Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling. Forskningsrådet mottok 70 søknader til denne tredje utlysningen på 300 millioner kroner. INFRASTRUKTUR har tidligere hatt 2 utlysninger, begge på 500 mill. kroner i perioden 2009-2010. Til sammen har over 200 søknader blitt behandlet, og 35 prosjekter har nå kontrakt med Forskningsrådet om etablering og tilgjengeliggjøring av nasjonale forskningsinfrastrukturer i prosjektperioder på 3-5 år. Programmets overordnede mål/formål Målet med satsingen på forskningsinfrastruktur er å gi forskerne det utstyret de trenger for å møte de store kunnskapsutfordringene og næringslivets behov med effektivitet og forskning av høy kvalitet. Videre har satsingen som mål å gjøre norske forskningsmiljøer internasjonalt kjent for å tilby fremragende Nasjonale investeringer i forskningsinfrastruktur og norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur skal styrke kvalitet og effektivitet i norsk forskning og bygge opp under de nasjonale prioriteringene. Prioriteringene omfatter behovene for videreutvikling, samordning og tilgjengeliggjøring av nasjonale databaser og einfrastruktur, som anses som generisk forskningsinfrastruktur for alle fag og nasjonale prioriteringer. Forskningsinfrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer. Forskningsrådets ansvar er beslutninger om investeringer i forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter. Bevilgninger over Forskningsrådets budsjett skal støtte opp under utvikling av nasjonalt prioriterte forskningsområder og nasjonalt viktige næringer med stort behov for Det forutsettes at basisutrustningen ved FoU-institusjonene, som omfatter det vitenskapelige utstyret som kreves for å sikre faglig virksomhet på et forsvarlig nivå, dekkes over institusjonenes grunnbevilgninger. Forskningsrådet bidrar til slike utstyrsinvesteringer ved at alle prosjekttildelinger fra Forskningsrådet som innebærer bruk av «egenanskaffet» infrastruktur skal kunne dekke en forholdsmessig andel av avskrivingen på disse infrastrukturene. I tillegg kan «prosjektspesifikt utstyr» godtgjøres gjennom Forskningsrådets prosjekter. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 506.351 MNOK Forbruk i 2012: 269.266 MNOK Programmets finansieringskilder i 2012: KDs budsjett, Kapitel 285, post 54 med 280 MNOK og KDs budsjett. Kapitel 285, post 52 med 35 MNOK fra KDs bidrag til Klimaforliket.
Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Forskningsrådets rolle i finansiering av nasjonal forskningsinfrastruktur skal bidra til økt samhandling, arbeidsdeling og konsentrasjon i forskningen. Alle Forskningsrådets direkte investeringer i forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter skal skje gjennom, eller samordnet med, investeringer fra Nasjonal satsing på Forskningsrådet stiller klare krav om samarbeid og arbeidsdeling mellom ulike forskningsinstitusjoner og mellom forskningsinstitusjoner og aktører fra industri, forvaltning eller helseforetak for å kunne motta bevilgning. En gjennomgang av hittil tildelte infrastrukturer viser tydelig at insentivene virker etter hensikten: Alle større infrastrukturer som nå etableres har partnere fra flere forskningsutførende institusjoner, og i stor grad er infrastrukturenes forskningsanvendelser også rettet mot aktører utenfor FoU-institusjonene. Slik skapes en kultur og praktiske rutiner for tilgjengeliggjøring utover vertsinstitusjonenes egne forskere. Forskningsrådet stiller tilsvarende krav til samarbeid og arbeidsdeling mellom norske institusjoner ved finansiering av norsk deltagelse i utviklingen av felles internasjonale infrastrukturer, som for eksempel i prosjekter i ESFRI Roadmap. Finansieringsordningen for nasjonal forskningsinfrastruktur har hatt 2 utlysninger, begge på 500 mill. kroner i perioden 2009-2010. Til sammen har over 200 søknader blitt behandlet, og 40 infrastrukturer har fått finansiering. Beslutningene om finansiering har blitt tatt etter en søknadsbehandling basert på vitenskapelig kvalitet kombinert med en helhetlig strategisk vurdering. Den strategiske helhetsvurderingen sikrer at forskningsinfrastrukturene som finansieres vil bidra til å nå forskningspolitiske mål. Infrastrukturene skal betjene en rekke forskningsmiljøer, hvorav mange driver internasjonalt ledende forskning og bidra til norsk innovasjon på områder som er viktige for samfunnet. Over tid må finansieringsordningen bidra til at Forskningsrådet investerer i infrastruktur innenfor alle nasjonalt prioriterte områder og øvrige strategiske prioriteringer i utlysningen. Her må helhetsvurderingen også ta hensyn til bevilgningene gitt i tidligere utlysninger. Forskningsrådet har bidratt til at alle de nasjonalt prioriterte områdene så langt har fått en betydelig andel av bevilgningen. Forutsetningen for dette har vært at det forelå svært gode søknader innenfor alle disse områdene. Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har ført til stor forbedring innenfor en rekke nasjonalt prioriterte forskningsområder, men behovet er fremdeles stort. Samtidig vil teknologisk utvikling og nye utfordringer åpenbart skape nye behov i fremtiden. Nøkkeltall, 2012 Antall og type prosjekter i 2012: Det var ingen nye bevilgninger i 2012. Finansieringsordningen har 38 løpende prosjekter for etablering av forskningsinfrastruktur, søknadstypen er Forskningsinfrastruktur. Ordningen finansierer ikke stipendiater. Prosjektledere: 38 totalt, 33 menn og 5 kvinner. Viktigste aktiviteter i 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17. oktober og påfølgende søknadsbehandling. Forskningsrådet mottok 70 søknader til årets utlysninger av midler til forskningsinfrastruktur, en halvering siden forrige utlysning. Til denne tredje utlysningen innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, lyste Forskningsrådet ut 300 millioner kroner. Antallet søknader som kom inn innen fristen er noe lavere enn 2
Forskningsrådet hadde forventet. Klare føringer fra Forskningsrådet i tre utlysninger om hvilke krav som må oppfylles for være en nasjonal infrastruktur, har trolig bidratt til en mer nøktern prioritering av hvilke søknader forskningsinstitusjonene velger å sende til Forskningsrådet. I tillegg har institusjonene inngått samarbeidsavtaler for å realisere større prosjekter. Også dette har trolig bidratt til færre søknader. Det kan søkes om investeringer i alle typer forskningsinfrastruktur slik disse er definert i Verktøy for forskning Nasjonal strategi for Dette omfatter avansert vitenskapelig utstyr og etablering og oppgradering av store utstyrsfasiliteter. Utlysningen omfatter også elektronisk infrastruktur samt videreutvikling, samordning og tilgjengeliggjøring av nasjonale databaser og samlinger. Støtte til driftsmidler kan dekkes i særskilte tilfeller. Det kan søkes om midler til internasjonalt samarbeid om etablering av forskningsinfrastruktur, herunder prosjekter i ESFRI Roadmap. Utlysningens overordnede prioriteringer: Midlene skal gå til forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter, inkludert norsk deltakelse i fremtidig internasjonal infrastruktur (som ESFRI). Utlysningen er åpen, men med en begrenset økonomisk ramme vil fire overordnede forskningspolitiske prioriteringer vil bli lagt til grunn ved utvelgelsen av prosjekter: Helse og velferd Bioøkonomi Klima og miljø Energi og miljøvennlig teknologi (inkludert karbonfangst- og lagring) Utlysningens begrensede økonomiske ramme kan medføre at ikke alle disse fire prioriterte områdene kan tilgodesees med bevilgning. Samtidig holder Forskningsrådet muligheten åpen for å kunne gi støtte til infrastrukturer som er relevante for grunnleggende og/eller anvendt forskning og innovasjon av særskilt høy kvalitet og strategisk relevans også på andre områder enn de overordnede prioriteringene som er listet ovenfor. Som en del av oppfølgingen av Stortingets klimaforlik, er en del av den totale rammen øremerket til prosjekter innenfor miljøvennlig energi. Relevante søknader vurderes på linje med andre søknader som kommer inn i utlysningen, men i tildelingen av de øremerkede midlene vil føringene fra Klimaforliket legges til grunn. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Med «INFRA-dagen» 2012, som gikk av stabelen 16. februar, har Forskningsrådet etablert en ny møteplass for dialog med og mellom interessenter i Nasjonal satsing på Konferansen var også arena for å legge frem oppdatert strategi og veikart for forsknings-infrastruktur, Verktøy for forskning del I og del II. Dialog og erfaringsutveksling sto sentralt vertsinstitusjonene i mellom sto sentralt på konferansen. Den var tilrettelagt med god tid til spørsmål og diskusjoner. «Den nasjonale rollen» var valgt som overordnet tema. Institusjonenes ansvar og den nasjonale og internasjonale rollen de påtar seg som vertskap når de mottar støtte fra Forskningsrådet til forskningsinfrastruktur ble diskutert. «INFRA-dagen» følges opp i 2013 gjennom en workshop for prosjekt- og delprosjektledere for de nasjonale infrastrukturene, samt involverte administrativt ansatte og ledere på forskningsgruppe- og instituttnivå. Formålet er å gi de som er tett på muligheter og utfordringer knyttet til etablering, drift og tilgjengeliggjøring av nasjonal forskningsinfrastruktur, en anledning til å utveksle erfaringer med andre og Forskningsrådet. 3
