Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Møterom Skeikampen 18.04.2017 09:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 17/17 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 18.04.2017 Sak 18/17 Sak 19/17 Sak 20/17 Sak 21/17 HØRING OM HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGNETTET 2018-2021. HØRINGSUTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE: HØRING AV IDEFASERAPPORT - FREMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR FOR SYKEHUSET INNLANDET HF TILBAKEKJØP AV G/BNR 132/170 I HEGGEN BOLIGFELT ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER- REGIONEN Sak 22/17 PROSJEKTERING AV TILTAK I FOLLEBU - OVERVASSHANDTERING OG HEGGEN BOLIGFELT Sak 23/17 Sak 24/17 Sak 25/17 FORSLAG OM ENDRING AV NAVN PÅ «HEGGEN UNGDOMSBOLIGER» TIL HEGGELIA. SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL DRIFT AV BIGÅRDER - PRODUKSJONSLOKALE FOR HONNINGPRODUKTER. IKOMM NYE KOMMUNER INN PÅ EIERSIDEN (Ettersendes) Saken er unntatt offentlighet. Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten.
For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 7.4.2017 Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann
Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 17/688 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 17/17 Formannskapet 18.04.2017 Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER FORMANNSKAPET 18.04.2017 1. Frisklivssentralen Gausdal, Øyer og Lillehammer årsmelding 2016. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 3 av 25
Gausdal kommune 4 Ark.: Q13 Arkivsaksnr.: 17/630 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 18/17 Formannskapet 18.04.2017 / Kommunestyret 27.04.2017 Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien HØRING OM HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGNETTET 2018-2021. HØRINGSUTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE: Vedlegg: -Høringsuttalelse til handlingsprogrammet for fylkesvegnettet 2018 2021 fra Gausdal kommune. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): -Innspill til handlingsprogram for fylkesveger 2018 2021 fra Gausdal kommune. -Brev fra ordfører til fylkeskommunen om fylkesveg 318 Berge Jevanhaugen. SAMMENDRAG: Forslag til handlingsprogram for fylkesvegnettet 2018 2021 er sendt på høring. Ingen av tiltakene som kommunestyret prioriterte i sitt innspill til programmet er kommet med. Administrasjonen ber om politisk tilslutning til vedlagte høringsuttalelse. SAKSOPPLYSNINGER: Fylkesutvalget vedtok i møte den 24. januar i år å sende forslag til handlingsprogrammet for fylkesveger 2018 2021 ut på høring til kommuner og andre berørte instanser. For Gausdal inneholder forslaget bare to vedlikeholdsoppgaver: Fv 204 Værskei Forset og fv. 315 Lillehammer/Gausdal grense Svingvoll. I forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet ble kommunen bedt om å komme med innspill på tiltak. Kommunestyret prioriterte ni tiltak i Gausdal, med en strekningsvis utbedring av fv. 318 Berge Jevanhaugen på første plass. Ingen av disse er kommet med i foreliggende forslag til handlingsprogram fra fylkeskommunen. I etterkant av vedtaket fra kommunestyret har ordføreren sendt et brev til fylkeskommunen hvor han oppfordrer fylkespolitikerne til å finne midler til nevnte Berge Jevanhaugen. VURDERING: Med et fylkesvegnett i Oppland på over 3000 km sier det seg selv at det er mange utfordringer innenfor til dels knappe ressurser. Man må derfor innse at mange prosjekter ikke blir prioritert. Likevel må vi ha forventninger til at kommunen blir hørt, og at i hvert fall ett av prosjektene som er prioritert av kommunestyret, kommer med i handlingsprogrammet. Side 4 av 25
Sak 18/17 Både nasjonale og regionale myndigheter har prioritert fremkommelighet og trafikksikkerhet i sine planer. Fv 318 Berge Jevanhaugen scorer meget dårlig på begge. Med bakgrunn i dette bes det om formannskapets tilslutning til foreliggende høringsuttalelse. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Som svar på høringen om handlingsprogrammet for fylkesveger 2018-2021, gir Gausdal kommune sin uttalelse i henhold til vedlagte «Høringsuttalelse fra Gausdal kommune til handlingsprogrammet for fylkesveger 2018-20021». Side 5 av 25
Gausdal kommune 6 Ark.: H10 Arkivsaksnr.: 17/677 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 19/17 Formannskapet 18.04.2017 / Kommunestyret 27.04.2017 Saksbehandler: Harald Landheim HØRING AV IDEFASERAPPORT - FREMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR FOR SYKEHUSET INNLANDET HF Vedlegg: Idéfaserapport høringsbrev «Idéfaserapport fremtidig sykehusstruktur» Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Idéfaserapport fremtidig sykehusstruktur i korte trekk, jfr linken under. Andre dokumenter og rapporter i saken er tilgjengelig på https://sykehusetinnlandet.no/fremtidig-sykehusstruktur. SAMMENDRAG: I denne saken legger rådmannen fram forslag til høringsuttalelse til «Idéfaserapport fremtidig sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet HF». Idefaserapporten inneholder en rekke ulike alternativer og underalternativer. Høringen gjelder hvilke av disse alternativene som skal være med videre inn i en mer konkret konseptfase (figur 2 på side 7 i hovedrapporten). Det foreslås at teksten under overskriften «Vurdering» sendes som høringssvar. Det fremmes likelydende saker for kommunestyrene i Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu. BAKGRUNN: Demografiske endringer og teknologisk utvikling gjør at spesialisthelsetjenesten i framtiden vil stå overfor store utfordringer, men også ha mange nye muligheter. Sykehuset Innlandet HF (heretter kalt SIHF) må sørge for å ha en virksomhet og en sykehusstruktur som er tilpasset den framtidige befolkningens behov for spesialisthelsetjenester, samtidig som man må være i stand til å ta i bruk ny teknologi til pasientenes beste. Som et ledd i planleggingen av framtidig sykehusstruktur i Innlandet har SIHF utarbeidet en idéfaserapport. I henhold til Helsedirektoratets veileder er dette den første av tre faser i tidligfaseplanleggingen. Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mulige løsningsalternativ og avklare hvilke alternativ som er «liv laga». At en løsning er «liv laga» innebærer at den er relevant, gjennomførbar og levedyktig. Behandlingen av idéfaserapporten skal lede fram til en beslutning om hvilke løsninger som skal være med videre til konseptfasen, samt mandat, rammer og plan for gjennomføring av denne fasen. Styret i SIHF skal sluttbehandle idéfaserapporten høsten 2017. Rapporten er lagt ut til høring med frist 12. mai 2017. Side 6 av 25
