Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Løsningsforslag

Like dokumenter
Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3. Løsningsforslag

BYFE/EMFE 1000, 2012/2013. Numerikkoppgaver uke 34

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Skript

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Funksjoner og plotting

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Funksjoner og plotting

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 6. Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9. Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Litt oppsummering undervegs Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 6 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Funksjoner og plotting

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 6. Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Løsningsforslag

Matematikk Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 11 Eulers metode. Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 m-ler

BYFE/EMFE 1000, 2012/2013. Numerikkoppgaver uke 40

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 7. Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5. Løsningsforslag

BYFE/EMFE 1000, 2012/2013. Numerikkoppgaver uke 35

Oppgaver om fart, strekning og akselerasjon. Løsningsforslag. Oppgave 1

Løsningsforslag. Innlevering i BYFE 1000 Oppgavesett 4 Innleveringsfrist:??? klokka 14:00 Antall oppgaver: 5, 20 deloppgaver.

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 for-løkker

Høgskolen i Oslo og Akershus. i=1

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8. Løsningsforslag

Løsningsforslag. Innlevering i BYFE 1000 Oppgavesett 1 Innleveringsfrist: 10. oktober klokka 14:00 Antall oppgaver: 6. Oppgave 1

BYFE/EMFE 1000, 2012/2013. Numerikkoppgaver uke 37 og 38

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8. Løsningsforslag

Løsningsforslag. Innlevering i BYFE/EMFE 1000 Oppgavesett 1 Innleveringsfrist: 14. september klokka 14:00 Antall oppgaver: 3.

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag

Oppgave 4. Med utgangspunkt i eksemplet gitt i oppgaveteksten er veien ikke lang til følgende kode i Matlab/Octave:

Løsningsforslag. Innlevering i BYFE/EMFE 1000 Oppgavesett 5 Innleveringsfrist: 15. april klokka 14:00 Antall oppgaver: 3.

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag

BYFE/EMFE 1000, 2012/2013. Numerikkoppgaver veke 14

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 7 Numerisk derivasjon

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 7 Løsningsforslag

Noen MATLAB-koder. 1 Plotte en vanlig funksjon. Fredrik Meyer. 23. april 2013

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag

Høgskolen i Oslo og Akershus. sin 2 x cos 2 x = 0, x [0, 2π) 1 cos 2 x cos 2 x = 0 2 cos 2 x = 1 cos 2 x =

11. september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 6 + en hel del ekstra.

MAT 1110: Obligatorisk oppgave 1, V-07: Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag

Høgskolen i Oslo og Akershus. c) Et annet likningssystem er gitt som. t Bestem parametrene s og t slik at likningssystemet blir inkonsistent.

Matematikk Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang

Løsningsforslag til øving 1

Matematikk Eksamensaktuelle numerikk-oppgåver

TMA Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 1/3

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 6 Løsningsforslag

IR Matematikk 1. Utsatt Eksamen 8. juni 2012 Eksamenstid 4 timer

Løsningsforslag. og B =

MAT1120 Plenumsregningen torsdag 26/8

Høgskolen i Oslo og Akershus. a) Finn den deriverte av disse funksjonene: b) Finn disse ubestemte integralene: c) Finn disse bestemte integralene:

MAT 1110: Oblig 1, V-12, Løsningsforslag

Prøve i Matte 1000 BYFE DAFE 1000 Dato: 03. mars 2016 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt.

BYFE/EMFE 1000, 2012/2013. Numerikkoppgaver uke 43

Introduksjon til Marinteknikk

Løsningsforslag for eksamen i brukerkurs i matematikk A (MA0001)

Control Engineering. MathScript. Hans-Petter Halvorsen

Matematikk Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang

1. Finn egenverdiene og egenvektorene til matrisen A = 2 1 A =

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

En innføring i MATLAB for STK1100

Plotting av data. Kapittel Plott med plot-funksjonen

MAT1110: Obligatorisk oppgave 2, V Løsningsforslag

Den krever at vi henter ned Maples plottekommandoer fra arkivet. Det gjør vi ved kommandoen

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon

EKSAMEN I MATEMATIKK 1000

Matlab-tips ved oblig3 i FYS-MEK/F 1110 våren 2006

a) f(x) = 3 cos(2x 1) + 12 LF: Vi benytter (lineær) kjerneregel og får f (x) = (sin(7x + 1)) (sin( x) + x) sin(7x + 1)(sin( x) + x) ( sin(x) + x) 2 =

