Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune

Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune September 2011

1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Bamble er sikret ved et 132 kv nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Bamble forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Høyspentnettet har 11- og 22 kv driftsspenning. Det er 11 kv langs Langesundsfjorden og Frierfjorden, mens det er 22 kv i resten av kommunen. 22 kv-nettet har også reserveforsyning fra Kragerø ved Fossing. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. Totalt elforbruk i 2009 var på 1440 GWh Av dette brukte industrien ca 1268 GWh. Av de øvrige energibærerne er det benyttet fyringsolje, parafin, gass og biobrensel. Det årlige stasjonære energiforbruket var i 2009 på 4503 GWh, og i 2009 utgjorde elektrisitet 32 % parafin og fyringsolje 0,3 %, gass 67 % og biobrensel 0,8 %. Bamble kommune vedtok sin klima- og energiplan i 2010, og har som mål at planen skal bidra til et mer klima- og energivennlig samfunn i Bamble. Kommunen vil redusere sine klimagassutslipp i tråd med Stortingets mål: Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1% høyere enn i 1990. Målene skal nås gjennom holdningsendring, reduksjon av energibruk og bruk av alternative energikilder. Handel og industri skal påvirkes til å produsere miljøvennlig. I kommunens planarbeid skal mulighet for lokal energiproduksjon kartlegges og vurderes. Grønn miljøprofil skal vektlegges ved regulering av nye næringsarealer på Frier Vest. 2

Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Skagerak Energi... 4 3 Skagerak Nett AS Forsyningsområde... 5 4 Bakgrunn og formål... 6 5 Kort om kommunen... 7 5.1 Folketall... 7 5.2 Energiplanlegging i kommunen... 8 6 Dagens lokale energisystem...11 6.1 Elforsyning...11 6.2 Energibruk...11 6.3 Oppvarmingssystemer...14 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff...15 6.5 Lokale energiressurser...15 6.6 Lokal energiproduksjon...16 6.7 Fjernvarme - Nærvarme...16 6.8 Indikator for Energibruk...16 6.9 Graddagstall...17 6.10 Graddagskorrigert forbruk...17 7 Forventet utvikling...18 8 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder...19 8.1 Generelt...19 8.2 Frier Vest...19 8.3 Langesund Bad...20 9 Referanseliste og linker...21 10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis...22 11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger..24 12 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...33 3

2 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

3 Skagerak Nett AS Forsyningsområde Figur 3-1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett 5

4 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen 2020. 6

5 Kort om kommunen Bamble er kommunen i Telemark med den lengste kyststripen; fra innerst i Vollsfjorden hvor den grenser til Skien, og til Fossingfjorden ved Kragerø; totalt ca. 72 km når man følger de mange bukter og nes. I tillegg finnes det en rekke større og mindre øyer. I nordvest grenser Bamble mot Drangedal kommune, hvor grensen i store trekk følger en gammel forkastning. Bambles landareal er ca. 280 km², av dette utgjør produktiv skogsmark ca. 208 km², og dyrket areal ca. 8 km². Det meste av bosettingen er konsentrert til Langesundshalvøya mellom Langesund og Stathelle, øvrige tettsteder er Herre, Valle og Feset. Det administrative senter ligger i Langesund, herfra betjenes Bambles vel 14 097 innbyggere fra kommunens rådhus. Bamble er i dag en av de store industrikommunene i Telemark med petrokjemibedriftene Borealis og Hydro Polymers som de største. Langs Frierfjorden ligger det flere små og mellomstore mekaniske bedrifter. Bamble er også Telemarks største fiskerikommune med ca. 60 yrkesaktive fiskere og en moderne fiskerihavn. Det er fiskerimottak i Langesund og også 2 næringsmiddelvirksomheter knyttet til fiskeriene. I Bunesåsen ved Stathelle ligger et av Norges største fryserier. I den tidligere kalkgruven lagres det store mengder kjøtt og iskremvarer. De aller fleste av kommunens ca. 2 500 fritidshytter ligger langs kysten mot sjøen. 5.1 Folketall Det er 14 030 innbyggere i Bamble kommune 1.1.2011. Under er en oversikt over forventet befolkningsutvikling i kommunen fram til 2030, og en tabell med antall innbyggere på de forskjellige tettstedene i kommunen. Figur 5-1: Folkemengde 1995-2011 og framskrevet 2012-2030 1. Kilde: SSB Tabell 5-1: Oversikt over bosteder og innbyggere i kommunen. Bosteder Innbyggere Bosteder Innbyggere Herre 1394 Sota 318 Asdal 366 Slaattenes 514 Torsdal-Nenset 121 Skarpenord 578 Findal 236 Fagerheim 657 Omborsnes 1089 Nustad 1462 Stein 363 Rørholt 73 Stathelle 478 Dørdal 107 Krabberødstrand 407 Bleikelia 119 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

