Sak 47/13. Sak 48/13

Transkript

1

2 Side 2 ORIENTERINGER: Rune Devold orienterte om rapporten Boligbehovsanalyse for pleie- og omsorgssektoren Sak 47/13 MELDINGER - KOMMUNESTYRET Meldingene ble referert i nødvendig utstrekning og tatt til orientering. Meldingene tas til orientering. Sak 48/13 FINANSIERING AV UTBYGGING AV GANGVEI MED BRU FRA NAUSTMÆLEN OVER TIL BØRSØRA FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Rådmann gis myndighet til å inngå en utbyggingsavtale med Proplan Bygg AS hvor kommunen forplikter seg til å forestå prosjektering, bygging og administrasjon av finansieringen av gangvei med bro over fra Naustmælen til Børsøra. Forpliktelsen forutsetter at utbyggerne finansierer prosjektet i sin helhet, som vist i alternativ 2 i saken. Denne saken gjelder konkret utbyggingen av området Naustmælen, og den er ikke ment å gi noen prinsipielle føringer for hvordan utfordingene i forhold til gjennomføring og finansiering av offentlig infrastruktur generelt skal løses i Skaun kommune. Øystein Wiggen ba om at kommunestyret vurderte hans habilitet i denne saken. Øystein Wiggen ble vurdert som habil til å delta i behandlingen av saken. Kjell Viggen, H, fremmet følgende tilleggsforslag: Før videre planlegging og prosjektering av bro over fra Naustmælen til Børsøra, blir lokale velforeninger bedt om å gi uttalelse til broforbindelse og gangveger i området. Det ble votert over innstillingen fra formannskapet. Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

3 Side 3 Det ble deretter votert over tilleggsforslaget fremmet av Kjell Viggen. Forslaget fikk 7 stemmer og falt. De som stemte for forslaget var Erik Fenstad, Ola Kjærem og Kjell Viggen fra H, og Knud P. Aune, Reidar Krogseth, Øystein Wiggen og Astrid Gimseng fra Sp. Rådmann gis myndighet til å inngå en utbyggingsavtale med Proplan Bygg AS hvor kommunen forplikter seg til å forestå prosjektering, bygging og administrasjon av finansieringen av gangvei med bro over fra Naustmælen til Børsøra. Forpliktelsen forutsetter at utbyggerne finansierer prosjektet i sin helhet, som vist i alternativ 2 i saken. Denne saken gjelder konkret utbyggingen av området Naustmælen, og den er ikke ment å gi noen prinsipielle føringer for hvordan utfordingene i forhold til gjennomføring og finansiering av offentlig infrastruktur generelt skal løses i Skaun kommune. Sak 49/13 SØKNAD OM FORLENGET PERMISJON FRA TIL Saken legges fram uten innstilling. Erik Fenstad, H, fremmet følgende forslag: Lene Meistad får permisjon som søkt t.o.m Forslaget fremmet av Erik Fenstad ble enstemmig vedtatt. Lene Meistad får permisjon som søkt t.o.m Sak 50/13 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I HELSE- OPPVEKST OG KULTURUTVALGETS INNSTILLING: Skaun kommune stiller seg positiv til å bosette 8 enslige personer i På grunn av manglede bolig er det ikke mulig å bosette 20 personer som det bes om i anmodningen fra IMDI. Skaun kommune stiller seg positiv til å bosette 6 personer hvert år i 2014, 2015 og 2016.

