Livsgnist Tre livsglade seniorer om pensjonisttilværelsen, verdighet og livets slutt side 5-8

Gransker senaborter side 3-4 vern om livet m e n n e s keve r d nr 2 2012 Aktiv dødshjelp - et iskaldt signal side 9-10 Benjamin side 14-15 Livsgnist Tre livsglade seniorer om pensjonisttilværelsen, verdighet og livets slutt side 5-8 nr 2 12 vern om livet

2 leder nr 2 2012 liv kjersti skjeggestad VERN OM LIVET Medlemsblad utgitt av Menneskeverd. Nr 2, 2012 Generalsekretær og ansvarlig redaktør: Liv Kjersti Skjeggestad liv@menneskeverd.no Redaktør: Julie Kristine Floberg julie@menneskeverd.no Redaksjonen/frilans: Johannes Reindal Adresse: Storgaten 10 b, 0155 Oslo 22 34 09 00 post@menneskeverd.no www.menneskeverd.no Layout: Hilde Graatrud MacDesign Forsidefoto: Anders Kjøndal Gaver til Menneskeverd: 3000.15.51228 Menneskeverds styre: Svein Granerud, styreleder Anne Karine Stautland Ingrid Langen Elisabeth Løland Yngve Davidsen Veronica Hegertun Marta Bivand Erdal Rådgivende utvalg: Faglig etisk og økonomisk utvalg 241 MILJØMERKET Trykksak 796 Du er mer enn det jeg ser Jeg lar meg stadig fascinere av mennesker som på tross av ulike begrensninger har et ustoppelig pågangsmot. De som reiser seg når andre ville lagt seg ned og gitt opp. En av dem jeg beundrer er forfatteren Thorvald Steen, en samtale med ham gir meg perspektiv. I sin helt ferske bok "Balanse" skriver Steen om det å bli pleietrengende. Han har selv en muskelsykdom som gjør at han blir svakere og svakere. Steen er åpen om sin sykdom og beskriver seg selv som forrådt av egen kropp. Ingen av oss liker begrensninger. De fleste av oss tar det for gitt at vi kan stå opp om morgenen og at bena lyster oss. Begrensninger kan vi derimot oppleve på ulike måter, mer eller mindre alvorlige. Noen ganger kan det oppleves som hele verden raser sammen. Jeg leste nylig et intervju med Ane Vallevik Håbjørg som gjorde sterkt inntrykk på meg. Hun var en aktiv tobarnsmor, journalist og forlagsredaktør som i en alder av 43 fikk hjerneblødning. Hun fikk en tvungen omstart og måtte lære seg å gå igjen. Livet er skjørt og det er små marginer mellom liv og død. Det er bare sekunder mellom det å være frisk og det å ha en alvorlig diagnose. Når vi blir avhengig av andres hjelp, hva med menneskeverdet da? Håbjørg s mann beskriver henne på en fantastisk måte: Jeg lar meg ikke lure av snøvlingen, skeivheten og sjanglingen din, for når jeg leser det du skriver, ser jeg at du er den samme. Å eldes innebærer også begrensninger. Vår reportasje i dette bladet beskriver et inspirerende møte med tre flotte mennesker rundt åtti. Livsgnist er det mest betegnende på dem alle og de er forbilder for mange med sitt livsmot. Verdighet er å bli møtt med respekt. Det motsatte har vi nok alle opplevd. Mitt møte med et medmenneske blir uendelig verdifullt om jeg våger å se hvert enkelt menneske som det virkelig er. Med våre ulike begrensninger, men også vår styrke og ikke minst vår egenverdi i kraft av at vi er til. Du er så mye mer enn det jeg ser. Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen bioteknologisk forskning. Liv Kjersti Skjeggestad Generalsekretær Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen ble gjennomført i april 2002. Menneskeverds stab Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds stab. Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. ISSN: 0333-158X Liv Kjersti Skjeggestad Generalsekretær Julie Kristine Floberg Informasjonsansvarlig Sandra Elén Bjørnø Ungdomskonsulent Henry Grindheim Administrasjons- og økonomiansvarlig Anne Kari Sorknes Administrasjonssekretær vern om livet nr 2 12

senaborter 3 Gransker senaborter Det å foreta aborter på foster etter uke 22 er i strid med loven. Senaborter. Det er opprettet tilsynssak ved Stavanger Universitetssykehus i forbindelse med at Menneskeverd stilte spørsmål om mulig lovbrudd ved norske sykehus. Menneskeverd ba Helsetilsynet om å granske sykehusene og den sentrale abortklagenemndas praksis på bakgrunn av en rekke oppslag i media i vår. Svaret kom fort fra fylkesmannen i Rogaland, og det kan virke som om saken tas på alvor. nr 2 12 vern om livet

