Framtidas kunnskapsarena (Ref #1318419939697) Søknadssum: 850000 Kategori: Samarbeid Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Nord- Troms Regionråd / 979470452 Hovedveien 2 9152 Storslett Institusjonens leder Berit Fjellberg Ansvarlig kontaktperson (søker) Ruth Eili Ruud 77770578/ 90088015 / ruth.eili.ruud@nordreisa.kommune.no Mål for prosjektet Hovedmål er å videreutvikle det etablerte regionale biblioteksamarbeidet i Nord-Troms ved å utvikle og kvalitetssikre bibliotekene som kunnskaps- og læringsarena Folkebibliotekene i Nord-Troms skal: Være kunnskapssenter og læringsarena for barnehage, grunnskole, studiesentra og språksentra i regionen Styrke samarbeidet mellom folkebibliotekene, grunnskolene og barnehagene i regionen Styrke det etablerte biblioteksamarbeidet i Nord-Troms Videreutvikle bibliotekene som studiebibliotek for voksne studenter Heve kvaliteten på bibliotektjenesten for hele utdanningsløpet Gi målgruppene samme tilbud fra alle bibliotekene i Nord-Troms kommunene Styrke satsingen på flerkulturelle bibliotektjenester i regionen, med fokus på det samiske og finsk/kvenske Prosjektbeskrivelse Prosjektplan Framtidas kunnskapsarena Sammendrag Det etablerte biblioteksamarbeidet mellom de seks kommunene i Nord-Troms ønsker å styrke og kvalitetsikre samarbeidet med felles koordinator. Oppretting av studiebibliotek for voksne som tar utdanning har vært en suksess, og må videreutvikles. Gjennom samarbeidet med barnehage, grunnskole, studiesentra og språksentra Side 1 av 8
vil bibliotekene i regionen legge til rette for læring og være kunnskaps- og læringsarenaer gjennom hele utdanningsløpet. Med utgangspunkt i vår bibliotekplan og målene i Kunnskapsløftet i skolen, skal vi heve kvaliteten på bibliotektjenesten til målgruppen. Målet er at alle barn og unge skal få det samme tilbudet fra biblioteket i hele Nord-Troms uansett i hvilken kommune de bor i. Vi vil også å prøve ut ulike digitale hjelpemidler for å nå flest mulig. Vi vil bruke lyd/ bilde for å overføre foredrag, høytlesning, forfatterbesøk osv. Vi vil prøve ut sosiale medier og holde kontakt med grupper ved hjelp av lyd/ bilde- studio, skype, facebook o.l. På denne måten kan vi utnytte bibliotekenes styrke over hele regionen, og det vil være besparende hvis eksempelvis foredrag kan holdes et sted og overføres til de fem andre kommunene. Forutsetninger Det viktigste gjenværende satsingsområdet i den regionale bibliotekplanen er å videreutvikle bibliotektjenestene for barn og unge. Målet framover er å utvikle bibliotekene til å bli like gode kunnskaps- og læringsarenaer for barn og unge som vi har klart å bli for voksne studenter som tar desentralisert utdanning. Barn og ungdom skal få det samme bibliotektilbudet i hele Nord-Troms. Samtidig finnes det områder det er viktige å arbeide med for å videreutvikle tilbudet for regionens voksne studenter som tar desentralisert utdanning. Vi ønsker i framtiden en mer helhetlig utvikling av bibliotekene som kunnskapssentra i våre lokalsamfunn. For å få realisert dette prosjektet er det nødvendig med en nasjonal, regional og lokal økonomisk satsing. Siden vi i vår region har et godt samarbeid både på skole- og barnehagesiden og på biblioteksiden, har vi et godt fundament for å realisere målene i den regionale bibliotekplanen og målene i Kunnskapsløftet ved et samarbeid mellom disse etatene. Samarbeidet har en regional forankring. For å realisere målene i prosjektet, har vi ansatt en prosjektleder. Vår prosjektleder har skolefaglig bakgrunn. Da det viste seg ikke å være mulig å få