Krabberød 828 Rønholt 622 Eikstrand 637 Valle 268 Eik 1109 Kjørstad 257 Grasmyr 1775 Brevikstrand 173 Vaterland 344 Uoppgitt bosted 55 Totalt 14285 5.2 Energiplanlegging i kommunen 5.2.1 Kommuneplanen Gjeldende kommuneplan 2007 2016 ble vedtatt I forhold til energi, har man følgende punkter: I kap 7 Næringspolitikk; Kommunen legger man vekt på å bygge videre på energi- og gassbasert industri. blant målsettingene er å få på plass gassrørledning til Grenland, medvirke til lokalt gasskraftverk og Grenland som kildepunkt for CO2 verdikjede og ha industriarealer til gassbasert industri. I kap. arealpolitikk; Satsing på gassrørledning til Grenland gjør at kommunen må tilrettelegge for nye næringsarealer i tilknytning til utnyttelse av denne energikilden Kommunen har i dag alternative boligfelter både i Vest-Bamble, Findal og på Langesund Stathelle halvøya. Kommunedelplanen for Stoa Nato viser planlagt ny boligbebyggelse, som også vil bidra til en styrking av Langesund tettsted. 5.2.2 Klima- og energiplan vedtatt av Kommunestyret i Bamble den 25. mars 2010 Målsetninger og overordnet strategi: Planen skal bidra til et mer klima- og energivennlig samfunn i Bamble. Kommunen vil redusere sine klimagassutslipp i tråd med Stortingets mål: Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1% høyere enn i 1990. Bamble kommune skal redusere eget forbruk med 10% i 2013 i forhold til 2006. Forbruket av ikke-fornybar energi skal reduseres med 50 % i egen eksisterende bygningsmasse i 2015 i forhold til 2006. Forbruk av energi i egne nybygg skal være i henhold til strengeste krav til offentlige bygg Tabell 10-3 Tiltak for delmål innen energibruk. Kilde: EKP Bamble kommune. Nr Tiltak for delmål innen ENERGIBRUK Frist E1 Kommunen gjennomfører energi- og effektregulering på offentlige bygg. Dette gjøres ved bruk av Sentral Driftskontroll (brukstidstyring av varme og behovstyring av ventilasjon) E2 Sørge for at energiforbruket i nye kommunale bygninger overoppfyller kravene 2012 i TEK 07 med minimum 20 % Der det er mulig skal bygningene bygges etter passivstandard. E3 Utarbeide et årlig energiregnskap 2010 E4 Formidle informasjon om enøktiltak, lavenergiboliger, passivhus og miljøvennlige energiløsninger til potensielle utbyggere E5 Utrede muligheten for å ta ut mer bioenergi fra skogen, herunder også muligheten for flis og/eller pelletsproduksjon. Samarbeid om dette med andre kommuner i regionen blir vurdert. E6 Legge til rette for utnyttelse av spillvarmeressursen ved å utlyse en 2012 konkurranse om en mulighetsstudie for ulik bruk E6 Legge til rette for utnyttelse av spillvarmeressursen ved å utlyse en 2012 konkurranse om en mulighetsstudie for ulik bruk E7 Undersøke mulighetene for leveranse av kortreist energi i form av biomasse til fjernvarmeproduksjon Det tas kontakt med de andre kommunene i Grenland om mulig samarbeid med tanke på etablering av et produksjonsanlegg for pellets 8

