: Koordinering av tjenester hvordan vil brukerne ha det?

Like dokumenter
Brukerperspektiv i Samhandling

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Bruker Spør Bruker Evaluering

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT Midt-Norge

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Bruker Spør Bruker Evaluering

BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Bruker Spør Bruker PART (2008/09) Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge side nr 1

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Samhandling -utfordringer og muligheter. Ved Pernille Næss, prosjektleder KS og Gretha Helen Evensen, Faglig rådgiver i NAPHA

Nå er det endelig noen som har kleppa tak i meg...

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Psykisk helse og rusteam/recovery

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

kjensgjerninger om tjenestene

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Helt ikke stykkevis og delt

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Stavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

God samhandling for barn og unge. Guri Moen Lajord Bodø 26. august 2015

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Rapport fra brukerpanelet i Melhus.

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

En guide for samtaler med pårørende

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

«BRUKERKUNNSKAP I PRAKSISFELTET EN KVALITETSFORBEDRING?

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR

HVA SKAL TIL FOR Å VÆRE EN GOD ALLMENNLEGE OG TRIVES I JOBBEN? PÅ JOBB OG UTENFOR JOBB GRO THOMASSEN HAVNA LEGESENTER APRIL 2018

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Brukermedvirkninghvorfor

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Barn som pårørende fra lov til praksis

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Høgskolen i Molde Vernepleier utdanningens fokus på utfordrende atferd, aggresjon og vold

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

HVA KAN FOREBYGGE OG FORHINDRE BRUK AV TVANG. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig Nasjonalt senter for erfaringskompetanse.

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

BUP-leder konferanse Sandnes v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Brukere som samfunnsressurs Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2008

Kriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Carina Jørgensen Rådgiver for brukererfaring- og involvering Søndre Vestfold DPS

Arbeid i grupper. Hvike muligheter ligger i pakkeforløp? Hva vil bli bedre for pasientene? Hvilke lederutfordringer har vi? Råd til arbeidsgruppen:

PAKKEFORLØP ET LØFT FOR STERKERE BRUKERMEDVIRKNING EVA-BRIT LANGVA

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer

Litteraturhuset

PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Brukerinvolvering i pakkeforløpene. Anne-Grethe Terjesen, rådgiver i brukermedvirkning, Helsedirektoratet

Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad,

Virksomhetsbeskrivelse.

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Brukermedvirkninghvorfor

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Dialogkonferansen om rehabilitering

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Transkript:

: Koordinering av tjenester hvordan vil brukerne ha det? Dagfinn Bjørgen Daglig leder KBT Midt-Norge NAPHA 250509NAPHA 250509 1

KBT Midt-Norge Bidra med metoder for brukermedvirkning For eksempel Min Stemme Teller, et prosjekt om brukermedvirkning for barn og unge. Dokumentasjon av brukerperspektivet Brukerinvolvering i forskning Opplæring og opplæringskonsepter Arbeidsliv og rehabilitering

Vi tilbyr tjenesteevalueringer og bistand til omsetning av kunnskapen. Vi tilbyr metoder og kurs for styrking av brukere og tjenestere. Kurs for medforskere NAPHA 250509NAPHA 250509 3

www.kbtmidt.no NAPHA 250509NAPHA 250509 4

Hovedfunn BSB 1. Respekt 2. Dyktige fagpersoner 3. Forutsigbarhet 4. Fleksibilitet 5. Informasjon 6. Samhandling 7. Felles beslutning 8. Sosial kontakt 9. Utviklingsmuligheter 10. Ansvarsfrihet

Fremmer brukerstemmen til beslutningstakere Familieambulatoriet Meld. St. 30 (2011 2012) Melding til Stortinget Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk Evaluering av familieambulatoriet i Helse Nord Trøndelag HF, utført av Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling Midt-Norge 2012, viser at brukerne legger vekt på at familielivet og oppvekstsituasjonen for barnet er bedret gjennom kontakten ved familieambulatoriet. Kommunene legger mest vekt på bedret trygghet ved svangerskap/fødsel og større tillit fra familien i kontakt med barneverntjenester.