4 senaborter Tekst Johannes Reindal Foto Istock Debatten etter oppslagene om senabortene har stilnet. I Oslo og Akershus, hvor vi også har bedt om granskning, har fylkesmannen foreløpig ikke gitt svar. Fagsjef i Helsetilsynet, Aud Nordal, sier til Menneskeverd at de ikke har fått noen anmodning fra fylkesmannen ennå. Derfor vet vi ikke om det blir opprettet sak, sier hun. Dette i forhold til Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Utdannet til å redde liv I mai i år gikk debatten rundt senaborter. Jordmødre og helsepersonell på sykehusene tok bladet fra munnen og fortalte om at de måtte legge nyfødte barn på skyllerommet for å dø. Barn helt opp til uke 23 ble abortert, mens andre barn i uke 23 forsøkte man alt for å redde. Det er klart det er belastende å legge et slikt barn til side, mens kolleger kanskje jobber for å redde et tilsvarende barn i et annet rom, sier jordmor ved Rikshospitalet, Bodil Thorsnes til Aftenposten. Hun opplever etikken som vanskelig, da hun er utdannet til å redde liv. Ansatte ved Rikshospitalet skrev et brev hvor de etterlyste en juridisk og faglig utredning av om det de gjorde var innenfor lover og retningslinjer. I fjor varslet også to jordmødre avdelingslederne om sine reaksjoner på praksisen rundt senaborter. En av faktorene som utløste reaksjoner var at de hadde abortert et friskt foster som var nesten seks måneder gammelt. De ba om at «det var siste gang vi eller noen av våre kolleger må oppleve noe lignende». 57 ansatte undertegnet brevet. I mai fikk de svar. Helsedirektoratet sendte brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de slår fast at det å foreta aborter på foster etter 22. uke er i strid med loven. Når Abortklagenemda har innvilget slike søknader, har det gått utover loven. Medisinsk fødselsregister viser at det i fjor ble abortert minst ti barn i mors mage som var friske, og over 22 uker gamle. Flere av disse levde i over en time etter at de var fjernet fra mors liv. Siden 1999 har det blitt utført over 100 slike aborter. En annen pådriver i debatten om senaborter var magasinet Plot. De laget en stor artikkel, blant annet fra sykehuset i Stavanger, hvor det ble avdekket at et barn hadde ligget tre timer på skyllebenken og gispet etter luft, etter en abort. Abortklagenemda må gå Laila Dåvøy i Kristelig Folkeparti mener Abortklagenemda må gå av. Abortloven slår fast at hvis fosteret kan være levedyktig, er det ikke lov til å avbryte svangerskapet, sier hun til Aftenposten. KrF ønsker å senke absolutt Et barn hadde ligget tre timer på skyllebenken og gispet etter luft, etter en abort. grense til uke 18. Klagenemda har i slike situasjoner gjort en skjønnsutøvelse som ikke har grunnlag i loven. Det er etter mitt skjønn så alvorlig at den bør gå av. Leder av sentral Abortklagenemd, professor Britt-Ingjerd Nesheim, erkjenner at det er vanskelige etiske dilemmaer når en jobber for å redde noen barn i uke 23 og aborter andre barn med få ukers forskjell. Jo lenger ut i svangerskapet, desto vanskeligere, og desto sterkere må grunnene være. Grensen for hvor tidlig i svangerskapet nyfødtmedisinerne forsøker å redde et prematurt barn, har stadig krøpet nedover. Når den nærmer seg grensen for aborter, er det klart at det oppstår et etisk dilemma, sier Nesheim til Dagens Medisin. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har uttalt at det er viktig at loven følges. Kvinnene må gis en god og trygg behandling av sin abortsak, men det må også tas hensyn til fosterets stadig sterkere rettsvern utover i svangerskapet. Loven skal praktiseres slik at levedyktige foster ikke blir abortert, sa hun i en pressemelding i mai. vern om livet nr 2 12

superseniorer 5 TEMA Erfaringer fra seniortilværelsen, og tanker rundt menneskeverd og livets slutt. Pensjonist med livsgnist Jeg er innenfor dørene på Halvorsens konditori. Tre eldre mennesker smiler mot meg. Er det deg vi skal snakke med, spør en av damene med snille rynker rundt øynene. Det skulle ikke ta mange minuttene før jeg forstod at dette var seniorer som drev med større ting enn å mate duer. nr 2 12 vern om livet

