FOLKETELLINGEN I NORGE

Like dokumenter
Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Folketellingen i Norge 1 desember 1930.

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Økende antall, avtakende vekst

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

KAPITTEL IV. Antallet og fordelingen av ugifte mødre

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

i videregående opplæring

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Materiale og metode... 5 Resultater... 7

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

Befolkningen i Norge framover. Marianne Tønnessen

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl.

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

FOLKETELLINGEN I NORGE

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Folketellingen i Norge

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Fruktbarhet i kommune-norge

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK november

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Folketellingen i Norge

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

i videregående opplæring

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer

Klamydia i Norge 2012

Drukningsstatistikk. Desember Redningsselskapet

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Aksjestatistikk Andre kvartal Første kvartal 2017 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Første kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Befolkningsutviklingen 1

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

1. Ungdom og unge voksne, demografi

Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Tredje kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015

2. Familie og samliv. Familie og samliv. Kvinner og menn i Norge 2000

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

2Voksne i videregående opplæring

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2009 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Zmarta Groups Lånebarometer En analyse av det norske markedet for forbrukslån

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2011 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Drukningsstatistikk. Desember Redningsselskapet

FOLKETELLINGEN I NORGE

Drukningsstatistikk. November Redningsselskapet

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Arbeidsmarkedet nå desember 2006

Transkript:

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 50. FOLKETELLINGEN I NORGE DESEMBER 96 Fjerde hefte. Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. Fremmede statsborgere. IV. Population par sexe, âge et état civil. Royaume et préfectures. Sujets étrangers. Recensement de la population le décembre 96. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.. 95

Disse heftene inneholder resultatene av folketellingen. desember 90: Første hefte : Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. - Hussamlinger på landet. Annet «Trossamfund. Tredje «Folkemengden fordelt efter: ) Kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder og byer. «Oslo befolkning» som bor utenfor Oslo. Fjerde «Samer og Kvener. -- Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Femte «Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Sjette «Folkemengden fordelt efter livsstilling. Syvende «Inntekt og formue efter skatteligningen 90--. Åttende «Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. ---- Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. Niende «Barnetallet i norske ekteskap. Tiende «Boligstatistikk. Fra folketellingen. desember 96 er tidligere utgitt: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. Annet «Trossamfunn. Tredje «Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter. fødested i de enkelte herreder og byer. Le Recensement du l.er décembre 90 comprend les publications suivantes: I. Population et superficie des divisions administratives, etc. II. Population de droit classée par culte. III. Population répartie par ) le sexe, l'âge et l'état civil, ) profession et ) lieu de naissance dans les communes rurales et les villes différentes. -- «Population d'oslo» demeurant hors d'oslo. IV. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Aveugles, sourds-muets, idiots et aliénés. V. Population répartie par sexe, âge et état civil. VIl Population répartie par profession. VII. Revenu et fortune d'après la répartition de l'impôt 90-. VIII. Aperçu principal de la statistique de professions. -- La population répartie par les professions, l'âge et l'état civil. IX. Fertilité des mariages norvégiens. X. Statistique d'habitation. Les résultats présents du recensement le décembre sont publiés dans le numéro suivant: I. Population et superficie des divisions administratives etc. Iles habitées. Agglomérations. II. Population de droit classée par confession. III, Population par sexe, âge et état civil, par profession et par lieu de naissance dans les communes rurales et les villes.

Forord. Dette. hefte inneholder de mest detaljerte oppgaver som vil bli offentliggjort over folkemengdens fordeling etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling i hele riket og i de enkelte fylker ved folketellingen. desember 96. Tabellene og er også utarbeidd særskilt for bygder og byer innen hvert fylke, men disse oppgavene vil ikke bli trykt. I tillegg til de oppgaver over fordelingen etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling i de enkelte herreder og byer som er trykt i Folketellingens tredje hefte, foreligger det i manuskript oppgaver over tallet på personer i hvert enkelt aldersår i hvert herred og hver by. Oppgavene over de fremmede statsborgere i tabell kan suppleres med manuskripttabeller som viser fordelingen innen hver nasjonalitet på de enkelte herreder og byer. Alle oppgavene i dette heftet refererer seg til den hjemmehørende folkemengde. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. februar 95. Petter Jakob Bjerve. Kåre Ofstad.

Innhold. Oversikt. I. Fordeling av folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling.. Fordelingen etter kjønn. Fordelingen etter alder. Fordelingen etter ekteskapelig stilling IL Fremmede statsborgere Side * 7* 5* * Tabeller.. Folkemengden etter kjonn, alder og ekteskapelig stilling femårsklasser. Riket og fylkene Riket. Bygder. Byer. Svalbard og Jan Mayen. Bygdene fylkesvis Byene fylkesvis 6. Folkemengden etter kjønn og alder. Detaljerte oppgaver for riket, bygder, byer og Oslo 0. Personer over 5 år etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Detaljerte oppgaver for riket, bygder, byer og Oslo Sammendrag. Femårsklasser Enkelte år 7. Fremmede statsborgere bosatt i Norge. Bygder byer fylkesvis. Større byer 8 5. Fremmede statsborgere etter fødested, kjønn og a"lder 5 6. Fremmede statsborgere etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling 60 7. Fremmede statsborgere over 5 år etter levevei 66 Fransk oversettelse av yrkesgruppene i tabell 7 76 Table des matières. Page Aperçu. I. Population par sexe, âge et état civil.. Répartition par sexe *. Répartition par âge 7*. Répartition par état civil 5* II. Sujets étrangers * Tableaux.. Population par groupes de cinq ans répartis par sexe, âge et état civil. Royaume et préfectures Royaume. Distr. rur. Villes. Svalbarde et Jan Mayen. Distr.rur. par préfecture.. Villes par préfecture 6. Population par sexe et âge. Spécification détaillée. Royaume, communes rurales, villes et Oslo 0. Population au-dessus de 5 ans par sexe, âge et état civil. Spécification détaillée. Royaume, communes rurales, villes et Oslo Resumé. Groupes de cinq ans Groupes d'un an 7. Sujets étrangers domiciliés en Norvège. Communes rurales et villes par préfecture. Les plus grandes villes 8 5. Sujets étrangers par lieu de naissance, sexe et âge 5 6. Sujets étrangers par sexe, âge et état civil 60 7. Sujets étrangers au-dessus de 5 ans par profession 66 Traduction française des professions dans le tableau 7................. 76

Oversikt. I. Fordeling a folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling.. Fordelingen etter kjønn. Av den hjemmehørende folkemengde i hele landet ved folketellingen den. desember 96 var 557 78 menn og 599 67 kvinner. Det var altså 9 flere kvinner enn menn. Ved tellingen i 90 var kvinneoverskottet betydelig større, nemlig 70 56. Som mål for kjønnsproporsjonen brukes gjerne forholdstallet kvinner pr. 000 menn. Dette forholdstall har sunket fra 05 i 90 til 07 i 96. Til sammenlikning kan nevnes at forholdstallet i Sverige sank fra 0 til 00 i årene 90-95 og i Danmark fra 05 til 00 i samme tidsrom. Så langt tilbake som statistikken går, har vi hatt et større eller mindre kvinneoverskott ` i Norge. Hvert år blir det født flere gutter enn piker, men dette overskott blir redusert ved at dødeligheten på de forskjellige alderstrinn er større for menn enn for kvinner. Videre vil kvinneoverskottet gjerne minke ved innvandring og øke ved utvandring, da det i de fleste år er langt flere menn enn kvinner både blant innvandrerne og utvandrerne. Kjønnsproporsjonen i befolkningen på et bestemt tidspunkt er et resultat av disse forskjellige faktorers virkning gjennom hundre år. Endringene i kjønnsproporsjonen har siden 860- årene særlig vært preget av utvandringen som har vært den mest variable faktor. 769 var det 08 kvinner pr. 000 menn. Inntil 865, altså før utvandringen for alvor begynte å gjøre seg gjeldende, var forholdstallet sunket til 05, men etter de store utvandringsbølger i årene 866-87 og i 880-årene steg tallet til 07 i 890. Den senere utvikling vil ses av tabell a. Hvorledes de forskjellige faktorer har virket på kvinneoverskottet i tiden etter 900 går fram av følgende oversikt (avrundede tall) 90.:. 0 9 0 9-0 9 6 Endringer ved Fødsler ± 6 000 =- 8 000 5 000 ± 500 Dødsfall -- 000 + 000 =- 000 + 7 500 Innvandring = 0 000 000 7 000 â- 0 000 T tvandrin.g - 9 000 6 000 + 5 500 000 Opp- eller nedgang i kvinneoverskottet. ± 000 ± 000-500 =- 8 000

