SKOGEN NORGES GRØNNE GULL!

Skogen i våre SKOGEN NORGES GRØNNE GULL! -et verktøy for hverdagsdiskusjonene KVINNER I SKOGBRUKET GJØR EN FORSKJELL

Skogen Norges grønne gull! -et verktøy for hverdagsdiskusjonene SKOGENS BETYDNING - for norsk økonomi og sysselsetting Skogen betyr mye for mange bransjer som trelast og bygg, reiseliv, jakt og friluftsliv. Skogen kan skape hele verdikjeder, og gir arbeidsplasser innen utdanning, forskning, forvaltning og ulike rådgivningsetater. Den gir også en biinntekt for skogeiere og bønder med små skogeiendommer. Alt dette bidrar til å holde liv i distriktene og styrker konkurransekraften i Fastlands-Norge. Dette blir enda viktigere i en tid hvor vi må basere oss mindre på oljeressurser og mer på bærekraftige, fornybare ressurser. - for produksjon av bygninger og større konstruksjoner Trevirke er fornybart og lagrer karbon, og tilfører mindre CO 2 * til atmosfæren sammenlignet med andre materialer som stål og betong. - for folkehelsa Skogen er viktig og forebyggende ved å fremme friluftsliv, mosjon, idrett, rekreasjon, mental helse, trivsel og sosialt samvær. - for kultur og tradisjon Skogbruket legger til rette for blant annet friluftsliv, jakt og fiske. Skogen er med på å ivareta tradisjoner som sanking av sopp og bær. Den er også viktig for å vedlikeholde håndverk basert på naturens materialer. 2 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

- for klima og miljø Skogen fungerer som vår grønne lunge ved å produsere oksygen (O 2 ) samtidig som den binder karbondioksid (CO 2 *) og bremserdrivhuseffekten*. Trærnes røtter bidrar til å holde på jordsmonnet og dermed til å redusere erosjon. Jord med trerøtter holder bedre på vann og hemmer flom. - for biologisk mangfold* Skogen gir mat og husvære til 60 % av Norges 31 000 kjente fastlandsarter, planter, sopp, fugler, insekter og annet dyreliv. Skog og utmark har større biologisk mangfold og jordliv enn innmark. Ettersom fruktbarheten i jorda stadig avtar på dyrket mark, er det spesielt viktig å ivareta jordlivet i skogsbunn. - for levende og fruktbar jord Skogen fremmer biologisk mangfold som gir økt vekst til alt som lever i den. Det finnes mer enn 500 000 organismer i en klump jord på størrelse med en skosåle! En viktig bestanddel i skogsbunn er samspillet mellom sopp og trærnes røtter. Sopprot/mycorrhiza* gir større utveksling av næring i rotsonen som fremmer vekst til både treet og annet liv rundt det. - for bioøkonomi* Treet gir nær sagt uendelige muligheter i fremtidens klimasmarte samfunn. Råstoff fra trær kan blant annet erstatte alle ikke-fornybare petroleumsbaserte produkter. SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 3

SKOGEN SOM RESSURS - TING MAN KAN LAGE AV TRÆR vanillin* som smakstilsetning i blant annet is og sjokolade fortykningsmiddel i tannkrem og kosmetikk samt i enkelte matvarer slik som majones bindemiddel som brukes blant annet i sement, lim og maling bypassprotein* i dyrefòr og til oppdrettsfisk tekstilfiber (f.eks. viscose og rayon) i klær og stoffer bygningsmaterialer til hus og hytter; trelast, listverk, limtre*, laftetømmer, massivtre*, sponplater, OSB-plater, MDF-plater, kryssfinér, forskalingsplater materiale til møbler og inventar biobrensel*, ved, flis og pellets til oppvarming etanol til biodrivstoff, teknisk sprit og drikkevarer juletrær og pyntegrønt kjuker, bjørkeløv, granskudd m.m. til plantefarging og matlaging tre-emner til knivskaft, kjøkkenredskaper, pyntegjenstander m.m. never til tak og bruksgjenstander cellulose*til hygieneprodukter som dopapir, tørkepapir, bind og bleier papir til bøker, aviser, magasiner og utskrifter fyllstoff og armering i kompositterblant annet i interiørpanel til biler benyttes i nanoteknologi og komponenter som blant annet kan erstatte silisium i solcellepaneler kan brukes som et naturlig jordforbedringsmiddel ved å tilbakeføre næringsstoffer og bakterier som fremmer jordliv kan erstatte alle petroleumsbaserte produkter slik som i maling og plast 4 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