Bruker Spør Bruker Evaluering Prosessdokument Dokumentasjon Bruker/ pårørende intervju Gjennom likeverdige samtaler Forståelse kvalitetsutvikling Tjenesteutvikling Gjennom metoder for dialog og læring Tilbakemelding Motivasjon Oppfølging

Erfaringer fra Bruker Spør Bruker Det legges vekt på betydningen av at dialogprosessen gir en annen arena for diskusjon: fint å møte brukerrepresentanter på andre arenaer Brukere har fått en bedre forståelse av hvordan tilbudene er utformet og at temaene i evalueringene:. angår meg.temaene handler om livet vårt.. Ting kom opp som jeg ikke hadde reflektert over tidligere. Brukerrepresentanter har erfart konkretisering av problemer og utfordringer og konkretisering av motstand mot brukermedvirkning. Dette har styrket evnen til å arbeide for NAPHA 250509NAPHA 250509 8

koordinere Koordinere, sideordne, sette, plassere (ting, virksomheter el.l.) i det riktige forhold til hverandre, bringe i samvirkende system «Det store norske leksikon» co-ordinate. - få til å virke sammen, samkjøre, ha ansvar for å koordinere arbeidet «TheFreeDictionary.com» Behandler/ tillitsperson Foretak Flere parter Brukeren Familie Kommune NAPHA 250509NAPHA 250509 9

Bruker perspektiv i samhandling Hva betyr det å motta hjelp Hva er samhandling Hva er Ansvar deling Unødig tvangsbruk og sammenheng med samhandling

Utfordrende å motta hjelp Brukere beskriver hvordan det å få hjelp utløser vanskelige tanker og frykt for hva dette kan innebære. Brukere beskriver hvordan det å oppfylle avtaler blir vanskelig og hvor mye energi man bruker i forkant for å forberede seg mental til dem.

Recovery For å leve best mulig liv med de utfordringer man har. For å komme seg ut av problemene. NAPHA 250509NAPHA 250509 12

Eksempel fra ambulerende team. PART Å motta hjelp er ikke lett mye energi går med til å forberede seg til et møte Nei jeg pressa meg sjøl da ( )Men hele tida så satt jeg og grubla og tanker og tenkte, ikke sant hva er de ute etter? Hva fisker de etter? Kanskje de også mener at jeg er frisk. Sånn som her(?) mange ganger, ikke sant Og ja -. Så de har hjulpet meg mye da.egentlig, den derre mistenksomheten, den. Den har forsvunnet helt H: Ja Hva tror du er årsaken til at den har forsvunnet da?( ) M: Nei, det er jo vist meg ja, omsorg, rett og slett Nå må du komme nå må du komme deg i seng og sånn, ikke sant. Ikke bare å Sjøl om jeg prøver og prøver og prøver, ikke sant, å legge seg kl. 11, ikke sant, så ligger du bare og Har ikke sjanse, vet du

Brukere har kunnskap om seg selv og tjenesten De ønsker ikke å bruke tjenester unødig. jeg får en liten time-out, på en måte. Jeg får stresset ned. Så det jeg vil prøve å unngå lange innleggelser, så da tar jeg det heller i forkant, og tar to eller tre uker, eller en måned. Så jeg unngår de der lange periodene da. Og de kan sin historie og har lært om seg selv og vet når man må har spesialist delen. Men altså, jeg pleier å ten1ke slik at: hvis man først blir syk, så nytter det på en måte ikke å lure seg selv til å tro at den her biffen klarer jeg selv

Samarbeid/samhandling For brukeren er: Samarbeid et middel for å oppnå bedring i eget liv. Effekten blir bedre når brukerens opplevelse av et godt samlet tilbud som treffer brukerens behov.