E8 E9 Fase ut oljefyring i alle kommunale bygg slik det er formulert i klimaforliket Opprette et kommunalt register for målrettet arbeid mot eiere av oljetanker. Målet et å få disse til å bytte ut olje med bioenergi / varmepumpe, evt knytte seg til kommende fjernvarmenett. E10 Treffe politisk beslutning om å gå videre med biogass-anlegg. Utrede biogassproduksjon av våtorganisk avfall. E11 Tilby energi- og klimaveiledning som en del av byggesaksbehandlingen 2012 5.2.3 Status for energibruk i kommunens egne bygg Bamble kommune hadde i 2010 et samlet energiforbruk på 11 GWh. Samlet oppvarmet areal var ca. 73000 m 2, noe som gir et energiforbruk på ca 150 kwh/m 2 og år. Det innebærer en økning fra år 2008. Kommunen har ingen bygg som utnytter olje, gass eller fornybar energi. Kommunen vurderer alternative varmeløsninger for egne bygg og nybygg søkes bygget med vannbåren varme. Det settes krav til vurdering av energiløsninger for nye områder. To kommunale bygg er miljøfyrtårnsertifisert, og det er Rådhuset og Halen gård. Driftsavdelingen har ansatte med oppgaver omfattende drift og utvikling SD-anlegg (Sentral Driftskontroll) og oppfølging/rapportering EOS- logg (Energi Oppfølging System). Kommunen har kontinuerlig energioppfølging av sine bygninger, og dette gir kontroll over energiforbruket og avvik har blitt oppdaget i en tidlig fase og blitt rettet opp. I følge EKP er 43 % av den beregnete differansen tatt ut i løpet av den perioden der man har innført sentral styring. Kommunen vil fortsette å investere i SD-anlegg for å redusere kommunens energikostnader. Total investeringsramme 2011-2014 er på 4 mill. kroner. Figur 2: Tabellen er hentet fra EKP Bamble 2010 9

5.2.4 Klimakutt Grenland Klimakutt i Grenland er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Grenland (Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien), næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Fylkesmannen og miljøorganisasjoner. Målene i prosjektet har vært å få: Økt bevissthet blant innbyggerne, ansatte i industrien, kommunene og politiske organer rundt klima- og energiarbeidet i Grenland. Reduksjon av klimagasser innenfor ulike sektorer i Grenland. Karbonnøytral industri og næring. Totalt slippes det ut omlag 3,9 mill tonn CO 2 - ekvivalenter i Telemark. Dette er omlag 7 % av det totale utslippet i Norge. Det vil si at Telemark står for et relativt langt større utslipp enn folketallet skulle tilsi. Dette skyldes i første rekke utslippene fra de store industribedriftene. Utslipp av klimagasser fordelt etter hovedsektorer viser at utslipp fra prosesser (industri, avfall og landbruk) står for 55 % av de totale utslippene i fylket vårt. (Kilde SFT) Grenland har som mål å redusere utslippet av klimagasser. Det er behov for å komme frem til CO 2 - reduserende tiltak som er mulig og sette i gang nå, på kort sikt og lenger sikt. Arbeidet er delt i to faser. Fase 1 bestod av kartlegging og analyse av nå situasjonen. Den var ferdig i 2008. Fase 2 besto av utarbeidelse av en handlingsplan med konkrete mål og prioriterte tiltak som kan bidra til å redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. 10

6 Dagens lokale energisystem 6.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Bamble er sikret ved et 132 kv nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Bamble forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Kapasiteten i nettet er generelt god, men dersom det blir utvidelser av industrien på Skjerkøya må det regnes med forsterkning av nettet. Tilstand på 11 og 22 kv-nettet er i 6.2 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2009. SSB har utarbeidet statistikk annet energiforbruk for årene 2000, 2001, 2005-2009. Det totale energiforbruket i Bamble kommune i år 2009 er beregnet til 4503 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 1 440 GWh, gass 3 017 GWh, parafin 4 GWh, fyringsolje 8 GWh og biobrensel 35 GWh. De to første figurene under viser det totale energiforbruket i Bamble fordelt på kategori og kundegrupper. Som vi ser er gass og strøm de dominerende energikildene. Det store gassforbruket er naturlig nok knyttet til forbruket i industrien. Det samlede gassforbruket i Bamble har økt nokså jevnt fra 2001 til 2009, mens forbruket av strøm har stabilisert seg på ca. 1300 GWh. For husholdningene har energiforbruket gått ned en noe de siste årene. Dette skyldes blant annet at vintrene har vært milde og at energibehovet derfor har vært mindre. Dette får vi bekreftet når vi ser på graddagstallene for de siste årene. At flere og flere investerer i varmepumper og annet energibesparende utstyr er også med på å gjøre at det totale energiforbruket går ned. I figuren under ser vi at det største energiforbruket ligger i industrien som står for 95 % av totalforbruket i 2009. Husholdningens bidrag utgjorde kun 3% av totalforbruket og blir i likhet med andre sektorer enn industrien relativt marginale forbrukere relativt sett. Av figuren under fremgår totalforbruket, med og uten industrien. Figur 6-1: Kilde SSB og Skagerak Nett 11

