Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper. Frist for tilbakemelding: Senest 1. mars Navn på tjenesten Nasjonalt Kompetansetjeneste for ultralydog bildeveiledet behandling Om referansegruppen Navn på referansegruppens leder: Odd Helge Gilja Navn på brukerrepresentant Bjørn Edwin Dersom brukerrepresentant ikke er oppnevnt, gi nærmere informasjon om dette. Brukerrepresentant skal oppnevnes. Brukerrepresentasjon er vurdert. Kommentarer: Klikk her for å skrive inn tekst. Referansegruppens godkjenning av årsrapporten Årsrapporten er godkjent. Årsrapporten er ikke godkjent.
Tilbakemelding fra de regionale representantene, knyttet til aktiviteten i egen region Ta utgangspunkt i følgende punkter: 1. Understøtte gjennomføring av kliniske forskningsprosjekt og innrapportering til pasientregistre fra egen region. 2. Ved problemer knyttet kompetansetjenestens funksjon eller organisering internt i egen region bør de regionale medlemmer informere eget RHF om dette.
Referansegruppens tilbakemelding: Den nasjonale kompetansetjenesten har som hovedmålsetting å bygge opp og spre kompetanse innen ultralyd og bildeveiledet behandling. Dette inkluderer bruk av navigasjonsteknologi i kombinasjon med ulike 2D, 3D og 4D bildemodaliteter (ultralyd, MR, CT) for å bedre behandling innen nevrokirurgi, karkirurgi, laparoskopisk kirurgi, lungemedisin og andre potensielle kliniske områder. Kompetansetjenesten utgjør et tverrfaglig miljø bestående av omlag 40 medarbeidere med ulike stillingsandeler, tilhørighet og faglig bakgrunn. Den øremerkede finansieringen til Kompetansetjenesten for 2016 var 14.8 mill NOK (totalt ca. 14 årsverk). Respons fra de ulike RHF ene: 1. I Helse Vest har USIGT tatt initiativ til å teste ut sin SW CustosX platform innen endoskopisk UL og minimal invasive prosedyrer i GI traktus. Denne utprøving foregår i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for gastroentrologisk ultrasonografi og både forsøk på griser og mennnesker er utført. I tillegg planlegges felles studier på komplekse pancreascyster og bruk av navigasjonsteknologi til å revidere nekroser i cystene. Det er ingen rapportering til pasientregistre i regi av USIGT fra HV. I Helse Nord er det etablert forskningssamarbeid innen nevrokirurgi mellom St. Olav hospital og UNN. Ultralyd brukes i stort omfang ved operasjon av hjernesvulster og planlegges integrert som en 3D modul innen eksisterende nevronavigasjon. Gastrokirurgien på UNN er interessert i å delta i ytterligere prosjekter og særlig utvikling av morgendagens operasjonsstue. I Helse Sør-Øst er det ved Oslo Universitets sykehus, Intervensjonssenteret ett sammarbeidsprosjekt (NorMit) med Nasjonalt Kompetansetjeneste for ultralyd- og bildeveiledet behandling. Man skal der integrere sitt eget SW-planleggingsverktøy for kirurgi til CustosX platformen samtidig med integrasjon av laparoskopiske ultralyd. Dette verktøyet skal brukes til å planlegge hvilken type laparoskopisk leverreseksjon som kan gjøres. Opplæring i laparoskopisk ultralydbruk foregår også i samarbeid med Nasjonal Kompetansetjeneste for ultralyd- og bildeveiledet behandling. Kompetansetjenesten har i Helse Midt Norge har en brukbar forskningsaktivitet, og har arrangert kurs og ulike kompetansespredningsaktiviteter. Kompetansetjenesten samarbeider tett med den nasjonale forskningsinfrastrukturen NorMIT. Som en del av dette samarbeidet utvikler kompetansetjenesten nye navigasjon- og visualiseringsløsninger som prøves ut i kliniske studier og i kursvirksomhet, og som er tilgjengeliggjort for de andre helseforetakene i Norge for å spre kompetanse
nasjonalt. Tjenesten har et stort omfang av PhD prosjekter og er tverrfaglig sammensatt av fagpersoner med klinisk og teknologisk kompetanse. 2. Vi har ikke registrert noen problemer i forhold til tjenestens funksjon hverken i tjenestens eget foretak/region eller i de andre regionene.
Tilbakemelding fra referansegruppen som helhet Ta utgangspunkt i følgende punkter: 3. Bidra til at oppdatert informasjon til brukere i hele landet (enkeltpasienter, pårørende, pasientorganisasjoner, HF, fagmiljø) er elektronisk tilgjengelig. 4. Tilrettelegging for kliniske studier. 5. Tilrettelegging for pasientregistre knyttet til forskning eller kvalitetskontroll. 6. Fange opp problemer og svakheter ved tjenestens funksjon slik det oppleves i landet som helhet. Basert på dette bringe inn krav og ønsker til kompetansetjenesten.
Referansegruppens tilbakemelding: Tjenesten viser progresjon som har resultert i en brukbar portefølje av publikasjoner. Imidlertid kan man forvente flere publikasjoner fra et miljø med så mange ansatte medarbeidere og med et så stort budsjett. Tjenesten er oppdatert innen fagområdene og publiserer i anerkjente tidsskrift, men flere nivå-ii publikasjoner er ønskelig. Via sin nye webside gir tjenesten nå, sammenlignet med fjoråret, langt mer oppdatert informasjon til brukere og pasienter i hele landet. Tjenesten er initiativtager til kliniske og teknologiske studier både regionalt, nasjonalt og i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Senteret jobber med å etablere et nevroregister regionalt som kanskje vil bli ekspandert til et nasjonalt register senere. Tjenesten er involvert i flere brukerstyrte produkt-nære forskningsprosjekter, noe som viser evne til nytenkning og innovasjon. Problemer/svakheter og utfordringer ved tjenesten: - Referansegruppen vil at kompetanse som opparbeides og videreutvikles ved tjenesten i langt større grad spres videre ut i de andre norske helseregionene. - Tjenesten må sette tydeligere resultatmål for sine aktiviteter. - Tjenesten må presentere en oppdatert, mer ambisiøs kompetansespredningsplan. Kanskje kan denne tjenesten forsöke å strukturere en god prinsipiell kompetansespredningsmodell i ulike faser av kompetanseoppbygging og disseminering av kunnskap og ferdigheter? - Etablere flere multisenterstudier med andre relevante miljøer i Norge. - Flere kurs i samarbeid med andre nasjonale fagmiljøer, der man gjerne også inkluderer fagpersoner fra andre miljöer i selve kurskomiteen. - Utnytte bedre og bygge nye faglige nettverk som kanaler for å spre kompetanse. - Ta initiativ til nasjonale guidelines (eks AAA-endoleak oppfölgning) og gjennom det spre ny prosedyrekunnskap. Det er ønskelig at tjenesten forsøker å kartlegge behovet for disse nye kirurgiske metoder med øket bruk av bildeveiledning. Strategisk bör også denne kompetansetjenesten vurdere robotkirurgi og i hvilken grad de skal engasjerere seg i det feltet. Referansegruppen er liten og meget sårbar (2 borte ved årets møte), slik at vi anbefaler at den utvides med minst 2 personer til, gjerne en fra SUS. Det er i referansegruppen enighet om at tjenesten leverer ihht oppdraget, at det fremdeles er behov for denne nasjonale kompetansetjenesten. Vi anbefaler at den videreføres.