6 superseniorer Unni, Eva og Øyvind har mange gode historier og fortelle fra lange, rike liv. Halvorsens konditori er et fast møtepunkt for mange eldre. Tekst Julie Floberg Foto Anders Kjøndal Unni (82) har jobbet store deler av sitt liv som misjonær og lærer i Kongo. Som ung reiste Unni til et fremmed land og gikk et ukjent liv i møte. Jeg opplevde tydelig at det var dette som var hensikten med livet mitt, kan Unni fortelle. Hun og mannen Werner, som døde for noen år siden, møttes på misjonsstasjonen i Kongo. De er mye å skylde for at det finnes gatebarnsentre, bibelskoler og et tyvetalls kirker i Kongo-distriktet. De har vært en viktig ressurs og hjelp for folk i fattigdom og nød. Det var spennende å få være med på, sier Unni beskjedent. Øyvind (80) ble nettopp feiret stort for sine fylte åtti år. Når han skal beskrive seg selv, sier han kontant: Jeg er nødt til å gjøre noe bestandig. Som å skrive bøker og drive menighetsarbeid. Tidligere jobbet han først som lærer, så med personalforvaltning og lederansvar i en oljebedrift. Øyvind har alltid hatt nok å henge fingrene i. Han hadde en betydelig finger med i spillet når det gjaldt å få nødvendig utstyr og ressurser fra amerikanerne så vi kunne finne og få opp oljen her til lands. Han avslører ikke dette selv, men forteller litt når det nå først blir nevnt av andre rundt bordet. Jeg syns ikke det er nødvendig med sånt Jeg tror eutanasi er et resultat av at folk ikke vil tenke på døden. skryt, sier Øyvind og tar en bit av bløtkaka foran seg. Da Eva (79) så Øyvind på sykkelen som 12-åring, visste hun at det var noe spesielt mellom dem. Det gikk flere år før de fant hverandre i ungdomskoret, men da var det gjort. Øyvind hadde sånne fine bølger i håret, slik som de flotteste guttene hadde. Mange la merke til ham og like mange hadde nok et godt øye til ham, betror Eva oss. Det het å være gæærn etter på den tiden, skyter Unni inn med glimt i øyet. Eva er sykepleier av fag og jobbet som operasjonssøster. Hun har satt fire barn til verden, med god hjelp fra Øyvind. Sammen har de ledet et arbeid i Romania. Eva har opplevd flere år med sykdom, noe som var ekstra tøft da barna var små og hun ikke kom seg ut av sengen. Av og til kjente jeg på utilstrekkelighet, men i ettertid har jeg blitt minnet på hvor viktig det var bare det å være til stede for mine barn, til tross for at jeg ikke kunne gjøre alt jeg ønsket. Tross sykdom har Eva vært engasjert i lokalpolitikk, drevet et arbeid for over hundre eldre og startet en musikalsk barnehage. Eva og Unni er søstre. Jeg har lyst til å høre deres erfaringer med seniortilværelsen, og noen tanker rundt menneskeverd og om livets slutt. Er det å bli gammel et tabu i samfunnet vårt? Hvorfor tror dere at det er så sterkt fokus på ungdommelighet i samfunnet vårt? U: Vi liker ikke å snakke om døden. Det er et tema som er skjult og gjemt. Før ble husene og gatene hvor noen hadde gått bort markert med granbar. Når vi observerte granbaret, stanset vi i stillhet, og mennene tok av seg hatten. Døden var mer synlig i samfunnet vårt. Jeg tror eutanasi er et resultat av at folk ikke vil tenke på døden. Det som formidles er vitalitet, vern om livet nr 2 12

superseniorer 7 og at kroppen og maten skal være sunn. E: Det er andre verdier som blir omtalt i dag enn det vi har sett tidligere. Det handler om penger, vakre ting og om å beholde et ungdommelig utseende. Bare se hvordan Verdighet er at folk ikke ergrer seg over vår treghet. 30-40-åringer tviholder på ungdommen! Ø: Før du blir en for stor belastning, må vi sørge for at du blir borte! Satt på spissen er dette hva eutanasi tolkes som for meg. Det sies ikke offentlig, der fremstilles det heller som en hjelp. Forslagene kommer som regel fra de som er unge og sterke. De ser på dette som en økonomisk situasjon. Så om et menneske betyr store utgifter og ikke kan gi noe tilbake til staten, er det ikke verdt så mye lenger. U: Det springer ut i fra det materialistiske synet på livet. Mennesker er bare verdt noe så lenge det kan yte noe for samfunnet. E: Før var det ingen som snakket om dødshjelp. Tenk at det har gått så langt! Ø: Det er vanskelig for oss eldre å uttale oss offentlig om aktiv dødshjelp. Man blir fort hengt ut. Også er det ikke lett å skulle påstå at det ligger så kyniske motiver bak. U: Apropos ungdommelighet. Tenk på hvor vanskelig det til og med er for 50-åringer å komme inn eller videre i arbeidslivet. Ø: Folk som kun har akademisk og teoretisk ballast mangler noe som kan være sentralt i lederskap, nemlig livserfaring og kjennskap til mennesketyper. Men det er de beleste grønne som blir satt i de viktige posisjonene fremfor de med erfaring. Bare se på statsrådsituasjonen vår. Har dere noen tanker om menneskeverdet i alderdommen? U: Verdi er helt uavhengig av alder. Fordi du er den samme hele tiden. Selv om kroppen forfaller, har du like mye krav på respekt, med alt det som det innebærer. E: Det er sjelen, det udødelige i alle mennesker, som gjør oss likeverdige. U: Vi føler oss mye yngre en det vi ser ut som vet du jenta mi. Aktiv dødshjelp er en høyst aktuell debatt i Norge. Hva tenker dere om at blant annet eldre kan få hjelp av leger til å avslutte livet sitt? U: Veldig komplisert. Jeg er redd det resulterer i at en ikke respekterer alle mennesker på likt nivå. Hvem vet om den eldre angrer og at hun ikke ønsker dette når det først gjelder. E: Jeg har en venninne som jobber på sykehjem. Hun så inntoget av teknologien som hjelper eldre til å leve lenger. Hun så pårørende prøve alt for å holde sine kjære i live. For eksempel en familie som utrettelig ba gjør dette for mor og gjør dette for mor. Til slutt ba hun dem la den gamle dø i fred. Man kan holde noen kunstig i nr 2 12 vern om livet

