Å r s r a p p o r t 2005 H v i t v a s k i n g s- t e a m e t Ø K O K R I M
HVITVASKING av utbytte av straffbare handlinger gjør det vanskelig å oppdage alle former for profittmotivert kriminalitet. HVITVASKING gjør det mulig for de kriminelle å sitte igjen med fortjeneste av sin kriminelle virksomhet. Dette er støtende for folks rettsfølelse, og HVITVASKING er derfor viktig å bekjempe. 0
1 FORORD 2 HVA ER HVITVASKING? 3 REGLENE OM TILTAK MOT HVITVASKING 3 HVITVASKINGSTEAMETS SAMMENSETNING 4 HVITVASKINGSTEAMETS OPPGAVER 4 MT-RAPPORTER OG MT-MELDINGER 4 RAPPORTER OM MISTENKELIGE TRANSAKSJONER (MT-RAPPORTER) ELMO ELEKTRONISK MELDINGSMOTTAK 4 5 NYE RESULTATMÅL 5 RAPPORTER FRA FINANSINSTITUSJONER OG ANDRE RAPPORTERINGSPLIKTIGE 6 ANDRE RAPPORTER OG HENVENDELSER 7 IMPLISERTE SELSKAPER OG PERSONER 7 STATUS FOR MOTTATTE MT-RAPPORTER 10 KONTROLLUTVALGET 10 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK FOR RAPPORTERINGSPLIKTIGE OG POLITIET 10 INTERNASJONALT SAMARBEID 11 NOEN AVGJØRELSER 13
2 Forord For Hvitvaskingsteamet har 2005 vært et krevende og utviklende år. Norges lovgivning og organisering av arbeidet i kampen mot hvitvasking ble evaluert av FATF (Financial Action Task Force). Dette har tatt mye av teamets tid og ressurser. Størst betydning for vårt arbeid hadde rapportens anmerkninger om teamets manglende dataverktøy og manglende kapasitet til å behandle mottatte rapporter. Allerede før FATF-rapporten forelå hadde for øvrig teamet selv satt i gang et arbeid for å få til en bedre IT-løsning. Forprosjektet til prosjekt ELMO (Elektronisk meldingsmottak) var ferdig i juni, og kravspesifikasjonen for løsningen ble overlevert til Politidirektoratet i oktober. Politidirektoratet har gitt Politiets data- og materielltjeneste ansvaret for å utvikle løsningen. Når løsningen er ferdigstilt, vil vi på en mye mer effektiv måte kunne behandle og analysere den informasjonen vi får inn gjennom rapporteringssystemet. I november begynte vi å ta i bruk det elektroniske mottakssystemet. AltInn-portalen gjør det vesentlig enklere for de rapporteringspliktige å sende rapporter til oss. Målet er at vi i løpet av 2006 skal motta opptil 90 % av rapportene gjennom denne løsningen. Statistikken for 2005 viser en økning i antall rapporter fra noen grupper rapporteringspliktige, mens antall rapporter fra andre grupper har gått ned. Det er vanskelig å gi noen entydig forklaring på dette. Også i 2005 brukte Hvitvaskingsteamet mye tid og ressurser på å informere og lære opp de nye rapporteringspliktige gruppene. Etter hvert som flere av de rapporteringspliktige får bedre rutiner og mer kunnskap om regelverket, samtidig som de blir klar over hvilke konsekvenser hvitvasking kan få for deres økonomi og renommé, vil vi nok motta flere rapporter fra alle grupper. Mars 2006 Sven Arild Damslora Leder for Hvitvaskingsteamet
3 Hva er hvitvasking? Hvitvasking vil si å gjøre utbytte fra straffbare handlinger om til lovlig inntekt eller formuesøkning. Slike straffbare handlinger kan for eksempel være ulovlig spritsalg, smugling, salg av narkotika, skatteunndragelse, ran, underslag, bedrageri og tyveri. For å skjule utbyttet benytter de kriminelle ofte kontantbaserte virksomheter som skalkeskjul. Slike virksomheter kan for eksempel være bruktbilhandel, renseri, videoutleie, grønnsakhandel, bygg og anlegg, barer og restauranter. I regnskapet blander de kriminelle lovlige og ulovlige inntekter, og rapporterer det samlede beløpet som lovlig inntekt. I tillegg fører de fiktive utgifter i regnskapet. Dermed får de også minimal skatt. Blir den kriminelle virksomheten for omfattende, er risikoen for å bli oppdaget større. Da forsvinner pengene ofte til utlandet. Dette kan enten skje gjennom det formelle banksystemet eller på annen måte, som for eksempel gjennom smugling av kontanter, moneygram og postens