4 Side 4 Dette forutsetter at Skaun kommune får kjøpt 2 egnede boliger som skal brukes som bofellesskap til enslig flyktninger. Investeringene finansieres på kr ,- i 2014 ved Boligstilskudd fra Husbanken 20 % : ,- og bruk av fond i flyktningtjeneste for 2014: ,- og låneopptak på kr ,- Erik Fenstad fremmet følgende forslag på vegne av H og FrP: Stryk siste setning i innstilling. Finansiering tas ifm budsjettet for Det ble votert alternativt mellom HOKUs innstilling og forslaget fremmet av H og FrP. Forslaget fremmet av H og FrP ble enstemmig vedtatt Skaun kommune stiller seg positiv til å bosette 8 enslige personer i På grunn av manglede bolig er det ikke mulig å bosette 20 personer som det bes om i anmodningen fra IMDI. Skaun kommune stiller seg positiv til å bosette 6 personer hvert år i 2014, 2015 og Dette forutsetter at Skaun kommune får kjøpt 2 egnede boliger som skal brukes som bofellesskap til enslig flyktninger. Finansiering tas ifm budsjettet for Sak 51/13 HØRING: NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER Saken legges fram uten innstilling. I formannskapets møte den , ble følgende arbeidsgruppe nedsatt for å utarbeide en høringsuttalelse: Jon P. Husby, Lars Arne Pedersen, Mildrid Wiggen Gimseng og Erik Fenstad. Tre av gruppen, Jon P. Husby, Lars Arne Pedersen og Mildrid W. Gimseng, utarbeidet følgende uttalelse (utdelt): Høringssvar til Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning I hensikt å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov anbefaler NOU 2013:9 at det gjennomføres to reformer i norsk politi: en strukturreform og en kvalitetsreform. Politianalysen peker på at flere av utfordringene i norsk politi kan skyldes dårlig eller mangelfull ledelse, og at dagens organisering og styring av etaten samtidig vanskeliggjør utøvelse av ledelse. Politianalysen ønsker en mer enhetlig politietat enn vi har i dag, der ulike oppgaver løses på samme måte.

5 Side 5 Forslagene i Politianalysen samsvarer lite med den politirolle Stortinget har lagt til grunn i Stortingsmelding 42 ( ) Politirollemeldingen. De 10 idealene for norsk politi fra NOU 1981: 35, «Politiets rolle i samfunnet», er gjentatt i Stortingsmelding 42 ( ) og ligger fast som en grunnpilar. Disse nevnes nå knapt. Tiltak som direkte vil berøre Skaun kommune Nedenfor refereres fire av anbefalingene i NOU 2013:9 som vi mener er anbefalinger som vil berøre Skaun kommune og innbyggerne direkte: Politiets oppgavesett avgrenses til kjerneoppgavene, samt oppgaver som direkte understøtter disse Det igangsettes nødvendig utredningsarbeid med sikte på å overføre oppgaver innen sivil rettspleie og en hoveddel av forvaltningsoppgavene til andre etater og virksomheter Antallet politidistrikt kuttes fra 27 til 6 Antallet tjenestesteder (lensmannskontor og politistasjoner) kuttes fra dagens 354 til om lag 210 Kjerneoppgaveforståelsen På side 24 oppsummerer NOUen politiets kjerneoppgaver med følgende: Opprettholde alminnelig orden Forebygge og forhindre straffbare handlinger Beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet Etterforske og straffeforfølge lovbrudd Dette er i seg selv en meget vid avgrensing, men ikke vid nok hvis en ser på hva den etter hvert omfattende politiforskningen sier om hva politiet faktisk utfører av arbeidsoppgaver. Serviceoppgaver I politiets daglige virke finnes et meget bredt sett med oppgaver politiet må løse, og de færreste av dem er straffesaker. Mange av dem er rene hjelpe-, service- og veiledende oppgaver, men likevel av stor verdi for publikum. For å løse disse oppgavene med alt fra festende naboer, bjeffende hunder, rømte husdyr - til skarpe oppdrag, så trenger politiet god lokal kunnskap for å kunne utøve godt skjønn. Organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet Når det gjelder kjerneoppgavene som NOUen setter opp som viktige, synes vi det er problematisk at NOUen likevel relativt raskt slipper en rekke av de kjerneoppgavene den selv setter opp, og fokuserer mye på organisert kriminalitet og andre former for moderne kriminalitet. På side 73 oppsummerer man ved å påpeke at den registrerte kriminaliteten går ned, men at det skjer en økning av alvorlige og grenseoverskridende kriminalitetstyper og at den har blitt mer komplekst og sammenvevd. Dette dokumenteres ikke med tall, men fremsettes mer som en allmenn påstand som underbygges med noen eksempler. Økonomisk og organisert kriminalitet er ikke, og vil ikke bli, blant de mest sentrale politioppgavene de aller fleste steder i landet. Mye av arbeidet med det er spesialistoppgaver som best skjer i større sentrale institusjoner eller som løses ved prosjekter og organisering på tvers av politidistrikter. Sånn sett er dette gitt en overdreven vekting når det gjelder beskrivelse av kjerneoppgavene.