bibliotekfaglige søkere, valgte vi å fordele den planlagte 50% prosjektmedarbeideren på bibliotekarene ved det enkelte bibliotek. På denne måten ivaretar vi både det bibliotekfaglige og det pedagogiske aspektet ved prosjektet. Gjennom samarbeid og kompetanseheving skal vi forbedre og utvikle tjenestene til barn og unge i regionen på lik linje med tjenestene til studentene. I dag er tjenestene til barn og unge ulike i de forskjellige kommunene, og vi ønsker å gi et likt og helhetlig tilbud til alle i regionen. Det er viktig å styrke arbeidet med informasjonskompetanse og litteraturformidling, og arrangere kompetansehevende kurs for bibliotek- og skoleansatte. Bibliotekene vil, gjennom samarbeid med skole og barnehage, styrke sin rolle som kunnskapsressurs for livslang læring. Vi samarbeider også med Vertskommuneprosjektet i Berg, Tranøy og Lenvik, og ser at det gir oss gjensidig nytte og erfaring. Biblioteket som kunnskapsressurs for barnehagene Folkebibliotekene har betydning som kunnskapsressurs i forhold til førskolebarn. I dag kommer barnehagene sporadisk på besøk til bibliotekene. I 3 av kommuner kjører bokbussen innom barnehagene, noe som er svært populært. Lesing og språkstimulering i tidlig alder har stor betydning for læringsevnen videre i livet. Oppretting av lesegrupper, Side 2 av 8
bokprat, forpliktende avtaler mellom bibliotek og barnehage og besøk på foreldremøter i barnehagen er aktuelle tiltak vi har planlagt. Det å koble lek, bilder, barn og utvikling - med fokus på boka som møteplass - oppfattes som en god vei å gå for leseutvikling og leseglede. Begrepsstimulering og språklig bevisstgjøring i førskolealder er viktig for barns utvikling av leseferdigheter senere. (Ole Bok) Vi forbereder felles kurs for barnehageansatte sammen med småskole og bibliotek i februar 2012. Biblioteket som kunnskapsressurs for grunnskolen For å nå målene vi har satt oss, må samarbeid mellom folkebibliotekene og skolene formaliseres på en slik måte at partene er gjensidig forpliktet i forhold til hverandre. I læreplanverket Kunnskapsløftet fremheves de fire ferdighetene lesing, skriving, regning og digital kompetanse. Folkebiblioteket skal i samarbeid med skolen legge til rette for økt leselyst og leseevne hos barn og unge i regionen. Dette skal vi nå gjennom økt fokus både på fag- og skjønnlitteratur. I tillegg skal det etableres faste rutiner for litteraturformidling på tre klassetrinn i grunnskolene i regionen, 1., 5. og 8. klass.. Folkebiblioteket kan også ha en rolle når det gjelder utvikling av digitale ferdigheter, og kan legge til rette for en felles leseblogg i litteratursamarbeidet. Folkebiblioteket har en helt klar rolle når det gjelder opplæring i informasjonskunnskap. Bibliotekene i Troms skal fortsette samarbeidet med skolen om den litterære delen i Den kulturelle skolesekken. Folkebibliotekene fungerer som lokalkontakt og er med på tilrettelegging av forfatterbesøk og skrivekurs for elevene i grunnskolen, sammen med Troms fylkesbibliotek og lærere ved den enkelte skole. Vi planlegger felles kurs for bibliotekansatte og lærere i henholdsvis 5. og 8. klasse i mars og april, for å kunne nå målet om samarbeidsrutiner på disse trinnene. Studiebibliotekene I dagens kunnskapssamfunn er det å være oppdatert med det nyeste av teknologiske hjelpemidler alfa og omega. Studiebibliotekene må videreutvikles og ha felles standard på sine digitale sentra. Metodehåndboken må oppdateres. Alle studenter ved campus ved høgskoler og universitet i Troms og Finnmark har obligatoriske kurs i