Sak 19/17 Fakta: Faktadelen bygger på Idefaserapporten med underliggende rapporter og Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019 (Stortingsmelding nr. 11 2015-2016). Idefaserapporten om ny sykehusstruktur handler om framtidens helseutfordringer og muligheter, og hvordan vi best kan planlegge for dem. Uavhengig av hvilket konsept og alternativ som blir valgt vil det være behov for nye bygg. Byggingen vil tidligst kunne starte opp i 2022, slik at ny sykehusstruktur for Innlandet først vil bli en realitet fra rundt 2026. Sykehusstrukturen det planlegges for nå gjelder med andre ord primært en tidshorisont 10-30 år fram i tiden. I rapportene er det lagt til grunn et tidsperspektiv fram mot 2040. Det er spesielt innen tre områder man ser for seg endringer som vil påvirke behovet for en ny sykehusstruktur: Befolkningsutvikling/-sammensetning: Befolkningen blir eldre. I 2030 vil det være 300.000 flere eldre over 70 år i Norge enn i dag, en økning på rundt 50 %. I inntaksområdet for SIHF legges det til grunn en økning på 25.000 eldre over 70 år (prosentandelen blir den samme). Det er stor forskjell på utviklingen på kommunenivå, mjøsbyene med omliggende kommuner og kommuner helt sør i begge fylkene kan stort sett forvente befolkningsvekst og mindre aldring enn gjennomsnittet. Erfaringen viser at forbruket av helsetjenester blant 70-åringer er omtrent dobbelt så høyt som blant 40-åringer, og at det fortsetter å øke med økende alder. Med økt alder øker også sannsynligheten for flere sammensatte diagnoser, som krever samarbeid mellom ulike medisinske fagmiljøer. Det framtidige aktivitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten kan ikke utelukkende utledes ved å framskrive antallet eldre og deres sykdomsbilde i dag. Generelt sett forventes morgendagens eldre som gruppe å ha både bedre helse og bedre helseatferd. Allerede er det mange inngrep som tidligere krevde liggedøgn på sykehus som i dag gjennomføres på dagtid og uten innleggelse, og denne utviklingen kommer til å fortsette. Endringer i funksjonsdelingen mellom primærhelsetjenesten, som er kommunenes ansvar, og spesialisthelsetjenesten er og vil bli endret som følge av samhandlingsreformen. Dette gir rom for mer pasientnær behandling, noe som er viktig når en større andel av pasientene i fremtiden må antas å bo i kommuner der det heller ikke er sykehus i dag. Til tross for dette vil det ikke være mulig å komme utenom at spesialisthelsetjenesten må effektiviseres, i betydning at den må skape flere tjenester med færre årsverk. En måte å gjøre dette på er å organisere virksomheten på en slik måte at det blir behov for færre vaktlinjer (beredskapsvakter), som igjen betyr å samle virksomhet på færre steder. Medisinskfaglig utvikling: Utviklingen innen det medisinske fagfeltet går i retning av stadig mer spesialisering. Spesielt gjelder dette innen kirurgi, der det har skjedd en omfattende grenspesialisering. Tidligere kunne en dyktig kirurg med få medarbeidere og standard utstyr håndtere de fleste akutte problemstillinger. I dag er behandlingsmulighetene flere, men stiller store og økende krav til spisskompetanse, avansert utstyr, støttefunksjoner og ikke minst, regelmessig trening og praksis. Side 7 av 25
Sak 19/17 Studier viser at en viktig årsak til kvalitetsforskjeller mellom norske sykehus i dag er hvor ofte de gjennomfører de behandlinger som tilbys. Dette gjelder spesielt innen kirurgi, og resultatet er neppe særlig overraskende, de fleste vil nok mene at det er logisk at man blir bedre til å utføre inngrep hvis man gjør dem flere ganger i måneden framfor en gang eller to i året. For noen behandlinger ligger sykehusene i SIHF allerede under anbefalt opptaksområdegrense hver for seg. Dette har ført til at det allerede er en viss oppgavefordeling mellom sykehusene i SIHF som fører til at pasientene må forholde seg til flere sykehus, både fordi de har flere diagnoser, men også innenfor samme behandlingsforløp. På det indremedisinske fagområdet er det fortsatt bruk for generell kompetanse. Et økende antall eldre med flere diagnoser og mange medikamenter vil fortsette å kreve helsepersonell som kan se og behandle helheten, noe som blant annet vil stille krav til økt geriatrisk kompetanse både sentralt og desentralt. Også ortopedi er et område der det er mulig å desentralisere noe, flere sykehus i Norge har eksempelvis akuttfunksjon i ortopedi, men ikke generell kirurgi. Teknologi: Den teknologiske utviklingen innen medisinsk utstyr kan litt spissformulert sies å gå i to retninger, noe utstyr blir lettere, billigere og mer tilgjengelig, mens annet utstyr blir større, dyrere og mer avansert. Diagnose- og behandlingstilbud som er basert på teknologi som blir mindre og billigere i framtiden kan desentraliseres, også utover det som er dagens sykehusstruktur. Denne utviklingen gir grunnlag for å diagnostisere og behandle/igangsette behandling av flere lidelser (også akutte) i kommunale institusjoner, lokalmedisinske sentre og i noen tilfelle også i pasientens hjem. Diagnose- og behandlingstilbud som er basert på teknologi som blir større og mer avansert (og dyrere) i framtiden må sentraliseres. Dette gjelder blant annet operasjonsroboter, og utstyr til stråling, bildediagnostikk og genetisk testing. Denne typen teknologi er i den grad den er tatt i bruk i SIHF, allerede fordelt til ett av sykehusene i helseforetaket, og fagansvaret lagt dit. Psykisk helsevern og rus: I nasjonal helse- og sykehusplan vises det til at forventet levetid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser ofte i sammenheng med rusavhengighet er 20 år kortere enn for befolkningen for øvrig. Nesten 60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer som i stor grad kan forebygges. Samtidig er det en betydelig underdiagnostisering av psykiske lidelser og rusproblemer hos pasienter innlagt på somatiske sykehus. Det legges derfor sterke føringer om at sykehus i framtiden bør samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling, slik at pasientene kan få et helhetlig tilbud på samme sted. Modellene for ny sykehusstruktur i idefaserapporten: I rapporten presenteres tre hovedalternativ for ny sykehusstruktur med tilhørende underalternativer, i tillegg til nullalternativet (framskriving av dagens sykehusstruktur). Hovedalternativene er: 1. (Alt A-E) Hovedsykehusmodell Et hovedsykehus ved Mjøsbrua. 400-800 senger, avhengig av hvilke funksjoner som Side 8 av 25