JEG HAR HØRT AT? «- hogst reduserer biologisk mangfold*?» Registreringer av skogareal (Landsskogtakseringen) viser at andelen gamle trær, lauvskog og døde trær har økt betydelig de siste årene, samt at det er mer skog enn for 100 år siden. Det er større mangfold i yngre skog med variasjon enn i eldre ensartet skog. For å få omsatt tømmer i Norge i dag må skogeierne følge en mengde krav for å sikre at skogen forvaltes på en bærekraftig* måte og det biologiske mangfoldet* blir tatt vare på. Kravene i Norsk PEFC* skogstandard og FSC* skogstandard er i mange tilfelle strengere enn norsk lov. I 2013 ble det utført miljøregistreringer (MiS)* 1 i 90% av alle skogbrukstiltak og trenden er økende. «- skogbruket driver avskoging, og det er mangel på gammel urørt skog?» Vi har aldri hatt så mye skog i Norge siden Svartedauden. Det gjelder store trær, gamle trær og alle norske treslag. Omtrent 3 % av produktivt skogareal i Norge er vernet (2014). Frivillig vern* er viktig for å øke dette arealet. I tillegg er det restriksjoner på forvaltningen av over 30 % av den produktive skogen på grunn av en rekke ulike miljøhensyn. I dag finnes det mye skog som aldri kommer til å høstes, samt at andelen vernet og fredet skog blir stadig større. På slutten av 1800-tallet var to tredeler av alt tømmer i norske skoger tatt ut. Stående volum* er tredoblet fra 1925 til 2010, samtidig som andelen trær med diameter over 30 cm er nesten firedoblet. Hvert år forbruker vi mindre av skogen enn det den legger på seg (omtrent 10 millioner m 3 hogst kontra 25 millioner m 3 tilvekst). Skogeiere har også de siste fem årene lagt til rette for økt skogforyngelse*. SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 5

«- det er skogørken på grunn av sitkagranplanting på Vestlandet og langs kysten i Nord-Norge?» Selv om det kan se dødt ut, er det mye liv under en slik skog. Den gir også ly for mange fugler og dyr. Sitkagran er godt egnet som klimaskog* i kystnære områder hvor den trives og vokser dobbelt så fort som vanlig gran. Dette medfører økt karbonbinding. Siden noen felt har stått over 60 år er den kanskje ikke så fremmed i dag? Sitkagran sprer seg ikke mer enn andre treslag og er lett å kontrollere. Den raske veksten kan gi god økonomi og tester viser at sitkagran egner seg godt til bygningsmateriale. «-skogeiere er rike «baroner» som bare tenker på profitt?» Skogbruk er en langsiktig næring som ofte krever arbeidsinnsats fra flere generasjoner. Det tar mellom 60 til 100 år før skogeier kan hogge etter planting. Skogen må skjøttes i løpet av denne perioden for å få kvalitetstømmer. De fleste skogeiendommene i Norge er små og eies sammen med jord. Den gjennomsnittlige størrelsen på norske skogeiendommer er rundt 300 dekar. For å få til større tiltak i skogen må de fleste skogeierne samarbeide med naboer. «- skogen tilhører alle og der kan alle gjøre som de vil?» Allemannsretten gir folk mulighet til å ferdes i skog og mark, selv om den eies av privatpersoner. Det finnes mange turstier og skiløyper som blir vedlikeholdt av idrettslag og ulike organisasjoner. Ved ferdsel og bruk finnes det regler, og folk må vise hensyn til for eksempel: båndtvang, båltenning, plantefelt* og høsting av naturens råstoffer. Hogging av juletrær og næringsbasert virksomhet er ikke tillatt uten grunneiers tillatelse. «- bevaring i regnskogen er viktigere enn planting i Norge?» Det er faktisk større potensiale for karbonbinding ved å drive aktivt 6 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

