FRAMTIDAS VERDISKAPING Arbeiderpartiet.no
AKTIV POLITIKK MOT ØKENDE ARBEIDSLEDIGHET OG FORSTERKET INNSATS FOR GRØNN OMSTILLING. Arbeiderpartiet vil ha en aktiv politikk for å bekjempe den økende arbeidsledigheten, støtte opp under omstilling i bedriftene og bidra til utvikling av ny teknologi som kan redusere lokal forurensing og norske klimagassutslipp. Dagens regjering bruker handlefriheten feil. Den har ved gjentatte anledninger undervurdert økningen i arbeidsledigheten, og er på etterskudd med tiltak for å møte situasjonen i norsk økonomi. Det ruvende enkelttiltaket er kutt i formueskatten, som ikke møter akutte behov for bedrifter og ansatte i bransjer som rammes av nedgang og som ikke bidrar til grønn omstilling. Tiltaket er først og fremst er et målrettet virkemiddel for å gjøre landets aller rikeste enda rikere. Dette inntrykket bekreftes av stadig nye utredninger. Det finnes en alternativ politikk. Omstilling skjer i bedriftene. Vi vil at fellesskapet skal spille mer aktivt på lag for å støtte bedriftenes arbeid med utvikling av lønnsomme prosjekter som kan skape nye arbeidsplasser. Det krever at vi bruker den økonomiske handlefriheten langt mer målrettet. Dette initiativet viser hvordan Arbeiderpartiet vil innrette en slik aktiv politikk. En tilsvarende tilnærming lå til grunn for møtet med den verste finanskrisen i etterkrigstidens Europa i 2008. Norge unngikk økende arbeidsledighet. Fra 2005 til 2013 ble det skapt over 350.000 nye arbeidsplasser, 2 av 3 i private bedrifter. Norge er et lite land med høy kompetanse og en åpen økonomi. Vi kan vi ikke bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi bli best på områdene hvor vi har spesielle forutsetninger for å lykkes, hvor vi har særskilt kompetanse og hvor vi har sterke næringsklynger. Vi er, og skal fortsatt være ledende på sjømat, maritim virksomhet, petroleum, energi, miljøteknologi og reiseliv. En større del av fellesskapets innsats settes inn på disse områdene. Norske bedrifter og ansatte står overfor høyst ulike utfordringer. Vestlandet og en sentral bransje som olje og gass opplever nedgang og stigende arbeidsledigheten. 2
Kostnadskutt i oljeindustrien forsterker effekten av den lave oljeprisen, og har ført til omfattende runder med oppsigelser. Andre bransjer og andre deler av landet styrkes i konkurransen. I deler av landet går arbeidsledigheten ned, fordi bedriftene over flere år har forbedret sin lønnsomhet og fornyet produksjon og arbeidsmåter av både varer og tjenester. Arbeiderpartiet mener langt mer målrettet innsats kan nå flere mål samtidig, og foreslår tiltak langs tre spor: Vi vil sette i verk tiltak for dem som mister jobben. Ikke minst er det viktig å handle tidlig og ha kraftige tiltak for å hindre at ungdom blir gående ledig. I møte med stigende ledighet blant unge er det bedre at fellesskapet setter i verk for mange tiltak tidlig, enn å være på etterskudd og gjøre for lite for seint. Vi vil bruke handlefriheten til å iverksette tiltak for at bedrifter i utsatte sektorer som leverandørindustri og maritim sektor beholder kompetansen i omstillingsperioder. Vi vil forsterke langsiktige tiltak for å stimulere til grønn omstilling og nye arbeidsplasser i alle deler av næringslivet. Vi vil ruste Norge for fremtiden og bidra i en stor dugnad for å få ned klimautslippene og bane veien mot lavutslippssamfunnet. Tiltakene vi presenterer i dag vil være en del av Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016, og vil bli fremmet i Stortinget til høsten. I tillegg til våre nasjonale forslag går våre politikere i landets kommuner til valg på offensive forslag for å legge til rette for næringsutvikling og arbeidsplasser over hele landet. For å lykkes med verdiskaping for framtida trenger vi en aktiv næringspolitikk sentralt og lokalt. 3