Sak 19/17 beholdes ved de eksisterende sykehusene og hvor mye av sentralsykehusfunksjonene for psykisk helsevern og rus som flyttes til det nye hovedsykehuset. 2. (Alt A-F) Modell med to store akuttsykehus i Mjøsregionen To store akutt sykehus, ett i hvert fylke. SI Gjøvik eller SI Lillehammer for Oppland. SI Elverum eller nytt somatisk sykehus på Sanderud (erstatter SI Hamar) for Hedmark. De akutte områdefunksjonene samles på ett av de to valgte sykehusene. Sentralsykehusfunksjonene for psykisk helsevern og rus beholdes som de er på Reinsvoll og Sanderud, eller samles på ett av stedene. 3. (Alt A-E) Modell med tre store akuttsykehus i Mjøsregionen Tre store akuttsykehus. SI Gjøvik og SI Lillehammer. SI Elverum eller nytt SI Sanderud. 4. Modell med dagens sykehusstruktur En detaljert oversikt over de ulike delalternativene finnes på midtsidene i kortversjonen av idefaserapporten og på side 93-96 i hovedrapporten. SI Tynset er definert som akuttsykehus med akuttkirurgi i alle alternativ, i tråd med føringene i nasjonal helse- og sykehusplan. SI Kongsvinger er under utredning av Helse Sørøst for overføring til AHUS og er i liten grad omtalt i den foreliggende rapporten. I tråd med «Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter» i er det vurdert om de ulike alternativene er «liv laga», det vil si relevante, gjennomførbare og levedyktige. I henhold til konklusjonene i idefaserapporten er følgende modeller/alternativ «liv laga»: 1. Hovedsykehusmodellen, alle alternativ 2. Modell med to store akuttsykehus i Mjøsregionen: Alternativ 2B (Lillehammer og Elverum, med samling av de akutte områdefunksjonene på Lillehammer) 3. Modell med tre store akuttsykehus i Mjøsregionen: Ingen av alternativene 4. Modell med dagens sykehusstruktur: Ingen av alternativene Vurderingene av to sykehus-modellene finnes i kapitel 10 i idefaserapporten. En samling av mye av virksomheten på to sykehus vil kreve utvidelser av nåværende bygningsmasse. Dette anses å være umulig på SI Hamar og vanskelig på de andre sykehusene, men minst vanskelig på SI Lillehammer. 2B er også det alternativet som best dekker de områder som ligger lengst unna alternative tilbud. Alternativene av to sykehus-modellene med stort akuttsykehus på Sanderud (til erstatning for SI Hamar) vurderes i utgangspunktet også som «liv laga», men har høye investeringskostnader som tilsvarer de rimeligste hovedsykehusalternativene og vurderes derfor ikke som økonomisk bærekraftig. Alternativene er også vurdert opp mot de effektmål som styret for SI Innlandet vedtok som en del av mandatet for arbeidet. Effektmålene og tilhørende vurderingskriterier er gjengitt på side 10 i hovedrapporten. Med utgangspunkt i denne konkluderer idefaserapporten med at modellen med et nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua med alle funksjoner samlet vil legge best til rette for faglig kvalitet og utvikling av fremtidig virksomhet til pasientenes beste. Idefaserapporten konkluderer med å anbefale følgende modeller: 1A. Hovedsykehus med alle funksjoner ved Mjøsbrua, men justert slik det fortsatt blir i Helsedirektoratet 2011 Side 9 av 25
Sak 19/17 poliklinikk og dagbehandling i Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. 1C. Hovedsykehus med alle funksjoner ved Mjøsbrua og planlagt (elektiv) kirurgi ved SI Elverum, men justert slik det fortsatt blir poliklinikk og dagbehandling i Hamar, Gjøvik og Lillehammer De justerte versjonene av alternativene 1A og 1C er ikke beskrevet i tabellene, men finnes i hovedrapporten på side 130-131. Det forutsettes også at alle etablerte lokalmedisinske sentre (LMS) og distriktspsykiatriske sentre (DPS) opprettholdes, uavhengig av alternativ. Samfunnsanalysen: Som et ledd i arbeidet med idefaserapporten har konsulentfirmaet Asplan Viak utarbeidet en samfunnsanalyse der temaene regional utvikling, persontransport, energibruk i bygg, rekrutteringsmuligheter samt by- og regionutvikling er beskrevet med utgangspunkt i framskrivinger til 2040. Under regional utvikling har man analysert effekter for sysselsetting og befolkningsutvikling i regionene som følge av endring i antall årsverk ved SI i ulike regioner og konsumvirkning som følge av lokalisering av årsverkene. Konklusjonen er at modellen med et hovedsykehus i liten grad vil svekke utviklingen i Mjøsbyene fordi befolkningen (de sykehusansatte) vil velge å bo i byene eller de større tettstedene slik som nå. Modellene der noen byer får flere sykehusfunksjoner enn andre vil føre til at disse byene vokser på bekostning av byene som får færre eller ingen sykehusfunksjoner. Persontransportberegningene viser hvordan de ulike alternativene påvirker klimagassutslipp sammenlignet med dagens sykehusstruktur (framskrevet til 2040). Denne viser at modellen med et hovedsykehus vil øke klimagassutslippet med om lag 60 % i forhold til en modell der man opprettholder dagens sykehusstruktur. Alle modellene gir høyere utslipp enn den med dagens struktur, men økningen blir mindre dess mer aktivitet som opprettholdes i flere sykehus. I forhold til energibehovet med dagens bygningsmasse er det mulig å spare 30-40 % ved å bygge eller totalrehabilitere til TEK10-standard og 60-65 % med passivhusstandard. Alternativ 1A med ett hovedsykehus kommer ut med lavest totalt energibehov på grunn av at det har minst samlet areal, men de øvrige vurderte modellene innebærer også betydelige reduksjoner i energibehovet sammenlignet med dagens bygningsmasse. Behovet for kompetent arbeidskraft i spesialhelsetjenesten er økende og konkurransen om de beste ressursene vil øke etter hvert som den yrkesaktive andelen i befolkningen blir mindre. Forhold som påvirker rekrutteringsmulighetene er arbeidsplassens attraktivitet og størrelsen på bo- og arbeidsmarkedet i normal pendleravstand (45 minutters kjøring med bil) fra arbeidsplassen. Når det gjelder arbeidsplassens attraktivitet er det størrelsen på fagmiljøet som er viktigst, her er alle alternativ bedre enn nullalternativet, og alternativ 1A best. Lokalisering i en eller flere av Mjøsbyene kan tenkes å øke rekrutteringsgrunnlaget fordi byene har tiltrekningskraft i seg selv, spesielt blant unge nyutdannete. Samtidig peker rapporten på at Mjøsbrua er lokalisert innen akseptabel pendleravstand fra alle Mjøsbyene, slik at det er usikkert hvor stor betydning det vil ha om sykehuset lokaliseres i en av byene eller noe utenfor. Side 10 av 25