verdibrev, alternative kontantbaserte banksystemer og kontantkjøp av fast eiendom eller verdifulle gjenstander som smykker, kunstgjenstander og biler. I tillegg finnes det en rekke tilbud i utlandet om diskret pengeforvaltning. Den som har begått den straffbare handlingen, kan selv skjule utbyttet. Andre personer kan bevisst eller ubevisst hjelpe til med å skjule, transportere, overføre eller investere utbyttet. Også de rapporteringspliktige kan bistå uaktsomt med å overføre utbyttet til utlandet. Alle disse kan straffes for hvitvasking. Reglene om tiltak mot hvitvasking Hvitvaskingsloven med fastsatte forskrifter trådte i kraft fra 1. januar 2004. Den er en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven 2-17, som pålegger finansinstitusjonene (blant annet banker, meglerforetak og forsikringsselskaper) å rapportere inn mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. Rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven omfatter i tillegg til finansinstitusjoner blant annet advokater, eiendomsmeglere, revisorer, regnskapsførere og forhandlere av verdifulle gjenstander som mottar kontant betaling på 40 000 kroner eller mer. Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke hvitvaskingshandlinger og hindre at de rapporteringspliktige brukes som kanaler for hvitvasking av penger. Dersom det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, skal de rapporteringspliktige gjøre nærmere undersøkelser for å få avkreftet eller bekreftet mistanken. Mistanken behøver ikke å være knyttet til en bestemt straffbar handling. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken, skal alle opplysninger om transaksjonen rapporteres til ØKOKRIM. Hvitvaskingsloven viderefører finansieringsvirksomhetsloven 2-17 tredje ledd når det gjelder de rapporteringspliktiges utvidede meldeplikt til ØKOKRIM ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til finansiering av terrorisme.
4 Hvitvaskingsteamets sammensetning Pr. 31. desember 2005 bestod ØKOKRIMs hvitvaskingsteam av 1 statsadvokat (teamleder) 1 politiadvokat 1 juridisk rådgiver 1 rådgiver 4 etterforskere med politibakgrunn 3 etterforskere med økonomibakgrunn 1 førstekonsulent 1/2 teamkonsulent Hvitvaskingsteamets oppgaver Hvitvaskingsteamet ved ØKOKRIM er Norges nasjonale enhet for finansiell etterretning, Financial Intelligence Unit (forkortet FIU). Hvitvaskingsteamets oppgave er å motta og analysere rapporter om mistenkelige transaksjoner. Videre skal teamet bearbeide opplysningene i rapportene og gjøre dem tilgjengelige for politiet og for andre lands hvitvaskingsenheter. Teamet videreformidler opplysningene ved å anmelde konkrete saker til sentrale og lokale politiorganer og ved å sende ulike typer etterretningsrapporter og analyser. Teamet skal være et kompetansesenter for spørsmål knyttet til hvitvasking. Teamet skal også følge med på kriminalitetsutviklingen, holde kontakten med aktuelle samarbeidspartnere og bidra til kompetanse- og metodeutvikling både i politiet og hos de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Teamet deltar i møter i internasjonale organer, blant annet i Financial Action Task Force (FATF) og i Egmont Groupsamarbeidet. MT-rapporter og MT-meldinger I årsrapporten for 2004 forklarte vi hvorfor vi valgte å bruke betegnelsen MT-melding i stedet for HV-melding. Denne gangen går vi litt videre og endrer betegnelsen fra MT-melding til MT-rapport. Grunnen til endringen er at vi ønsker at den norske betegnelsen skal være helt i samsvar med den internasjonale. Internasjonalt benytter man betegnelsen STRs eller Suspicious Transaction Reports. Rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) En MT-rapport er en rapport fra for eksempel en finansinstitusjon eller en revisor om en mistenkelig transaksjon som kan være tilknyttet utbyttet av en straffbar handling. En MTrapport som kommer