Selbu kommune Arkivkode: X30 Arkivsaksnr: 2013/898-2 Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommentarer til Høring NOU 2013-9: Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Vedlegg: Høringsdokumentet NOU 2013-9: Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Rådmannens innstilling Selbu kommune gir følgende innspill på høringen til Justis- og beredskapsdepartementet (høringsfristen er satt til 1. oktober 2013): Selbu kommune er positiv til, og ser det som nødvendig at det fortsatt skal være et tjenestested i Selbu; det som i dag er Selbu- og Tydal lensmannskontor. Selbu- og Tydal lensmannskontor dekker et stort geografisk område; det største i Sør-Trøndelag. Selbu kommune forutsetter at vi får tildelt ressurser og kompetanse hvis vi som kommune skal ta over oppgaver som Lensmannskontoret/politiet utfører i dag. Vi ber Justis- og beredskapsdepartementet spesielt se nærmere på overføringer av følgende oppgaver til kommunen. Dette er oppgaver som Selbu kommune ser som politiets ansvar, også fremover: Tabell 11.3 Oversikt over mulige overføringer av polisiære oppgaver og straffeforfølgning: Ivareta personer som er overstadig beruset. Her vil det etter vår mening kreves kontinuerlig overvåking, håndtering av krakilsk og voldelig oppførsel osv. Samt ett punkt fra tabell 11.4. Oversikt over mulige overføringer av forvaltningsoppgaver: Håndtere løshunder og forbud mot farlige hunder. Her vil det etter vår mening kunne kreves avlivning av hunder.
Saksopplysninger Høring NOU 2013-9: Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Utredningen er avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 19. juni 2013 av et utvalg oppnevnt av departementet 8. november 2012. Utvalgets mandat var å gjennomføre en politianalyse, som skal danne grunnlag for en langsiktig plan og for videreutvikling av etaten. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsing og mer effektiv ressursbruk i politiet. Analysen skulle leveres som en norsk offentlig utredning (NOU) innen juni 2013. Utvalget foreslår i rapporten at det gjennomføres 2 reformer i norsk politi; en strukturreform og en kvalitetsreform. Strukturreformen har som formål å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgavene og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Strukturreformen omfatter forslag om endringer i politiets oppgavesett og en ny struktur og organisering av politiet. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen vil omfatte forbedringer i styring og ledelsesprosesser samt forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner. En sammenslåing av små tjenestesteder vil ifølge høringen: redusere andelen av politibemanningen som er budet opp til kontorenes åpningstid etablere større og mer robuste fagmiljøer og tjenestesteder lokalt redusere administrative kostnader knyttet til drift av tjenestesteder, inkludert administrativt ansatte og eiendomskostnader Det er i høringen lagt stor vekt på at det må tilrettelegges slik at politiet må bruke sine ressurser på å ivareta politiets kjerneoppgaver som i følge høringen er: opprettholde alminnelig orden forebygge og forhindre straffbare handlinger beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet etterforske og straffeforfølge lovbrudd Oppsummeringen i høringen sier følgende: «10.3 Oppsummering Politiets innretning og løsning av oppgaver må reflektere det samfunnet det er en del av. Politiet må tilpasse seg endringene i befolkningen, kriminalitetsbildet og kravene som stilles til politiet fra samfunnet som helhet. Som denne gjennomgangen viser er det viktige endringer i dette bildet som utvalget mener bør ligge til grunn for hvordan politiet innretter seg og løser sine oppgaver fremover: Befolkningen vokser og blir mer konsentrert i større byer og tettsteder, mens befolkningen i en del utkantstrøk går ned og eldes. Økt innvandring bidrar til en mer sammensatt befolkning, spesielt i større byer. Den registrerte kriminaliteten går samlet sett ned. Samtidig er det en vekst innenfor noen alvorlige kriminalitetstyper som er krevende å etterforske, blant annet
seksualforbrytelser, organisert og grenseoverskridende kriminalitet og cyberkriminalitet. Politiets muligheter til å løse kriminalitet blir stadig bedre, med bruk av teknologi som DNA-analyse og elektroniske spor, samtidig er det teknologi som krever betydelige ressurser. Økt mengde bevismateriale og påfølgende krav til objektivitet og kontradiksjon for å ivareta rettssikkerheten gir økt arbeidsmengde og ressursinnsats for politiet. Dette betyr at: Politiet må være til stede der og når publikum etterspør politiets tjenester. Med en større andel av befolkningen i byer og tettsteder, kombinert med en høyere kriminalitetsrate i byer enn på landsbygda, må politiet kunne omdisponere ressurser slik at de er til stede der det er behov for politiets tjenester. Politiet må få økt spisskompetanse for å håndtere større og mer sammensatte kriminalsaker. Mens den tradisjonelle kriminaliteten går ned, blir politiet i økende grad utfordret av organisert, internasjonal kriminalitet. Dette krever økt spesialisering og evne til å kunne løse saker på tvers av større geografiske områder. Politiet må samarbeide effektivt med befolkningen i et mer sammensatt samfunn. Norges befolkning er i endring, med stadig større mangfold i kultur, etnisitet og bakgrunn. Politiet må kunne bygge tillit og kommunisere effektivt med hele landets befolkning, og for å få til dette må politiet kunne håndtere utfordringer knyttet til språk og kulturforståelse gjennom rekruttering og opplæring av sine ansatte.» Saksbehandler hadde fredag 9.august et møte med lensmann Morten M. Kulseth for å høre lensmannens syn på høringsforslaget. Kulseth har ingen innsigelser til planen, men ber kommunen være oppmerksom på at de tjenester som innbyggere får utført hos dagens lensmannskontor, muligens vil bli sentralisert og/eller overført til andre aktører. Det er også forslått at kommunen skal ta over noen av dagens oppgaver. Positivt er det at det i høringen er foreslått at ressursene heller skal konsentrere seg mere om politiets kjerneoppgaver, og da også utenom vanlig arbeidstid. Lensmann Kulseth er positiv til at Selbu/Tydal får beholde et tjenestested i dalføret. Vurdering Selbu- og Tydal lensmannsdistrikt er, ifølge lensmann Morten Malvin Kulseth, satt til fortsatt å eksistere etter sammenslåing og fjerning av lensmannsdistrikt. Men, det er foreslått at en del av de administrative oppgavene de gjør i dag, skal over på andre statlige, kommunale- eller private aktører slik at politiet skal kunne konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Lensmann ønsker at politikere og administrasjon i Selbu kommune vurderer om det er det beste for Selbus innbyggere at oppgavene som fjernes er til det beste for innbyggerne. Rådmann mener at dette må ses i sammenheng med at oppgaver som fjernes forutsetter at politiet i Selbu får flere ressurser til å utføre politiets kjerneoppgaver. Høringen sier at det er de små tjenestestedene som bruker mest ressurser på tilleggsoppgavene. Så ved at politiet fristilles fra en del av disse oppgavene, så sier høringen at de da vil få mere ressurser til å utføre kjerneoppgavene til politiet; forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. Dette mener vi er til det beste for våre innbyggere.
Følgende oppgaver som lensmannskontorene utfører i dag er foreslått utført av andre statlige, kommunale, fylkeskommunale eller private aktører;
Flere av de tjenestene innbyggere får utført hos lensmannskontoret i dag, er ikke tenkt beholdt. De er som dere ser ut av tabellene overfor foreslått at kommunene skal ta over noen av oppgavene. Rådmannen har vurdert å gi tilbakemelding på 2 av punktene.