Sak 19/17 Når det gjelder by- og regionutvikling viser rapporten til at sykehuslokalisering i bykjernen normalt vil styrke byutviklingen og best legge forholdene til rette for en bærekraftig byutvikling. I alternativene med hovedsykehus ved Mjøsbrua og nytt sykehus på Sanderud flyttes et stort antall arbeidsplasser fra eksisterende bysentrum til mindre tettsteder. Til tross for at en lokalisering utenfor sentrum av byene i Mjøsregionen ikke er forventet å svekke befolkningsutviklingen i byene, vil den allikevel kunne påvirke utviklingen av sentrum i de aktuelle byene, ved for eksempel å redusere handelen i sentrumsområdene. VURDERING HØRINGSUTTALELSE: Høringsbrevet inneholder konkrete spørsmål som høringsinstansene blir bedt om å ta stilling til. Forslaget til høringssvar er utformet i tråd med dette. Nummereringen referer seg til spørsmålene i høringsbrevet. 1. Gausdal kommune er opptatt av at innbyggerne også i framtiden skal ha et samlet helsetilbud som oppleves som trygt og nært nok. Dette fordrer at man klarer å finne en balanse mellom den delen av det samlete tilbudet der hensynet til medisinskfaglig kvalitet og kompetanse må telle mest, og den delen der dette ikke er like viktig og nærhet til pasienten kan tillegges større vekt. Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner har gjennom Helseregion Sør- Gudbrandsdal bygget opp en rekke interkommunale tilbud og godt faglig samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved SI Lillehammer. Blant annet har man nylig fått på plass godkjenning som utdanningsinstitusjon for leger i spesialisering i geriatri ved den interkommunale intermediæravdelingen ved Lillehammer helsehus. I samarbeid med idretten og Høgskolen i Innlandet er man i ferd med å bygge opp kompetanse innen idrettsmedisin, blant annet for å bygge opp under Lillehammer som en komplett vintersportsregion. Lillehammer kommune som vert for det interkommunale legevaktsamarbeidet i regionen er i ferd med å bygge et nytt og avansert legevaktsbygg i tilknytning til SI Lillehammer, der samarbeidet med sykehuset var utslagsgivende for valg av plassering. I samhandlingsreformen legges det opp til flere rehabiliteringsoppgaver etter hvert skal overføres til kommunene. Dette er et tilbud som må utvikles under veiledning av spesialisthelsetjenesten, men som kommunene etter hvert kan overta ansvaret for, og som eventuelt kan tenkes plassert i frigjorte arealer. På samme måte bør det vurderes om det er andre områder der man kan bruke samme modell, dvs. utvikle et tilbud under veiledning fra spesialisthelsetjenesten som kommunen etter hvert overtar ansvaret for. Finansieringen av slike oppgaver kan enten skje gjennom nasjonale endringer i oppgavefordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, eller som lokale avtaler om kjøp og salg av tjenester som det er viktig for kommunen å beholde lokalt. At det utvikles/videreutvikles et godt samarbeid om oppgavefordeling og overføring av oppgaver i årene framover skal ikke være avhengig av hvilken sykehusmodell som velges. Tvert i mot, gjennom å prioritere disse prosessene løpende vil man kunne skape trygghet i befolkningen om et godt og nært helsetilbud uavhengig av hvilken modell som til slutt blir valgt. 2. Gausdal kommune ønsker at alternativ 2B, med stort akuttsykehus på Lillehammer og Elverum og de akutte områdefunksjonene samlet på SI Lillehammer tas med i den videre Side 11 av 25
Sak 19/17 planleggingen. Dette er det eneste av to sykehus-modellene som SIHF mener at er «liv laga» i henhold til vurderingskriteriene i Helsedirektoratets veileder. En slik løsning vil gi et for de alle fleste formål fullverdig sykehus sentralt i begge fylker og sikre videre bruk av omfattende bygningsmasse. Avstanden mellom de to sykehusene blir heller ikke større enn at det bør være mulig å utnytte spesialkompetanse på tvers. Samtidig erkjenner Gausdal kommune at det kan være vanskelig å oppnå den nødvendige støtten for et nytt sykehus med et alternativ som gjør at en eller flere av Mjøsbyene får sykehusutvikling på bekostning av de andre. I den grad dette fører til langvarig diskusjon og omkamper kan SIHF i verste fall miste sin prioritet i investeringsmiddelplanen til Helse Sørøst. Innlandet kan i så fall også miste investeringer på 10-12 milliarder kroner, som i seg selv kan være viktig for utvikling av lokal industri og næringsliv. Dette vil i så fall føre til at det må opprettholdes virksomhet ved alle eksisterende sykehus. Siden man må forvente at samlingen av fagfunksjoner vil gå sin gang, vil dette medføre at stadig flere pasienter vil måtte forholde seg til flere sykehus, med den usikkerhet og fare for manglende helhet i behandlingstilbudet dette kan medføre. Med utgangspunkt i dette anser Gausdal kommune at en justert modell 1A, dvs. hovedsykehus med alle funksjoner ved Mjøsbrua og noe virksomhet i Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer, er et alternativ som kan tas med i den videre planleggingen, forutsatt at det opprettholdes et aktivitetsvolum knyttet til aktiviteter omtalt i punkt 4 tilsvarende 70 % av dagens aktivitetsvolum ved SI Lillehammer, og at dette følges opp tilstrekkelig investerings- og driftsmidler i hele periodene fram mor 2040. Spørsmål 3 og 4 er formulert med utgangspunkt i modell 1A (hovedsykehus ved Mjøsbrua) og besvart i henhold til dette: 3. Med utgangpunkt i at det foreligger en ganske entydig faglig anbefaling om å samlokalisere psykisk helsevern og rus med de somatiske sykehusfeltene, bør sentralsykehusfunksjonene overføres fra Sanderud og Reinsvoll til nytt hovedsykehus. På samme måte som for de somatiske sykehusene må det vurderes hvilke tilbud som fortsatt kan og bør ligge desentralt. Det bør også vurderes om disse tilbudene eventuelt kan samlokaliseres med de somatiske tilbudene som blir værende i Mjøsbyene. 