skogbruk i boreale* 2 (nordlige) strøk enn ved å la skogen stå. Det lagres mer CO 2 * i boreal* skog enn i sydligere strøk på grunn av større karbonlagringsevne i jordsmonn og store landareal dekket med bartrær i nordlige områder. Regnskog er veldig viktig for biologisk mangfold, men er karbonnøytral over tid. I norsk skog er tilveksten større enn avvirkningen. Derved kan trevirke som lagrer CO 2 * over lengre tid produseres på en bærekraftig måte. Dette er viktig å opprettholde og forvalte best mulig. «Tenk globalt, handle lokalt!» «- etter hogst frigis mer CO 2 * både fra jord og GROT* som bidrar til økt drivhuseffekt*, og karbon i skog er konstant over tid, derfor er det ikke nødvendig å drive aktivt skogbruk?» Dette stemmer de første årene, men yngre trær binder mer CO 2 * enn svært gamle trær som nær har sluttet å vokse. Døde trær brytes ned og frigir CO 2 *. Etter hogst brukes noe av tømmeret til treprodukter i bygninger, og dermed lagres karbonet så lenge bygningen står. Mer bygging i tre gir mer karbonlagring. Alt dette betyr at aktivt skogbruk gir mulighet til økt karbonopptak og karbonlagring. Snødekte flater vil også ha en reflekterende effekt (albedo*) som virker hemmende på drivhuseffekten inntil skogen igjen har vokst fram. «- skogsbilveier er ødeleggende inngrep i norsk natur?» Skogbrukets veier kan være negative for dyreliv og biologisk mangfold. På den annen side er de nødvendige for å kunne forvalte skogens mange og viktige ressurser. Skogsbilveiene gir i tillegg adkomst for allmenheten til utmark og fremmer jakt, fiske, fangst, fysisk aktivitet, trivsel og norsk tradisjon. De 50 000 km med skogsbilvei gir adgang for blant annet skiløpere, barnevogner og rullestoler. Jakt medfører også et ikke uvesentlig økonomisk bidrag ved årlig høsting av omtrent 7000 tonn viltkjøtt til en SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 7

verdi av over 500 millioner (2011). I tillegg kommer verdiskapning fra turisme tilknyttet ulike aktiviteter i skogen. «- hogstflater er stygge» En del hogstflater kan være stygge i starten, fordi det legges igjen kvist, døde trær og høye stubber. Dette er nødvendig for biologisk mangfold og tilbakeføring av næring til jorda; Norsk PEFC Skogstandard krever at man setter igjen livsløpstrær* og høystubber* og ca 30 % av GROT* bør legges igjen. Etter kort tid kommer det gress, urter og små trær, og hogstflata blir en lysåpning som er fin til rast og bærplukking. Mye av dagens hogstmodne skog ble plantet på 50- og 60-tallet. En del av denne vil nødvendigvis finnes i bynære og synlige områder, og hogst her vil være lett å legge merke til. Det er spesielle og strenge regler for hogst i bynære strøk. Tømmer må også høstes der hvor det er tilgjengelig og økonomisk drivbart. «- det blir stygge sår i naturen etter hogst?» Dette er vanskelig å unngå helt. Men skogbruket blir stadig bedre på å utbedre kjøreskader*, ha skånsom drift og til å foreta drift når forholdene reduserer risikoen for skader. PEFC Skogstandard krever at alle kjøreskader blir reparert. «- «Eventyrskogen*» hugges?» Det finnes ikke et biologisk grunnlag for begrepet «eventyrskog*». Min «eventyrskog» trenger ikke være det samme som din og en skog som forvaltes aktivt kan også gi flotte naturopplevelser og grobunn for eventyr av mange slag. Mange områder med spesielle naturkvaliteter er vernet. «- ved forurenser når den brennes?» Tørr ved som brennes med nok luft avgir kun CO 2 * og vann. Ved er en fornybar energikilde i motsetning til olje, kull og gass. Dagens nye ovner er 8 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