Brukerens kunnskap sparer resurser Brukere vet når det utføres dobbelt arbeid Brukere vet når dette ikke fungerer Bare jeg hadde en telefon å ringe til, kunne jeg spart meg innleggelsen.

Oppgave fordeling Samarbeid noen må gjøre noe Brukeren vil vite hvem gjør hva tydelighet på oppgave deling.

Ansvar og samarbeid Samarbeid er oppgavefordeling ikke kollektiv arbeidsform. Når gjør vi noe Ingen ting skjer mellom møtene de må sitte sammen hvis det skal skje noe. Ulik kompetanse og bruk av den Jeg vil snakke med en som kan psyken Brukere ser den nødvendige oppgave delingen og vil at man skal jobbe etter det.

Å gå rundt om kring Litt mer samarbeid mellom de forskjellige kontorene hadde vært kjempefint og spart oss for veldig mye jobb. Det er jo de kan jo sende deg fram og tilbake til boligkontoret fordi du må søke om bostøtte. Når du kommer til boligkontoret så får du beskjed der at nei, hvis du ikke har gått der i så og så mange måneder på full støtte så får du ikke det da. Og det visste de fra før av. Så må du få bekreftet det fra dem at du ikke får bostøtte, for så å gå tilbake igjen til NAV med det. Altså, det er sånn det er så dobbelt opp at det er ikke

Effektivitet Brukere vil ha effektive tjenester som bruker ressursene sine optimalt i forhold til brukerens ressurser og for samfunnet. Eks. Ansvarsgruppe Jeg greier ikke helt å huske alle de tingene, men det var stadig vekk ting som vi tok opp på disse her møtene vi hadde og De skrev jo så svetten silte, disse folkene, men det ble aldri noe Men det ble aldri sånn som det de. sa at det derre skulle være og - Er dette god bruk av tid?

Brukerne ser ressursbruken De vet når et møte har vært unødvendig de kunne jo bare ha sagt dette på tlf De vet når møtene blir bare skyving av ansvar de var jo ikke enig

Ansvar i samarbeidet Det er kun bruker som får konsekvenser for hvis han/hun ikke møter eller ikke gjør det en skulle gjort. Samhandling må inneholde konsekvenser for tjenesten også når det svikter. Det er jo der koordinatorfunksjonen får, hva skal jeg si, ekstra betydning akkurat i den der utflyttingsfasen at det er en person som holder i alle trådene. Alt det man sitter og avtaler på disse møtene at det også blir ført ut i livet, at det er en som føler det ansvaret. For hvis det ansvaret blir spredt ut på alt for mange personer så har det lett for å smuldre bort i det store intet. Så da er liksom ansvarlig for en person, en kooridinator.

Relasjonens betydning Samarbeid må ta hensyn til brukerens behov for en god relasjon. Stadig og støtt nye mennesker. Jeg må ha faste For jeg har sånne psykiske problemer at jeg klarer ikke å prate med alle.

Relasjonenns betydning Kontinuitet i historien Det synes jeg og er litt vanskelig i ansvarsgruppen, sånn at du kanskje samarbeider med en person ½ år fra poliklinikken f.eks. så neste halvår er det en ny person og så fortsetter det sånn og hvis det, og da blir det mye, altså samarbeidet blir mye vanskeligere for du må bli kjent på nytt en gang til, og det blir litt sånn..

Relasjoner BSB evaluering viser: Få beholde hjelper man har en god relasjon til. Offentlig hjelp blir løst bedre når relasjonen er god. Ovenfor andre med lignende erfaring eller familie, venner som en kan diskutere sammen med. Konsekvens for tjenesten Få større mulighet til å skifte saksbehandler eller behandler. Opprettholde arenaer som treffsteder, klubber o.a. hvor man kan utvikle relasjoner til andre. Støtte brukerorganisasjoner som demokratisk arena og bidra til uavhengig nettverk fra tjenesten.