Figur 6-2: Kilde SSB og Skagerak Nett Figur 6-3: Kilde SSB og Skagerak Nett 6.2.1 Elforbruk Skagerak Nett har statistikk over forbruket av elektrisitet for 2001-2009. Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Elforbruket har vært nokså stabilt fram til 2004, men har etter det økt jevnt fram til 2009. Økningen har vært på 300 GWh i industrien siden 2004. Generelt kan en si at forbruket til den vanlige forbruker påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år, men at forbruket til industrien påvikes av andre faktorer som for eksempel nedleggelser og variasjoner i produksjonen. Grafen nedenfor er satt sammen av forbruket i 2001-2009. Husholdningen har redusert sitt elektrisitetsforbruk fra 2001 til 2009 med 8 GWh. Denne nedgangen kan ses i sammenheng med det synkende innbyggertallet i Bamble og at det har vært en milde vintere. Den økende bruken av varmepumper i private hjem har også hatt en innvirkning på strømforbruket til husholdningene. Veksten i elektrisitetsforbruket er pga industri og bergverk. 12

Figur 6-4: Kilde: Skagerak Nett 6.2.2 Fossilt energiforbruk Gass er den største energibærerne i Bamble og er i hovedsak representert i industri og bergverk. Det synes å være en nokså jevn økning i gassforbruket. Figur 6-5: Kilde SSB Parafinforbruket i kommunen er størst i husholdningen med 3,6 GWh, og tjenesteyting med 0,1 GWh. Det har vært en nedgang i forbruket til husholdningene med 1 GWh fra 2001 til 2009. Bruk av fyringsolje finnes i alle sektorer, og det er mest brukt i tjenesteytinga med 5,7 GWh i 2009. Industrien har siden 2001 hatt en sterk nedgang i forbruket, og i 2009 lå bruken på 0,9 GWh. Det totale forbruket av fyringsolje i kommunen ligger på 7,7 GWh. 13

6.2.3 Forbruk av biobrensel Biobrensel er i 2009 bare i bruk i husholdningene. Husholdningene har et forbruk på 35,3 GWh i 2009, og det har vært en nedgang fra 2001 til 2009 på 4 GWh. Figur 6-6: Kilde SSB 6.3 Oppvarmingssystemer Det var 4 573 boliger i Bamble i 2001. 3 773 av innbyggere hadde sin bolig i Langesund og ca 4 700 på Stathelle, Eikstranda og Eik. 74 % av boligene hadde to eller flere systemer for oppvarming og i 68,5 % v boligene var det ovn for fast brensel. Det var 19,5 % av boligene som kun hadde elektrisk oppvarming og 4 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 6-1: Kilde SSB Oppvarmingssystem i boliger Antall Prosent Ett system Elektriske ovner/varmekabler 892 19,5 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 62 1,4 % Ovn for fast brensel 148 3,2 % Ovn for flytende brensel 65 1,4 % 14

Ett system, annet 13 0,3 % Sum med ett system 1180 25,8 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 2622 57,3 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 288 6,3 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 365 8,0 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 118 2,6 % Sum med flere systemer 3393 74,2 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem 4573 100,0 % 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 5 el-kjeler tilknyttet utkoblingsklausul, som hadde et uttak på 4,5 GWh i 2007, 2,8 GWh i 2008 og 3,6 GWh i 2010. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Fra og med 1.7.2012 endres NUL-tariffene 2 til vanlig effekttariff NK/NKR 3. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i kaldeste måneder = 200 kw og avtagende effektbehov vår, sommer og økende på høsten, vil det gi en årlig merkostnad på kr.92.000 + mva =kr.115.000 Med et energiforbruk på 300.000 kwh/år, tilsvarer det et tillegg på 38 øre/kwh. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 6.5 Lokale energiressurser Tabell 6-2: Oversikt over fornybare energikilder i Bamble kommune. For alle kildene er det estimert hvor stor utslippsreduksjon av klimagasser som kan oppnås dersom energikildene tas i bruk. Fra EKP 2010. Ny energiproduksjon / energifrigjøring Reduksjon i klimagassutslipp [tonn CO 2 -ekv.] Energikilde GWh/år ift elektr. ift oljefyring Vannkraft 0,0 1 578 968 Vindkraft 0,0 0 0 Biogass fra husdyr 1,3 693 425 Bioenergi fra halm 1,2 638 392 Bioenergi fra skog 39,1 20 584 12 628 Biogass fra kloakkslam 0,4 215 132 Biogass fra våtorganisk avfall 1,0 516 317 Varmepumper 1,5 248 152 Solvarme 0,4 62 38 Energifrigjøring i kom. Bygg 0,7 379 232 SUM 46 24 914 15 284 2 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 3 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 15