8 superseniorer live altfor lenge, men du kan også avslutte et liv for tidlig. Det er viktig å skille disse fra hverandre. Ø: Jeg orker nesten ikke å tenke på denne problematikken. Det tar oss så hardt. Hva tenker en på når et menneske bør dø. Jeg tenker på døden nå når jeg har vært ved grensen selv. Jeg har opplevd gjentatte hjerteattakk. Skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg vil kreve pensjon enda litt til? Jeg ble syk da jeg jobbet hardt for samfunnet, og nå skal jeg føle at jeg opptar plass? Skal jeg ikke få lov til å leve nå når jeg ikke lenger yter? Er det mer humant å la noen dø når de har store smerter? U: Hvis du har et kristent livssyn, er det nok lettere å overlate livets slutt til Gud. Men det er klart at det er fælt om en har store smerter. Det er flere vanskelige tilfeller. Ø: Spørsmålet er om vi skaffer den smertelindrende behandlingen som de trenger i tide. Hvis ikke, vil dette problemet i hvert fall gjøre seg gjeldende. E: Også kan depresjon og ensomhet spille inn. Den enkelte kan tenke at en ikke har noen som venter på en, har ingen å leve for, og mange føler at de er til bry. Du vet, disse tingene som ikke synes på utsiden. Ø: Noen vi kjenner fikk da mannen i familien var alvorlig syk følgende beskjed fra legen: Nå er du så syk at nå kan vi kutte ut maten din. Kona var til stede og opplevde det fryktelig. Det er filosofi som støtter et sånt synspunkt. Det fyrer opp under den tanken om at du er til bry og at du koster oss penger. Hvorfor tror du at noen eldre vil ha hjelp til å dø? U: Stoltheten kan spille inn for at noen ikke vil mer. At det kjennes sårbart og uverdig. Unni Marielle Haugen Alder 82 år Favoritthobby Bøker, lesning Livsmotto Søk først Guds rike og Hans rettferdighet så skal du få alt det andre i tillegg E: Kanskje de opplever at livet er over. Skal vi som mennesker dø naturlig, eller kan den enkelte ta livet i egne hender? Noen velger å ta sitt eget liv. Men at samfunnet skal etablere et system for å ta liv, det blir et helt nytt nivå. Ø: Selvmord snakkes ikke så mye om. Men forskjellene er ikke mange. Det er ikke så stor forskjell på det å ta sitt eget liv og det å be noen om å ta livet ditt for deg. Hva er verdighet for deg? U: Å bli respektert. Ø: Å bli lyttet til med respekt. Da tror jeg de fleste føler verdighet. E: Vi må bli stolte av å være eldre igjen. Verdighet er høflighet og dannelse etter de kodene vi har lært i Norge. Eksempelvis at vi blir sett og tatt hensyn til og at folk ikke ergrer seg over vår treghet, men tillater oss å bruke den tiden vi trenger. Når vi skal opp med kortet og huske koden for eksempel. U: Jeg har et eksempel fra i går. Jeg så at t- banen skulle gå. Det stod nå. Så tenkte jeg på om jeg skulle skynde meg eller ei, men slapp fort den tanken. Da løp en ung pakistaner foran meg inn på t-banen. Han stanset i døren og ropte at han skulle holde døra til jeg var kommet meg på. Eva Grete Jansen Alder 79 år Favoritthobby Bytur med barnebarna Livsmotto Her og nå Skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg vil kreve pensjon enda litt til? Øyvind Jansen Alder 80 år Favoritthobby Skrive bøker, bygge menigheter Livsvmotto Tjene andre mennesker og samfunnet Ø: Våre nye landsmenn blir ofte skjelt ut på mange ting, men de har en stor respekt for eldre. Hvordan tror du samfunnet kan ta best mulig vare på eldre? Ø: Jeg har et praktisk forslag. Vi kjenner en familie hvor datteren ble ansatt i en deltidsstilling for å ta seg av moren som var syk og trengte stell. Datteren trengte jobb, men var ingen sykepleier. De kunne betale datteren mindre enn det som det ville kostet å ha en fagperson der. En rimeligere ordning for kommunen, og moren var trygg og hadde mennesker som brydde seg rundt seg. Det er en glitrende ide. U: Ved at eldre ikke må slåss for en sykehjemsplass når de ikke lenger kan ta vare på seg selv. Da kjenner de seg verken respektert eller verdsatt. E: Begynn med å snakke positivt om de gamle, ikke bare huff og nei nå kommer eldrebølgen. Takk de eldre for det at de har bidratt til å bygge nasjonen. Det vil bekrefte vår verdighet. Noe riktig må vi pensjonister ha gjort siden det strømmer nye mennesker til landet vårt? vern om livet nr 2 12