* I årene 9-0 døde det i alt flere kvinner enn menn, og i årene 9-6 var det flere kvinner enn menn som utvandret. Ellers gjør en oppmerksom på at den norske utvandringsstatistikk bare omfatter utvandringen til oversjøiske land og at en helt mangler statistikk over innvandringen. De endringer som skyldes innvandring (og utvandring til land i Europa) er funnet som differanse mellom folketellingenes tall og oppgavene over fødsler, dødsfall og oversjøisk utvandring. Oversikten viser at kvinneoverskottet steg i periodene 90-0 og 9-0 da det var stor utvandring, og at det sank i de årene da utvandringen var liten. Med uforandret eller synkende dødelighet og uten vandringer av større betydning vil kvinneoverskottet fortsatt synke i årene framover. Det kan i denne forbindelse ha en viss interesse å undersøke hvorledes kj onnsproporsjonen vil være i en befolkning som ikke er influert av vandringer. Bruker vi til denne beregning de norske overlevelsestabeller for årene 9-0 og forhøyer tallene for menn i de enkelte aldersår i samsvar med kjønnsproporsjonen ved fødselen i tidsrommet 9-0, vil vi finne at det i befolkningen som helhet vil være 995 kvinner pr. 000 menn, altså et mindre overskott av menn. I den stasjonære befolkning som er beregnet på denne måten vil det være et synkende overskott av menn i aldersårene 0-55 og et stigende overskott av kvinner i høyere alder. Hvorledes kjønnsproporsjonen i de enkelte aldersgrupper faktisk har vært ved de forskjellige tellinger i tiden 900 96 er vist i tabell a. Ved de fire første 0-årlige tellinger var det et overskott av menn i de yngre aldersklasser til og med 5 9 år, men i 96 var mennene i flertall til og med Tabell a. Kvinner pr. 000 menn i de forskjellige aldersklasser. Alder 900 90 Riket 90 90 Bygder Byer 96 90 90 96 90 90 96 0-968 958 958 959 98 95 958 98 97 960 98 5-9...... 959 96 960 96 96 95 960 96 98 980 96 0-959 969 96 96 960 950 95 95 99 995 985 5-9...... 98 99 98 969 969 9 9 99 5 0 09 0-090 07 07 969 98 9 908 5 7 5-9 0 0 05 068 990 995 976 9 66 88 0-69 58 00 067 989 059 995 9 85 7 0 5-9 97 9 9 05 006 087 00 95 56 65 8 0-55 76 0 09 056 09 98 9 08 5-9 56 0 8 06 05 078 99 8 6 50-5 5 78 6 5 06 097 05 00 90 05 55-59 5 75 99 6 056 05 9 7 9 60-6 5 57 89 88 70 099 08 08 5 0 90 65-69 9 9 79 0 5 09 55 507 0 70-7 69 09 8 56 08 5 0 569 66 55 75-79...... 80 06 5 89 07 6 89 70 786 685 80-8 80 80 57 5 7 8 979 900 88 85-89 55 6 6 96 96 0 0 85 058 50 90+ 009 68 5 678 670 8 58 5 65 65 5 Alle aldre ). 06 076 05 05 07 006 997 979 75 0 6 ) Personer med uoppgitt alder er regnet med.

* 0--års alderen. I alle de høyere aldersklasser har det vært kvinneoverskott. Ved å studere tabellen nærmere vil en kunne etterspore virkningen av utvandringen på de enkelte aldersklasser. En vil her bare peke på at den store utvandringsbølgen i 880-årene har økt kvinneoverskottet i 0-9-års alderen ved tellingen i 900, i 0 9-års alderen ved tellingen i 90 osv. Tabell a viser også at det er stor forskjell på kjønnsproporsjonen i landdistriktene og byene. Ved alle tellinger har det vært relativt flest kvinner i byene. I landdistriktene har det vært kvinneoverskott ved alle tellinger før 90, men i 90 og 96 var mennene i flertall. Fra 90 til 96 gikk kvinnene relativt tilbake både i bygder og byer. I 96 var det overskott av menn i bygdene i alle aldersklasser til og med 5 9 år, mens det i byene bare var flertall av menn til og med klassen 0- år. Årsaken til at det er så stort kvinneoverskott i byene er at det har vært en større nettoinnflytting av kvinner enn av menn fra landdistriktene. De senere års utvikling har ført til en betydelig forskyvning i det tallmessige forhold mellom ugifte menn og ugifte kvinner > i giftermålsalderen. Velger vi for menn alderen 0-9 år og for kvinner alderen 7 år, får vi følgende tall: Tellingsår Ugifte menn Ugifte kvinner Kvinner pr. 0-9 år 7- år 000 menn 90 Riket 9 08 88 60 90 «66 96 060 06 96 «09 99 97 85 96 96 Bygder 9 8 97 6 859 «Alle byer 79 558 00 506 6 «Oslo 965 5 5 07 Selv om aldersgruppene er noe vilkårlig valgt, skulle tallene gi et godt bilde av de forskyvninger som har funnet sted. Oppspaltingen av tallene for 96 viser at forholdene er vidt forskjellige i landdistriktene og byene. Det beregnede forholdstall for hele riket i 96 (96) ligger omtrent midt i mellom de tilsvarende tall for Danmark og Sverige i 95, henholdsvis,005 og 886. Tar en også de før gifte med i beregningene, blir forholdstallene noe høyere. En får da for 96 Riket 98, bygder 877, alle byer 80, og Oslo. Tabell b viser kjønnsproporsjonen i større aldersklasser i de forskjellige deler av landet. I aldersklassen 0- år er det ikke stor forskjell på tallene, da det ikke er store varisjoner i kjønnsproporsjonen ved fødselen og da både gutter og piker følger foreldrene ved flyttinger. I de høyere aldersklasser er det derimot stor forskjell på forholdstallene for de forskjellige fylker. Aker, som i 96 ennå ikke var innlemmet i Oslo, skiller seg tydelig ut blant landdistriktene. Kvinneoverskottet er her større enn i de fleste byer. En ser at det ellers innen hvert fylke er relativt flere kvinner i byene enn i bygdene. Av de forskjellige fylkers landdistrikter var det, når en ser bort fra Aker, bare Hordaland som hadde overskott av kvinner i 96, mens det var kvinneoverskott i alle byer innen hvert fylke unntatt Finnmark.

HERREDER i 50R -NORGE ANTALL KVINNER PR.000 MENN. d r,a.mb - 96. al OVER 0 EIA 000-0 950 999 900-950 UNDER 900

HERREDER I NORD-NORGE ANTALL KVINNER PR. 000 MENN S. d sa.mbar 96. OVER 07 [p 000-0 Eiaà 950-999 B 900-950 O UNDER 900

6* Tabell b. Kvinner pr. 000 menn i de forskjellige deler av landet. 0- år - 5-9 år 96. 0-69 år ' 70+ 0 år -- Hele folkem. Hele folkemengden 90 Riket 956 977 059 0 07 05 Bygder 95 96 996 86 979 997 Byer 96, 675 6 0 Bygdene fylkesvis: Østfold 959 95 98 0 970 97 Aker 977 8 7 75 76 Akershus ellers 950 970 0 05 99 999 Hedmark 9 87 95 09 97 95 Oppland 95 9 967 0 957 976 Buskerud 97 9 95 9 955 970 Vestfold 95 90 0 5 98 97 Telemark 98 90 956 095 97 969 Aust-Agder 977 87 997 95 978 989 Vest-Agder 95 880 997 968 0 Rogaland 956 90 977 9 96 999 Hordaland, 95 9 Sogn og Fjordane 96 87, 05 66 009 0 00 8 99 05 More og Romsdal i 967 906 0 7 995 06 Sør-Trøndelag 96 97 99 6 98 997 Nord-Trøndelag 99 896 990 969 007 Nordland 95 886 967 9 95 98 Troms 966 868 99 9 9 955 Finnmark 956 86 85 965 89 9 Byene fylkesvis: Østfold 959 0 78 080 5 Akershus 0 6 5 58 8 Oslo 955 0 97 86 5 8 Hedmark 005 69 6 75 7 65 Oppland 99 7 6 5 97 Buskerud 958 068 8 0 Vestfold 97 0 8 586 7 Telemark 968 06 0,76 09 099 Aust-Agder 965 8 900 85 69 Vest-Agder 99 08 60 0 0 Rogaland 958 09 8 685 0 99 Bergen 96 00 8 80 69 Sogn og Fjordane (Florø) 05 97 95 706 06 6 Møre og Romsdal 9 09 5 55 0 9 Sør-Trøndelag (Trondheim) 989 096 9 790 67 95 Nord-Trøndelag 9 6 56 58 0 Nordland 955 086 0 069 5 Troms 987 98 85 5 60 90 Finnmark 00 95 98 086 95 059 Den viktigste årsak til variasjonene i kjønnsproporsjonen fra fylke til fylke er de innenlandske flyttinger som ikke har hatt like stor virkning på den mannlige og kvinnelige befolkning i de forskjellige distrikter. En skal ikke her komme nærmere inn på disse forhold, men bare peke på at det sikkert er en ganske sterk sammenheng mellom flyttingene og næringsstrukturen i de forskjellige deler av landet. I Folketellingen 96, tredje hefte, vil en finne oppgaver over folkemengdens fordeling etter levevei og etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling

7* i hvert herred og hver by i landet. Disse oppgaver vil kunne danne grunnlag for en nærmere analyse. En viser også til kartogrammene på side * og 5* som er tegnet på grunnlag av oppgavene i tredje hefte og gir et bilde av variasjonene i kjønnsproporsjonen fra herred til herred i 96. g. Fordelingen etter alder. Befolkningens aldersoppbygning pr.. desember 96 er sterkt preget av den voldsomme nedgangen i fødselstallet som fant sted i årene 9-95, og den gjennomgående enda sterkere oppgangen i fødselstallet i perioden 96-96. Ser en på fordelingen på 5-årsklasser i tabell c, vil en finne at det var ca. 8 000 færre barn i alderen 0- år i 96 enn i 90. Disse barn ble henholdsvis født i årene 9-96 da fødselstallet var på det laveste, og i årene 96 90, altså før den sterke nedgangen var begynt. Aldersgruppen 5-9 år minket med ca. 6 000 fra 90 til 96, mens gruppen 0 år steg med ca. 57 000. I alt var det i 96 ca. 86 000 færre barn i alderen 0- år enn i 90. I de høyere aldre har det også vært store forskyvninger fra 90 til 96. Aldersgruppen 5-9 år er minket sterkt, men alle de andre gruppene viser stigning. Tabell c. Folkemengdens aldersfordeling 900-96. A. Absolutte tall. Alder 900 90 90 90 96 0-8 96 8 656 9 7 57 95 000 5-9 6 55 80 55 8 79 00 7 7 0-68 85 75 0 8 98 0 69 5-9 6 85 7 0 67 57 70 09 9 06 0-87 868 89 5 8 5 957 6 6 5-9 55 97 59 6 0 5 7 988 7 98 0-60 50 7 5 977 55 90 5-9 596 609 9 9 86 95 0 65 0-05 7 7 989 59 57 89 5-9 05 760 0 766 0 8 0 07 66 50-5 9 950 0 98 08 89 0 86 80 60 55-59 79 9 0 00 07 0 0 8 76 60-6 65 77 086 88 7 9 689 87 65-69 60 99 6 75 75 7 8 70 0 596 70-7 50 85 7 66 56 0 6 96 8 980 75-79 5 99 6 667 8 6 59 5 895 80-8 9 579 697 0 668 5 5 85-89 6 95 9 86 9 879 0 867 6 90+ 96 066 8 5 0 0-785 80 8 66 89 897 80 59 75 066 5-9 560 67 585 77 7 86 7 07 76 995 0-69 775 777 85 8 957 7 5 8 8 900 70+ 5 06 9 57 8 5 9 90 58 Uoppgitt 00 5 570 87 0 06 I alt 0 860 88 78 69 775 8 9 56 950

Tabell c. (forts.) B. Pr. 000 av folkemengden. Alder 900 '90 90 90 96 0-5- 9 0-5-9 0-5-9 0-5-9 0--... 5-9 50-5 55-59 60-6 65-69 70-7 75-79 80-8 85-89 90 + 6 7 08 97 8 70 59 56 5 7 5 9 7 6 9 8 7 99 79 67 6 55 9 6 9 7 0 6 0 06 0 0 9 77 65 56 5 6 8 9 8 8 99 0 96 88 8 76 66 57 9 7 9 9 7 9 9 69 6 7 8 86 8 76 7 66 57 7 9 6 7 0-5-9 0-69 70 + Uoppgitt 5 50 6 5 8 6 5 50 69 6 8 8 65 96 5 7 70 60 Alle aldre 000 000 000 000 000 Den relative fordeling i tabell c viser at tallet på barn i alderen 0- år forhold til hele folkemengden har sunket fra telling til telling i årene 900 til 96. Det relative antall av personer i alderen 5-9 år har vært forholdsvis konstant i samme tidsrom, mens den eldre del av befolkningen har hatt en sterk øking. Tabell d viser hvor ujamn tilveksten har vært i de enkelte 5-årsgrupper fra telling til telling. De store variasjonene skyldes vesentlig endringer i fødselshyppigheten og vandringsintensiteten, men de ulike dødelighetsforhold har selvsagt også hatt stor betydning. Den grafiske framstilling' i fig. viser folkemengdens fordeling på de enkelte aldersår ved tellingene i 90, 90 og 96. Kurvene er tegnet slik at de som er født i samme år er merket av på samme vertikale linje. Samtidig er fødselskurven tegnet inn. En kan derfor finne igjen de gjenlevende i landet fra hvert fødselskull ved de tre tellinger. Tegningen viser at befolkningen selv opp i meget høye aldersklasser bærer merke av fødselskullenes varierende størrelse. Ved å sammenlikne kurvene for 90, 90 og 96 mellom de vertikale linjer for fødselsårene 900 og 90 får en også et bilde av den virkning vandringene har hatt. En stor del av dem som utvandret i 90-årene var født i årene 900

Tomsen Fi.g.l, eeoeoe kiscite erevd»dt i landet Z ;99: /96 9,o, o c ô A JD 0 epo o^ ^^ ôe. %. 0.0..,,^. D tee 9'8 /99 50 r _ 00 0 0^ 0 û o Ô es 0 D O ô 00 D 8.: L 0 e',e d000 rj eap.0 o rads^.is ar 0 AI dar 9Z0 /00 -,_ 90 h 96 /00 To /00 lgyo go 90 /50 70 80 96 60 o 70 /0 /JQo /900 /9/0 0 0 0 /0 50 0 0 0 66 56 y6 6 /90 0 /0 6 /90 o /6 l9yo /9,6

0* Tabell d. Tilveksten i de forskjellige aldersklasser. Alder 900-90 Absolutt tilvekst pr. år 90-90 90-90 90-- 96 900-90 Tilvekst pr. år pr. 000 av middelfolkemengden 90-90- 90-90 90-96 0- ± 069 ±5 577 589 +0,,7 ±,0,5 5-9 86 07 ±8 ± 85 6,9 0, -H0,8 :-5,5 0-79 650 960 ±-5 0,8,, +, 5-9... 05 0 56 ±- 566. 9,0,0,0 ±0, 0-9 5 88 9 09 0,7,,0, 5-9 9 5 5 78,,9 0,8, 0-75 5 588,,,,0 5-9 70 788 75 55 5,5,7, 5,7 0-0 86 76 90.,7 9,,6 0,6 5-9 50 7 50 7,6 0,5,6 5, 50-5 05 99 67 09 0,5,7 9,0 0,0 55-59 78 78 06 7,9 8, 9,8 8, 60-6 67 06 55 9 6,, 6, 7,5 65-69 7 6 6 68, 6,7 8,,8 70-7 ±69 886 89 6 ±7,5 7,,8 5, 75-79 67 55 8 60,8, 9,6 9, 80-8 ±0 87 59,8 ±9,,6 8, 85-89 9 98,6 0, 9, 6,8 90+ 8 0 5,7 8,7,, 0-,58 85 ---;- 8 --:.--5 05 5,7, ±5,9 +7, 5-9 5 7 085 0, 9,6,,7 0-69 7 006 88 5 77 98 8,6, 5, 7,7 70+ 5 868 5 9,6 7,0 6,6, Uoppgitt 7 +7 9 86 5, +7,6 8,9,6 Tilsammen 7 6 50 6 6, 0, 6,0 7, 90. Tallet på personer født i disse årene ble derfor betydelig sterkere redusert mellom tellingen i 90 og tellingen i 90 enn dødeligheten alene skulle tilsi. Dette kommer til uttrykk på tegningen ved at det er en stor vertikal avstand mellom kurvene for befolkningen i 90 og 90. I 90-årene var det praktisk talt ingen utvandring. Det var isteden mange av de tidligere utvandrede som vendte tilbake til Norge i disse årene (se Folketellingen 96, første hefte, side 8). Dette vises på tegningen ved at den vertikale avstand mellom kurvene for 90 og 96 er forholdsvis liten mellom linjene for fødselskullene 900 og 90. Fødselskurven er ført videre for de følgende år etter tellingen. Den er i clisse år sterkt synkende, og en må vente at fødselstallet vil fortsette å synke i flere år framover inntil kullene fra 90-årene når opp i gifteferdig alder. På grunn av den sterke fødselsnedgangen i årene 9-95 vil vi i mange år framover få en avtakende tilgang på ung arbeidskraft. Samtidig vil det bli stadig flere som passerer 70-års grensen. Ved tellingen i 96 var det relativt få barn og gamle pr. person i arbeidsdyktig alder. En beregning på grunnlag av oppgavene over personer i alderen 0-7 år, 8-69 år og over 70 år ved tellingene i årene 900-96 gir følgende resultat:

