0,64 0,26 0,29 0,36 0,72 0,42 <0,5 0,5 1 1 2 2 5 >5 20.mai 20.jun 20.jul 12.aug 12.sep 20.mai 20.jun 20.jul 12.aug 12.sep Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 ph 6,2 6,5 6,4 6,6 >6,5 6 6,5 5,5 5 5 5,5 <5 Ledningsevne ms/m 4,1 2,5 2,3 2,27 >250 TOC mg/l 1,6 1,1 0,78 1,1 <2,5 2,5 3,5 3,5 6,5 6,5 15 >15 N total mg/l 0,86 0,55 0,23 0,32 <0,3 0,3 0,4 0,4 0,6 0,6 1,2 >1,2 Suspendert stoff mg/l <1 1 <1 2 <1,5 1,5 3 3 5 5 10 >10 Ca (Kalsium) mg/l 7,95 1,6 1,34 1,42 Fe (Jern) mg/l 1,47 0,077 0,0422 0,0278 K (Kalium) mg/l 2,53 0,416 <0.4 <0.4 Mg (Magnesium) mg/l 1,47 0,322 0,3 0,286 Na (Natrium) mg/l 6,38 2,33 2,36 2,24 Al (Aluminium) µg/l 56,6 30,8 38,3 31,2 As (Arsen) µg/l 1,74 <0.5 <0.5 <0.5 <2 2 4,8 4,8 8,5 8,5 85 >85 Ba (Barium) µg/l 28,9 6,06 4,45 5,06 Cd (Kadmium) µg/l <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0,04 0,04 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 >0,4 Co (Kobolt) µg/l 0,555 <0.2 <0.2 <0.2 Etne sand og pukk AS Pr6 Sigevann Pr7 Sigevann Tilstandsklasser i ferskvann