1. TILTAK FOR DE SOM BLIR LEDIGE Arbeidsledighet er dårlig for samfunnet og svært vanskelig for den som blir rammet. Derfor har arbeid til alle alltid vært Arbeiderpartiets viktigste sak. I møtet med økende ledighet må vi være i forkant, og sette i verk tiltak for dem som mister jobben. Ikke minst er det viktig å hindre at ungdom blir gående ledig. I møte med stigende ledighet blant unge er det bedre at fellesskapet setter i verk for mange tiltak tidlig, enn å være på etterskudd og gjøre for lite for seint. Våre tiltak har særlig vekt på å styrke kompetansen slik at man er godt forberedt på det videre yrkeslivet: Ungdomsledighetspakken: Pakken inneholder en rekke tiltak mot den økende ungdomsledigheten, med fokus på å styrke kompetansen. Vi vil bruke 541,6 millioner på å gjennomføre tiltakene. 1. Økt tilskudd til lærlingeplasser - 260 millioner kroner Øke lærlingtilskuddet slik at tilskuddet kommer på nivå med tilskuddet til en skoleplass på videregående. 4
2. Flere offentlige lærlingeplasser Underliggende etater i staten, båter som driftes i offentlig regi etc. må forpliktes til å ta inn flere lærlinger. Vi vil også i Aps budsjettopplegg for kommunene legge en klar føring på flere lærlinger i kommunal sektor. 3. Flere fagskoleplasser 32 millioner kroner Fagskolene er et godt etter- og videreutdanningstilbud som nå opplever økning i søkertall. Vi foreslår minst 1000 nye fagskoleplasser. 4. Flere studieplasser 100,5 millioner kroner Det har vært en enorm økning i søknader til høyere utdanning, særlig innenfor velferdsstatens yrker. Flere tusen vil til høsten stå uten plass. Vi foreslår minst 3000 nye studieplasser fra høsten innenfor tradisjonelle velferdsfag og realfag. 5. Arbeidsmarkedstiltak Opprette 2000 flere tiltaksplasser, og gi ungdom tydeligere prioritering i NAV. 6. Ungdomsløftet 20 millioner kroner Styrke innsatsen ved å opprette egne stillinger til kontaktpersoner med tettere oppfølging av ungdom ved de største NAV-kontorene. 7. Bedriftsintern opplæring 25,3 millioner kroner Gjøre det lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring (BIO) for bedrifter som er rammet av nedgang. Øke maksimal varighet for opplæringstiltaket fra 13 til 26 uker. BIO er et treffsikkert tiltak for å hindre utstøting for dem som allerede er i en varslet nedbemannings- eller permitteringssituasjon. 8. Mer fleksibelt dagpengeregelverk Muligheten til å fullføre videregående opplæring mens man er på tiltak er i dag svært begrensede. Hovedregelen om at formell utdanning ikke skal finansieres ved dagpenger skal ligge fast, men vi vil ha en mer fleksibel praktisering av regelverket og gjøre det enklere for ungdom som har falt utenfor å ta enkeltfag ved videregående skole mens de er på tiltak. 9. Videregående opplæring til unge med nedsatt arbeidsevne Vi ønsker å vri tiltak for unge med nedsatt arbeidsevne over til fullføring av videregående opplæring. 5
10. Rullerende permitteringsregelverk Dette vil gjøre det mulig å innføre solidariske ordninger som hindrer at de med lavest ansiennitet automatisk mister jobben. I tillegg foreslår vi: Nye tiltaksplasser Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen med 2000 tiltaksplasser. Tiltaksplassene skal bidra til å redusere omfanget av langvarig ledighet og til at personer som i dag står utenfor arbeidslivet kan komme i arbeid. Tilbudet rettes dels mot arbeidsledige og dels mot personer med nedsatt arbeidsevne. Fra oljearbeider til yrkesfaglærer Arbeiderpartiet vil ha et eget «Yrkesfaglærerløft», og har satt av 20 mill. kroner til en stipendordning som gjør det enklere og mer attraktivt å omskolere seg fra oljearbeider til yrkesfaglærer. De neste fem årene er det behov for nesten 1000 nye yrkesfaglærere i teknikk og industriell produksjon, elektrofag og bygg-og anleggsteknikk i videregående opplæring. Mange av dem som mister jobben i petroleumsnæringen, har fagbrev fra disse utdanningsprogrammene. 6