inn til Hvitvaskingsteamet ved ØKOKRIM, er ofte knyttet til gjerningspersonen bak primærhandlingen. Dette kan være en handling som ikke direkte rammer noen (for eksempel ulovlig spritsalg, smugling, salg av narkotika, skatteunndragelse osv.), eller en handling som rammer en fornærmet part (for eksempel ran, underslag, bedrageri, tyveri osv.). Der hvor det er en fornærmet part, vil vedkommende ikke alltid forstå eller kjenne til at han er krenket (for eksempel ved underslag eller bedrageri). Dette betyr at en MT-rapport ofte kan være den eneste inngang til en sak, og at en rapport kan bli sendt inn før den fornærmede selv oppdager hva han er blitt utsatt for. Dette innebærer en rekke utfordringer:
5 for de rapporteringspliktige når de skal vurdere om de skal rapportere, for Hvitvaskingsteamet når teamet behandler behandlingen av opplysningene og vurderer om det skal åpnes straffesak, og ikke minst for politidistriktene når de skal avdekke hva slags utbytterelaterte handlinger som er begått. MT-rapport og anmeldelse Å sende en rapport om en mistenkelig transaksjon er ikke det samme som å anmelde en sak til politiet. En MT-rapport er ikke det samme som en anmeldelse. Når Hvitvaskingsteamet mottar en MT-rapport, er vi fortsatt på etterretningsstadiet. Feltene i rapporteringsskjemaet viser hvilke opplysninger vi ønsker på dette stadiet. ELMO Elektronisk meldingsmottak Prosjekt ELMO er et prosjekt som Hvitvaskingsteamet satte i gang i slutten av 2004. Prosjektet er basert på føringer i lovverket, FATFs anbefalinger, praksis i andre organisasjoner og Hvitvaskingsteamets egne behov og ønsker i arbeidet. Hovedformålet med ELMO er å håndtere store mengder rapporter meldinger på en god måte, slik at de riktige personene/sakene etterforskes til riktig tid. En spesielt viktig funksjonalitet blir derfor vekting av rapporter, det vil si systemets evne til å skille mellom alvorlige og mindre alvorlige forhold. I tillegg vil varsling bli en viktig funksjonalitet. Systemet gir da beskjed om endringer i grunnlagsinformasjonen som påvirker hva vi skal fokusere på i behandlingen av rapportene. Resultatet er at systemet selv vil finne og gi beskjed om endringer. Et viktig poeng her er at grunnlagsdata i omkringliggende systemer er i stadig endring, slik at varsling også kan gjelde gamle rapporter. For eksempel kan en flere måneder gammel rapport få mye høyere vekt dersom en av personene involvert i transaksjonen blir siktet i en straffesak. AltInn (Alternativ innlevering) Fase 1 av Prosjekt ELMO er ivaretatt gjennom Internettportalen Altinn.no. Gjennom denne løsningen skal Hvitvaskingsteamet kunne motta MT-rapporter i elektronisk format. I november 2005 ble denne løsningen tatt i bruk. Ved å gå inn på Internettportalen http://www.altinn.no kan de rapporteringspliktige nå sende MT-rapporter via Internett. Hvitvaskingsteamet har allerede mottatt mange MT-rapporter på denne måten. Målet er at ved utgangen av 2006 skal 90 % av alle MT-rapporter mottas elektronisk. Nye resultatmål Politidirektoratet har ytret ønske om mer konkrete målepunkter for teamets virksomhet. I samarbeid med ledelsen og på grunnlag av signalene fra Politidirektoratet har teamet besluttet å tallfeste antall anmeldelser og antall utarbeidede etterretningsrapporter/analyser. Tidligere er Hvitvaskingsteamet blitt målt kun etter antall MT-rapporter som enten har ført til åpning av straffesak, eller som er blitt vedlagt verserende straffesak. Hvitvaskingsteamet er en etterretningsenhet, og mye av vårt arbeid går med til å formidle informasjon i form av etterretningspakker til politiet og offentlige kontrollmyndigheter. Denne viktige delen av vårt arbeid har hittil falt utenfor resultatmålene. Men fra og med 2006 skal Hvitvaskingsteamet også måles etter hvor mange etterretningssaker som er oversendt politiet og kontrollmyndighetene.