6 Side 6 Sentralisering Det har etter hvert skjedd en betydelig forskning på effektene av sentralisering av politiet internasjonalt, og i tillegg er det flere nordiske bidrag. I nordisk sammenheng er uten tvil den danske rapporten fra Verdens beste politi. Politireformen i Danmark av Balvig, Holmberg og Nielsen (2011) den mest grundig og dekkende gjennomgangen av effektene av reformer ikke bare i Danmark, men også internasjonalt. Forskningen på feltet tar ofte utgangspunkt i politiets arbeid ute i feltet, interne undersøkelser i politiorganisasjonen og i publikumsundersøkelser. Noen av hovedfunnene fra den danske studien har må vurderes i forhold til hva som foreslås i NOU 2013:9. Det bør påpekes at man i utgangspunktet både i Danmark og Norge har et politi som befolkningen har meget høy tillit til og som de er godt tilfreds med. Tilliten synes verken i Danmark eller Norge å ha blitt merkbart forandret av reformene. Den mest alvorlige konsekvensen som nærmest alle evalueringer av politiets sentralisering peker på er politiets tap av lokalkunnskap og lokal forankring. Med økt sentralisering skjer en økt bruk av bil og uttrykning. Befolkningen mister regelrett personkontakten med politiet. Dette betyr også at politiet i mindre grad får inn tips og kan følge med på hva som skjer ute i samfunnet. Resultatet blir et politi som ikke er der hvor det skjer, et ambulerende politi som mister kontakten med publikum og dermed blindes. Dette medfører også tap av tilstedeværelse og synlighet, som ofte understrekes som en sentral verdi hos politiet. Ser vi til England så er det særlig på grunn av dette at man nå desentraliserer politiet i England. En sentralisering av politiet som foreslått i NOU 2013:9 vil medføre sterk svekking av forebygging og nedbygging av nærpoliti. Med en slik utvikling vil også mer av politiets tid og ressurser benyttes på transport. Med større enheter brukes mer tid og ressurser på kjøring og frakt. Sentraliseringen vil lede til svekket service overfor befolkningen, noe som nok henger sammen med punktene overfor opp mot tap av lokalkunnskap og svekket forebygging. Skaun kommune har erfaringer med å ha vært uten lensmann og ha hatt en lensmann «plassert» utafor kommunen som samtidig har hatt som hovedoppgave å være etterforskningsleder i Orkdal. Dette mener vi har gått ut over rollen som nærpoliti som lensmannen skal ivareta. Reformerfaring En slutning man kan trekke ut fra evalueringene av sentralisering i politiet er at reformene har hatt langt flere positive effekter innad i politiorganisasjonen enn utad i samfunnet. Man kan ikke sentralisere og styrke sentrale enheter og styring uten samtidig miste den lokale tilknytningen og kunnskapen. Man får ikke begge deler! Konklusjon Den reformen som nå er foreslått står i sterk kontrast til innholdet i Politirollemeldingen ( ) som et samlet Storting stilte seg bak hva angår politiets lokale forankring og nærhet til lokalsamfunn. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å opprettholde integrasjonen i lokalsamfunnet, at politiet skal være desentralisert, at politimannen skal være generalist og flere av de andre idealene samtidig med at man ønsker mer sentral styring, større enheter og mer bruk av uttrykning og bil.