UNIVERSITETET I OSLO

function newton(start,fogdf) % MATLAB-funksjon som utfrer Newtons metode pa en funksjon % f med derivert df spesifisert pa filen 'fogdf.m'. % Innparam

Løsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai eksamensoppgaver.org

Løsningsforslag. f(x) = 2/x + 12x

oppgave1 a.i) a.ii) 2x 3 = x 3 kvadrerer 2x 3=(x 3) 2 2x 3 = x 2 6x + 9 x 2 8x +12=0 abcformelen x = ( 8) ± ( 8)

Øving 2. Oppgave 1: Diverse algebra med føring. Oppgave 2: Ligningssystem som tekstoppgave. Oppgave 3: Grafgjenkjenning

Hydrostatikk/Stabilitet enkle fall

Innføring i MATLAB - The language of Technical Computing

Løsningsforslag. Oppgave 1 Gitt matrisene ] [ og C = A = 4 1 B = 2 1 3

LØSNINGSFORSLAG TMA4105 Matematikk 2 8. August 2005

Høgskolen i Oslo og Akershus. 1 (x 2 + 1) 1/2 + x 1 2 (x2 + 1) 1/2 (x 2 + 1) = x 2x 2 x = = 3 ln x sin x

MAT Grublegruppen Notat 6

P (v) = 4π( M W 2πRT ) 3 2 v 2 e Mv 2 2RT

dg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0

Exercises population. Øyvind Ryan

Øving 5 - Fouriertransform - LF

Fasit MAT102 juni 2016

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Våren Løsningsforslag til øving 8.

Matlab-intro MUS4218

Matlab-tips til Oppgave 2

Obligatorisk oppgave 1

41070 STABILITET I ELKRAFTSYSTEMER

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

Transkript:

Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Løsningsforslag Oppgave 1 Å lage et plott a) Vi kan tilordne vektoren slik i kommandovinduet: ` x=0:.1:7*pi;' Legg merke til at det ikke er opplagt hvordan dette skal tolkes; skal vektoren 0:.1:7 ganges med π eller skal vektoren gå opp til 7π? Det viser seg at MATLAB tolker det som sistnevnte. For å unngå tvil, kunne vi ha skrevet ` x=0:.1:(7*pi);'. c) Kommandoen ` plot(x,y)' gir gur 1. Figur 1: Plot av funksjonen sin x. d) ` plot(x,y,'r')' gir en rød kurve i stedet for blå, som er default, og ` plot(x,y,'linewidth',3)' gir en tykkere kurve. Ved å sette en enda høyere verdi enn 3, får man en enda tykkere graf. Ei stipla kurve får man ved å skrive '--'; dette gir for eksempel ei nokså tjukk, svart kurve med stipla graf: plot(x,y,'k--','linewidth',2). Se gur 2. 1

Figur 2: Plot av funksjonen sin x i ulike former. e) Funksjonen f(x) kan plottes på denne måten: >> x=.25:.01:5; >> f=sqrt(x)+log(x); >> plot(x,f) Resultatet er vist til venstre i gur 3. Funksjonen g(x) kan plottes på tilsvarende måte. Her har vi valgt steglengda 0.001 for x-vektoren: >> x=-10:1e-3:10; >> g=atan(x); >> plot(x,g,'r','linewidth',2) Vi har her valgt at grafen skal være rød og noe tykkere. Resultatet er vist til høgre i gur 3. Figur 3: Plot av funksjonene f(x) og g(x) i oppgave 1 e). Det er ikke alltid like lett å nne ett passende x-intervall når man skal lage et plott. Men om vi først plotter h(x) over et stort x-intervall, ser vi snart at [ 10, 10] kan være et bra valg. Se venstre del av gur 4. I den midtre delen av av guren, har vi plotta h(x) på denne måten: >> x=-10:.5:10; >> h=cos(2*x).*exp(-x.^2/10); >> plot(x,h,'k') 2

Som vi ser, ble dette noe hakkete; vi har nok valgt for stor steglengde i x. Vi gjør det om igjen med 0.001 som steglengde i stedet for 0.5: >> x=-10:1e-3:10; Resultatet er vist til høgre i gur 4. Figur 4: Ulike plot av funksjonen h(x) i oppgave 1 e. s Oppgave 3 Flere grafer samtidig a) Dette kan for eksempel gjøres slik: >> x=-2:.1:2; >> y=x.^2+1; >> plot(x,y,'k','linewidth',2) Resultatet ser du i til venstre i gur 5. Figur 5: Plott av funksjonen f(x) = x 2 + 1 (svart) og funksjonen g(x) = e x (rød). 3