6 Tabellen som gjaldt status i åpnede straffesaker, er fjernet i denne årsrapporten. Når Hvitvaskingsteamet beslutter å åpne en straffesak på grunnlag av en MT-rapport, sendes saken til lokalt politidistrikt. Saken er dermed ute av Hvitvaskingsteamets hender, og teamet har ingen kontroll over hva som skjer med saken etterpå. Det er svært vanskelig og ressurskrevende å rapportere om noe man ikke arbeider med. Det er heller ikke vanlig at hvitvaskingsenhetene i andre land gjør dette. Fra og med årsrapporten for 2005 avvikler vi derfor ordningen med å rapportere om status i åpnede saker. Rapporter fra finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige I 2005 mottok Hvitvaskingsteamet 4 893 MT-rapporter i medhold av hvitvaskingsloven. Dette tilsvarer en nedgang på snaue 20 % sammenlignet med året før. I 2005 har Hvitvaskingsteamet mottatt atskillig færre MT-rapporter fra Money Transfer-aktører enn i 2004. Money Transfersystemet er en tjeneste som tilbys i forbindelse med overføring av kontantbeløp til og fra utlandet. Nedgangen i antall Money Transfer-rapporter har vært på nesten 40 %. For de andre kategoriene av rapporteringspliktige hvor mengden av MT-rapporter er stor, det vil si banker og aktører som tilbyr valutavekslingstjenester, har antallet rapporter økt. Tabell 1 på side 8 viser hvordan de mottatte rapportene de siste 5 årene fordeler seg på banker og andre rapporteringspliktige institusjoner. Valutarapporter er rapporter om mistenkelige transaksjoner som gjelder veksling mellom ulike typer valuta. I 2004 begynte Hvitvaskingsteamet systematisk å registrere og motta valutarapporter. Antallet slike rapporter har steget det siste året, og vi regner med at denne tendensen vil fortsette. Med finansinstitusjoner menes både forretningsbanker og sparebanker. I 2005 har det vært en økning på 25 % i antallet MT-rapporter fra finansinstitusjoner. Hvitvaskingsteamet mener økningen blant annet henger sammen med at bankene har tatt i bruk sine nye overvåkingssystemer. Vi regner med at denne effekten vil bli enda mer merkbar i statistikken for 2006. Antallet MT-rapporter fra de nye gruppene rapporteringspliktige har økt det siste året. I 2005 mottok Hvitvaskingsteamet 86 MT-rapporter fra disse gruppene. Det er gledelig å kunne konstatere at antall MT-rapporter fra revisorer har økt til mer enn det dobbelte fra 25 i 2004 til 53 i 2005. Samtidig er det positivt at vi kan registrere et større antall MT-rapporter fra forhandlere av gjenstander som gjennomfører transaksjoner i kontanter på 40 000 norske kroner eller mer. Antall MT-rapporter fra denne gruppen har økt tilstrekkelig til at vi velger å skille ut disse rapportene i en egen kategori i statistikken. Videre registrerer vi at antall MTrapporter fra advokater og forsikringsbransjen har gått betydelig ned det siste året samt at antall MT-rapporter fra eiendomsmeglere og verdipapirforetak fortsatt er lavt. Fra og med 2005 har vi valgt å sette opp de rapportene vi har mottatt gjennom Egmont-samarbeidet, i en egen kategori i statistikken. Slike henvendelser fra samarbeidsenheter i utlandet (Financial Intelligence Units) er ikke noe nytt i Hvitvaskingsteamets arbeid, men de ble tidligere registrert på en annen måte.