* Pr. person i arbeidsdyktig alder: Barn Gamle Barn og gamle 900 0.77 0.09 0.86 90 0.8 0.0 0.9 90 0.67 0.08 0.75 90 0.57 0.09 0.66 96 0.0 0.09 0.9 Aldersfordelingen er meget forskjellig i bygdene og byene (se tabell: e og fig. ). 96 var aldersgruppene under 0 år langt sterkere representert i landbefolkningen enn i bybefolkningen. Det var også relativt flere personer over 80 år landdistriktene enn i byene. Den arbeidsdyktige del av befolkningen utgjorde altså en betydelig større prosent av befolkningen i byene enn på landet. Tabell e. Aldersfordelingen i bygder og byer. Relative tall. Alder Riket 90 96 Bygder Byer Riket Bygder Byer 0 8 9 60 9 99 80 5 9 99 07 80 69 75 5 0-- 0 07 88 6 7 6 5---9 96 96 95 7 77 6 0-88 8 98 8 8 8 5-9 8 76 9 86 8 9 0-... 76 7 86 8 78 87 5--9......... 66 6 75 76 7 8 0-57 5 6 7 67 80 5-9......,. 9 7 55 66 6 75 50-59 86 8 95 0 99 9 60-69 6 6 6 7 69 80 70-79 0 6 80-89 0 5 6 90 -- 0-8 08 8 7 5 78 5-9 65 55 86 8 0-69 96 80 9 70 9 5 70-- 5 56 7 60 6 59 Uoppgitt --- Tilsammen 000 000 000 000 000 000 Både i bygder og byer har det siden 90 vært en øking i aldersklassen 0 ar som særlig har vært sterk i byene. I aldersårene fra omkring 5 til omkring 0 har det vært en kraftig tilbakegang og i de høyere aldersklasser en til dels betydelig stigning. Den sterke konsentrasjon i byene av personer i arbeidsdyktig alder gjelder begge kjønn, men i særlig grad kvinnene (tabell f). På de grafiske framstillinger fig. er de absolutte tall for hvert kjønn satt i relasjon til hele folkemengden slik at en kan sammenlikne arealene på hver side av midtlinjen. Da det som

Fig. z Ride qo rde/ir,g Pr. /000 ïr)hbgger'e /9O----- og /9'i6 - k.59-derldo -0 95-9 9 90-9 85-eg d0-6 75-9 ^0-^ ("le n n Ls-69 å0i ^ Kv inn k'i,nrir,r i i t 0 I0 0 pro m i 0 z0 o &Io r0 mina

A/dar /oa-wy 95-99 0-9y ås d9 -^9 65.69 A 6 5-59 0 s-ti9 0- -9 a -y zs-zg o zy le- 0- al s 9 0 - so

nevnt under avsnitt er et betydelig overskott av kvinner i byene, blir kvinnesiden her en god del større enn mannssiden. Særlig utpreget er forholdet i Oslo. De viktigste årsaker til den forskjellige aldersoppbygning i bygdene og byene er den forskjellige fødselshyppighet og de innenlandske flyttinger. Tabell f. Aldersfordelingen i bygder og byer særskilt for menn og kvinner. Relative tall. Alder. Menn Kvinner Riket Bygder Byer Oslo Riket Bygder Byer Oslo 0-5 8 97 65 9 6 6 5-9....... 9 5 6 7 6 0-69 6 5 5 56 77 5 5 588 70+ 5 55 8 7 67 67 69 70 Uoppgitt -- Tils ammen 000 000 000 000 000 000 000 000 Sammenlikner en aldersfordelingen i de enkelte fylkers landdistrikter ved tellingene i 90 og 96 (tabell g), finner en at endringene er påfallende like fra fylke til fylke. I alle fylker er det blitt relativt færre barn under 5 år og flere voksne i alderen 0-69 år. Forholdstallet for personer i 5-9-års alderen har gjennomgående endret seg lite, men en vil se at det har vært en sterk nedgang i Aker kommune og i fylkene Østfold og Vestfold. Det relative tall på personer over 70 år har steget i de fleste fylker, til dels meget sterkt. By Tabell g. Aldersfordelingen i de forskjellige fylkers landdistrikter. Pr. 000 av folkemengden. 0- år 5-9 år 90 96 0-69 år 70 år +!Uoppgitt I alder 0- år 5-9 år 0-69 år 70 år + Uoppgitt alder g der i alt 08 55 80 56 5 ' 9 6 Bygdene i: Østfold 98 7 78 9 8 9 76 57 Aker 7 95 9 9 00 9 50 5 Akershus ellers 96 6 96 8 50 78 5 Hedmark 6 67 55 50 7 6 Oppland 8 6 6 65 Buskerud 0 5 89 5 8 6 Vestfold 90 6 9 5 9 78 59 Telemark 98 5 96 5 5 80 6 Aust-Agder...... 86 8 0 7 7 68 8 Vest-Agder 98 0 76 8 76 Rogaland 0 9 6 58 7 5 5 Hordaland 9 7 6 59 5 6 Sogn og Fjordane 87 89 79 8 Møre og Romsdal 0 9 78 68 5 7 Sør-Trøndelag 0 59 78 60 6 8 6 Nord-Trøndelag 0 5 76 66 57 ` 6 65 Nordland 7 6 5 56 79 7 60 Troms 6 9 6 89 56 0 5 Finnmark 6 6 0 6 8 8

5*. Fordelingen etter ekteskapelig stilling. Fordelingen av personer over 5 år etter ekteskapelig stilling har endret seg betydelig fra 90 til 96. Mens hele folkemengden Økte med ca. 000, steg den voksne befolkning med ca. 9 000. Av denne stigningen falt ca. 60 000 på de gifte. Relativt har tallet på separerte og skilte steget sterkest. Det har mer enn fordoblet seg fra 90 til 96. Tallet på gifte har steget med 8 % og tallet på enkemenn og enker med 0 %. Av ugifte personer over 5 år var det 96 bare % flere enn i 90. Tabell h. Personer over 5 år etter ekteskapelig stilling i 90 og 96. Ekteskapelig stilling 90 96 Stigning 90-96 (M + K) Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Absolutt Pst. Ugifte 68 5 55 886 5 70 76 50 90 60 75,9 Gifte 7 650 76 8 99 898 65 69 655 09 7 59 8 7,9 Enkemenn, enker 50 808 09 90 60 78 5 68 0 76 98 5 780 9,8 Sep. og skilte.., Uoppgitt... 5 9 67 9 09 87 90 85 9 8 0 59 5 50 77 0,8 7,6 I alt 96 7 09 8 0 65 9 6 50 5 88 9 9, Ser en på utviklingen siden år 900 (tabell i), vil en finne at inntil 90 har en stadig stigende del av den voksne befolkning bestått av ugifte. Etter 90 har forholdene endret seg slik at det i 96 var relativt færre ugifte enn i 900. En vil ellers peke på den voldsomme stigningen i forholdstallene for separerte og skilte i tiden etter 900. Tabell i. Relativ fordeling av menn og kvinner over 5 år etter ekteskapelig stilling. Ekteskapelig stilling Menn over 5 år pr. 000 900 90 90 90 96 Kvinner over 5 år pr. 000 900 90 90 90 96 Ugifte Gifte Sep. og skilte Enkemenn, enker Uoppgitt 9 9 50 59 55 99 9 6 59 58 58 5 95 59 0 6 8 60 67 6 5 5 5 l 6 9 5 5 05 99 Tilsammen 000 000 000 00 0 000 000 000 000 000 000 Variasjonene i forholdet mellom tallet på ugifte på den ene side og tallet på gifte og før gifte på den annen side skyldes delvis endringene i aldersfordelingen innen den voksne befolkning. En får derfor et riktigere bilde av den betydning endringene i giftermålshyppigheten har hatt ved å se på forholdene innen de enkelte aldersgrupper.