Brukermedvirkning i samarbeid Samarbeid om beslutning ER det sånn at det er et slags samarbeid at - jeg føler at jeg har innflytelse i forhold til de som behandler meg. Men at det er...altså, du tar for eksempel medisiner og sånne...sånn...ekspertisen vet...selvfølgelig vet jeg om det...men, altså at det er...noenting...kan ikke helt bestemme, men...men jeg føler at jeg blir lytta til, det gjør jeg, men...men...jeg føler mer et savn etter et samarbeid. Samarbeid om resultat hvordan skape god effekt Brukeren vet når fagfolk får faglige kjepphester

Individuell plan men jeg syns at det er veldig bra å ha, fordi at det liksom ansvarliggjør folk rundt meg og meg selv på det som jeg ønsker å bruke livet mitt og tiden min på. Så en individuell plan, det burde alle ha krav på Plan virker fordi man får det tilbudet man trenger som følge av det, og fordi tilgjengeligheten til tilbudet blir bedre

Opplæring/styrke brukeren Forslag send brukere og tjenesteytere på kurs, slik at begge lærer sammen hvordan en IP kan lagets og fungere. Seminar for folk på venteliste Tiller DPS i samb. med KBT får brukeren til å avklare hva som kan bidra mest.

Tvang kan reduseres Relasjonsbygging. Forutsigbarhet. Signaler blir fagnet opp tidlig. Nettverksbygging minske ensomhet. Brukere og pårørende en del av arbeidsteamet.

Samhandlingsreformen krever Å forstå bedringsprosesser bedre. Å forstå pasientenes/pårørendes perspektiv Å ta på alvor brukerens mål Åpenhet om informasjon Kunnskap om hverandres tjenester

Samhandlingsreformen Krever systemer og metoder for å få frem brukerens/pårørende viten om; best organisering Oppgave deling utfra brukerens Utvikle arbeidsform som oppgave deler, ansvarliggjør og som har effektiv oppgave løsning. Hvordan skal bruker/pm asient/pårørende ha innflytelse i prosessene.

Hva gjør tjenester billigere Kontakt og tilbud på kveld turnus Trening på det vanskelige med trygge fagfolk. Brukeren får mer kontroll Brukerstyrt plass- Direkte henvendelse Forutsigbarhet gir trygghet må lære seg personlig ansvar og systemer som sikrer Melde fra ved endring Holde på relasjonene.

Utfordring for samhandlingen Hvordan bør tjenestenes samhandling utformes for å gjenspeile brukernes og fagmiljøenes viten om relasjonens betydning blir vektlagt. Hvordan skal samhandlingen sikre at brukere opplever en kontinuitet ansvar og oppfølging uavhengig av person. Hvordan skal tjenesten sikre at brukeren får hjelp hvor fagfolk er «holders of hope»

Norske Nettadresser www.kbtmidt.no www.erfaringskompetanse.no www.brukererfaring.no www.napha.no

Plan B -Kriseplan Viktig for brukeren å ha plan som gir forutsigbarhet. Nei, jeg har veldig god erfaring og den er veldig fint, fordi at den er skrevet ned i sammen med // den kontaktpersonen her i bydelen, sammen med altså ///legen og allmennlegen, i sammen- i felles møte som de hadde med meg. For da satte de opp denne individuelle planen, og alle sammen underskrev på den. Og jeg fikk en kopi der. Og der står det hvordan jeg skal gå frem når jeg blir dårlig. Og det er veldig fint. (Oslo Bjørgen,Weterlund,Johansen 2007/2008)

Ventetid Å gi beskjed jeg føler ikke akkurat at de er samstemt bestandig Det er en del kommunen sier skal skje, så må en purre på og purre på. Sånn at kommunen kan komme seg i gang. Det er venteliste her og det er venteliste der også blir du litt frustrert, når du går og venter..og at du ikke får vite noen ting.