Kirkebygg og reiseliv muligheter og dilemmaer Øystein Dahle Direktør Avdeling for kirke og samfunn KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kort historisk riss Pilegrimsvandring som våre første turister? Kimen til dagens turisme; fra 1200-tallet der teologistudenter reiste utenlands for å oppsøke berømte lærere og studiesteder Holiday går tilbake til hellig dager hvor det var litt fritid for å reise til religiøse fester Fra 1600-tallet: reise som humanistisk selvrealisering Dannelsesreiser («Grand tour») for innsikt og forståelse, en del av utdannelsen til høyere embetsmenn 1800-tallet: Turisme utvikles mer i den form vi kjenner i dag Kirkebygg har alltid stått sentralt som attraksjon når turismen utvikles 2
3
Status - besøk Ingen nasjonal statistikk om kirke og reiseliv, men; Norske stavkirker (28 stk): 460 000 besøk i 2016 Av disse; de 10 best besøkte: 414 000 besøk Nidarosdomen: Ca 400 000 besøkende i 2016 Ishavskatedralen: Ca 100 000 besøkende Honningsvåg kirke: Ca 40 000 besøkende (Oslo domkirke har ca 500 000 besøkende. Hvor mange er «turister»?) (Maihaugen: 146 000 i 2016) Ca 4 % av kirkene oppgir at de er åpen veikirke Ca 400 av 1629 kirker oppgir at de har hatt åpen kirke i 2016, i gjennomsnitt 65 dager 4
Status - kirkebygg og reiseliv Kirkebygg har vært - og er - ofte store og selvsagte attraksjoner Men Kirkebygg kommer lettere i skyggen av andre attraksjoner I begrenset grad er kirkebygg som reiselivsattraksjon blitt satset på og utviklet Lite nasjonalt/sentral satsning/kompetanse på kirke og reiseliv i Den norske kirke Kontakt mellom reiseliv og kirker foregår i hovedsak lokalt Lite teologisk og kirkestrategisk refleksjon om kirkebygg reiseliv Vilkårlig om kirkebygg løftes fram i lokal markedsføring og utvikling Kirkebygg er nesten utelatt i St. meld om reiseliv Ingen kirkelige instanser i Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv 5
Hva byr kirkebyggene på? 28 stavkirker, ca 200 middelalderkirker, 950 kirker er fredet eller har annen vernestatus I norsk sammenheng er kirkebyggene unike når det gjelder kulturhistorie (alder, utsmykning, arkitekturutvikling mv) Norges største samling av kunst Historieforteller om europeisk, nasjonal og lokal påvirkning Møte med norsk tro og religiøs tradisjon Dokumentasjon av håndverkstradisjoner, materialbruk, folkekunst mv Kirkebyggene er spredt over hele landet Kirkebyggene er historieforteller Også nyere kirker kan være vesentlige attraksjoner 6
7
Hva kan vi tilby i tillegg? En annerledes bygg som vil være et «hellig rom». Ladet Omvisning, foredrag, møte med fagfolk Opplevelser; f.eks. små konserter, orgelresitasjoner mm Korte tidebønner/velsignelser, enkle ritualer på ulike språk Gravplass med mulighet både for kulturhistorie og ro/tilbaketrekning Mange kirker ligger flott til i et kulturlandskap, utsikt mv Sanitære tilbud Servering? Møte med lokalbefolkning? 8
Hva satsing på reiseliv kan gi kirken Større stolthet og bevissthet om lokalt kirkebygg og dets verdier Større aktivitet og interesse for kirkebygget Større inntekter til kirkebygget, til kirkens virksomhet og/eller lokalsamfunnet Bedre omdømme og goodwill i lokalsamfunnet, samarbeid med næringsliv mv Større vilje og forståelse for finansiering av drift og vedlikehold av kirka Understreker kirkebyggets allsidige betydning og at den har en rolle ut over trossamfunnets møterom Kirken blir tydeligere som en aktiv samfunnsaktør på mange arenaer. 9
10
11
12
13
Hva kan reiseliv skape av utfordringer? Større slitasje på bygninger og inventar Større risiko for tyveri, brann og skader Større ressursinnsats enn det en opplever å få tilbake. Krysspress på ansatte fra ulike målgrupper Ikke ressurser/organisasjon for å tilby det reiselivet forventer Spenning/konflikt mellom kirkens ordinære bruk og turisme. Skal turister behandles som «utenforstående»? Er de gjester? Hvordan unngå at turister blir «kikkere»? Målforskyvning Hva er det forskjell på museum og kirker? Hvordan beholde kirkebyggets egenart og særpreg? Spenning mellom kirkens nøkternhet, frivillighetskultur og reiselivets krav til profesjonalitet 14
Utfordringer og dilemmaer Kirken er en oppdelt, og mange lokale organisasjoner som kan gjøre det krevende å være «bestiller» og samarbeidspartner Ingen felles kirkelig reiselivsstrategi eller fellestiltak på nasjonalt nivå Et område som er lite regulert fra kirkelig hold, både når det gjelder avgjørelser, inntekter Aktualiserer interne kirkelige utfordringer, f.eks. ansvarsforholdet mellom menighetsråd og kirkelig fellesråd. Krevende både å ta økt betaling og tilby kirken gratis. Ved betaling så må det også stilles større krav? Skal en rendyrke det som er spesielt, eller utvikles i retning av et profesjonelt museum? Rommets egenart hva betyr dette i utviklingen av et «reiselivsprodukt»? 15
Kirker som «paradoksenes bygg» Kirkebyggets unike betydning er at det makter å holde sammen paradokser og tilsynelatende innebygde motsetninger. Gledens hus og sorgens hus Liturgisk rom og kulturhus Kitch og kunst Kulturminne og bruksbygg Hellig rom og et lavterskelhus Tilhørighet både hos den indre kjerne og av de som liker seg på avstand Høytidshus og hverdagshus Ekspertenes hus og folkets hus Hellig og alminnelig! Jeg tror kirkebygget også tåler økt satsing på reiseliv samtidig som det kan beholde sitt særpreg: Hellig rom og reiselivsdestinasjon 16
Spørsmål for diskusjon Skal kirken være en tydeligere og mer aktiv aktør innenfor reiseliv? Hvis ja hva krever det av oss? Hvordan kan kirken bidra, delta, ta initiativ inn mot reiselivsaktørene? Hvordan kan kirken bidra, delta, ta initiativ inn mot Innovasjon Norge og andre nasjonale satsinger? Hvordan kan kirkebyggenes potensiale oppdages og bli mer tydelig for reiselivet? 17
Romanske buer -Tranströmer Inni den veldige romanske kirken stod turistene tett i halvmørket. Hvelv etter hvelv gapende og intet overblikk. Noen lysflammer blafret. En engel uten ansikt omfavnet meg og hvisket gjennom hele kroppen: «Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt! Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig. Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være.» Jeg var blind av tårer og ble skubbet ut på den solglødende piazzaen sammen med Mr. og Mrs.Jones, Herr Tanaka og Signora Sabatini og inni dem alle åpnet seg hvelv etter hvelv uendelig. 18