6* Tabell j. Gifte før gifte pr. 000 i de enkelte aldersklasser. Alder 900 90 90 90 96 Menn 5-9 5 0-9 5 65 95 5-9 57 6 9 05 0-70 69 679 66 66 5-9 8 798 785 77 77 0-9 875 86 855 85 86 50-59 900 89 89 878 860 60-69 907 908 906 895 87 70+ 9 9 9 90 89 Kvinner 5-9 8 8 5 0-0 5 87 67 5-9 59 507 59 8 60 0-678 676 67 666 75 5-9 79 7 75 7 78 0-9 800 78 778 765 780 50-59 8 88 80 79 78 60-69 87 87 85 80 788 70+ 869 85 850 8 80 Sammenlikner en tallene for 90 og 96 i tabell j, finner en at det er blitt relativt flere gifte og før gifte menn i aldersgruppene under 5 år. I aldersgruppen 5 9 er forholdet uforandret, og i de høyere aldersgrupper er de gifte og før gifte gått relativt tilbake. Blant kvinnene er det blitt relativt flere gifte og før gifte i alle aldersgrupper til og med 0-9 år, men færre i de høyere aldersgrupper. Ser en bort fra tallene for 90, og trekker sammenlikning med tellingene årene 900-90, vil en finne at den synkende tendens i forholdstallene for gifte og før gifte menn har fortsatt i alle aldersgrupper. For kvinnenes vedkommende har utviklingen vært annerledes. I alle aldersgrupper under 0 år var det i 96 forholdsvis flere gifte og før gifte enn ved noen av tellingene i årene 900 90. I aldersgruppen 0-9 år var forholdstallet lavere enn i 900 og 90, og i de høyere aldersgruppene lavere enn ved noen av de fem foregående tellinger. Den forskjellige bevegelse i tallene for menn og kvinner henger sammen med endringene i kjønnsproporsjonen i de forskjellige aldersgrupper (se avsnitt ). Med synkende kvinneoverskott vil giftermålshyppigheten stige sterkere blant kvinner enn blant menn. For nærmere å belyse utviklingen i den senere tid har en for årene 90, 90 og 96 beregnet forholdstallene for gifte og for gifte + før gifte i de enkelte aldersår fra 5 til og med 9 (tabell k). Forholdstallene for gifte er framstilt grafisk i fig. og.

7* Too 700 Fig.. Gfte mgi n p /OØO i aider -gr, le-s dr 600 $00 /90 /90 /9-6 00.00 /00.ri[ /8 /9 0 / y ' 6 7 e.9 0 d/ Rider %O FLg.. 700 600 +00 00 00 /00 $, /9 0 ti 5 6 / 6 9 0 / y 5 Aider

Tabell k. Gifte og gifte før gifte pr. 000 i de enkelte aldersår. Gifte Gifte ---}-- før gifte Alder Menn Kvinner Menn Kvinner 90 90 96 90 90 96 90 90 96 i 90 90 96 --^ 5 w_. ^--- 6 ---- 7 9 0 8 9 8 9 8 9 7 8 5 8 66 7 8 5 8 67 0 99 75 6 00 76 8 56 9 66 5 8 57 0 5 69 6 8 0 55 8 5 85 8 06 56 8 0 87 5 66 9 5 97 0 69 9 8 05 7 8 8 69 05 06 8 6 87 79 0 7 5 09 5 66 78 9 59 7 9 6 8 79 5 7 6 56 9 8 89 5 56 7 0 06 50 75 59 5 6 57 87 60 8 50 0 76 558 50 68 5 6 86 56 5 659 9 557 8 5 587 57 67 57 9 5 6 588 69 0 60 5 577 6 599 699 68 5 589 68 60 7 68 58 6 6 67 7 69 597 67 65 65 7 66 65 65 68 6 76 686 650 669 67 67 759 688 67 687 66 656 7 7 689 70 697 687 765 709 69 70 668 67 7 78 7 70 709 705 776 5 78 7 7 678 679 7 755 7 7 70 77 780 6 77 7 70 68 680 78 770 759 759 76 7 777 7 75 75 757 69 689 7 789 777 778 79 75 78 8 766 756 767 68 687 78 800 788 786 79 78 79 9 779 770 77 697 69 7 8 800 795 75 79 787 For årene 90 og 96 vil en i tabell finne de absolutte tall for ugifte, gifte og før gifte i hver 5-årsgruppe og tilvekstprosentene z tidsrommet 90 96. (Personer med uoppgitt ekteskapelig stilling er ikke tatt med. Som en vil se av tabell h var det mange flere av disse i 96 enn i 90. Tilvekstprosentene i tabell er derfor gjennomgående litt for lave.) Fig. 5 som er tegnet på grunnlag av oppgavene i tabell i tabellavdelingen, gir et detaljert bilde av hele befolkningens fordeling etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling ved tellingen i 96. De særskilte oppgaver for bygder og byer i tabell m viser at det er flere gifte menn i forhold til den voksne mannlige befolkning i byene enn i bygdene. For kvinnene er forholdet omvendt. Av separerte og. skilte er det både blant menn og kvinner relativt langt flere i byene enn i landdistriktene. Både i bygder og byer var det relativt flere gifte menn og gifte kvinner i 96 enn i 90. En viser ellers til tabellen.

9* Tabell. Stigningen i tallet på ugifte, gifte og før gifte i de enkelte aldersklasser 90--96.. Alder Ugifte Gifte Før gifte 90 96 Stigning Pst. 90, 96 I Stigning Pst. 90, 96 Stigning Pst. Menn: 5-9.. 7 00 6 00 +5, 6 77 7,0 9 -.-77,8 0-.. 980 0 6, 7 869 57,9 97, 5-9.. 7 6 8 56,6 7 95 5 60,0 6 7 80,9 0-.. 7 59 09 5, 6 6 8 88 9,0 68 05 9 5-9.. 0 70 7 96, 67 875 90 0,6 0 9 -:7,7 0-.. 7 0 05 9,5 59 9 85 596,0 97 78 -:-5, 5-9.. 9 59 6 55 69,5 5 500 80 69 56,6 58 69, 50-5.. 7 855 558 59,9 9 6 70 05,0 79 7 :-0, 55--59.. 5 880 9 569 6,7 0 79 55 5 5,7 5 09 5 5,0 60-6.. 557 7 6 67,7 58 6, 5 790 6 57 8, 65-69. 69 5 757 55,8 5 88 86 0,7 6 89 7 867,9 70-7.. 778 60 9,7 8 98 6, 7 596 9 55 0,5 75-79.. 9 97,. 00 88 6,7 7 7 8 00 9, 80-8.. 986 5, 779 6 99 9,7 5 079 6 58 8,7 85+.. 9 79 6, 76 6 6, 5 6 5, 5-9.. 6 8 7 :-, 5 98 66.959 5,6 79 6 87,0 0-69.. 0 5 50 8,0 9 6 5 886 8,5 8 67 6,6 70+.. 6 87 8 709 0,8 5 979 5 7 6, 7 8 7 0,9 Uoppgitt 55 70,7 -, I 7 6 -,7 Tils.... 68 70 76 8,7 7 650 65 69 8, 56 79 6 79,5 Kvinner: 5-9.. 0 0 +6, 78 0 ^ 65,, 8,6 0-.. 00 785 95 008, 5,7 9 ' 80 7,6 0 78 60,. 5-9.. 60 75 5 977 ±, 55 66 78 995,0 60 8 80,0 0-.. 6 905 8 5, 70 56 9 68 0,0 996 85 8,0 5-9.. 5 705 6 085,5 65 667 89 57 6,9 50 97 9, 0-.. 0 98 5 6,0 57 8 09,0 5 9! 6 5 9,8 5-9.. 6 69 6 9,8 9 89 7 8 8,7 7 59 9 00 8, 50--5.. 56 0 0 9,7 90 6 09 6, 9 7 65 6,7 55---59.. ` 89 6 97, 5 7 666,9 5 6 7,6 60-6.. 0 07 6,0 7 7 6 86,6 09, 5 60 6, 65-69.. 8 78 68, 0 6 0 5,8 5 07! 7 8 5,8 70-7.. 6 87 9, 0 7 079 9, 6 05 9 0 8,6 75-79.. 5 5 970, 7 0 8 0 5, 6,9 80-8.. 7 86 56, 60 69 9,5 9 558, 75, 85+.. 78 5 5,5 75 0 5,5 6 7 8 5,8 5-9.. 9 90 59 7 :-,5 80 07 5 5,0 69, 69 9, 0-69.. 885 69 00 6,9 7 77 509 689 6,9 70 598 8 78 7, 70+.. 5 09 8,5 767 9 77 5, 6 500 56 5, Joppgitt 98 66 5,7 77 06 6,6 9 ±7, Tils.... 5 55 50 -,--0,7 76 8 655 7,6 8 99 56 9,9