4. For Lillehammerregionen og Gudbrandsdalen er det viktig at SI Lillehammer som et minimum beholder et tilbud innen akutt indremedisin, dagbehandling og poliklinikk. Med utgangspunkt i regionens rolle som turist- og aktivitetsdestinasjon, med mange tilreisende, stor hyttebefolkning og mange nasjonale og internasjonale bredde- og toppidrettsarrangement er det videre nødvendig at det som et minimum videreføres et tilbud innen akutt ortopedi ved SI Lillehammer, i kombinasjon med elektiv kirurgi som kan støtte opp under et ortopeditilbud. Gausdal kommune er også opptatt av å beholde et indremedisinsk miljø, som kan sikre at pasienter med kroniske sykdommer og behov for regelmessig behandling og gjentatte sykehusinnleggelser kan få et tilbud lokalt. 5. Gausdal kommune viser til at det for to-sykehusmodellene bare er alternativ 2B, med Lillehammer og Elverum som store akuttsykehus og med de akutte områdefunksjonene samlet på Lillehammer, som er «liv laga» i henhold til Helsedirektoratets kriterier. Gausdal kommune ber derfor om at dette alternativet tas med videre til neste fase av utredningen. 6. Gausdal kommune er opptatt av at SIHF vektlegger en balansert utvikling i regionen. Investeringer av den størrelsen det her er snakk om er en stor mulighet for næringslivet i Side 12 av 25
Sak 19/17 Innlandet, og SIHF bør allerede på planleggingsstadiet legge opp til en prosess der lokale bedrifter får anledning til å kvalifisere seg inn mot kommende oppdrag. En plassering av hovedsykehuset utenfor et eksisterende bysentrum, slik justert alternativ 1A legger opp til, skaper utfordringer når det gjelder trafikk og utslipp av klimagasser. Selv om den teknologiske utviklingen forventes å redusere utslippene knyttet til transport betydelig fram mot det tidspunkt et nytt sykehus kan settes i drift, er det fortsatt nødvendig å sørge for gode kollektivløsninger som en del av prosjektet. I den forbindelse vil Gausdal kommune minne om «Faglig råd for bærekraftig byutvikling ii», som ble overlevert Kommunalministeren i 2013. Råd nummer én i denne rapporten lyder «Fortett eksisterende byer i stedet for å bygge nye». Det viktigste tiltaket er at offentlige institusjoner, som sykehus, skal plasseres i byene, og at offentlig virksomhet må ta sitt ansvar og være et godt forbilde. Konklusjon: Gausdal kommune anbefaler at man i den kommende konseptfasen som et minimum utreder alternativ 1A med justeringer og alternativ 2B, akuttsykehus i Lillehammer og Elverum. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune anbefaler at man i den kommende konseptfasen som et minimum utreder alternativ 1A med justeringer og alternativ 2B, akuttsykehus i Lillehammer og Elverum. 2. Vurderingsdelen av saksfremlegget sendes som kommunens høringsinnspill til Sykehuset Innlandet HF. ii Utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet 2013. Lenke. Side 13 av 25
Gausdal kommune 14 Ark.: GNRE 132/154 Arkivsaksnr.: 07/779 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 20/17 Formannskapet 18.04.2017 / Kommunestyret 27.04.2017 Saksbehandler: Olaf Sønstegård TILBAKEKJØP AV G/BNR 132/170 I HEGGEN BOLIGFELT Vedlegg: ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): ingen SAMMENDRAG: Gausdal kommune har fått en henvendelse fra USBL om kjøp av ovennevnte eiendom. USBL har godkjent rammetillatelse for oppføring av 11 tomannsboliger på eiendommen. De har hatt dårlig respons på markedsføringen av prosjektet, og ønsker nå å avhende tomta. Det foreslås at Gausdal kommune benytter seg av muligheten til å kjøpe tilbake tomta. SAKSOPPLYSNINGER: USBL (LOBB) kjøpte i 2008 tomta fra Gausdal kommune. I kjøpekontrakten datert 25.03.2008 ble det tatt inn et pkt. om tilbakekjøp: Arbeidet med prosjektering skal igangsettes i løpet av 2008. Dersom byggeprosjekt på eiendommen ikke er ferdig utbygget innen 5 år fra kontraktstidspunktet har selger rett til å kjøpe tilbake den del av eiendommen som ikke er benyttet til bygging, eller påbegynt bygget. Tilbakekjøpssum skal være lik kjøpesum med tillegg for endringer i konsumprisindeksen med utgangspunkt i 1. april 2008. Selger skal i tillegg dekke kjøpers kostnader med investeringer i infrastruktur etter regning, og bare for kostnader knyttet til det areal som tilbakekjøpes. Kjøpesummen i 2008 var kr 2 300 000,-. Regulert etter KPI vil dette pr i dag gi en kjøpesum på kr 2 761 582,57. I tillegg vil det påløpe dokumentavgift på 2,5%. Tilsvarende kr 69.000,- Feltet omfattes av reguleringsplan for Heggen boligfelt, og er regulert til boligformål med BYA maks. 30%. VURDERING: På grunn av utfordringer med overvannshåndtering er kommunen ikke ferdig med reguleringsplanen for utbygging av etappe 4 i Heggen feltet. Gausdal kommune har pr i dag ikke byggeklare tomter å tilby i Follebu. Side 14 av 25
Sak 20/17 Et gjenkjøp av denne eiendommen vil gi kommunen mulighet for å ha et byggeklart område å tilby på et tidligere tidspunkt enn etappe 4 vil gi. Rådmannen foreslår at gjenkjøp av tomta dekkes av kommunens investeringsfond. Ved salg av området/tomter i området, skal det tilbakeføres til investeringsfondet tilsvarende beløp som ble benyttet til finansiering av gjenkjøpet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune går i forhandlinger med USBL for tilbakekjøp etter betingelser angitt i kjøpekontrakt datert 25.03.2008. Tilbakekjøpet tilsvarende 2.831.000 kr, finansieres med bruk av investeringsfond. Ved eventuelt salg av dette området, skal beløp inntil 2.831.000 tilbakeføres til investeringsfondet. Det gjøres følgende budsjettendring i 2017: Kjøp av grunn 02800.4700.3152 pr 94521 2.831.000 D Bruk av inv.fond 09480.4700.3152 pr 94521-2.831.000 K Side 15 av 25