aktiv dødshjelp 9 Dødshjelp Skal vi be de pasientene vi ikke gir god nok pleie, fjerne seg fra køene, spør Morten Horn seg. Horn har vært en av de mest aktive debattantene i døds hjelpdebatten i Norge de siste årene. Tekst Julie Floberg Foto Istock og privat Hva er forskjellen på eutanasi (aktiv dødshjelp), legeassistert selvmord og behandlingsbegrensning? Eutanasi og legeassistert selvmord innebærer at legen gjennom sin handling framskynder døden, slik at pasienten dør av selve handlingen, og ikke av sin grunnsykdom. Ved behandlingsbegrensning dør pasienten av sin grunnsykdom, altså en naturlig død. Behandlingsbegrensning framskynder ikke døden, men legen avstår fra tiltak som kunne utsatt døden eller forlenget dødsprosessen. Aktiv dødshjelp er en veldig konkret handling, som har som eneste eller viktigste formål at pasienten skal dø der og da, og at døden skal være forårsaket av handlingen. Behandlingsbegrensning er et vidt spenn av ulike beslutninger og unnlatelser, som alene eller samlet kan bidra til at pasienten dør en naturlig død, snarlig eller i et lengre pers pektiv. Det kan være alt fra å avvikle eller la være å starte opp respiratorbehandling, til å stanse væske- og næringstilførsel til en bevisstløs pasient helt i terminalfasen. Men også det å la være å henvise en pasient med kreft med spredning til risikabel og usikker kirurgi, er en form for behandlingsbegrensning. Eller kanskje mest klassisk; når en pasient der døden er nært forestående får feber og blir surklete i pusten, så er det en form for behandlingsbegrensning dersom man avstår fra å måle temperatur, sjekke blodprøver, bestille røntgen av lungene og på denne måten avskjærer muligheten for å starte antibiotikabehandling for lungebetennelse. Morten Horn er overlege ved Oslo Universitetssykehus, humanetiker og en engasjert samfunnsdebattant. Det er humant å hjelpe et menneske i smerter å dø, er et viktig argument for forkjemperne av aktiv dødshjelp. Hva mener du om denne påstanden? Ja, det kan vel være det? I hvert fall er vi enige om at det er humant å la være å forlenge uønsket, meningsløs lidelse gjennom aktive behandlingstiltak. Jeg kan godt forstå at noen mener det er humant å benytte aktiv dødshjelp dersom et menneske lider uutholdelig, særlig med sterke smerter. Et kjent, teoretisk eksempel er flygeren som sitter bom fast i et brennende flyvrak, og som mens han kjenner flammene mot kroppen ber kameraten om å gi ham en kule. Men vi må huske, da, at det sjelden er ubehandlede smerter som er årsaken til at mennesker ber om aktiv dødshjelp. Dessuten har vi metoder som kan lindre smerter, og legeetisk er det helt "OK" dersom du, i forsøket på å finne fram til en effektiv dose smertestillende hos en døende pasient, ender med å gi doser som medfører at pasienten dør av bivirkningene. Men uansett erkjenner jeg at det kan ligge "humane" motiver bak, når nr 2 12 vern om livet

10 aktiv dødshjelp øke med fysiske symptomer og smerter, og kan avta når pasientene får lindret symptomene. Så smerter, og kanskje særlig frykt for smerter, kan gi opphav til dødsønsker. Men for de som faktisk ender opp med å dø gjennom aktiv dødshjelp, så er dette med smerter ikke så framtredende som den vanlige retorikken kan gi inntrykk av. Om vi sier til en gruppe mennesker at "det er greit om dere vil ta livet av dere, vi skal hjelpe", både gjennom en lovtekst og dødshjelppraksis, mener jeg dette er et iskaldt signal, sier overlege Morten Horn. (Illustrasjonsfoto) noen velger å gi aktiv dødshjelp. Problemet er etter mitt syn ikke den isolerte dødshjelpshandlingen, problemet oppstår når man legaliserer og institusjonaliserer aktiv dødshjelp. Du har tidligere uttalt at aktiv dødshjelp er et iskaldt signal til pasienter i en sårbar situasjon. Kan du utdype dette? Dersom vi skulle legalisere aktiv dødshjelp, må vi enten si at dette skal være tilgjengelig for alle mennesker, uansett alder, diagnose eller symptomer. Hittil er det knapt noen som vil gå så langt, selv ikke i Nederland. Så derfor må en dødshjelpslov skille mellom de gangene aktiv dødshjelp er legalt, og når det er illegalt. Dette innebærer at samfunnet vårt, gjennom loven, må definere ut noen pasientgrupper der det ikke er forbudt, men tillatt, å hjelpe vedkommende med å ta livet sitt. Der vi ikke vil forhindre, men heller bistå, den som forsøker å ta livet sitt. Når vi i en slik lov velger ut hvilke mennesker som skal få motsatt behandling av det ordinære, så bygger ikke det på styrken i pasientens dødsønske, for også personer uten fysisk sykdom eller symptomer kan ha et intenst og befestet dødsønske. Derimot vil vi velge ut personer som vi mener at det må være greit at tas livet av. Om vi sier til en gruppe mennesker at "det er greit om dere vil ta livet av dere, vi skal hjelpe", både gjennom en lovtekst og dødshjelppraksis, mener jeg dette er et iskaldt signal. Vi burde heller si at i vårt samfunn har alle mennesker rett til liv, rett til beskyttelse av livet, uansett alder, diagnose eller funksjonsnivå". Hva sier forskningen om årsakene til at mennesker ønsker å dø? Forskningen på feltet er av vekslende kvalitet. Det er imidlertid nokså bred enighet om at den fremste årsaken til at personer ønsker aktiv dødshjelp handler om opplevelser av håpløshet, hjelpeløshet, tap av autonomi og verdighet, avhengighet av andre, at man ikke lenger kan råde over livet eller gjøre aktiviteter som gir livet mening. For mange personer, antagelig økende, handler det også om et ønske om å få kontroll over egen død. Dette gjelder særlig de som ber om å få en "giftpille" à la Oregon-modellen, der mye av motivasjonen kan handle om det å ha en utvei, mer enn at man rent konkret ønsker å dø der og da. Gjennomgående ser det ut til at omtrent 1/3 av Oregon-pasientene ikke benytter seg av giften. Det kan være at for disse er vissheten om å ha en utvei det viktigste. Vi vet av forskning og erfaringer at terminale pasienter ofte har tanker om døden og kan ønske at det snart var slutt, og at slike tanker, inkludert ønsker om dødshjelp, kan I land som Nederland, Australia, Oregon, Washington, Montana, Sveits og Belgia er aktiv dødshjelp tillatt og praktisert. Hvilke konsekvenser vil kunne oppstå om aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge? Det er vanskelig å spå hvordan dette vil utspille seg i Norge. Vi har mange mennesker med dødsønsker av ulike grunner. Det er 5000 selvmordsforsøk årlig, mange flere har selvmordstanker, men begår ikke forsøket. Vi har mange pasienter med alvorlig og ofte plagsom sykdom. Det er trolig at også i Norge vil etterspørselen etter aktiv dødshjelp bli stor, dersom vi åpner for det. Selv om Norge er et rikt land, så har vi store utfordringer knyttet til geografi og spredt bosetning. Dette betyr at det er særlig krevende å nå ut med høyspesialiserte tjenester, slik som f.eks. palliativ ekspertise, til alle. Det er langt lettere å bygge opp et slikt tilbud i tettbebygde land som Nederland og Belgia. Problemstillingen at noen kan måtte velge mellom en rask og sikker utvei, eutanasi, og et dårlig utbygd apparat for palliativ behandling, er klart til stede. Jeg mener at samfunnet først bør gjøre det som trengs for å gi alle et skikkelig palliativt tilbud, før vi diskuterer om vi skal innføre aktiv dødshjelp. Den demografiske utviklingen med stadig flere eldre og pleietrengende og stadig færre "varme hender" vil også ramme Norge. Dette kan vi mestre, men det vil kreve ofre av oss eksempelvis i form av arbeidstid, ferier, pensjonsalder og luksusartikler. Jeg mener at vi som samfunn må prioritere å gi god omsorg til alle, selv om det krever ofre. Dette framfor å løse problemet med en overbelastet helseog omsorgssektor med at vi som samfunn åpner for at de som ikke får god nok pleie kan fjerne seg selv fra køene. vern om livet nr 2 12