7 Side 7 Mye av det som forslås styrker dessuten bildet av politiet ene og alene som «bekjemper av pågående kriminalitet», og gir et bilde av samfunnet som et sted med farlig, alvorlig kriminalitet som politiet skal håndtere. Den sivile nærpolitimannen som velger smidige løsninger og vektlegger forebygging, forsvinner ut av bildet. De forslag som fremsettes i NOU2013:9 kan vi ikke se bygger på et forskningsmessig grunnlag, men er i stedet en refleksjon av hvilke politiske løsninger man tror på i utvalget. Forslagene er heller ikke en refleksjon av forskningen på kriminalitet, men i stedet en refleksjon av dagens kriminalpolitiske agenda. Dette vitner også om at man nå i større grad er opptatt av ledelse og interne prosesser enn på de mer generelle oppgavene som politiet har ute i samfunnet og deres møte med publikum. Betydningen av politiet som samfunnsinstitusjon tones rett og slett ned! Organisasjonsendringer er ikke noe som kan vedtas, men må skapes gjennom endring av praksis. Hvis en velger å gå for færre politidistrikter og færre lensmannskontor, må en også snarest kunne synliggjøre at politiets tilgjengelighet for publikum bedres. NOU 2013:9 synliggjør dette i svært liten grad! Skaun kommunestyre mener at de negative sidene ved reformene veier klart tyngre enn de positive. Særlig betenkt er kommunestyret over tapet av den lokale forankring som politiet nå har og som vi mener spiller en viktig rolle for kommuner i sterk vekst. Erik Fenstad utarbeidet en egen uttalelse(utdelt): Høringsuttalelse NoU 2013:9 Ett politi rutet til å møte fremtidens utfordringer Skaun kommunestyre, Sak 51/2013 Skaun kommune har følgende punkter i sin høringsuttalelse: 1. Skaun kommune støtter konklusjonen om at det må gjennomføres to reformer i politiet; en strukturreform og en kvalitetsreform. 2. Skaun kommune støtter oppmykingen av St meld 25 ( ), og mener at politifaglige synspunkter bør veie like mye som lokalpolitiske vurderinger når man skal organisere politiet for fremtiden. For Skaun er det viktig med tilstedeværelse ute i felten, og ikke på et kontor med faste åpningstider. 3. For Skaun kommune støtter hovedgrepene: a. Etablere færre, men mer robuste politidistrikt b. Styrke lokalpolitiet gjennom økt politibemanning og færre små enheter c. Særorganenes funksjon og kapasitet tilpasses ny distriktsstruktur d. Politidirektoratet må ha rammebetingelser for helhetlig ledelse og utvikling av politiet.

8 Side 8 Det ble votert alternativt melom de to framlagte forslag. Forslaget fremmet av Erik Fenstad fikk 5 stemmer. De som stemte for forslaget var Erik Fenstad, Ola Kjærem og Kjell Viggen fra H, og Jan Ole Sund og Anita Gilde fra FrP. Høringssvar til Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning I hensikt å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov anbefaler NOU 2013:9 at det gjennomføres to reformer i norsk politi: en strukturreform og en kvalitetsreform. Politianalysen peker på at flere av utfordringene i norsk politi kan skyldes dårlig eller mangelfull ledelse, og at dagens organisering og styring av etaten samtidig vanskeliggjør utøvelse av ledelse. Politianalysen ønsker en mer enhetlig politietat enn vi har i dag, der ulike oppgaver løses på samme måte. Forslagene i Politianalysen samsvarer lite med den politirolle Stortinget har lagt til grunn i Stortingsmelding 42 ( ) Politirollemeldingen. De 10 idealene for norsk politi fra NOU 1981: 35, «Politiets rolle i samfunnet», er gjentatt i Stortingsmelding 42 ( ) og ligger fast som en grunnpilar. Disse nevnes nå knapt. Tiltak som direkte vil berøre Skaun kommune Nedenfor refereres fire av anbefalingene i NOU 2013:9 som vi mener er anbefalinger som vil berøre Skaun kommune og innbyggerne direkte: Politiets oppgavesett avgrenses til kjerneoppgavene, samt oppgaver som direkte understøtter disse Det igangsettes nødvendig utredningsarbeid med sikte på å overføre oppgaver innen sivil rettspleie og en hoveddel av forvaltningsoppgavene til andre etater og virksomheter Antallet politidistrikt kuttes fra 27 til 6 Antallet tjenestesteder (lensmannskontor og politistasjoner) kuttes fra dagens 354 til om lag 210 Kjerneoppgaveforståelsen På side 24 oppsummerer NOUen politiets kjerneoppgaver med følgende: Opprettholde alminnelig orden Forebygge og forhindre straffbare handlinger Beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet Etterforske og straffeforfølge lovbrudd Dette er i seg selv en meget vid avgrensing, men ikke vid nok hvis en ser på hva den etter hvert omfattende politiforskningen sier om hva politiet faktisk utfører av arbeidsoppgaver.