Gausdal kommune 16 Ark.: 004 V00 Arkivsaksnr.: 17/604 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 21/17 Formannskapet 18.04.2017 Saksbehandler: Carl Olav Holen ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER- REGIONEN Vedlegg: Årsrapport for landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 2016. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal kommune er vertskommune for samarbeidet om felles landbrukskontor i Lillehammer-regionen. Årsrapporten for 2016 viser at kontoret og samarbeidet fungerer bra. SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer-regionen har felles landbrukskontor med Gausdal kommune som vertskommune. I 2016 ble det utført 8,4 årsverk ved landbrukskontoret. 0,8 av disse årsverkene er utført av vikarer, men det har ikke vært praktisk mulig å dekke opp en vakanse på 0,2 årsverk i forhold til budsjett. Gausdal kommunes andel av kontorets kostnader framgår av den avtalte fordelingsnøkkelen og utgjorde for 2016 kr 3 003 000. Landbrukskontoret hadde i motsetning til forrige år et driftsoverskudd på kr 384 000, hovedsakelig på grunn vakanser og prosjektoppgjør som var faseforskjøvet fra 2015. Innestående driftsfond ved inngangen til 2017 er nå på kr 1 080 000. Det framgår av årsrapporten at det er høy aktivitet i landbruket og at kontoret har utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Kontoret har vært engasjert i planarbeid og lovforvaltning, stått for forvaltning av økonomiske virkemidler for landbruket og utarbeidet informasjonsmateriell. Kontoret lyktes dessverre ikke med å få finansiert et nytt utviklingsprosjekt for landbruket i 2016. Det arbeides videre med dette og det samarbeides med Lillehammer-regionen Vekst med å stimulere til økt produksjon av lokalmat. VURDERING: Landbrukskontoret fungerer bra som en enhet i det regionale samarbeidet. Tilbakemeldinger fra brukerne og andre samarbeidsparter er også i hovedsak positive. Det hadde vært ønskelig om kontoret hadde lyktes med å etablere et nytt utviklingsprosjekt for landbruket, men det er positivt at det samarbeides med å stimulere til økt lokalmatproduksjon med LRV. Side 16 av 25
Sak 21/17 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet tar årsrapporten fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen for 2016 til orientering. Side 17 av 25
Gausdal kommune 18 Ark.: 233 K54 Arkivsaksnr.: 16/971 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 22/17 Formannskapet 18.04.2017 / Kommunestyret 27.04.2017 Saksbehandler: Jon Sylte PROSJEKTERING AV TILTAK I FOLLEBU - OVERVASSHANDTERING OG HEGGEN BOLIGFELT Vedlegg: Utdrag fra rapporter og presentasjoner Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Fullstendige rapporter SAMMENDRAG: Detaljprosjektering og anbudsinnhenting for utbygging av Heggen boligfelt settes i gang. Prosjektering av handtering av overvatn avgrenses i denne omgang til det som anses nødvendig for utbygging av boligfeltet, jfr. saksutredninga. Fastsetting av kostnadsramme for tiltak blir tatt opp i egen sak eller i budsjett for 2018. Administrasjonen vil legge fram egen sak om fastsetting av tomtepriser i kommunale boligfelt, med bakgrunn i utbyggingskostnadene for nye felt. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn I Heggen boligfelt i Follebu er alt areal som er klargjort for utbygging disponert. Alle eneboligtomtene er solgt; og areal for mer konsentrert utbygging er solgt, tildelt som opsjon eller under utbygging. Det er derfor stort behov for mer tomter i området. Kommunen eier mer areal i samme området som er regulert til formålet, men her er det i reguleringsbestemmelsene krav om bebyggelsesplan. Her er det nå gjennomført detaljregulering, som i disse dager legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Ved flommene i distriktet i 2011 og 2013 skjedde det store skader også i Follebu. Dette skjedde på offentlige og private veger, jordbruksareal, bebyggelse, bekker og elver og fra øverst i lia og helt ned til Gausa. Som en oppfølging av dette fant kommunen det nødvendig å sette i gang et større arbeid for å avklare nødvendige tiltak både av hensyn til eksisterende og planlagt bebyggelse og infrastruktur. Dette arbeidet er nå så langt kommet at det er grunnlag for å ta stilling til prioritering av tiltak. Helhetlig overvassplan for del av Follebu Med erfaring fra de siste flommene og med de store skadene som har skjedd, så har det inntrådt et nytt regime i forhold til overvasshandtering. Regionale myndigheter har veldig stor fokus på dette, og kravene til dokumentasjon og tiltak i forhold til å ta hand om overvatn i forbindelse med ny utbygging har blitt kraftig skjerpa. Side 18 av 25
Sak 22/17 Det oppstår oftere situasjoner med lokalt kraftige regnskyll med små og store skred, tetting av stikkrenner og vatn på avveger nedover lisida. Dette gir mange og til dels store skader, og ofte på uventa plasser. Det har derfor meldt seg behov fra å komme bort fra en situasjon med stadige reparasjoner av punktskader, til å komme over til en helhetlig overvassplan der en starter på toppen av lisida og prøver å få kontroll over hvor vatnet går nedover dalsida, og sette inn sikringstiltak på forhånd der en mener det er nødvendig. Kommunen har i samarbeid med konsulentselskapet Norconsult AS over ei periode på 2-3 år gjennomført et slikt arbeid i Follebu. Det er gjennomført omfattende kartlegging av de mange bekkeløp, stikkrenner, bekkelukkinger, vassmengder m.m. Dette er gjort for området mellom Finna og Liumsbekken i Follebu sør og fra kjølen og ned mot Gausa. Gjennom dette har en kommet fram til mange punkt som er spesielt utsatt i en akutt nedbørsituasjon, f.eks. stikkrenner som bør skiftes, ønske om å åpne bekkelukkinger for å få bedre kontroll på vatnet, og behov for sikringstiltak for å hindre erosjon. For å redusere vassmengder i en flomsituasjon ned mot eksisterende og planlagt boligfelt i Heggen, har en vurdert å lede mer av overflatevatnet mot Finna. Kartlegging av konsekvensene av dette langs Finna er foreløpig ikke gjennomført. Underveis i arbeidet har en erkjent at alle disse tiltakene medfører svært store kostnader. Så langt er det veldig grove kostnadsanslag, men de ligger på i størrelsesorden minst 50 millioner kroner. Nødvendige tiltak langs Finna kommer i tillegg. I løpet av 2016 begynte en derfor å sjå på alternative muligheter. Dette var ved å fri fokus bort fra kostbare sikringsanlegg, til i stedet å vurdere muligheter for å fordrøye vatnet høgt oppe i nedbørfeltet, og dermed redusere flomtoppen nedover lia. Det har vært gjort grundige befaringer på Follebukjølen for å vurdere aktuelle tiltak. I dette området ble det gjennomført mye grøfting av skog på 1960- og 70-tallet, og det er vurdert å tette igjen slike grøfter for at vatnet skal renne seinere ut. En har imidlertid kommet til at effekten er usikker, da grøftene synes å være mye vokst igjen og fungerer dårlig, og det vil være nødvendig med tiltak mange plasser ute i terrenget. I stedet har en vurdert å heve en skogsbilveg på to strekninger og la den fungere som demning, slik at det dannes mindre magasin på innsida. I en normalsituasjon renner vatnet ut i stikkrenna som før, men i en flomsituasjon