0*

* 5 /0 /5 zo 5 0 S $^_esr

Tabell Menn og kvinner over 5 år i bygder og byer fordelt etter ekteskapelig stilling. Ekteskapelig stilling Bygder 90 96 Byer Bygder Byer Personer Pst. Personer Pst. Personer Pst. Personer Pst. Menn: Ugifte Gifte Sep. og skilte Enkemenn Uoppgitt 087 5,5 8 59,6 5 85 7 6 8,8 6 007 50, 6 0 0, 677 89 7 5 5, 75,9 8 5 6 605, 5,7 0,6, 0, 5 5 90 59 7 7 6 6 5, 58,,, 0, I alt I 69 88 00,0 7 589 00,0 86 5 00,0 8 09 00,0 Kvinner Ugifte Gifte Sep. og skilte Enker Uoppgitt 87 7 0,9 66 7 8,0 96 88 9 95 8, 6 9, 65 7 97 0,5 5 8,7 7 095 7 89 0, 8 07,0 8 65 0, 705,9 5,6 0,8 9,5 0, 5 5 89 786 7 065 67 8,5 7,7,8 0,8 0, I alt ' 70 55 00,0 6 676 00,0 85 7 00,0 98 078 00,0 Forholdstallet gifte + før gifte pr. 000 i de enkelte aldersklasser var i 96 for menn i alle aldre høyere og for kvinner i alle aldre (unntatt 5 9 år) lavere i byene enn i bygdene (jfr. kjønnsproporsjonen i bygder og byer). Det samme var tilfelle i 90 unntatt for menn i alderen 5 9 år og 5-9 år (tabell n). Tabell n. Gifte + før gifte pr. 000 i de enkelte aldersklasser i bygder og byer. 90 96 Alder Menn Kvinner Menn Kvinner Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer 5-9 9 0-66 6 7 89 8 8 5-9 9 50 50 00 95 69 5 0-9 69 70 77 66 70 78 790 7 0-9 87 857 790 76 85 85 80 7 50-59 87 896 8 756 850 88 80 78 60-69 89 9 8 760 86 895 807 79 70+ 900 9 88 780 887 97 89 768 Tabell o viser hvorledes det nevnte forholdstall i aldersgruppene 0-9 år og 0-9 år varierer fra fylke til fylke i landdistriktene. I 96 hadde Akershus de høyeste tall for menn i begge aldersgrupper. Særlig høye var tallene for Aker kommune, men selv om en ser bort fra Aker blir tallene for Akershus de høyeste. En vil ellers peke på at det var relativt mange gifte og før gifte menn i de tett-

bygde fylkene Østfold og Vestfold og relativt få i Aust-Agder og Sogn og Fjordane. For kvinnenes vedkommende viser tabellen at Aker kommune i 96 hadde det laveste tall i aldersgruppen 0-9 år nest etter Sogn og Fjordane, og at også tallet for aldersgruppen 0-9 år lå forholdsvis lavt. Dette skyldes det store kvinneoverskottet i Aker (se tabell b). I Troms og Finnmark hvor det er et betydelig overskott av menn, ligger tallene for kvinner langt høyere i forhold til gjennomsnittet for alle bygder enn tallene for menn. Ellers varierer forholdstallene for kvinner stort sett på samme måte som forholdstallene for menn fra fylke til fylke. Tabell o. Gifte + før gifte pr. 000 i alderen 0-9 og 0-9 `år i de forskjellige deler av landet. 90 96 Landsdeler 0-9 år Menn Kvinner Menn Kvinner 0-9 år 0-9 år 0-9 år 0-9 år 0-9 år 0-9 år 0-9 år Riket 00 700 695 5 75 8 768 Bygder i alt 00 69 70 77 70 59 790 Byer i alt 0 70 6 66 80 78 9 7 Oslo 8 670 585 8 78 55 689 Bygdene fylkesvis: Østfold 7 0 768 69 79 89 87 Aker 88 56 7 90 8 6 76 Akershus ellers 65 76 755 88 757 8 85 Hedmark 0 676 05 7 0 67 78 797 Oppland...... 9 660 7 77 0 690 58 788 Buskerud 0 68 9 7 9 698 86 809 Vestfold 9 75 778 7 75 508 86 Telemark 00 66 88 7 7 66 78 Aust-Agder 6 59 9 68 97 66 5 77 Vest-Agder 5 6 55 67 65 75 766 Rogaland 667 88 7 60 70 500 796 Hordaland 9 77 6 76 8 70 6 77 Sogn og Fjordane 9 60 7 6 50 59 55 706 Møre og Romsdal 5 66 6 698 666 6 759 Sør-Trøndelag 80 68 5 69 6 680 8 767 Nord-Trøndelag 90 68 9 705 76 80 807 Nordland 8 7 69 7 5 7 508 87 Troms 6 656 5 76 05 66 6 799 Finnmark 87 670 8 80 05 66 5 89 I tidsrommet 90-96 er forholdstallet for menn i aldersgruppen 0-9 år steget i alle fylker (unntatt Aker kommune). For menn i alderen 0-9 år er tallet gått opp i noen fylker og ned i andre. For kvinner er forholdstallene steget i begge aldersgrupper i alle fylker. II. Fremmede statsborgere. Fra og med 90 er det stilt spørsmål om statsborgerrett ved folketellingene. På grunnlag av de opplysninger som ble gitt på tellingsskjemaene i 96 er det utarbeidd fire tabeller som viser fordelingen av de fremmede statsborgere etter

* kjønn, alder, ekteskapelig stilling, fødested og levevei (tabellene -7 i tabellavdelingen). Tallet på fremmede statsborgere i Norge økte sterkt mellom 90 og 90, men har senere gått kraftig tilbake (tabell p). I 96 var tallet kommet ned i 5 9. Dette er bare 0,5 prosent av hele folkemengden i landet. Ved alle fire tellinger har svenskene vært i stor majoritet mens danskene har dannet den nest største gruppen. 96 var det relativt mange polakker i landet. Dette er vesentlig folk som er blitt igjen her etter frigjøringen. Forklaringen på den sterke nedgangen i tallet på svensker, dansker og finner siden 90 må være at innvandringen har vært liten, at mange har fått norsk statsborgerrett og at mange vendte tilbake til hjemlandet før og under krigen. Tabell p. Fremmede statsborgere og personer født i utlandet. Folketel- år Fremmede statsborgere i alt A. Personer med Finuland Sverige statsborgerrett i: Tyskland Pst. av folketallet Danmark med Fæl.- øyarie. Island Samhandsstatene Andre land 90 0 896,7 00 0 0 56 5 7 0 90 6 57,0 7 78 09 0 699 005 90 5,5 506 065 78 7 68 0 96 5 9 0,50 ) 96 6 6 8 806 ) 77 Folketellangsar Født i Pst. av utlandet B. Personer født i de forskjellige land i folketallet alt (Norske og fremmede statsborgere) 90 56 6,8 9 i 8 8 67 986 5 70 90 7 765,8 6 7 99 7 6 97 8 68 5 0 90 5 650,9 99 6 6 58 7 00 5 9 96 50 08,59 5 977 0 75 8 )0 600 ) Island 9. ) Av disse: Polen 80, Storbritannia 68, statsløse 9. ) Av disse: Polen 8, Storbritannia 006. Til sammenlikning med oppgavene over fremmede statsborgere har en i tabell p tatt med en oversikt over tallet på alle personer som er født i utlandet. (Detaljerte oppgaver finnes i Folketellingens tredje hefte.) Ved alle tellingene har det vært færre fremmede statsborgere bosatt i landet enn personer født i utlandet. Dette henger dels sammen med tilbakevandring av tidligere utvandrere, særlig norsk-amerikanere, hvis barn er født i utlandet, dels med at mange utlendinger i tidens løp har fått norsk statsborgerrett. Blant dem som er kommet med som født i utlandet ved tellingen i 96 er det en del barn som ble født i Sverige, Storbritannia og Sambandsstatene under krigen og som kom til Norge sammen med sine norske foreldre etter frigjøringen. I forhold til folkemengden bodde det i 96 flere fremmede statsborgere i byene enn i landdistriktene. Dette gjelder alle nasjonaliteter av betydning,