6.5.1 Spillvarmekilder Spillvarme i form av kjølevann fra prosessindustri er i hovedsak i området rundt Rafnes. Det er Ineos Varme, Ineos Norge og Nor Etyl. Siden forrige utgave av LEU har en bedrift blitt lagt ned og en ny tilkommet. Sustain Tech gjorde vurderinger mot bruk av spillvarme i diverse anlegg som omfattet oppdrett etc. Dette er det ikke blitt noe av, og vurderingene fra kommunens side konkluderer med at utbyggingsområdene er for langt unna til at den lavgradige temperaturen på spillvannet kan ha noen praktisk utnyttelse. 5.7.2 Bioenergi 4 Av kommunens totale 263 000 dekar skog utgjør 169 000 dekar (64 %) produktiv skogsmark. Kommunen har skogressurser med bonitet som skifter over små avstander. Gran utgjør 45 % av den stående kubikkmassen mens furu utgjør 30 %. Lauvtreslagene utgjør hele 25 %. Landbruksplanen (2007) oppgir den årlige tilveksten til å være vel 48 000 m3. 38 000 m3 er av kommunen skogbrukskonsulent oppgitt å være et mer reelt utgangspunkt og dette er derfor lagt til grunn. Uttaket av skog er på om lag 17 000 m3, og GROT (greiner og topper) brukes ikke i dag. Med dette utgangspunktet, kan det gjøres et overslag på hvilke ubrukte skogsressurser som kunne vært brukt til energiformål i Bamble kommune. Bioenergiressursen for skog er beregnet å være om lag 39,1 GWh årlig. Fra landbruket er det teoretisk samlet potensial for energiproduksjon fra biogass på ca 1,3 GWh. Kommunen er avhengig av et godt samarbeid med landbruket dersom den ønsker å få realisert dette potensialet Basert på dyrket areal har Bamble en energiressurs i halm tilsvarende 1,2 GWh som årlig kunne vært utnyttet ved forbrenning. 6.6 Lokal energiproduksjon Det er i dag bare ett lite kraftverk i drift i Bamble. Kraftverket eies av Vegard Mo, Rørholt. Den halvdelen av inntaksdammen til Fossing kraftverk ligger i Bamble, men produksjon er i Kragerø kommune. Bamble Cellulosefabrikk hadde fram til 1982 egen kraftproduksjon. Kraftverket lå i Herrevassdraget ved Kongens dam. Fallrettighetene her eies i dag av Bamble Bruk AS, og det er nå satt i gang planlegging for bygging av en ny kraftstasjon. Vassdraget er vernet, men det nye kraftverket planlegges med tanke på å utnytte den reguleringen vassdraget allerede har. Det planlagte kraftverket kan utnytte en fallhøyde på 16 meter og en middelavrenning på 2,6 meter. Med bakgrunn i dette er det beregnet en midlere årsproduksjon på 2,5 3 GWh. 6.7 Fjernvarme - Nærvarme Det er ingen fjernvarmeanlegg i Bamble kommune, men det er to nærvarmeanlegg med varmepumpe fra sjøvann i drift. 6.8 Indikator for Energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med resten distribusjonsområdet Skagerak Netts normalen for året. Vi viser forbruket på de enkelte energibærerne for år 2005-2009. Som vi ser ligger forbruket jevnt noe over gjennomsnittet, bortsett fra bruken av fyringsolje som ligger under. Forbruket er i kwh og dataene er ikke temperaturkorrigert. 4 Hentet fra EKP 16