informasjonskompetanse. Dette kurset omfatter bruk av biblioteket og kilder som er relevante i forhold til studiefaget (eks. e-bøker, e-tidskrift og betalingsdatabaser) samt kildekritikk ved innhenting av informasjon fra internett. Skal studenten få en god informasjonskompetanse, er det viktig at kursing og opplæring skjer i samarbeid med de lokale studiebibliotekene. Desentraliserte studenter må opplæres til å bruke de elektroniske kilder som om de var på campus. Gjennom prosjektet vil vi også jobbe videre på dette feltet. Flerkulturelle bibliotektjenester Nord-Troms kommunene er historisk sett flerkulturelle samfunn med norsk, samisk og finsk/kvensk kultur. Mange av grunnskolene i kommunene gir tilbud om opplæring Side 3 av 8
i samisk Tradisjonelt har bibliotekene kjøpt inn mer av samiske media enn finsk/kvenske. I bibliotekene i Nord-Troms skal det finsk/kvenske være like synlig som det samiske, og derfor er det viktig å styrke satsingen på flerkulturelle bibliotektjenester. Bibliotekene har rustet opp sine samlinger på disse områdene. Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms må videreutvikles til å bli en viktig formidlingsarena for norsk, samisk og finsk/kvensk litteratur, språk, historie, kunst og kultur for barn og unge i regionen. Likeledes skal samarbeidet med de regionale språksentra utvikles og styrkes. (Halti kvenkultursenter, Senter for nordlige folk, Storfjord språksenter, Samisk språktjeneste i Kåfjord) Forankring Biblioteksamarbeidet i Nord-Troms ønsker gjennom prosjektet å styrke og utvikle det regionale samarbeidet videre i skole-, barnehage- og biblioteksektoren. På rektormøter i regionen er det allerede vist stor interesse for prosjektet. Prosjektet er forankret i regionrådet, og skal informeres om i alle kommunene i løpet av høsten. I en av kommunene er dette allerede gjort. Organisering av prosjektet Prosjekteier: Kvænangen kommune, Kåfjord kommune, Lyngen kommune, Nordreisa kommune, Skjervøy kommune og Storfjord kommune v/ Nord-Troms Regionråd Prosjektansvarlig: Biblioteksamarbeidet i Nord- Troms Samarbeidsparter: Hovedsamarbeidspart i prosjektet: Grunnskolene og barnehagene i regionen v/regionkontoret Andre samarbeidsparter: Troms fylkesbibliotek, Nord-Troms Studiesenter, Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms/ Davvi-Romssa girjerádjo ja kulturbusse, Regionkontoret i Nord-Troms kan bruke de skolefaglig ansvarlige som ressursgruppe fra skolesida Prosjektstillinger: 1 prosjektleder med skolefaglig bakgrunn, og 50% prosjektmedarbeiderstilling fordelt på bibliotekarene i de seks kommunene. Arbeidsgiverrollen: Nordreisa Kommune Styringsgruppe (utpekt av ptosjekteier) Styringsgruppa består av: Prosjektleder 1 Biblioteksjef 1 oppvekstsjef 1 representant fra Troms fylkesbibliotek, leder 1 representant for Nord- Troms Studiesenter 1 lærer 1 rektor Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa som skal ha ca 4 møter pr år. Arbeidsgruppa(utpekt av prosjekteier) Arbeidsgruppa består av: Prosjektleder 3 bibliotekansatte i regionen 1 representert for Troms fylkesbibliotek Leder av regionkontoret Prosjektleder er leder av arbeidsgruppa som vil ha månedlige møter. Side 4 av 8