Driftsrelaterte aktiviteter: Finansieringsordningen for nasjonal forskningsinfrastruktur administreres av INFRA-gruppa som består av fagrådgivere fra ulike avdelinger og divisjoner. INFRA-gruppa møtes ukentlig. Hovedaktiviteter i 2012: - Planlegging og gjennomføring av INFRA-dagen - gjennomføring av utlysning - søknadsbehandling - planlegging og gjennomføring av dialogmøter med KD, HOD, OED, NHD, MD, LMD og FKD om prosjekter på veikartet og status for deltakelsen i ESFRI - oppfølging av løpende prosjekter - porteføljeanalyser Det har ikke vært møter i Styreutvalget i 2012. Dette utvalget, som består av habile medlemmer fra Hoved- og Divisjonsstyrene, har bevilgningsfullmakt i Nasjonal satsing på Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen I 2012 var ett av INFRA-gruppas medlemmer inhabil (på grunn av tidligere jobb) og deltok derfor ikke i søknadsbehandlingen. En av de forespurte ekspertene til fagpanelene ble vurdert som inhabil. I utvelgelsen av medlemmer til de administrative panelene ble 4 av de forespurte rådgiverne vurdert som inhabile. Høydepunkter, resultater og funn Den 16. februar la Forskningsrådet frem en oppdatert nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur og et nytt veikart over strategisk viktige infrastrukturer. I de to dokumentene, Verktøy for forskning del I og del II, tegner Forskningsrådet et bilde av hvordan landskapet for norsk forskningsinfrastruktur bør utformes og legger frem det strategiske grunnlaget for tenkningen og prioriteringen omkring Strategien og veikartet inneholder, utover retningslinjer for hvordan Forskningsrådet finansierer forskningsinfrastruktur, bl.a. et tydelig forskningspolitisk råd fra Forskningsrådet til bevilgende myndigheter om å fortsatt prioritere infrastruktur i form av anlegg, utstyr og databaser. I tillegg inneholder strategien en klar anbefaling til departementene om å bruke veikartet når de planlegger sine investeringer, og å nyttiggjøre seg det grundige arbeidet og de betydelige ressursene som er nedlagt i å kvalitetssikre prosjektene på veikartet. Alle prosjektene på det norske veikartet holder særdeles høy faglig kvalitet, og alle anses som strategisk viktige for norsk forskning. Både innvilgede prosjekter og svært gode prosjekter som ennå ikke er blitt finansiert, er løftet fram i det nasjonale veikartet. a) 70 søknader etter utlysningen i 2012. Tydeligere prioritering fra universitetenes side og klare føringer fra Forskningsrådet om hvilke krav som må oppfylles for være en nasjonal infrastruktur. Mye tyder på at universitetene har vært flinke til å prioritere hvilke infrastrukturprosjekter de vil stille seg bak. I tillegg har institusjonene inngått samarbeidsavtaler for å realisere større prosjekter. b) Alle større infrastrukturer som nå etableres har partnere fra flere forskningsutførende institusjoner, og i stor grad er infrastrukturenes forskningsanvendelser også rettet mot aktører utenfor FoU-institusjonene. Slik skapes en kultur og praktiske rutiner for tilgjengeliggjøring utover vertsinstitusjonenes egne forskere. c) Finansieringsordningen har ført til at en rekke nasjonalt prioriterte forskningsområder som Helse, Bioteknologi, Nanoteknologi/materialer, Petroleumsteknologi, Fornybar energi og 4
Hav/klima/miljø får nasjonale forskningsinfrastrukturer som kan bidra til å øke kvaliteten i forskningen og styrke det internasjonale samarbeidet. d) Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur finansierer etablering/oppgradering av nasjonale noder for norsk deltakelse i European Social Survey (ESSurvey), CLARIN som er den felleseuropeiske infrastrukturen for språkteknologi (Common Language Resources and Technology Infrastructure), BBMRI som er den felleseuropeiske infrastrukturen for samarbeid om biobanker og EuroArgo som er felleseuropeisk infrastruktur for havovervåkning. I tillegg finansierer ordningen oppgraderingen av de nasjonale bioinformatikk-plattformene som muliggjør norsk deltakelse i ELIXIR som er under planlegging i EMBL. De nasjonale behovene innenfor alle strategisk viktige forskningsområder er imidlertid fortsatt meget stort. e) Med INFRA-dagen 2012, som gikk av stabelen 16. februar, har Forskningsrådet etablert en ny møteplass for dialog med og mellom interessenter i Nasjonal satsing på 5