generelt mer effektive enn gamle og brenner svært rent. Gamle ildsteder kan være stemningsskapende og medfører avslapning og hygge. Vedfyring settes ofte opp mot elektrisk varme. Elektrisk varme i Norge er ikke bare fra vannkraft, ettersom vi i perioder kjøper strøm fra atom- eller kullkraftverk. Derfor er det ingen garanti for at elektrisk varme forurenser mindre enn ved brukt i ildsteder. «- betong og stål er miljøvennlige bygningsmaterialer?» Produksjon av betong er energikrevende og bruker ikke-fornybare* råstoffer. Trevirke er et miljøvennlig og fornybart bygningsmateriale som samtidig fungerer som karbonlager. En normal enebolig i tre lagrer karbon tilsvarende 11-16 tonn CO 2 *. Tre puster og bygg av trevirke oppleves som behagelige og gode å oppholde seg i. HVORDAN OG HVORFOR DRIVE AKTIVT SKOGBRUK I NORGE FN s klimapanels 4. hovedrapport (november, 2007): I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt. FN s klimapanels 5. hovedrapport (november, 2014): «De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO 2 fra atmosfæren, er å produsere energi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-ccs), samt planting av ny skog i stor skala.» - skogbruket i Norge drives på en bærekraftig måte... og i henhold til Norsk PEFC Skogstandard* («Levende Skog Standard») som ble utarbeidet i samarbeid mellom skognæringa og miljø- og frilufts- SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 9

organisasjonene med støtte fra myndighetene. I 2013 ble det utført miljøregistreringer (MiS*) i 90 % av alle skogbrukstiltak, og trenden er økende. Hvert år forbruker vi mindre av skogen enn det den legger på seg (ca 10 millioner m 3 hogst kontra 25 millioner m 3 tilvekst). Norske skogeiere er pålagt ved lov å sørge for at det kommer ny skog etter hogst (foryngelse), og de siste årene har skogeierne lagt til rette for økt skogforyngelse. - i følge Skog og landskaps rapport «Bærekraftig skogbruk i Norge,» er et aktivt forvaltet skogbruk viktig i fremtidens klimakamp Verden trenger økt bruk av fornybare ressurser, hvor skog er en spesielt viktig ressurs siden den også lagrer karbon. Dette er i tråd med offentlige uttalelser om fremtidige satsningsområder. - skog og hav er jordas to største karbonlagringssystemer, men det er opptaket i skog vi har størst mulighet for å påvirke Ved aktivt skogbruk kan vi i Norge trolig fordoble skogens volum de neste 60-80 årene. Dette vil medføre ytterligere karbonfangst.gjengroingsarealer er spesielt gunstig å beplante som «klimaskog*.» Her har også kystskogbruket et stort potensiale. - ved å drive aktivt skogbruk kan vi trolig fordoble volumet i norsk skog de neste 60-80 årene, som medfører økt karbonfangst Skog i Norge vokser årlig tilsvarende 25 millioner m 3 tømmer og hver m 3 tilsvarer binding av 1,8 tonn CO 2 *. Det står mer enn 10 milliarder trær i de norske skogene. Disse «støvsuger» mer enn 50 % av den totale CO 2 *mengden som årlig slippes ut og er dermed et viktig positivt bidrag i klimabalansen i Norge. Kystskogbruket* har et særskilt stort potensiale og kan være viktig i fremtidens miljøskog, spesielt ved planting av gran på gjengroingsareal. 10 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