demmes det opp mot vegen og fordrøyes noen timer. Foreløpige analyser tyder på at effekten er mindre enn behovet. Det som er aktuelt å vurdere i tillegg er ytterligere oppdemming av Finntjernet, som gir mer magasinkapasitet øverst i Finna, og som dermed gjør at en kan lede mer vatn til Finna nede i bygda. Det gjenstår fortsatt en god del utredningsarbeid for å kunne bestemme de langsiktige tiltakene som bør gjøres for hele området. Det kreves også omfattende samordning med mange andre som har interesser her NVE som vassdragsmyndighet og bidragsyter, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen som vegeier og driver, Fylkesmannen i forhold til beredskap/flom, og mange private grunneiere og vegeiere. Samarbeidet her er etablert gjennom ei pilotprosjektgruppe og ved egne møter. Utbygging overvasstiltak og infrastruktur for Heggen boligfelt Gjennom utredningsarbeidet som er gjennomført, mener vi nå å ha fått oversikt over hva som er nødvendig av overvasstiltak direkte i tilknytning til utbygging av neste trinn av Heggen Side 19 av 25
Sak 22/17 boligfelt. Dette vil samtidig bety bedre sikring av eksisterende boliger både i Heggen og for boliger og infrastruktur videre nedover. Vi har også fått oversikt over nødvendig areal til disse sikringstiltakene, slik at detaljreguleringsplanen kan godkjennes. Vi foreslår å sette i gang prosjektering av disse tiltakene: - Avskjæring og fordrøyning ovafor Heggen IV (det nye boligfeltet) - Avskjæring og fordrøyning ovafor Heggen II (eksisterende boliger) - Sikring av flomvegen/bekkeløpet mellom Heggen II og IV, kombinert med mindre fordrøyningstiltak - Stort fordrøyningsområde på nedsida av Heggen IV, i kombinasjon med leike- og grøntområde, samt tiltak ned til fv. 255. Dette skal medføre at en ikke trenger å øke dimensjoneringa på stikkrenner gjennom fylkesvegen. Et grovt kostnadsanslag på disse prioriterte overvasstiltaka er 20 millioner kroner eks. mva. (usikkerhet 30 %). Samtidig ønsker vi prosjektere veg, vatn og avløp i utbyggingsområdet, med tanke på samla entreprise for utbygging av feltet og handtering av overvatnet. Her foreligger ikke kostnadsoverslag enda. Noen oversiktskart og beskrivelse av anbefalte overvasstiltak ved Heggen framgår av vedlegg. Dette forutsettes ikke lest for å forstå saken, og er beregna på den som vil sette seg mer grundig inn i forslaget. VURDERING: Det har lenge vært etterlyst klargjøring av nye boligtomter i Follebu. Dette er det boligområdet i Gausdal som ligger nærmest Lillehammer, og med et stort potensiale for salg av tomter både til gausdøler og folk som i dag bor/arbeider på Lillehammer. Blant anna utviklinga på Jørstadmoen gjør at en forventer økt etterspørsel etter tomter. Det er den uavklarte situasjonen med overvatnet som har gjort at en ikke har kommet i gang med boligfeltet før. Regionale myndigheter, bl.a. NVE, krever at vi kan dokumentere at vi har kontroll på overvatnet og har avsatt nødvendige areal for å ta hand om det. To uavhengige konsulentfirmaer (Norconsult og Asplan Viak) har vurdert vassmengder og nødvendige tiltak direkte i tilknytning til Heggen IV, og i reguleringsplanen er det avsatt det arealet som de har anbefalt til gjennomføring av tiltak. Vi føler derfor at dette har fått nødvendig avklaring til å kunne starte detaljprosjektering og utbygging. Det øvrige utredningsarbeidet som gjelder en større del av Follebu vil fortsette, men uten direkte tidspress i forhold til planlegging og gjennomføring. Det vi vil prioritere først er videre utredning og eventuelt prosjektering av fordrøyningstiltak på Follebukjølen. Til pilotprosjektet er det også søkt eksterne midler, og hittil er det innvilga 1,4 millioner kroner (400.000 fra Regional plan for Lågen med sidevassdrag/ofk, 500.000 fra skjønnsmidler til fornying og innovasjon/fylkesmannen, og 500.000 til klimatilpasningstiltak/miljødirektoratet). Økonomi Følgende midler er tilgjengelig for videre arbeid ut fra gjeldende vedtak/bevilgninger: Gjenstående midler fra rammebevilgning teknisk enhet ca. 3 millioner kroner Budsjett 2017 2 millioner kroner Side 20 av 25
Sak 22/17 Innvilga tilskudd (Regional plan Lågen/OFK 400.000, Skjønnsmidler til fornying og innovasjon/fylkesmannen 500.000, Klimatilpasningstiltak/Miljødirektoratet 500.000) 1,4 millioner kroner Økonomiplan avsatt for 2018 6 millioner kroner SUM til disposisjon ca. kr. 12,4 millioner kroner. Prosjektering og anbudsinnhenting settes i gang nå. På dette grunnlag vil det bli lagt fram forslag til fastsetting av kostnadsramme, enten som egen sak eller gjennom budsjettet for 2018. Det vil bli lagt fram egen sak for kommunestyret om prinsipper for fastsetting av tomtepriser i kommunale boligfelt i Gausdal. I den saken vil det blant anna bli drøfta hvordan økte investeringer knytta til overflatevatn skal vurderes i tilknytning til fastsetting av tomteprisene. Konklusjon Administrasjonen mener at gjennomført kartlegging og utredning av overvassproblematikken i Follebu er tilstrekkelig avklara til at den kan sette i gang detaljprosjektering av nødvendige tiltak spesielt for utbygging av neste byggetrinn i Heggen boligfelt. En prioriterer de tiltaka som er nevnt i saksutredninga. For videre kartlegging og utredning av tiltak prioriteres fordrøyningstiltak på Follebukjølen, og evt. tiltak langs Finna. Det blir seinere lagt fram egne saker for fastsetting av kostnadsramme for utbygging, og om prinsipper for fastsetting av tomtepriser i kommunale boligfelt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Arbeid med detaljprosjektering og anbudsinnhenting for utbygging av Heggen boligfelt trinn 4 settes i gang. For tiltak med handtering av overvatn avgrenses prosjekteringa i samsvar med det som har direkte påvirkning på forholda ved Heggen boligfelt, jfr. saksutredninga. Side 21 av 25