Figur 6: Samme som høgre del av gur 5 men med andre grenser for aksene. b) Med disse kommandoene: >> z=exp(x); >> hold on >> plot(x,z,'r','linewidth',2) >> hold off får vi plottet til høgre i gur 5. Merk at uten hold on-kommandoen, ville plottet av f(x) ha blitt fjerna da vi plotta g(x). c) Kommandoen axis([0 1.5 3]) gir plottet i gur 6. Vi har her avgrensa x-aksen til å gå fra 0 til 1 og y-aksen til å gå fra 1/2 til 3. Merk at tallene på aksene har en tendens til å bli veldig små. I gur 6 har vi gjort tallene større ved å skrive set(gca,'fontsize',15) i kommandovinduet 1. Oppgave 4 Litt cosinus-leik Vi kan skrive følgende i kommandovinduet i MATLAB: >> x=0:1e-3:2; >> a=cos(2*pi*x); >> b=cos(pi*x); >> c=2*cos(2*pi*x); 1`gca' står for get current axis. 4

Figur 7: Plottet vi skulle lage i oppgave 4. >> d=cos(pi*x.^2); >> plot(x,a,'k','linewidth',2) >> hold on >> plot(x,b,'r--','linewidth',2) >> plot(x,c,'b:','linewidth',2) >> plot(x,d,'g-.','linewidth',2) >> hold off >> legend('a(x)','b(x','c(x)','d(x)') Plottet vi får, er vist i gur 7. Oppgave 5 Flo og fjære a) >> x=0:.1:24; >> y=3.2*sin(pi/6*(x-3)); Disse linjene burde vel være forståelige nå. >> plot(x,y,'linewidth',3) Grafen får tykkelsen 3 (default 2 er 1). >> set(gca,'fontsize',20) 2 Med default menes her den verdien som blir satt dersom det ikke er spesisert. 5

Justerer opp skriftsstørrelsen på aksene. >> xlabel('t [timar]'); ylabel('t [meter]') Setter tekst på aksene (både x- og y-aksen). >> hold on Setter at plottene skal bli stående når vi lager ere plott. >> plot([0 24],[-1-1],'k-') Plotter linja y = 1 for x fra og med 0 til og med 24. Linja skal være en svart strek. >> plot([6 18],[3.2 3.2],'ro','linewidth',2) >> plot([2.39 9.61 14.39 21.61],-ones(1,4),'gd') Her plotter vi inn diverse punkt - de første to blir markert med en (tykk) rød (r) sirkel (o), og de re neste blir markert med grønne (g) diamanter (d). >> legend('t(t)','y=-1','flo','t(t)=-1') Som vi har sett, gjør legend-kommandoen oss i stand til å forklare hva de ulike grafene og punktene representerer. Input-variablene til legend-, xlabel og ylabel-funksjonene er små tekst-snutter inni apostroer 3. Slike små tekst-variabler kalles strenger. >> axis([0 27-4 4]) Her justerer vi x-aksen litt ut slik at grafen ikke kolliderer med teksten i hjørnet øverst til høgre. b) Om vi tar med kommentarer, kan skriptet se slik ut: % Skript som plotter en modell for tidevann x=0:.1:24; % Vektor med argument-verdier y=3.2*sin(pi/6*(x-3)); % Vektor med fusjonsverdier plot(x,y,'k','linewidth',3) % Plotter fuksjonen set(gca,'fontsize',20) % Fikserer skriftsstørrelsen på aksene xlabel('t [timer]'); ylabel('t [meter]') % Setter tekst på aksene hold on plot([0 24],[-1-1],'k-') % Markerer linja y=-1 plot([6 18],[3.2 3.2],'ro','linewidth',2) % Markerer punktene for flo plot([2.39 9.61 14.39 21.61],-ones(1,4),'gd') % Markerer når vannstanden var -1 m legend('t(t)','y=-1','flo','t(t)=-1') % Forklarende tekst til grafene axis([0 27-4 4]) % Justerer intervallene aksene går over hold off 3 Hermetegn kan også brukes 6

Det er en god vane å kommentere skript. Her er det kanskje gjort litt vel omstendelig. Dette vil vi komme tilbake til i neste leksjon. 7