- «Tenk globalt, handle lokalt!» Vi må gjøre det vi kan her hjemme! Det er større potensiale for karbonopptak ved aktivt skogbruk i nordlige strøk enn i sydligere områder. Årsaken er høyere karbonlagringsevne i jordsmonn og store landareal dekket med barskog i nordlige områder. I Norge drives det bærekraftig skogbruk med stor fokus på planting etter hogst og miljøhensyn. Etter hogst vil snødekte flater gi økt albedo effekt* som reflekterer varme og bremser drivhuseffekten*. -hogst kan gi albedoeffekt* som hemmer drivhuseffekten* Hogstflater med snødekke reflekterer varme (høyere albedoeffekt*). Dette motvirker drivhuseffekten*. - norsk skog tar årlig opp omtrent 27 millioner tonn CO 2 * Det tilsvarer litt over halvparten av landets utslipp rene «CO 2 -støvsugeren*!» Dette opptaket kan økes ved aktivt skogbruk. -det blir mer skog, det var færre trær og mer hogst i Norge for 100 år siden Hvert år hugger vi mindre skog enn tilveksten (ca. 10 millioner m 3 kontra 25 millioner m 3 ). Skogeiere har også de siste årene lagt til rette for økt skogforyngelse. Skogforvaltes på en bedre og mer bærekraftig* måte nå enn tidligere. Dette skjer blant annet gjennom Norsk PEFC Skogstandard* og økende vernet skogsareal. I 2013 ble det utført miljøregistreringer (MIS*) i 90 % av alle skogbrukstiltak og dette er en stigende trend. - Norge gror igjen Det er viktig med god forvaltning og aktivt skogbruk for å redusere gjengroingen. Skjøttet skog og utmark er en del av vårt levende kulturlandskap* som må vedlikeholdes for å forhindre gjengroing. SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 11

- skjøttet skog og utmark kan være en viktig lokalfôrressurs og i større grad benyttes som beiteareal for husdyr Dette kan redusere behovet for energikrevende kraftfôr eller annet dyrefôr produsert på areal som kunne vært brukt til å dyrke mat til mennesker. Norges økende forbruk av soya til dyrefôr medfører også tap av regnskog og vannmangel i Brasil. -tilrettelegger for aktiviteter som fremmer folkehelsa Forskning viser at nærhet til trær bedrer folks helse fordi de har en stressdempende effekt og fremmer økt fysisk aktivitet. Studier viser også at barn som bruker skog som arena for lek og læring opplever færre konflikter utvikler bedre motoriske ferdigheter og blir mer selvstendige. Aktivt skogbruk gir folk økt tilgjengelighet til å komme ut i naturen via de mange skogsbilveiene (50 000 km registrerte skogsbilveier). - gir miljøvennlig og fornybart bygningsmaterialesom samtidig fungerer som karbonlager En normal enebolig lagd av tre lagrer karbon tilsvarende 11-16 tonn CO 2 *. Tre puster, og bygg av trevirke oppleves som behagelige og gode å oppholde seg i. - trevirke kan brukes i stedet for aluminium og betong som er mer energikrevende og forurensende å produsere. Byggematerialer i tre tilfører 0,8 tonn mindre CO 2 *pr. m 3 til atmosfæren enn andre byggematerialer. -trevirke er en fornybar ressurs som kan brukes til biobrensel*og drivstoff*, og derved erstatte ikke-fornybare* energikilder slik som kull, gass og olje. 12 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