Gausdal kommune 22 Ark.: L32 Arkivsaksnr.: 17/594 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/17 Navnekomiteen 05.04.2017 23/17 Formannskapet 18.04.2017 Saksbehandler: Lars Graedler FORSLAG OM ENDRING AV NAVN PÅ «HEGGEN UNGDOMSBOLIGER» TIL HEGGELIA. Vedlegg: ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at boenheten som til nå har vært benevnt som Heggen ungdomsboliger, får endre navn til Heggelia. Hele prosjektet har hatt et sterkt brukerfokus og aktuelle brukergruppe har et klart ønske om at boligene får et stedstilpasset navn som er beskrivende og lett å uttale, og som ikke er så formelt som dagens Heggen ungdomsboliger. SAKSOPPLYSNINGER: Det har siden 2010 vært en formell prosess i rehabiliteringsenheten med tanke på å være i forkant i møte med behov for et økt antall nye boenheter for yngre mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser, innenfor området habilitering. Den innledende karleggingen og prosessen mot aktuelle pårørende, endte opp i sak nr. 81/14, vedtatt av kommunestyret den 11.12.2014. Boenheten bygges i disse dager og vil stå klar til bruk i oktober 2017. Boenheten får 8 leiligheter og en personalbase. VURDERING: Brukermedvirkning har i hele denne prosessen vært sterkt vektlagt og noe av nøkkelen til at vi har fått til gode prosesser med sunt eierskap til sluttresultatet. I drøftinger med brukergruppa har de følt seg noe fremmede i forhold til den mer formelle benevnelsen Heggen ungdomsboliger. I dagligtale ville det med stor sannsynlighet bare være Heggen som blir benyttet, og det vil fort kunne bli misvisende i forhold til andre steder i Follebu. Heggelia er et konkret forslag fra brukergruppa og et navn som vi så langt ikke kan se vil komme i navnekonflikt i Follebu og som samtidig vil kunne være et naturlig navnevalg i denne delen av Follebu, selv om plasseringen ikke her helt opp i lia. Det er videre vært viktig at navnet skal kunne være lett å uttale, for de som skal bo der. Andre alternative navneforslag som har vært opp til vurdering er: Heggesvea. Dette var det opprinnelige ønske fra brukergruppa, men det kommer i direkte konflikt med andre stedsnavn i Follebu og er ikke aktuelt. Heggebo. Lett å uttale, men det er ikke ønskelig med type hengnavn som bo, tunet osv. da det fort forbindes med institusjoner. Side 22 av 25
Sak 23/17 Heggevin. En viss navnelikhet med Bjørkvin, men det er samtidig ikke noe behov eller noe ønskelig å benevne disse to enheten med familiære navn. Ingen tilslutning fra de pårørende. Preståker. Noe vanskelig å uttale for beboerne, men har stedstilknytning til vegnavnet som er Preståkervegen. Andre har spilt inn at de med dette navnet får assosiasjoner til Presteseter og andre psykiatriske institusjoner som igjen kan føre til misforståelser. Det har i prosjektperioden vært klargjørende å ha med tilleggsbenevnelsen ungdomsboliger, men nå som det blir etablert er det ingen ønsker om å ha med en slik benevnelse, eller andre typer som bofelleskap, kollektiv, bo, tun eller lignende. Å innarbeide Heggelia som eneste navn står seg best over tid. At pårørende og brukergruppa nå får være med å mene noe om hva den nye boenheten skal benevnes som, vil ellers være helt i tråd med det brukerfokuset hele prosjektet har vært tuftet på. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Heggen ungdomsboliger endrer navn til Heggelia. Navnekomiteen behandlet saken, saksnr. 2/17 den 05.04.2017. Behandling: Navnekomiteen gir sin tilslutning til navneforslaget Heggelia. Dette var enstemmig. Vedtak: Navnekomiteen gir sin tilslutning til navneforslaget Heggelia. Side 23 av 25
Sak 24/17 Ark.: 223 V44 Arkivsaksnr.: 17/606 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/17 Formannskapet 18.04.2017 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL DRIFT AV BIGÅRDER - PRODUKSJONSLOKALE FOR HONNINGPRODUKTER. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Gausdal og Lillehammer Bigårder AS SAMMENDRAG: Gausdal og Lillehammer Bigårder AS ved styreleder Wiggo Slåttsveen søker om tilskudd fra næringsfondet til etablering av lokaler for produksjon av honningprodukter. Rådmannen vurderer prosjektet som positivt og tilrår en bevilgning på kr. 69.000,-. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal og Lillehammer Bigårder AS har tidligere ervervet et næringsareal på Bjørndalsvollen tiltenkt et produksjonslokale for honning og produkter basert på honning. Selskapet har vært i drift siden 2013 og distribuerer sine produkter gjennom Gudbrandsdalsmat. Etterspørselen er i dag større en produksjonskapasiteten. Der er derfor behov for nye, større og mer rasjonelle produksjonslokaler. Alle dagens fire eiere er engasjert i driften og dagens drift utgjør et halvt årsverk. Potensialet med eksisterende og fremtidig forventet etterspørsel, anslås til fire hele årsverk. Basert på dagens etterspørsel og ønsket om videre vekst, har Gausdal og Lillehammer Bigårder ambisjoner om å utvikle en rekke nye produkter. Dette vil kunne være med på å sikre grunnlaget for videre fremtidig høyere omsetning og lønnsomhet. ØKONOMI: Gausdal og Lillehammer Bigårder har tidligere tatt investeringer på 461.000,- i forbindelse med forberedelsene til etableringen av nye produksjonslokaler. Basert på eksisterende og forventet fremtidig etterspørsel, ønsker foretaket å gjøre nye investering på i sum kr. 275.000,- som er tenkt finansiert med kr. 145.000,- av egne midler og kr. 130.000,- med tilskudd fra næringsfond. I henhold til Retningslinjer for næringsfondet i Gausdal, kan investeringer støttes med inntil 25 prosent av kostnaden for prosjektet. I dette tilfellet vil det utgjøre kr. 68.750,-. VURDERING: Av Retningslinjene for næringsfondet i Gausdal, fremgår det at industri og landbruk er prioriterte formål. Videre er småskala matproduksjon og håndverksmat et prioritert område i gjeldende Regional næringsplan. Side 24 av 25
Sak 24/17 Rådmannen vurderer det som positivt at Gausdal og Lillehammer Bigårder har vekstambisjoner nok til å ville etablere nye og større produksjonslokaler. Rådmannen deler videre vurderingen av at en slik ekspansjon vil kunne generere flere arbeidsplasser. Særlig vurderer Rådmannen det som positivt at Gausdal og Lillehammer Bigårder har omfattende ambisjoner om produktutvikling. Rådmannen tilrår derfor en positiv behandling av søknaden og at det gjøres en tildeling på kr. 69.000,- basert på Retningslinjene for næringsfondet i Gausdal. Gjenstående ramme for 2017 på næringsfondet i Gausdal før behandling av denne saken, er kr. 126.000,-. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal og Lillehammer Bigårder AS innvilges et tilskudd på inntil kr. 69.000,- avgrenset til 25 prosent av kostnadene for investering i nye produksjonslokaler og maskiner. 2. Tilskuddet finansieres fra næringsfond og det gjøres slik endring i budsjett for 2017 14703.1901.3253 økes med kr. 69.000 19502.1901.3253 økes med kr. 69.000 Side 25 av 25