Start- og sluttdato for prosjektet Prosjektvarighet Treårig Fra dato 01-09-2011 Til dato 01-06-2014 Aktivitetsplan for prosjektet Beskrivelse Fra dato Til dato Ansettelse av prosjektleder 01-09-2011 01-06-2014 Oppnevning og konstituering av arbeidsgruppe 05-09-2011 12-09-2011 Oppnevning og konstituering av styringsgruppe 05-09-2011 10-10-2011 Prosjektoppstart med besøk av fylkesråden 09-09-2011 09-09-2011 Forberedelse Ole Bok i alle kommuner 22-09-2011 25-11-2011 Innrapportering NB 01-10-2011 01-10-2011 Ny søknad med forskjøvet aktivitetsplan til NB 14-10-2011 14-10-2011 Kompetansehevende tiltak bibliotekansatte og ansatte 12-10-2011 01-02-2014 Revidere regional bibliotekplanplan 31-10-2011 30-11-2012 Universitets-og høgskolebibliotek i Troms og Finnmark 01-12-2011 30-06-2012 Samarbeidsavtale mellom alle grunnskoler og bibliotekene 01-02-2012 28-02-2013 Avtaler mellom barnehagene og folkebibliotekene 01-02-2012 28-02-2013 Sikre videre finansiering av prosjektet 17-09-2012 15-10-2013 Skrive prosjektrapport og korrigere prosjektplanene 17-09-2012 01-10-2013 Gjennomføre lesestimuleringstiltaket Ole Bok i regionen 02-01-2012 30-11-2012 Handlingsplan for skolebibliotektjenester i regionen 02-01-2013 13-12-2013 Fast koordinator for biblioteksamarbeidet i Nord-Troms 01-08-2013 17-01-2014 Minimumsstandard barn og unge i regionen 01-08-2013 17-01-2014 Metodehåndbok for barn og unge 06-05-2013 17-01-2014 Sluttrapport 20-01-2014 16-05-2014 Andre opplysninger Vi viser forøvrig til vår prosjektplan som ble sendt nasjonalbiblioteket januar d.å. med følgende vedlegg; Regional plan for biblioteksamarbeidet i Nord-Troms, Informasjon om NTSS og Prosjektbeskrivelse Ole Bok. Viser også til vår rapport sendt til NB 01.10.2011. Samarbeidspartnere Side 5 av 8
Organisasjon/institusjon Formell avtale Rolle Grunnskolene og barnehagene i regionen v/ Regionkontoret Boks 145 1989 Skjervøy nei Koordinator for grunnskolene og barnehagene i regionen. Er også med i prosjektets arbeidsgruppe. Troms fylkesbibliotek Boks 6600 9296 Tromsø Nord- Troms studiesenter Hovedveien 2 9151 Storslett nei nei Rådgivende og kompetansegivende. Aud Tåga er medlem i arbeidsgruppa, og fylkesbiblioteksjef Birgit Larsen er med i styringsgrupopa Samarbeider i forhold til studiebibliotekene. Er med i styringsgruppa Side 6 av 8
Budsjett Søknadssum 850000 Utgifter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Lønn prosjektleder 580000 1602000 Reise, kurs, møter prosjektleder 80000 215000 Kontorutgifter, prosjektleder 45000 156500 Kompetanseheving ansatte i bibliotek, skole og barnehage. Herunder også felles videreutdanning for bibliotekansatte og lærere i "Skolebibliotek som læringsarena" Andre lønnsutgifter. I den opprinnelige planen var det lagt opp til prosjektleder med bibliotekfaglig bakgrunn samt 50% prosjektmedarbeider med pedagogisk bakgrunn. Da vi nå har prosjektleder med skolefaglig bakgrunn, har vi valgt å fordele den bibliotekfaglige ressursen på bibliotekene. Viser til rapport fra 2011 300000 500000 1180000 3259500 Kulturformidling/arrangementer 300000 625000 Ole Bok i 6 kommuner 200000 468000 Overføres 2013, som følge av forsinkelse i prosjektet. Viser til 383000 0 Stillingsannonser 0 25000 Totale utgifter 3068000 6851000 Inntekter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket 850000 2150000 Overført fra 2011 587000 0 RUP/ Troms fylkeskommune (bekreftet tilskudd) 326000 980000 Sametinget kulturarrangementer, bokbuss i 6 kommuner 100000 400000 Troms Fylkesbibliotek 50000 200000 Egeninnsats: Studiebibliotek i 6 kommuner 240000 660000 Egenandel: Lønnsutgifter 520000 1434000 Egenandel: Reiser, møter og kurs 185000 429000 Egenandel: Ole Bok i 6 kommuner 90000 255000 Egenandel: DKS (litteraturdelen i hver kommune) 60000 175000 Egenandel: Regionkontoret for Nord-Troms 60000 168000 Totale inntekter 3068000 6851000 Side 7 av 8
Vedleggsoversikt Beskrivelse Prosjektbudsjett Aktivitetsplan Milepælsplan Side 8 av 8