www.nhc.no Foto: Adnan Abidi/Reuters/NTB scanpix Foto: Kai-Otto Melau notiser info 11 Notiser: Debatt: Eutanasi Eutanasidebatten har fått større spalteplass i norske aviser de siste ukene. En påstand som har blitt frontet flere steder, er den at legalisering av dødshjelp ikke øker tilfellene. Denne påstanden er i beste fall villedende, sier overlege Morten Horn som en respons til dette. Han påpeker at en legalisering av dødshjelp i land som Nederland har resultert i 4 050 dødshjelptilfeller årlig. Eggdonasjon Arbeiderpartiet åpner opp for eggdonasjon og embryodonasjon og får støtte av sentrale personer i FrP. I forbindelse med evalueringen av Bioteknologiloven som er på trappene, vil disse temaene være viktig å debattere. Balanse Thorvald Steen høster gode kritikker for sin nye bok Balanse" gitt ut på Oktober forlag. Fra bokomslaget får vi vite følgende: Han deler bord med en krigsveteran og en danserinne. Helt uventet etterlater hans avdøde romkamerat en arv til de tre. De bestemmer seg for å bruke pengene på en spektakulær måte. Balanse er en nærgående, varm og humoristisk roman." Både Steens bøker og hans person maler et bilde som viser at mennesker er mer enn sykdom og livssituasjon. ordet ordet «For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.» Rom 8,19 «Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning! Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!» Sal 119, 36-37 HOtellferie: Byr folk på kveldsmat Blir født for sent Svigerinnene får barn med få dagers mellomrom. Men bare en av dem har krav på barnehageplass neste år. klar Melding til sjefen: snakk Med siv! ordet En stor snuoperasjon er på gang i KrF. Også partileder Knut Arild Hareide ser det. Nå skal menighetslivet i Ræge kirke på Sola bli mer spenstig. «Slik skal de siste bli de første og de første de siste.» Matt 20,16 8 KrFs Knut Arild Hareide og Frps Siv Jensen. Foto: NTB scanpix På Hotell Savoy får Thore Strøm brød til kvelds. 10 Ga takkegave på én million Foto: Hedvig Idås alltid PÅlOgget: Se dagens innstikk! BekYMret... før Hva nettet? gjorde vi... medlidende? eller selv- fredag 31. august 2012 / uke 35 nr. 202 68. årgang kr. 20,- 28 31 30 fredag Reiser seg til et nytt liv Ane V. Håbjørg våknet opp etter ble forandret. Det rokket ved likevekten i forholdet vårt, sier ekte- hjerneblødning parkert på sidelinjen. Men det var ikke bare hennes liv som mannen Carl Størmer. 41 23 Martin Lønnebo Bønnens hage Kr 298,- MIN TRO: Gjør sin plikt, er ikke from Foto: Tatyana Zenkovich/EPA/NTB Scanpix Da lyset kom til landsbyen En andaktsbok over fem uker. Lønnebo fører både vante og uvante bedere inn i sjelens grønne rom og hjelper leseren til å oppdage Guds nærvær, ømhet og sterke hånd i bønner som Fadervår og Jesusbønnen. MED VAKRE BLOMSTER- ILLUSTRASJONER. Foto: Lars O. Flydal 28 23 Før måtte de stå opp klokken fem og jobbe til solen gikk ned. Men den enkle lyspæra i taket har endret hverdagen til innbyggerne i landsbyen Baharpur i India. Menneskerettighetene i europa trues! Les mer i brosjyren i dagens avis RESSURSJAKT: HELLIG TID: Danmark vil Vaner som ha Nordpolen forandrer 30 36 Populær faddergave Les mer på www.tripptrapp-klubben.no HANNE ØRSTAVIK: Har åpnet opp for Gud lørdag 1. september 2012 / uke 35 nr. 203 68. årgang kr. 20,- lørdag Sier stopp til ung kreditt Da Pia Bjerregaard Larsen ventet Aprilia (4), hadde hun aldri før sett et barn med Downs syndrom. All informasjon om det som ventet familien, måtte de lete frem selv. Inkassogjelden til unge mellom 18 og 26 år har på ett år økt med 25 prosent. Finanstilsynet rydder nå opp, og gjør det vanskeligere for banker å kreve at unge kunder 6 må ha kredittkort. til et barn du er glad i Pakker med bøker, CD-er og DVD-er tre ganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år LEDIGE STUDIEPLASSER PÅ MASTER I DIAKONI Telefon 22 59 53 00 E-post ordre@iko.no GRESK KRISETID: Kan lære av Argentina ONDE TUNGER: Alt var ikke bedre før Er du opptatt av dine medmennesker, frivillig engasjement, samfunnsforståelse og fellesskap? Da er kanskje Diakoni det rette studiet for deg? For informasjon om studiet og søknadsfrist: www.diakonhjemmet.no/diakoni lørdag 30. juni 2012 / uke 26 nr. 149 68. årgang kr. 20,- 30 32 33 lørdag Alene igjen Når danske Aprilia ser bilder av jenter med Downs syndrom, kjenner hun seg igjen og sier gjerne: «Det er meg». Hun er ikke vant til å se noen som ligner. Foto: Erlend Berge 21 sondagsskole.no/giver www.bibel.no nr 2 12 vern om livet