5* unntatt polakkene. De fleste av disse bodde i en samleleir i Østfold (Idd). En viser ellers til tabell cl og til tabell i tabellavdelingen. Tabell q. Fremmede statsborgere i de forskjellige deler av landet i 96. Prosentvis fordeling. Landsdeler a,,,. td, e Ø Q) ^, a) å ' Statsborgerrett i : ti U) P-,7) E"+ C! Riket.00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,00 00,0 Bygder i alt 7,0 58,0,0 68, 58,8 88, 5,9 6, 69, 9,0 Byer i alt 8,0,0 57,0,8,,6 5, 5,7 0,6 5,0 Bygdene i: Ostfold,9,0,,, 7,6,9,,8 9,6 Aker, 9,,, 8,, 9,6,8 7,0 9,7 Akershus ellers 5, 6.,7 8,9,5 7,8 6, 6,,,0 7,0 Vestfold,,9,0, 5,5, 7,0,,, Andre bygder 55, 5, 6,7 57,9 5,9,7 0,,9 5,, Byer: Oslo 9, 9, 6,8 0, 8,7,,9,6 9,5 8, Bergen,5,0 5,7 0,6, 0,6, 6,,6, Trondheim,8,0, 0,6,0,7,9, 0,6, Stavanger,6,0,,,5 --,6,,9, Ostfoldbyene,7,0, 0,6 5,,,8, 0,6 9,7 Vestfoldbyene,,,5,0,7,0,,,6,0 Andre byer 8,9 9,6,5 7, 8,8,5 7,,0,8 7,9 b r. g Oppgavene i tabellene r og 5 viser at 6 % av alle de fremmede statsborgere var født her i landet, men prosenten var meget forskjellig for barn, voksne menn og voksne kvinner. Av alle barn under 5 år var 6 % født i Norge, av voksne kvinner 5 % og av voksne menn bare %. Forklaringen må være at det vesentlig er voksne ugifte menn som har innvandret. Mange av disse har giftet seg med norskfødte kvinner og har fått barn i Norge. Av alle gifte kvinner med statsborgerrett i utlandet var 9 % født i Norge. (Se tabell 6, nederste linje.) Tabell r. Fremmede statsborgere etter fødested i 96. Barn under 5 år Født i Norge Menn over 5 år Kvinner over 5 år Tils. Barn under 5 år Født i utlandet Menn ove 5 år Kvinner over 5 år Tils. Fremmede statsborgere i alt 505. 859 0 5 667 87 6 599 809 0 5 Statsborgerrett i: Danmark 87 66 5 76 0 Finnland 5 9 9 6 7 9 Sverige 60 66 09 0 8 956 0 06 Polen 69 8 5 06 98 Storbritannia 5 6 95 76 5 7 6 Tyskland 5 70 65 05 57 58 Samb.statene 7 58 66 965 07 56 78 8

Forholdet mellom tallene på fødte i Norge og fødte i utlandet er også meget forskjellig for de forskjellige nasjonaliteter. Av voksne menn med statsborgerrett i Sambandsstatene var f. eks. over 60 % født i Norge mens bare av de 06 voksne mannlige polakker var født her. Sammenliknet med forholdene i hele befolkningen var det få barn og mange voksne blant de fremmede statsborgere i 96. Fordelingen av de voksne på menn og kvinner viser at mennene var meget sterkere representert og kvinnene svakere representert blant utlendingene enn i befolkningen som helheta Forholdsvis få av utlendingene var gifte. (Tabell s.) Tabell s. Fremmede statsborgere etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling i 96. Relative tall. Barn under 5 år I prosent av alle Menn over 5 år Kvinner over 5 år I alt Prosent gifte Av menn over 5 år Av kvinner over 5 år Hele folkemengden i 96,7 7,7 9,6 00,0 55,0 5,5 Andre lands statsborgere i alt,7 5,, 00,0 5, 8,5 Statsborgerrett i: Danmark 9,9 9, 0,8 00,0 60,0 0, Finnland,5 8,6 8,9 00,0 59,9 0,7 Sverige,8 56,,0 00,0 6,8,6 Polen 6,6 8,0 0, 00,0 8,, Storbritannia 0, 8,0,9 00,0 6,5 6,6 Tyskland 5,6,, 00,0 56,9,0 Samb.statene 8,0 5,9 0, 00,0 9,0 0, Aldersfordelingen blant de fremmede statsborgere ved tellingene i 90, 90 og 96 viser en sterk forskyvning over mot de høyere aldersklasser (tabellene t og 6). Da det i årene 90-90 var en ganske betydelig innvandring av yngre folk, var det ved tellingen i 90 relativt mange fremmede statsborgere i 0 og 0-års alderen. Senere har innvandringen vært liten, bortsett fra tilbakevandringen av norsk-amerikanere i 90-årene. Det var derfor relativt mange utlendinger i 0- og 0-års alderen -i 90 og i alderen omkring 50 år og over i 96. Tabell t. Fremmede statsborgere etter alder i 90, 90 og 96. Relative tall. Alder Menn Kvinner 90 90 96 90 90 96 0-5, 7,6,6 8,, 8,0 5-9 7,0 7, 7,6 9, 7,, 0-9,8 7,8 6, 5,9 9,8 6,5 0-9 0, 7,6 7,8 5,8 9,0 0,7 0-9,9 6,7, 9,5,0, 50-59 7,0,,0 5,6 9,0,8 60 + 5,7,6,0 5,5 9,7 7,0 Uoppgitt 0, 0,5 0, 0, I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0

For dansker, svensker og amerikanere er den relative aldersfordeling vist i tabell u, mens fordelingen av de absolutte tallene for alle viktigere nasjonaliteter finnes i tabell 6. Tabell u. Fremmede statsborgere etter alder i 96. Relative tall. Alder Menn Kvinner Ameri- Hele Fremme- Dan- Sven- kanere Hele Fremme- Dan- Svenfolke- de stats- sker skar (Sarnb.- folke- de stats- sker sker mengden borgere statene) mengden borgere Amerikanere (Samb.- statene) 0-. 5-9.. 0-9... 0-9.. 0-9... 50-59... 60H-.. Uoppgitt I alt,5,6 9,6 0, 6,,8 8,0 0,, 0,8 7,5 7,6 8, 6,6 6, 7,,,,8 0, 7, 6, 8, 8,7 0,8 6,6 6,5 7,8,5,0 5,9 7,8 6,0,6 0, 5,5 0,7 8,8 5,,5,,, 0,9,7,8, 0,,9, 0,,0 7, 8, 5, 0,7,8 8, 7,9 0,,,0 9, 0,6 5,5, 7,0,, 0, 0, 0,5 0,5 0, 0,7 0, 0, 0, 0,0 0,6 00,0 00,0 00,0 00,0( 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 I tabell 7 er alle fremmede statsborgere over 5 år fordelt etter yrke eller annen levevei ved tellingen i 96. Av de i alt 858 menn og 5 kvinner tilhørte henholdsvis 6 667 og.5 den egentlige yrkesbefolkning (gruppene i tabellen). Av mennene var formenn eller arbeidere ved forskjellige industrielle bedrifter (inkl. bygge- og anleggsvirksomhet), 90 selvstendige håndverkere og 6 ansatte håndverkere eller læregutter ved håndverksbedrifter. Det var også relativt mange jordbruksarbeidere (757). De fleste av yrkeskvinnene finner en i gruppene «Husarbeid for fremmede», «Arbeidere ved immateriell virksomhet» (sykepleiersker m. v.), «Andre kontor- og butikkfunksjonærer» og «Formenn og arbeidere ved industri» (vesentlig bekledningsindustri).