7 Andre rapporter og henvendelser I tillegg til å motta rapporter om mistenkelige transaksjoner fra de rapporteringspliktige skal Hvitvaskingsteamet samarbeide med lokalt politi, utenlandsk politi og andre etater og organisasjoner. Tabell 2 på side 8 gir en oversikt over antallet slike henvendelser de siste 5 årene fra samarbeidspartnere. Henvendelsene som er registrert i tabell 2, er altså ikke MTrapporter. Henvendelsene fra utlandet er ofte anmodninger om bistand i etterretningssaker eller straffesaker. I mange av disse tilfellene er norske statsborgere involvert. Noen av henvendelsene fra lokalt politi gjelder bistand til undersøkelser i Valutaregisteret, som administreres av Toll- og avgiftsdirektoratet. Samlet har antall meldinger og henvendelser fra samarbeidspartnere har gått kraftig ned fra 2004 til 2005. Hovedårsaken til nedgangen i antall henvendelser fra politidistriktene er at distriktene nå kan gjøre egne søk i Norges Banks BRAVO-system gjennom direkte bruk av Valutaregisteret. Tidligere måtte de henvende seg til Hvitvaskingsteamet for å få gjort dette. Vi har mottatt færre henvendelser fra Tollvesenet i 2005 enn i tidligere år. Antall henvendelser fra andre kategorier har holdt seg nokså stabilt. Impliserte selskaper og personer Tabell 3 på side 8 gir en oversikt over antall innrapporterte selskaper med tilknytning til mistenkelige transaksjoner de siste 5 årene. Statistikken domineres av små bedrifter og enkeltpersonforetak. Antall innrapporterte selskaper økte med vel 10 % fra 2004 til 2005. Tabell 4 på side 8 gir en oversikt over innrapporterte personer med tilknytning til mistenkelige transaksjoner de siste 5 årene. Nedgangen henger sammen med reduksjonen i antall Money Transfer-rapporter. Tabell 5 på side 9 viser innrapporterte personer i 2005, fordelt på kjønn og statsborgerskap. De ikke-norske statsborgerne kommer fra 66 ulike land. Statistikken viser at andelen ikke-norske statsborgere har gått betydelig ned. Dette er en utvikling vi har sett over noen tid. I 2003 utgjorde de ikke-norske statsborgerne 49 % av de innrapporterte personene. I 2004 og 2005 var de tilsvarende tallene henholdsvis 30 og 24 %. Vi tror at dette blant annet skyldes at de rapporteringspliktige i de senere årene har vært mer opptatt av selve transaksjonene når de har rapportert. Bruken av bankenes nye elektroniske overvåkingssystem kan også være av betydning. En annen mulig forklaring kan være at kontantbeløp oftere fraktes fysisk ut og inn av landet uten å gå gjennom de formelle bankkanalene. Valutarapportene og Money Transfer-rapportene er ikke tatt med i grunnlaget for beregningen av tabell 5 fordi det ikke er mulig å få full oversikt over statsborgerskapet til de impliserte i disse rapportene. Undersøkelser har imidlertid vist at en stor andel av de impliserte personene i Money Transfer-rapportene er ikke-norske statsborgere.
8 1. MT-rapporter fra rapporteringspliktige Rapporteringspliktig 2001 2002 2003 2004 2005 Finansinstitusjoner 985 1254 912 867 1 080 Money Transfer-aktører - - 2 513 4 115 2 512 Valutavekslingsaktører - - - 998 1 163 Forsikringsselskaper 5 22 16 21 12 Verdipapirforetak 1 1 3 2 2 Eiendomsmeglere - - - 4 2 Revisorer - - - 25 53 Regnskapsførere - - - 8 6 Advokater - - - 17 7 Forhandlere av verdifulle gjenstander - - - - 18 Utenlandske FIUs (Financial Intelligence Units) - - - - 36 Andre 1 14 15 25 2 Antall rapporter pr. år 992 1 291 3 459 6 082 4 893 2. Andre meldinger og henvendelser Avsender 2001 2002 2003 2004 2005 Utenlandske samarbeidsenheter 56 49 55 26 22 Politidistriktene 122 94 78 92 22 Andre offentlige etater 1 3 2 4 3 Tollvesenet 28 41 35 26 5 Andre 48 25 16 11 13 Antall meldinger pr. år 256 212 186 159 65 3. Innrapporterte selskaper År 2001 2002 2003 2004 2005 Antall selskaper 235 264 267 361 407 4. Innrapporterte personer År 2001 2002 2003 2004 2005 Antall personer 1 041 1 288 3 496 4 141 3 426