Tabell 6-3: Energiforbruk per innbygger i kwh. Kilde SSB og Skagerak Nett Bamble kommune 2005 2006 2007 2008 2009 Folketall 1. januar 14 154 14 104 14 104 14 109 14 097 Parafin 332 347 306 255 277 Fyringsolje 28 21 28 28 78 Gass 64 57 57 50 50 Biobrensel 2 565 2 347 2154 2 502 2 504 Elektrisitet 7 659 7 465 7588 7 796 8 044 SUM kwh 10 648 10 237 10133 10 632 10 953 Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar 321 345 322 881 324 878 327 972 331 371 Parafin 372 395 295 222 221 Fyringsolje 205 211 202 135 172 Gass 23 22 21 18 18 Biobrensel 1 765 1 637 1 492 1 736 1 685 Elektrisitet 7 502 7 408 7 407 7 255 7 673 SUM kwh 9 869 9 674 9 418 9 366 9 769 6.9 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for 2005-2009 i Bamble, vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittelige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 6-4: Kilde: Enova Graddagstall 2005 2007 2009 1961-1990 Bamble 3208 3158 3380 3801 6.10 Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene 2005-2009 ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, 1961-1990). En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 6-5: Graddagskorrigert energiforbruk i Bamble. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 3801 Graddagstall 2009 3380 Temperaturkorrigert forbruk 2009 232,9 Forbruk 2009 219,2 Tabellen over viser at energiforbruket i Bamble ligger ca. 14 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 17

7 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2009. Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Forbruket til industrien er ikke med i diagrammet, men lå i 2009 på ca. 4300 GWh. Figur 7-1: Kilde SSB Figur 7-2: Kilde: SSB 18

8 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder 8.1 Generelt For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer For mer informasjon om den nye tekniske forskriften (Tek 10) se vedlegg 2. Tabell 6: Fra EKP Bamble 8.2 Frier Vest Fremtidige utbyggingsplaner for næringsområdene innenfor kommunedelplan for Frier Vest sees på som mulig energiprosjekt. Hvilket varmeløsninger som er ønskelig er foreløpig ikke vurdert enda. Området har flere store prosessindustrier og det kan ligge til rette for en ilandføring av en framtidig gassledning i området. 19

Det er betydelige mengder spillvarme fra dagens virksomhet, som ikke utnyttes. Dette er en av årsakene til at næringsområdet etableres, slik at ny virksomhet kan dra nytte av spillvarmeressursen. 8.3 Langesund Bad Det pågår privat planarbeid for området rundt Langesund Bad. Ny bebyggelse planlegges omkring eksisterende bebyggelse. Beliggenheten nær sjø og antatt aktivitetstopp i sommerhalvåret, gjør at både varmepumpeteknologi og solenergi kan være aktuelle alternativer som kan gi lønnsom energiforsyning. Fra planprogram høringsforslag 2011: Hovedbygningen bruker i dag strøm til oppvarming, kombinert med noe vedfyring. I forbindelse med tilbygget vil det være aktuelt å vurdere vannbåren varme og andre energibærere. Man vil også vurdere varmepumpe og andre tiltak som kan redusere energiforbruket. Det vurderes å bygge ut en felles varmesentral for hele utbyggingen. Figur 8-1: Planområdet. Kilde; Bamble kommune 20

9 Referanseliste og linker 1. Bamble kommunes internettside www.bamble.kommune.no 2. Veileder for lokale energiutredninger www.nve.no 3. Norsk Enøk og Energi AS www.nee.no 4. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 5. Skagerak Varme www.skagerakvarme.no 6. Naturgass Grenland AS www.naturgassgrenland.no 7. REN www.ren.no 8. Telemarksavisa www.ta.no 9. Kommuneplan for Bamble kommune Andre linker til energistoff: 1. Enova www.enova.no 2. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 3. Småkraftverk potensial www.nve.no 4. Energilink www.energilink.no 21

10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 2 110 14 14 719 10 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 13 1 658 5 3 302 2 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 351 7 3 725 6 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 22 5 781 11 23 999 6 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 31 5 113 7 10 064 1 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 1 782 10 1 622 64 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 141 27 613 43 51 609 28 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 722 2 3 060 - Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 25 2 851 26 13 876 3 22

Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 081 6 1 743 8 Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 32 3 378 9 12 076 3 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 45 13 634 19 47 288 - Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 940 7 2 173 2 Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 55 5 725 37 26 317 9 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 4 183 11 11 528 30 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 3 144 2 7 766 - Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 1 468 6 2 596 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 33 4 627 19 36 065 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 577 91 161 241 273 528 185 23