12 festivalsommer n 2012 Festivalsommeren 2012 Festivalsommeren 2012 Festivalsommeren 2012 Festivalsommeren 2012 Fes Marie på festival Marie Kjøndal (22) har jobbet på stand på Oase i Fredrikstad i sommer, og således vært Menneskeverds ansikt utad. Hvordan opplevde du det å stå på stand? Det var en veldig god opplevelse. Mest fordi jeg fikk mange gode samtaler med mennesker. Hvilke saker og temaer har folk vært opptatt av i samtalene du har hatt? Samtalene har dreiet seg mest rundt de høye aborttallene, sortering og tidlig ultralydsdebatten. «10 uker»-båndene gjorde inntrykk på mange mennesker og ble en del av de fleste samtalene. Hvilke grunner tror du var viktige for at folk ble medlem? De fleste vi traff på synes at det Menneskeverd gjør er viktig og bra, men de ser kanskje ikke viktigheten av å bli medlem. En av grunnene til at jeg tror folk ble medlem, er at de forstod hvor viktig det er for Menneskeverd å ha dem med. Og at de kan betale en symbolsk sum i året for at andre mennesker kan jobbe fulltid for saker de selv synes er viktige. Din beste standopplevelse? Det er vanskelig å velge ut en standopplevelse som den beste. Tror det må være de mange ærlige og åpne samtalene med mennesker. Og å se mennesker i alle aldre stå opp for livet! vern om livet nr 2 12

festivalsommer 13 tivalsommeren 2012 Festivalsommeren 2012 Festivalsommeren 2012 Festivalsommeren 2012 Festivalsommer Ane (t.v.) og Josefine (t.h.) jobbet for Menneskeverd i Stavanger. Vi fikk hyggelig besøk på standen. Sommerens kampanje-armbånd. Menneskeverdnytt: Ny abortdebatt Bor du i Oslo eller omegn? Menneskeverd inviterer til samtalekveld på Litteraturhuset med temaet Abort en ny debatt for en ny tid. Kan oppdatert kunnskap og avansert teknologi fordre oss til å ta stilling til ufødt liv og etablert abortlov med friske øyne? Arrangementet holdes den 10. oktober og starter kl.18. Velkommen! Velkommen I sommer fikk vi nærmere 250 nye medlemmer. Vi vil ønske alle nye medlemmer hjertelig velkommen. Du er viktig for oss! Har du noen spørsmål, ikke nøl med å ta kontakt. Du kan ringe oss på telefon 22 34 09 00 eller sende e-post til post@menneskeverd.no Aust-Agder lokallag holder sitt årsmøte 16. januar kl. 19.00 Møtet holdes hos Sissel Aslaksen, Sagoddveien, Fevik. For spørsmål, ta kontakt med lokallagsleder Trond Nevisdal per e-post: nevisdal@online.no nr 2 12 vern om livet

14 min side Skriv din historie Vi fikk tilbud om tidlig ultralyd og genetisk veiledning fordi jeg var 39 år. Alt så fint ut, og jeg fikk termin til 21. oktober 2011. Med tanke på ultralydsundersøkelsen tenkte jeg at det i så fall ville være viktig å være forberedt på om barnet var sykt. Foto privat vern om livet nr 2 12 Vi ønsker at medlemmene våre skal prege magasinet. På denne siden trykker vi bidrag fra dere. Har du en historie eller sak du ønsker å dele? Send bidraget ditt til julie@menneskeverd.no