9 5. Innrapporterte personer i 2005 (valutarapporter og Money Transfer-rapporter ikke medregnet) Antall Prosent Prosent i 2004 Prosent i 2003 Totalt 1 331 100 100 100 Menn 1 040 78 76 72 Kvinner 291 22 24 28 Ikke-norske statsborgere 321 24 30 49 Norske statsborgere 935 70 65 46 Statsløs/statsborgerskap ikke registrert 75 6 5 5 6. Status for mottatte MT-rapporter 2001 2002 2003 2004 2005 RTE Registrert til etterretning 716 1 075 3 297 5 982 4 635 Mistanken avkreftet 7 17 2 21 38 Vedlagt verserende straffesak 45 60 57 95 32 Åpnet ny straffesak 143 130 125 104 67 Totalt 911 1 282 3 481 6 202 4 772
10 Status for mottatte MT-rapporter Fra og med 1994 til og med 2005 har Hvitvaskingsteamet mottatt 20 538 rapporter om mistenkelige transaksjoner. Hvitvaskingsteamet behandlet 4 837 MT-rapporter i 2005. Av disse ble 4 514 mottatt i 2005. De resterende rapportene er hovedsakelig fra 2004 og 2003, men noen er enda eldre. Tabell 6 på side 9 viser status for mottatte rapporter de siste 5 årene. Antall rapporter som har resultert i ny straffesak, har gått betydelig ned det siste året. Antall rapporter som er blitt vedlagt verserende straffesaker, var usedvanlig høyt i 2004. I 2005 er antallet blitt redusert til en tredjedel av hva det var i 2004. Nedgangen i teamets produksjon av analyser og saker skyldes hovedsakelig at mye av teamets ressurser ble brukt til arbeidet med FATFs evaluering av Norge, Altinn-prosjektene og teamets nye IT-løsning. Kontrollutvalget I medhold av forskrift om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger av 7. februar 1994 oppnevnte Finansdepartementet i 1995 et særskilt kontrollutvalg for tiltak mot hvitvasking av penger. Utvalget ledes av en lagdommer. Kontrollutvalgets oppgaver er beskrevet i hvitvaskingsloven 14. Utvalget skal blant annet føre kontroll med ØKOKRIMs behandling av opplysningene fra de rapporteringspliktige i medhold av hvitvaskingsloven. Utvalget skal særlig legge vekt på rettssikkerhets- og personvernhensyn. I 2005 ble det avholdt fire møter med Kontrollutvalget, og utvalget har gjennomført to kontroller i ØKOKRIMS lokaler. Kompetansehevende tiltak for rapporteringspliktige og politiet I 2005 har Hvitvaskingsteamet holdt innlegg og deltatt i ulike fora innenfor bank- og finanssektoren. I tillegg har teamet undervist og holdt foredrag for flere av de nye rapporteringspliktige gruppene. Videre har teamet bidratt på interne kurs og seminarer i ØKOKRIM og ved økoteamene i politidistriktene. Våren 2005 arrangerte Hvitvaskingsteamet et todagers seminar om tiltak mot hvitvasking av penger. Målgruppen var primært de nye rapporteringspliktige gruppene, det vil si revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere, advokater og forhandlere av verdifulle gjenstander. Disse ble pålagt rapporteringsplikt etter at hvitvaskingsloven trådte i kraft fra 1. januar 2004. I tillegg til gamle og nye rapporteringspliktige var representanter fra politiet, påtalemyndigheten og kontrolletatene til stede på seminaret. Formålet med seminaret var å styrke den gjensidige forståelsen og kompetansen for å få til et mest mulig effektivt og forsvarlig samarbeid. Temaene var erfaringer med hvitvaskingsloven, trender og trusselbilde. Representanter fra Revisorforeningen, DnB NOR, Forsvarets forskningsinstitutt og ØKOKRIM holdt innlegg på seminaret. Internasjonalt samarbeid Mange former for profittmotivert kriminalitet innebærer at penger flyttes over grensene som betaling for ulovlige varer og tjenester, eller som ledd i hvitvasking av utbyttet. Vi er avhengige