9 Side 9 Serviceoppgaver I politiets daglige virke finnes et meget bredt sett med oppgaver politiet må løse, og de færreste av dem er straffesaker. Mange av dem er rene hjelpe-, service- og veiledende oppgaver, men likevel av stor verdi for publikum. For å løse disse oppgavene med alt fra festende naboer, bjeffende hunder, rømte husdyr - til skarpe oppdrag, så trenger politiet god lokal kunnskap for å kunne utøve godt skjønn. Organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet Når det gjelder kjerneoppgavene som NOUen setter opp som viktige, synes vi det er problematisk at NOUen likevel relativt raskt slipper en rekke av de kjerneoppgavene den selv setter opp, og fokuserer mye på organisert kriminalitet og andre former for moderne kriminalitet. På side 73 oppsummerer man ved å påpeke at den registrerte kriminaliteten går ned, men at det skjer en økning av alvorlige og grenseoverskridende kriminalitetstyper og at den har blitt mer komplekst og sammenvevd. Dette dokumenteres ikke med tall, men fremsettes mer som en allmenn påstand som underbygges med noen eksempler. Økonomisk og organisert kriminalitet er ikke, og vil ikke bli, blant de mest sentrale politioppgavene de aller fleste steder i landet. Mye av arbeidet med det er spesialistoppgaver som best skjer i større sentrale institusjoner eller som løses ved prosjekter og organisering på tvers av politidistrikter. Sånn sett er dette gitt en overdreven vekting når det gjelder beskrivelse av kjerneoppgavene. Sentralisering Det har etter hvert skjedd en betydelig forskning på effektene av sentralisering av politiet internasjonalt, og i tillegg er det flere nordiske bidrag. I nordisk sammenheng er uten tvil den danske rapporten fra Verdens beste politi. Politireformen i Danmark av Balvig, Holmberg og Nielsen (2011) den mest grundig og dekkende gjennomgangen av effektene av reformer ikke bare i Danmark, men også internasjonalt. Forskningen på feltet tar ofte utgangspunkt i politiets arbeid ute i feltet, interne undersøkelser i politiorganisasjonen og i publikumsundersøkelser. Noen av hovedfunnene fra den danske studien har må vurderes i forhold til hva som foreslås i NOU 2013:9. Det bør påpekes at man i utgangspunktet både i Danmark og Norge har et politi som befolkningen har meget høy tillit til og som de er godt tilfreds med. Tilliten synes verken i Danmark eller Norge å ha blitt merkbart forandret av reformene. Den mest alvorlige konsekvensen som nærmest alle evalueringer av politiets sentralisering peker på er politiets tap av lokalkunnskap og lokal forankring. Med økt sentralisering skjer en økt bruk av bil og uttrykning. Befolkningen mister regelrett personkontakten med politiet. Dette betyr også at politiet i mindre grad får inn tips og kan følge med på hva som skjer ute i samfunnet. Resultatet blir et politi som ikke er der hvor det skjer, et ambulerende politi som mister kontakten med publikum og dermed blindes. Dette medfører også tap av tilstedeværelse og synlighet, som ofte understrekes som en sentral verdi hos politiet. Ser vi til England så er det særlig på grunn av dette at man nå desentraliserer politiet i England. En sentralisering av politiet som foreslått i NOU 2013:9 vil medføre sterk svekking av forebygging og nedbygging av nærpoliti. Med en slik utvikling vil også mer av politiets tid og ressurser benyttes på transport. Med større enheter brukes mer tid og ressurser på kjøring og