2. BRUKE KOMPETANSEN I UTSATTE SEKTORER Leverandørindustrien og den maritime næringen er særlig rammet av nedtrekket i aktivitet i offshoresektoren. Flere offshore serviceskip er lagt i opplag, og ansatte i flere bedrifter er permittert eller oppsagt. I tillegg er leveranser av skip ved norske verft utsatt. Det er grunn til å tro at arbeidsløsheten og utfordringene i næringen vil tilta utover i 2015. Norge har bygget opp en fantastisk kompetanse i leverandørindustrien. Denne vil være viktig for å løse kommende utfordringer i oljenæringen. Ikke bare er det et kompetansemiljø i verdensklasse, det er også i denne næringen vi vil finne mange av de svarene vi vil trenge for å bygge framtidens lavutslippsamfunn. Derfor foreslår vi: Tilrettelegge for ny teknologi i fergeflåten Vi vil bruke det offentliges rolle som kjøper til å bidra til utvikling av ny teknologi, og skape aktivitet ved norske verft. Vi vil bidra i en overgangsfase til å dekke merkostnader ved bruk av ny teknologi i fergeanbud. Vi setter i første omgang av 50 millioner til dette. 7
Kompetanseoverføring fra leverandørindustrien Arbeiderpartiet ønsker å opprette og iverksette et program for å overføre kompetanse fra i første omgang petroleumssektoren over til andre sektorer, for eksempel fornybar energi, havbruk, tjenestesektoren, romfart og helse. Det foregår allerede i dag teknologioverføring både til og fra petroleumssektoren, men det skjer tilfeldig og i begrenset grad. Ordningen vil være et viktig bidrag inn i den omstillingen norsk økonomi har behov for. Det eksisterer store, ikkeutnyttede teknologiske muligheter som det nå er rett tid for å utløse. Vi vil bevilge 35 millioner til oppstart av programmet. 8
3. INVESTERINGER I FRAMTIDAS ARBEIDSPLASSER For å stimulere til grønn omstilling og nye arbeidsplasser i alle deler av næringslivet foreslår vi en rekke tiltak. Vi vil ruste Norge for fremtiden og bidra i en stor dugnad for å få ned klimautslippene og bane veien mot lavutslippssamfunnet. Da trenger vi økt forskning og teknologiutvikling. Vi må satse på de nye næringene der Norge har spesielle fortrinn, og vi må bruke kompetansen vi allerede har til å utløse nye spennende muligheter. Vi må bruke handlingsrommet vi har nå på å investere i framtidas arbeidsplasser. 9
Forskning og teknologiutvikling For å øke innsatsen på forskning og utvikling av ny teknologi foreslår vi: Krafttak for klimavennlig industri Vi vil ha 100 milliarder i fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomstilling innen 2017. Vi vil legge inn 25 milliarder ekstra i fondet i 2016. Økt satsing på innovasjon og utvikling av ny teknologi Vi vil øke bevilgningene til de sentrale forsknings- og innovasjonprogrammene Climit, Energix, Demo 2000, Petromax og Forny 2020. Totalt foreslår vi å øke bevilgningen til disse programmene med 270 millioner. Spennende prosjekter for fangst og lagring av CO2 i industrien Vi vil øke bevilgningen til Gassnova med 50 millioner, særlig rettet mot prosjekter for fangst og lagring av CO2 i industrien. Løfte miljøteknologiordningen Vi vil styrke miljøteknologiordningen ytterligere på neste års budsjett. Totalt vil vi bevilge 1 milliard kroner ekstra til ordningen over 4 år. 10