11 av internasjonalt samarbeid for å kunne finne ut hvor utbyttet kommer fra, hvem som disponerer det og hvor det havner. Derfor er det en viktig oppgave for Hvitvaskingsteamet å delta i relevante internasjonale fora på dette området. Slik kan teamet blant annet holde seg oppdatert om muligheter og begrensninger ved etterforskning av pengespor og utveksle erfaringer om aktuelle trender, fremgangsmåter og problemområder. FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering) FATF ble etablert av de såkalte G7-landene i 1989 for å styrke og samordne det internasjonale samarbeidet for bekjempelse av hvitvasking av penger. Etter hendelsene i USA 11. september 2001 har FATF også fokusert på terrorfinansiering. FATF utarbeider anbefalinger for å bekjempe hvitvasking. De enkelte land bør følge disse anbefalingene og implementere dem i sitt nasjonale lovverk. I 2003 reviderte FATF sine anbefalinger, som sist ble revidert i 1996. FATF opererer med 40 anbefalinger for bekjempelse av hvitvasking av penger og 9 spesialanbefalinger for bekjempelse av terrorfinansiering. Hvert syvende eller åttende år blir hvert medlemsland evaluert. Hvert lands tiltak mot hvitvasking gjennomgås, og landene får karakterer etter hvor godt de følger opp hver av FATFs anbefalinger og spesialanbefalinger. I 2005 stod Norge og Belgia for tur. Et evalueringsteam fra FATF var på besøk i Oslo i januar-februar 2005 for å evaluere Norges system og tiltak mot hvitvasking. Konkluderende møter for evalueringene av Norge og Belgia ble avholdt i Singapore i juni 2005. Representanter fra ØKOKRIM deltok på møtene sammen med representanter fra de øvrige relevante norske myndigheter og kontrollorganer. I sin evalueringsrapport påpekte FATF enkelte elementer ved Hvitvaskingsteamet som ikke fungerte godt nok, blant annet når det gjaldt utstyr, analyseverktøy og økonomi. ØKOKRIM er representert i den norske delegasjonen til FATF, som ellers består av representanter fra Justisdepartementet, Finansdepartementet, Politidirektoratet og Kredittilsynet. Vi samarbeider fortløpende med FATF-organisasjonen, og vi deltar på 3-4 møter i året som avholdes i regi av FATF. Mer informasjon om FATF finnes på nettstedet www.oecd.org/fatf. Egmont Group Egmont Group, som ble etablert i 1995 etter initiativ fra Belgia og USA, er et uformelt forum for enheter/myndigheter som har til oppgave å motta, analysere og videreformidle opplysninger om finansielle transaksjoner i henhold til nasjonalt regelverk for bekjempelse av hvitvasking. Den internasjonale fellesbetegnelsen for slike enheter er Financial Intelligence Units (FIU). Formålet med gruppen er både å utveksle etterretningsinformasjon og å utvikle forsvarlige og effektive samarbeidsrutiner mellom de nasjonale FIU-er. Gruppens medlemmer skal også utveksle erfaringer med tanke på å behandle etterretningsinformasjon på en hensiktsmessig måte, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. I dag er FIU-er fra 101 land tilknyttet dette samarbeidet. Egmont Group har fem aktive arbeidsgrupper: IT Working Group, Operational Working Group, Legal Working Group, Training Working Group og Outreach Working Group. Norge deltar i Training Working Group. I 2005 har Hvitvaskingsteamet representert ØKOKRIM på årsmøtet i Egmont Group i Washington D.C.
12 Baltic Sea Task Force on Organized Crime Baltic Sea Task Force on Organized Crime er en ekspertgruppe som består av representanter for rettshåndhevende myndigheter i land i Østersjøregionen. Formålet er å styrke landenes evne til å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet. Money Laundering Expert Group er en undergruppe i dette samarbeidet. I denne gruppen deltar de nordiske land, de baltiske stater, Russland, Polen og Tyskland. I tillegg har EU-kommisjonen en representant i gruppen. I 2005 ble det arrangert et training seminar i Money Laundering Expert Group i Helsinki. Her var Hvitvaskingsteamet og ØKOKRIM representert. I tillegg har teamet bidratt med ressurser og opplysninger i ulike prosjekter i regi av Baltic Sea Task Force.