10 Side 10 frakt. Sentraliseringen vil lede til svekket service overfor befolkningen, noe som nok henger sammen med punktene overfor opp mot tap av lokalkunnskap og svekket forebygging. Skaun kommune har erfaringer med å ha vært uten lensmann og ha hatt en lensmann «plassert» utafor kommunen som samtidig har hatt som hovedoppgave å være etterforskningsleder i Orkdal. Dette mener vi har gått ut over rollen som nærpoliti som lensmannen skal ivareta. Reformerfaring En slutning man kan trekke ut fra evalueringene av sentralisering i politiet er at reformene har hatt langt flere positive effekter innad i politiorganisasjonen enn utad i samfunnet. Man kan ikke sentralisere og styrke sentrale enheter og styring uten samtidig miste den lokale tilknytningen og kunnskapen. Man får ikke begge deler! Konklusjon Den reformen som nå er foreslått står i sterk kontrast til innholdet i Politirollemeldingen ( ) som et samlet Storting stilte seg bak hva angår politiets lokale forankring og nærhet til lokalsamfunn. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å opprettholde integrasjonen i lokalsamfunnet, at politiet skal være desentralisert, at politimannen skal være generalist og flere av de andre idealene samtidig med at man ønsker mer sentral styring, større enheter og mer bruk av uttrykning og bil. Mye av det som forslås styrker dessuten bildet av politiet ene og alene som «bekjemper av pågående kriminalitet», og gir et bilde av samfunnet som et sted med farlig, alvorlig kriminalitet som politiet skal håndtere. Den sivile nærpolitimannen som velger smidige løsninger og vektlegger forebygging, forsvinner ut av bildet. De forslag som fremsettes i NOU2013:9 kan vi ikke se bygger på et forskningsmessig grunnlag, men er i stedet en refleksjon av hvilke politiske løsninger man tror på i utvalget. Forslagene er heller ikke en refleksjon av forskningen på kriminalitet, men i stedet en refleksjon av dagens kriminalpolitiske agenda. Dette vitner også om at man nå i større grad er opptatt av ledelse og interne prosesser enn på de mer generelle oppgavene som politiet har ute i samfunnet og deres møte med publikum. Betydningen av politiet som samfunnsinstitusjon tones rett og slett ned! Organisasjonsendringer er ikke noe som kan vedtas, men må skapes gjennom endring av praksis. Hvis en velger å gå for færre politidistrikter og færre lensmannskontor, må en også snarest kunne synliggjøre at politiets tilgjengelighet for publikum bedres. NOU 2013:9 synliggjør dette i svært liten grad! Skaun kommunestyre mener at de negative sidene ved reformene veier klart tyngre enn de positive. Særlig betenkt er kommunestyret over tapet av den lokale forankring som politiet nå har og som vi mener spiller en viktig rolle for kommuner i sterk vekst. Sak 52/13

11 Side 11 OPPTAK AV VERRAN KOMMUNE I DET INTERKOMMUNALE ARKIVSAMARBEIDET - GODKJENNING AV SELSKAPSAVTALE RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune godkjenner opptaket av Verran kommune som medeiere i IKA Trøndelag, og endring av selskapsavtalen, med virkning fra 1. januar Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Skaun kommune godkjenner opptaket av Verran kommune som medeiere i IKA Trøndelag, og endring av selskapsavtalen, med virkning fra 1. januar Sak 53/13 FRAMDRIFTSPLAN UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret tar rådmannens framdriftsplan til orientering. Begrunnelsen for utvidelsen av eiendomsskattegrunnlaget er delfinansiering av store investeringer innen skole. Formannskapets innstilling ble vedtatt mot 5 stemmer. De som stemte mot var Erik Fenstad, Ola Kjærem og Kjell Viggen fra H, og Jan Ole Sund og Anita Gilde fra FrP. Kommunestyret tar rådmannens framdriftsplan til orientering. Begrunnelsen for utvidelsen av eiendomsskattegrunnlaget er delfinansiering av store investeringer innen skole. Sak 54/13 AVTALE OM KJØP AV DELER AV SALTNESSAND