-tre kan erstatte alle petroleumsbaserte produkter (for eksempel plast) som ikke er fornybare og forurenser mer. - høsting av tømmer gir stor økonomisk verdiskaping og bidrar til sysselsetting Hvert år tas det ut mellom 8 og10 millioner m 3 tømmer som har en verdi på rundt 3 milliarder kroner. Gjennom bruk i ulike industrier økes verdien til nesten 50 milliarder kroner (2011). Denne kan økes til 180 milliarder kroner hvert år hvis vi klarer å utnytte skogressursene bedre. Tømmerstokken danner hele verdikjeder fra stubbe til forbruker. Verdien av stokken sjudobles ut til sagbruk og 12-dobles ved foredling til sluttprodukt som for eksempel møbler. Det var omtrent 19 000 sysselsatte i skogsindustrien ved utgangen av 2011. I tillegg finnes det mange ansatte i andre skogrelaterte stillinger. - Norges spisskompetanse innen treforedling, og et av verdens mest avanserte bioraffineri*, er viktig i fremtidens klimasmarte bioøkonomi* Dette kan gi synergieffekt med andre sterke næringer i landet og bidra til å utvikle fremtidens viktigste verdikjede av biobaserte produkter, samtidig som det styrker sysselsetting. Trær er en fornybar ressurs og treets nesten uendelig egenskaper kan også erstatte ulike fossile og petroleumsbaserte produkter. Blir skogen «Norges grønne gull» i fremtidens klimasmarte bioøkonomi*? SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 13

FEM GODE GRUNNER FOR Å DRIVE AKTIVT OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK 1. Fremmer arbeidsplasser og norsk økonomi, og gir konkurransefortrinn i fremtidens klimasmarte bioøkonomi*. Ressurser fra skog og trevirke kan benyttes innen flere ulike bransjer og utgjøre hele verdikjeder, samtidig som det er fornybart og klimavennlig. 2. Legger til rette for folkehelse, trivsel og gode opplevelser ved mosjon, idrett, friluftsliv og andre aktiviteter tilknyttet skog. 3. Bidrar til å ta vare på norsk tradisjon og kultur ved å legge til rette for ferdsel i skog og tilgang påråstoffene som finnes der. 4. Ivaretar biologisk mangfold både over og under bakken ved regulert og bærekraftig drift. 5. Gir mulighet til å bedre ta vare på klima og miljø, både lokalt og globalt, fordi skog binder karbon og jordsmonn. Den gir fornybare råstoffer som forurenser mindre enn andre alternativer som olje, kull og gass. 14 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 15

NOEN ORD OG UTRYKK Albedoeffekt bremser drivhuseffekten fordi varmestråling fra sola reflekteres fra snødekte flater slik at bakken ikke blir varmet opp. Mørke flater vil ta til seg varmestrålene og varmes opp mer enn lyse flater. Avvirkning - hogst Biobrensel - energi som produseres av organisk materiale slik som ved, pellets og flis, men også matavfall. Biodrivstoff lages primært av granas sukkerholdige forbindelser som blir til «bensin» (etanol) for biler og fly. Biologisk binding naturens måte å ta opp og lagre CO 2 på. Karbon tas opp i trær og grønne planter, og lagres i planter og jordsmonn. Det lagrede karbonet frigis først når tre- eller plantematerialet brytes ned eller brennes. Biologisk mangfold alt levende som finnes i et område slik som bakterier, planter, insekter, fugler og pattedyr. Bioraffineri Bedrift som foredler treet til nesten alt mulig. (se Borregaard) Bioøkonomi voksende økonomi/handel med stort ubrukt potensiale tilknyttet ulike naturlige ressurser i havet og på land. Boreal skog barskog på den nordlige halvkule. 16 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 17