13 Noen avgjørelser Dom for hallikvirksomhet I februar 2002 fikk Hvitvaskingsteamet en MT-rapport som gjaldt flere kontantinnskudd på til sammen 1,1 million kroner i gamle tusenlapper til en bank. Kontantinnskuddene gjaldt kjøp av leilighet. I budskjemaet ble det oppgitt at hele kjøpesummen var egenkapital. Kjøperen av leiligheten var trygdemottaker. Hvitvaskingsteamet fikk mistanke om at pengene stammet fra ulovlig virksomhet, og at leiligheten dermed var kjøpt for utbyttet av en straffbar handling. ØKOKRIM iverksatte etterforskning i saken. I november 2004 ble det tatt ut tiltale mot to personer for overtredelse av straffeloven 202 ( hallikparagrafen ). I januar 2005 ble den ene personen dømt for hallikvirksomhet. Straffen var fengsel i 8 måneder, hvorav 4 måneder betinget, og inndragning av utbytte med 846 772 kroner. I februar 2006 ble den andre personen dømt til betinget fengsel i 8 måneder og inndragning av utbytte fra hallikvirksomheten med 600 000 kroner. Retten har i begge avgjørelsene understreket at det å fremme andres prostitusjon er alvorlig, og at allmenne hensyn tilsier en streng reaksjon, også i form av inndragning av utbytte. Dom for narkotikaomsetning I 2005 etterforsket Oslo politidistrikt to personer som var mistenkt for omsetning av narkotika. I forbindelse med narkotikaetterforskingen tok politiet kontakt med Hvitvaskingsteamet for å finne ut om de mistenkte var registrert i MT-basen. Teamet fikk treff på den ene av de to mistenkte. Hvitvaskingsteamet hadde mottatt MT-rapporter fra en virksomhet for betalingsformidling. Rapportene dokumenterte at den ene mistenkte hadde sendt større summer til utlandet. Etter videre undersøkelser viste det seg at den andre mistenkte hadde sendt penger til en av de samme mottakerne. Dermed kunne også han knyttes til de straffbare forholdene. Hvitvaskingsteamet sendte opplysningene til politiet. Politiet kunne bruke opplysningene i straffesakene mot de mistenkte. Disse opplysningene var viktige for å kunne bevise at de mistenkte hadde fått profitt fra sin virksomhet, og opplysningene hadde direkte betydning for tiltalen (som gjaldt grovt heleri), straffeutmålingen og størrelsen på inndragningsbeløpene. I oktober 2005 ble de to personene dømt i lagmannsretten for oppbevaring og salg av narkotika samt for grovt heleri. Straffen var fengsel i henholdsvis 3 år og 6 måneder og 2 år og 3 måneder. De to måtte også tåle inndragning av henholdsvis 295 000 og 30 000 kroner. Dom for trusler, tyverier og hvitvasking I løpet av 2001 og 2002 mottok Hvitvaskingsteamet atskillige MT-rapporter fra flere ulike rapporteringspliktige om to brødre fra Balkan som stadig vekslet større kontantbeløp fra norske kroner til sveitsiske franc. I tillegg mottok Hvitvaskingsteamet i desember 2002 en forespørsel fra sin sveitsiske motpart (Sveits FIU) om den ene av de to brødrene. Hvitvaskingsteamet sendte opplysningene til Oslo politidistrikt, som iverksatte etterforsking. Etterforskingen avdekket at de to hadde stjålet større partier merkeklær og sko, og forsøkte å hvitvaske utbyttet gjennom banker i Sveits og Norge. Tingretten fant det bevist at de tiltalte ikke kunne ha ervervet midlene på lovlig vis. Brødrene forklarte at de hadde mottatt 1,8 millioner norske kroner fra en kurér i Oslo. Pengene tilhørte angivelig en forretningsmann i Beograd, som ønsket å få vekslet kontantene fra norske kroner til sveitsiske franc. Det oppgitte motivet var at det ville være økonomisk gunstigere og sikrere å veksle pengene i
14 Norge. Retten festet ikke lit til denne forklaringen. I tillegg kom det for en dag at en av de tiltalte hadde fremsatt grove trusler i forbindelse med tyveriene. I oktober 2005 ble den ene av de to tiltalte dømt for overtredelse av straffeloven 227, 257, 317 og 391 a. Straffen var fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorav 6 måneder betinget. Den andre tiltalte ble dømt til betinget fengsel i 1 år og 6 måneder for overtredelse av straffeloven 257 og 317. Brødrene ble dømt in solidum til å tåle inndragning av 2,6 millioner kroner.
15
ØKOKRIMs hvitvaskingsteam Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2B, 0164 Oslo Postadresse: Postboks 8193 Dep, 0034 Oslo Telefon sentralbord: 23 29 10 00 Hvitvaskingsteamets telefon: 23 29 14 05 Tipstelefon: 23 29 11 00 Telefaks: 23 29 11 01 E-post: desken@okokrim.no Informasjon til rapporteringspliktige: www.okokrim.no (Aktuelt - hvitvasking) 16