12 Side 12 Saken legges fram uten innstilling. Forhandlingsutvalget fattet følgende vedtak i møte den : Forhandlingsutvalget anbefaler at kommunen inngår overenskomst (110913B) med punkt 11 som vedlegg med Per Jakob Saltnessand om areal hvis denne underskrives av begge parter innen kl tirsdag 17. sept Hvis dette ikke skjer, så videreføres saken som stående for tingretten. Ordfører Jon P. Husby orienterte om at det ikke foreligger en underskrevet avtale, og at saken nå vil gå videre i rettsapparatet. På vegne av forhandlingsutvalget fremmet Erik Fenstad følgende forslag: Kommunestyret viser til vedtak i Forhandlingsutvalget sak 9/13 den 17/9-13. P. J. Saltnessand har avslått framforhandlet tilbud, og saken videreføres som stående for tingretten. Det ble votert over forhandlingsutvalgets forslag. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Kommunestyret viser til vedtak i Forhandlingsutvalget sak 9/13 den 17/9-13. P. J. Saltnessand har avslått framforhandlet tilbud, og saken videreføres som stående for tingretten. Sak 55/13 BYGGING AV SKOLE I BØRSA - REVIDERT ROMPROGRAM MED FUNKSJONSBESKRIVELSE IFBM. NY FORHANDLET KONKURRANSE OM TOTALENTREPRISE FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det fremlagte dokument godkjennes for utsendelse ifbm. ny forhandlet konkurranse bygging av skole i Børsa. Øystein Wiggen ble erklært inhabil og fratrådte kommunestyret under behandling av saken. I hans sted møtte Oddrun Helene Husby. Prosjektleder Ingrid Eklund fra HR-prosjekt orienterte. Lars Arne Pedersen fremmet følgende forslag på vegne av Ap: Tillegg til 1.1 i rom- og funksjonsprogram: «Løsningene for trinnarealet bør vise hvordan en kan utvide fra 1 ½ parallell til 2 parallell».

13 Side 13 Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fremmet av Lars Arne Pedersen fikk 7 stemmer og falt. De som stemte for forslaget var Lars Arne Pedersen, Asbjørn Leraand, Birgit Frengstad, Ingrid Mostervik Tøhaug- Skagseth og Espen Lien Pedersen fra Ap, Mildrid W. Gimseng fra SV, og Møyfrid R. Halgunset fra Krf. Det fremlagte dokument godkjennes for utsendelse ifbm. ny forhandlet konkurranse bygging av skole i Børsa. Sak 56/13 PLANLEGGING AV EN NY BARNEHAGE I BUVIKA - MØLLEBAKKEN. GODKJENNING AV REVIDERT ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM. RÅDMANNENS FORSLAG TIL Kommunestyret godkjenner den reviderte Bok 2 - Rom- og funksjonsprogram. Steinar Aamo fra Prosjektutvikling Midt-Norge orienterte. Avd. ingeniør Yoshihito Tsujimoto orienterte om bakkeplanering. Erik Fenstad, H, fremmet følgende forslag: Følgende må også bli ivaretatt: Uteareal. På parkeringsplassen, og mellom denne og barnehagen, må det være et fysisk skille mellom de myke og harde trafikkantene. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fremmet av Erik Fenstad fikk 13 stemmer og ble vedtatt. De som stemte mot forslaget var Asbjørn Leraand, Birgit Frengstad, Ingrid Mostervik Tørhaug-Skagseth, Lars Arne Pedersen og Espen Lien Pedersen fra Ap, og Jan Ole Sund og Anita Gilde fra FrP. Kommunestyret godkjenner den reviderte Bok 2 - Rom- og funksjonsprogram. Følgende må også bli ivaretatt: Uteareal. På parkeringsplassen, og mellom denne og barnehagen, må det være et fysisk skille mellom de myke og harde trafikkantene. Protokollen ble gjennomgått og godkjent.