Bypassprotein protein som ikke brytes ned i dyrets mave, men først i tynntarmen hvor det blir tatt opp (dette gir høyere utnyttelsesgrad). Bærekraftig skogbruk aktiv forvaltning av skogens ressurser på en slik måte at disse fornyes og kan benyttes av fremtidige generasjoner. Cellulose nedkokt tremasse, spesielt fra gran, som brukes til papirprodukter, hovedsakelig skrivepapir, emballasje og kartong. Også betegnelsen på det vanligst forekommende molekylet på jorda, og den viktigste bestanddelen i alle planter. «CO 2 - støvsuger» - trær! Drivhuseffekt klimagasser som hopes opp i atmosfæren og skaper et slags lokk, som igjen varmer opp kloden vår og forårsaker klimaendring. «Eventyrskog» begrep brukt om skog, ofte i bynære områder, som oppfattes som uberørt. «Eventyrskog» kan være så mangt, det kommer an på hvilke eventyr man tenker på Flatehogst hogstflate, eller foryngelseshogst, hvor bare livsløpstrær er gjensatt etter hogst. FNs klimapanel Kom nylig med sin femte hovedrapport, hvor de trekker frem økt påskoging, redusert avskoging, bærekraftig bruk av skog og bruk av bioenergi med karbonfangst (bio-ccs) som viktige tiltak for å redusere de menneskeskapte klimaendringene. Fornybar ressurs en ressurs som ved riktig forvaltning aldri forsvinner, men hele tiden erstattes av nytt materiale. 18 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 19

Fotosyntese kjemisk prosess i grønne plantedeler som tar opp karbondioksid (CO 2 ), lagrer karbon (C) i plantevevet og produserer oksygen (O 2 ), Frivillig vern et areal som skogeier selv foreslår vernet for fremtiden. Naturverdiene undersøkes og vurderes, og hvis området besluttes vernet mottar skogeier kompensasjon. FSC skogstandard - nasjonale og internasjonale retningslinjer som skogbruket må følge i forhold til bærekraftig drift for å få solgt tømmer. Lite brukt i Norge Gjengroingsareal kulturlandskap som gror igjen fordi det er færre dyr på beite og bedre vekstforhold på grunn av klimaendringer. GROT greiner og topper som ofte blir igjen etter hogst, men som kan høstes og brukes til bioenergi. «Grønt karbon» pellets, flis og ved, samt andre produkter laget av trevirke eller annen biomasse (fornybart) Habitat levested der en art trives best. Høystubber trær som ved hogst kappes minst 3m over bakken og settes igjen for å ivareta biologisk mangfold. Ikke-fornybar ressurs ressurs som blir brukt opp og forsvinner, slik som olje, kull og gass. 20 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 21

INON - areal i naturen uten tyngre tekniske inngrep. Installasjoner fra tømmerfløting er ikke med i begrepet. Jordfertilitet - jords fruktbarhet eller evne til å gi gode vekstforhold for planter. Karbonfotavtrykk den totale mengden CO 2 (karbondioksid) som en person, et selskap eller en aktivitet produserer i løpet av ett år. Kjøreskader spor i naturen fra skogsmaskiner etter hogst. Klimabalanse forholdet mellom mengden CO 2 som lagres og avgis. Klimaendring blant annet temperaturendring som medfører økende havnivå og ekstremvær. Dette medfører økt nedbør og flom noen steder, mer tørke og ørkenspredning andre steder, samt generelt flere og kraftigere uvær på hele kloden. Klimagasser forurensende gasser (bl.a. CO 2, metan og lystgass) som skaper drivhuseffekt. Klimagassregnskapet Norge leverer hvert år et klimagassregnskap for hele landet til FN. Dette beregnes etter regler fastsatt av FNs klimakonvensjon. Klimakvote kvoter man kjøper for å kompensere for egne utslipp av klimagasser. Klimaregnskap et verktøy for å beregne en bedrifts klimagassutslipp. 22 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 23