11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i 2011. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler o Varmesentral Forenklet o Varmesentral Bygg o Varmesentral Industri o Varmesentral Utvidet o Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. 24

Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon (2009 2011) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt 100 000 kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri b. Enkelt søknadsskjema 25

c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over 100 000 kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. 26

Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum 1.000 m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr 50 000. Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. Mer om Enovas støtteprogrammer på www.enova.no Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra 1.1.2012 27

Formålet med loven er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Loven gir et nødvendig rettslig grunnlag for et system for handel med elsertifikater i et svensk-norsk marked. Markedet skal etter planen ha oppstart 1. januar 2012. Sammen med Sverige har vi mål om å bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i 2020. Loven har bestemmelser som regulerer tilbud, etterspørsel og handel med elsertifikater. Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar elproduksjon. Elsertifikatsystemet gir norsk kraftnæring en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Dersom halvparten av den nye produksjonen kommer i Norge, kan det være snakk om investeringer på i størrelsesorden 50 milliarder kroner i klimavennlig elektrisitetsproduksjon fram til 2020. Ordningen vil bety styrket forsyningssikkerhet ved at strømproduksjonen økes. Loven fastslår hvem som skal pålegges å kjøpe elsertifikater. Det er usikkert hvor mye elsertifikatordningen vil påvirke strømprisen. Det legges til grunn at kostnadene ved ordningen vil fordele seg mellom eksisterende kraftprodusenter og de elsertifikatpliktige. Dagens nivå i Sverige tilsier et tilskuddsnivå på ca 25 øre/kwh over 15 år innen 2035. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Utbedringslån. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Vi kan gi inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Vi tilbyr investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Vi kan gi inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge 28

Andre myndigheter Vestfold/Buskerud/Telemark Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet (Innovasjon Norge har ansvaret for disse). Mer informasjon på www.vfk.no Fylkesmannen i Vestfold/Buskerud/Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene i Buskerud Kommunene i Buskerud har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i 2010. 29

I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. (20027917EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. Se www.energimerking.no for mer informasjon. Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og 30

velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 1. Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50% støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner 31

Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet. 32

12 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Figur 12-1: Pelletskamin for boliger Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 øre Skogsflis Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 16-20 øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 22-35 øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme 30-70 øre Tørr ved Punkt-varme i boliger 0-140 øre (60 øre i snitt) Økonomi Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: 100.000,- Energipris ved: 0-100 øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: 900.000,- Energipris pellets storkunder: ca 32 øre/kwh. 33

Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft/varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 34

2. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag 15 000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i deler av Buskerud er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks. ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse skjer være ved bruk av solceller eller solfangere. Solcellepaneler På oppdrag fra Enova utarbeidet SINTEF og KanEnergi en mulighetsstudie solenergi i februar 2011. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet, og har en virkningsgrad på 12-15%. Ytelsen ligger på maksimalt 70-80 W/m 2 og 8-900kWh/år. I forhold til investeringene er det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Disse har en virkningsgrad på 85-95 %. Ytelsen er maksi-malt ca 600-800 W/m 2 og 3-700kWh/år. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Enovas tilskuddsordning til husholdninger omfatter i dag solfangere til boliger (20 % støtte, maks 10 000 kr). Enova har også støtte til eksisterende større bygg, i 2010 var investeringsstøtten 61 øre/kwh. Solfangere kan brukes til oppvarming av vann sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Solenergien kan dekke 30-40% av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende, men det finnes eksempler på privatpersoner som har installert solfangere på huset sitt og har gode erfaringer med dette. Klosterenga Borettslag, Oslo Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes i det vesentlige av tilleggs-investeringene til det ordinære varmeanlegget. Mulighetsstudien viser at for eneboliger blir energiprisen 10-15 øre/kwh høyere med solenergi, men at man for flermannsboliger, hoteller og varmekrevende formål kommer bedre ut. 35

3. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er etablert distribusjonsnett i Grenland- og Tønsberg - området basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen, krever kunder med stort forbruk. (Industri, svært store bygg og virksomheter.) Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass). Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Generelt ligger prisen på naturgass 10-20 øre/kwh lavere enn for propan, men har større investeringskostnader. 36