Nye næringer med store muligheter For å satse på nye næringer med stort potensial foreslår vi: Utvikling av bioøkonomien Støtte til forskning og innovasjon for utvikling av nye produkter basert på bioråstoff. Satsingen skal være brukerstyrt og rettet mot utvikling av nye produkter. For å fange et bredt spekter av ideer skal det ligge forholdsvis brede kriterier til grunn for støtte. Bioøkonomi er langt mer enn bare skog og treindustri. Også i havrommet og innenfor helseteknologien ligger det store muligheter. Vi vil legge 50 millioner ekstra i Innovasjon Norge til denne satsingen. Utforsking av mulighetene i havrommet Det ligger store muligheter i havrommet. Vi fortsetter fortsette satsingen på Ocean Space Senter og bevilger 60 millioner til videre arbeid. Pilotering i havbruket Gjennom miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge vil vi satse på uttesting av ny klima- og miljøvennlig teknologi innen havbruksnæringen. Vi vil ha en satsing der staten, i samarbeid med næringen, bidrar til demonstrasjons- og testanlegg for utvikling og testing av ny teknologi. Satsing på helse- og velferdsteknologi Vi står foran en sterk vekst i etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester fremover. Å bli gode på helse- og velferdsteknologi gir oss muligheten til å utvikle gode tjenester og skape arbeidsplasser i en ny næring. Vi vil sikre ordninger for mer innovasjon i offentlige innkjøp, smartere bruk av kommunal/offentlig innkjøpsmakt, og satse mer på leverandørutvikling og samspill mellom offentlig sektor og næringslivet. Eksempelvis gjennom offentlige forsknings- og utviklings kontrakter. 11
Aktiv tilrettelegging for nye arbeidsplasser Vi vil føre en aktiv næringspolitikk gjennom blant annet: Styrket klyngesatsing Vi vil videreutvikle våre fortrinn på områder hvor vi har naturgitt forutsetninger, kompetane og ekspertise, og hvor vi allerede har utviklet ledende klynger og teknologimiljøer. Vi vil øke bevilgningene til klyngesatsingen med 20 millioner for å videreutvikle ordningen. Med forslag til økt bevilgning vil vi kunne opprette to nye GCE klynger Hjelp til gründere og nye ideer - akseleratorprogram Vi foreslår en satsing på et akseleratorprogram for tidligfasekapital, der staten satser 250 mill, fordelt på 5 regioner over hele landet. Ordningen innebærer at staten skal matche privat investorkapital, noe som innebærer at dette vil utløse totalt 500 mill. kroner. En raskere kollektivutbygging Transportsektoren står for om lag 1/3 av de samlede norske klimautslippene. Det haster med å få iverksatt de store og nødvendige kollektivtiltakene i storbyene skal vi nå våre klimamålsetninger og sikre effektiv og god transport i byene våre. Derfor foreslår vi; Kollektivmilliarden Arbeiderpartiet vil derfor bevilge 10 milliarder til klima- og kollektivtiltak i storbyene over 10 år. Det gir rom for å starte arbeidet med nødvendige kollektivtiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, samt å styrke arbeidet med bymiljøavtaler i de øvrige store byene som samarbeider med staten om å redusere klimagassutslipp. 12
Tiltakene som presenteres i dag er målrettede tiltak i møte med den situasjonen norsk økonomi er inne i, og avgrenser ikke Arbeiderpartiets øvrige næringspolitikk. I tillegg til de spesifikke tiltakene som presenteres i dag, vil vi styrke de generelle ordningene til Innovasjon Norge, for eksempel etablererstipend, reiseliv med mer. Vi vil gi SIVA bedre rammer. 13
14
Foto: Øyvind Haug / Arbeiderpartiet 15
16