min side 15 Benjamin Benjamin Benjamin I ettertid så vet jeg at det kun gjør svangerskapet litt vanskeligere å håndtere. Jeg visste ikke hva genetisk veiledning innebar, og ville takket nei til et slikt tilbud i dag og anbefaler alle andre å gjøre det. Vi var på ny ultralyd i uke 19. Det var vanske lig å få et godt ultralydbilde, og termindato ble flyttet en uke fram i tid. Jeg synes dette var merkelig siden det ikke stemte med de to forrige ultralydene. Vi fikk ny time to uker senere til vekstkontroll siden ultralydbildene var så uklare. Vi fikk time i juni, dagen hvor vi skulle reise på ferie. Jeg tok kontakt med en annen klinikk og fikk komme til ultralyd i slutten av mai. Jordmor kunne ikke berolige meg med at alt var som det skulle være. Det var lite fostervann. Jordmor ringte en ansatt ved SUS og jeg fikk beskjed om å komme dagen etterpå. Før jeg gikk, sa denne jordmoren noe som jeg trøstet meg med i en vanskelig tid: Jeg har sett de utroligste ting gå bra! På SUS så de at det var lite fostervann og at fosteret ikke hadde vokst som forventet. Jordmoren fikk tak i en overlege som var spesialist Benjamin var blitt mer og mer aktiv. Jeg syntes på området. Han fortalte oss at det var kun magen endret fasong og fikk en følelse av at det en lomme på 1 cm fostervann rundt munnen. var kommet mer fostervann. Det var blodstrømmer som gikk i feil retning. Det mest utrolige hadde skjedd. Det var Deretter konstaterte han at ingen lege i verden kommet mye fostervann. 2 cm rundt hele fosteret. kunne redde dette barnet. Legen som hadde erklært at det ikke var Hva som skulle gjøres videre var opp til noe håp, sa at det var mer mellom himmel og meg. Jeg ville beholde Benjamin så lenge som jord enn han kunne forstå, og at det nok var mulig. De sa at de respekterte valget mitt og best å la naturen ordne opp. De neste ukene at jeg måtte komme inn til kontroll minst en økte mengden fostervann ytterligere. Benjamin gang i uken og gi beskjed hvis jeg ikke kjente var veldig aktiv, og prognosene så nå gode ut. Vi liv, slik at fødselen kunne settes i gang. Jordmoren fikk nå beskjed om å legge dette bak oss og leve som fulgte oss opp ga meg privatnum- som normalt. Det skulle senere vise seg at den meret sitt slik at jeg kunne ringe henne når ene nyren var defekt. Det var et tungt slag, men som helst på døgnet. Hun tok også imot oss i det så allikevel lyst ut. lunsjpausene slik at vi skulle slippe å sitte med Det har vært et tøft svangerskap, men vi har alle de andre forventningsfulle parene. fått en fantastisk liten gutt. Benjamin ser ut til å Jeg følte en utrolig takknemlighet for våre to nyte livet. Han er nå 10 måneder, Sara er 3 år og barn, Sara og Sondre, som tvang oss til å leve Sondre 4 1/2 år. De er utrolig glade i lillebroren videre. Hver morgen var en påkjenning før jeg sin. Benjamin har en defekt nyre, men det går kjente den første bevegelsen. Er du der fortsatt, helt fint. Vi er så utrolig heldige. Takk Gud for tenkte jeg. denne fantastiske gutten. Vi Benjamin gikk til ultralyd ca. 2 ganger i uken de Kirsti neste 3 ukene. Det var lite fostervann, men nr 2 12 vern om livet

Utdrag fra Thorvald Steens nye bok: Balanse "Innenfor ribbeinsgitteret kjente jeg ikke bare den hardt arbeidende blodpumpa, men også det abstrakte hjertet, som ligger i nærheten, det som blir kalt for sjelen. Den har fire bein, lukkete øyne og et gap som eter av hjertet. Så rasende jeg har vært på denne kroppen. Det skjedde sjeldnere etter at jeg ble sammen med Nina. Hun lærte meg å akseptere den, selv etter at den ble tydeligere skrøpeligere. Hun ikke bare godtok den, hun elsket den. Finnes det noe bedre et menneske kan gjøre ovenfor et annet? Når jeg i tur og orden mister evnen til å gå på ski, sykle, gå i trapper, ble jeg rasende og fortvilet. Nina var tålmodig og omsorgsfull. Vi var tettere og nærere enn ektefeller flest. Var du sjalu, Selma? Jeg trakk i snoren. Jeg ville slappe av, jeg ville se på TV. Jeg spurte om den var slått på. Kunne hjelpepleieren love at TV-en ikke sto på et program der det ble snakket om nok en krig Norge skulle være med på? Det kunne gjerne være fortball uten et av favorittlagene mine, slik at jeg ikke ble for engasjert. Hun så spørrende på meg og nikket. På vei til TV-rommet trillet vi gjennom gangen, som var nesten helt stille etter at aftensmaten var servert. Et av lysstoffrørene blinket. Fire beboere satt i gangen. De så rett fram, ikke på hverandre. Jeg kjente etternavnet på to av dem. Mennene het Larsen og Klemetsen. Sistnevnte satt med et gebiss som neppe var hans. Klemetsen pleide ofte å gå inn på feil rom, forsyne seg med det han fant, og legge seg. Det var ikke noe vondt i ham, han skjønte bare ikke hvor han var. Ettersom det ikke er lov å skaffe lås på garderobeskap eller skuff, har jeg alltid gjemt albumet og brevet ditt under et blad eller en eldre avis i nattbordskuffen. Larsen pleide alltid å nikke. Han mente at vi hadde snakket lenge med hverandre under Vinterolympiaden i 1952 i Holmenkollen, under 50-kilometeren, da den unge, ukjente finnen Veikko Hakulinen helt sensasjonelt vant foran de norske favorittene på tiden 3.33.33. At jeg fortalte at jeg ikke hadde vært tilstede, affiserte ham ikke. Han nikket, smilte og spurte om jeg ville ha noe å drikke. vern om livet nr 2 12