Klimaskog i Norge aktivt og bærekraftig skogbruk med planting av trær for å binde mest mulig CO 2. Særskilt tiltenkt beplantning av gjengroingsareal og det diskuteres eventuell bruk av sitkagran i kystnære områder. Kulturlandskap landskap som på en eller annen måte bærer preg av menneskelig aktivitet. Kulturskog yngre skog i vekst som er forvaltet og tar opp store mengder CO 2. Etterhvert som trær vokser tar de opp mer og mer CO 2, og lagrerdette i treets masse. Kyotoskogen - skog som plantes i Russland for å selges som klimakvoter. Kystskogbruket samarbeid mellom og på tvers av fylkesgrenser i kystfylkene om felles problemstillinger og klimaløsninger. Lignin bindemiddellagd av nedkokt tremasse brukt i blant annet maling og sement. Også betegnelsen på den viktigste bestanddelen i trevirke ved siden av cellulose. Limtre bjelker og buer lagd av sammenlimte enkeltbord som er veldig sterke og lett kan formes. Livsløpstrær et utvalg av trær som settes igjen og fredes ved hogst for å ivareta biologisk mangfold. Lukket hogst mindre hogstflaterpå 2-5 dekar som inneholder livsløpstrær. 24 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 25

Massivtre elementer - plater/skiver bestående av krysslagte planker eller bord som kan brukes på samme måte som betongelementer. Kan være satt sammen med lim, bolter eller treplugger. MiS-registrering kartlegging av livsmiljøer (død ved, gamle trær etc.) som en mener er viktige for biologisk mangfold. Naturskog skog med få spor av hogst eller andre inngrep. Begrepet står i motsetning til «kulturskog» som er plantet og skjøttet. «Norsk PEFC Skogstandard (Levende skog standard)» - nasjonale og internasjonale retningslinjer som skogbruket må følge i forhold til bærekraftig drift for å få solgt tømmer. Plantasjeskog - større og ensidige areal beplantet med kun én tresort. Dette kan være eukalyptusskoger for cellulose i Brasil og palmeoljeplantasjer i Indonesia, men også enkelte steder klimaskog (furu på New Zealand) for klimakvoter. Plantefelt areal plantet til med små trær etter hogst. Skogforyngelse planting av trær og tilrettelegging for frøspredning som gir nye trær. Skogørken ofte plantasjeskog med lite innslag av andre vekster og redusert biologisk mangfold, hvor skogbunnen kan oppfattes som ensidig og «død.» Sopprot samliv mellom sopp og trerøtter som fremmer næringsopptak. 26 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 27

«Sort karbon» olje, kull og gass (ikke-fornybare ressurser) Stående volum trær i skogen målt i m 3 Substitusjonseffekt erstatningseffekt, kan være positiv eller negativ Vanillin naturlig vaniljesmak produsert av nedkokt tremasse. Vernskog trenger selv å beskyttes eller beskytter området rundt og har egne krav til skjøtsel. 28 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 29

30 SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL!

SKOGEN - NORGES GRØNNE GULL! 31

VISSTE DU AT... Skogen i våre Skogen i Norge støvsuger mer enn halvparten av landets CO utslipp! Verdien av stokken sjudobles ut til sagbruk og 12-dobles ved foredling 2 til ferdig produkt Massivtre-elementer har stor brannmotstand, er sterke og kan erstatte stål i større bygg Konstruksjoner i tre gir 0,8 tonn redusert CO pr. m enn andre byggematerialer (substitusjonseffekten) 2 3 En normal enebolig i tre lagrer karbon tilsvarende 11-16 tonn CO Tannkrem og is inneholder trær! Klær kan også lages av trær Stoffer i trær kan erstatte alle petroleumsbaserte produkter Det er mer skog i Norge i dag enn for 100 år siden! Stående volum i norsk skog er tredoblet fra 1925 til 2010, samtidig som 2 andelen trær med diameter over 30 cm er nesten firedoblet Skog er bosted for 60% av Norges 31 000 kjente fastlandsarter Omtrent 3 % av Norges produktive skogareal er vernet i naturreservat og nasjonalparker Hvert år legger skogen på seg over dobbelt så mye som den hogges Skog i Norge vokser årlig tilsvarende 25 millioner m tømmer, og hver 3 m3 tilsvarer 1.8 tonn CO2