Tabeller Tableaux

Folketelling 96 Tabell. Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig Population par groupes de cinq ans répartie par sexe, Landsdeler Districts 0 år. født 96 lår, født 95 år, født 9 år, født 9 år, født 9 5 år, født 9. MENN Hommes 5 I. Riket Royaume 0 07 7 59 5 6 06 II. Bygder Distr.rur. 6 7 08 6 6 9 765 7 5 III. Byer. Villes... Svalbard og Jan Mayen 9 87 7 80 7 59 6 66 5 55 76 ----^ IV. Bygdene fylkesvis. Distr. rur. par préf. 0 Østfold... 0 Aker...» Akershus ellers... 0 Hedmark... 05 Oppland... 06 Buskerud 07 Vestfold.. 08 Telemark 09 Aust-Agder 0 Vest-Agder Rogaland... Hordaland... Sogn og Fjordane.... 5 Møre og Romsdal.... 6 Sør-Trøndelag... 7 Nord-Trøndelag 8 Nordland... 9 Trorns... 0 Finnmark... 5 5 6 00 958 80 8 0 859 699 98 656 6 08 096 88 66 586 7 59 559 5 70 5 59 5 00 850 7 67 5 00 988 86 77 658 97 9 87 76 76 586 609 5 56 9 6 6 657 589 58 58 5 66 55 76 0 08 80, 088 07 78 66 56 95 96 96 86 76 7 7 79 56 6 79 6 558 0 7 9 78 76 5 09 986 97 8 89 85 8 06 00 70 68 95 50 076 069 99 68 608 68 566 589 5. KVINNER Femmes. I. Riket. Royaume. 699 0 5 9 6 6 0 6 6 IL Bygder. Distr. rur...... 989 907 9 0 098 9 0 6 78 III. Byer. Villes 8 70 7 7 7 9 5 95 5 0 Svalbard og Jan Mayen -- IV. Bygdene fylkesvis. Distr. rur. par préf. 0 Østfold 09 998 9 8 0 Aker 99 65 06 895 750» Akershus ellers 88 58 500 6 0 0 0 Hedmark 586 57 05 7 75 8 05 Oppland 56 5 0 76 07 0 06 Buskerud 0 09 80 76 69 07 Vestfold 090 977 9 77 68 6 08 Telemark 905 8 8 680 650 595 09 Aust-Agder 55 96 55 5 99 0 Vest-Agder 660 5 560 5 96 5 Rogaland 9 55 9 998 Hordaland 9 906 90 670 60 66 Sogn og Fjordane 875 88 87 77 7 67 5 Møre og Romsdal 656 596 506 89 05 9 6 Sør -Trøndelag 56 00 5 7 8 996 7 Nord-Trøndelag 9 0 05 975 99 79 8 Nordland..... 60 7 058 99 907 60 9 Troms 8 09 06 057 95 0 Finnmark 65 598 558 507 56 59 Alderen er oppgitt i fylte år pr.. desember 96. De 0-årige er født i tiden. desember 95-. desember 96; de -årig e i tiden. desember 9-. desember 95 o. s. v. Années d'âge le décembre 96. Personnes de 0 an = personnes nées. décembre 95-. décembre 96 etc. Byene fylkesvis se side 6. Villes par préfectures voir page 6.

stilling i femårsklasser.') -- Riket og fylkene.) âge et état civil. ) Royaume et prêfectures.) 6 år, født 90 7 år, født 99 8 år, født 98 9 år, født 97 0 år, født 96 år, født 95 år, født 9 år, født 9 år, født 9 Nr. 77 88 90 0 99 8 508 7 6 7 6 70 969 756 696 9 ----- 0 60 0 0 0 06 0 506 5 I. 6 8 6 09 6 5 6 5 7 670 II. 8 90 96 05 55 III. ' 967 89 8 85 8 867 89 766 9 087 8 78 0 60 05 89 08 0 08 76 778 7 708 8 800 785 750 60 60 596 570 6 9 76 87 5 0 0 008 005 59 8 69 87 800 707 7 75 96 8 0 089 060 086 0 968 859 86 77 75 79 60 69 5 99 07 9 876 86 5 509 57 9 80 858 8 80 898 0 690 659 606 709 698 0 00 990 0 05» 6 095 80 0 0 09 05 09 06 98 05 686 65 690 697 7i 06 665 706 687 709 87 07 579 559 65 598 60 08 8 90 79 86 65 09 60 68 8 66 86 0 09 955 88 00 09 56 60 6 89 60 7 7 69 79 76 070 0 06 999 68 5 970 97 97 990 0 6 676 65 76 75 79 7 60 509 70 67 676 8 799 867 8 77 87 9 57 7 80 5 9 0 9 56 76 5 5 0 5 9 9 0 7 667 859 5 6 995 56 6 796 9 5 85 7 5 70 5 57 5 0 80 886 --- ^-- 9 57 75 I. 5 8 6 779 II.' 975 96 III. --- 89 86 89 8 860 88 85 7 6 07 06 0 58 0 09 6 06 08 99 7 68 697 67 780 76 75 699 6 6 59 570 7 6 76 5 55 8 7 6 0 00 97 958 60 65 8 0 7 697 669 66 5 77 05 070 08 0 06 896 766 78 756 678 68 68 6 7 87 88 865 868 55 50 5 77 808 79 79 650 656 66 999 955 07 0 088 098 0 957 968 689 6 68 697 687 66 57 55 578 06 7 9 08 7 96 97 9 95 0 8 70 69 68 0 085 986 898 9 988 659 669 66 50 65 07 85 85 77 88 58 0 75 850 0 68 656 0 968 0» 8 0 0 056 05 690 78 06 66 87 07 50 598 08 80 7 09 0 0 0 899 95 06 5 7 78 07 5 5 9 0 6 65 699 7 78 50 8 777 855 9 09 95 0

Folketelling 96 Tabell (forts.). Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig" Landsdeler 0--- år, født 96-9 5-9 år, født 9-97 0- år, født 96-9 I alt under 5 år, født 96-9. MENN I. Riket II. Bygder III. Byer Svalbard og Jan Mayen IV. Bygdene fylkesvis. 0 Østfold 0 Aker» Akershus ellers 0 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 0 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal 6 Sør-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag 8 Nordland 9 Troms 0 Finnmark. KVINNER I. Riket II. Bygder III. Byer Svalbard og Jan Mayen IV. Bygdene e fylkesvis. 0 Østfold 0 Aker» Akershus ellers 0 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 0 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal 6 Sør-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag 8 Nordland 9 Troms 0 Finnmark 5 06 0 89 0 00 65 65 909 87 8 8 8 85 6 97 58 0 557 80 5 0 6 8 5 900 7 6 5 97 97 6 5 7 876 5 67 5 8 77 7 8 5 90 5 97 9 709 6 98 5 600 5 7 7 985 858 6 70 97 7 807 60 79 97 990 0 7 570 955 90 6 8 90 6 7 66 6 88 5 97 7 0 9 8 7 75 7 5 5 9 697 668 778 7 99 5 767 5 0 9 088 6 999 5 0 90 7 0 5 56 06 56 808 0 9 8 98 7 75 6 97 5 758 590 8 09 575 8 08 59 06 588 99 9 9 08 979 8 09 78 998 7 006 65 559 0 77 5 7 0 8 5 596 7 995 86 5 686 005 5 9 7 5 5 059 7 80 7 0 5 6 5 5 8 85 6 76 5 97 5 0 7 05 75 66 6 5 65 99 579 86 006 768 9 67 00 95 96 6 79 768 7 8 7 6 600 5 0 655 6 88 9 7 55 7 068 7 00 6 7 55 5 69 5 6 8 55 6 766 5 000 77 6 58 5 090 70 5 0 0 7 99 7 00 5 69 5 67 68 009 99 8 56 60 7 667

5 96 stilling i femårsklasser. Riket og fylkene. I alt over 5 år, født 90 og tidligere. Au - dessus de 5 ans Tigifte Celibataires Gifte Mariés Enkemenn Enker Veufs, veuves Separerte og skilte Séparés, divorcés Uoppgitt ekt. st. Etat. civil inc. Tilsammen Total Nr. 70 76 65 69 5 68 9 9 6 I. 5 85 6 0 8 5 89 605 86 5 II. 5 5 90 59 6 7 7 6 8 09 III. 85 59 8 877 8 67 7 60 9 0 5 8 68 0 687 9 78 506 7 8 6 989 0 9 7 67 58 660 69 65 9» 6 8 70 95 0 98 6 896 0 66 8 59 7 0 75 5 8 05 7 995 8 06 9 65 870 06 85 6 0 6 0 07 07 6 08 9 0 679 97 5 7 08 9 80 0 99 077 98 9 95 09 0 07 969 065 9 5 0 9 07 6 78 7 7 5 599 8 0 7 99 959 68 65 6 6 7 6 86 7 6 6 055 8 9 55 06 6 5 98 5 909 7 5 7 5 859 6 5 0 9 6 7 59 6 6 5 7 8 67 7 6 068 96 69 790 8 6 8 05 56 0 6 6 9 9 8 75 8 67 8 9 8 5 0 50 655 0 8 50 5 I. 96 88 65 7 8 65 7 095 705 85 7 II 5 5 89 786 065 7 67 98 078 III 7 8 5 9 5 056 7 59 6 7 0 0 5 9 877 60 89 57 8 0 66 7 56 5 7 0 80 65 599» 9 95 8 976 0 68 57 66 0 8 970 8 6 ' 5 76 5 5 05 68 55 977 09 7 668 06 7 60 55 8 57 9 78 07 9 5 8-9 5 08 7 67 0 995 58 5 5 57 09 8 00 607 8 8 905 0 5 8 6 065 77 86 97 5 80 7 5 7 00 55 7 70 90 78 7 656 79 79 7 6 86 0 8 99 5 68 86 7 55 6 5 8 56 7 8 99 7 89 5 85 6 06 9 65 07 6 5 6 7 79 7 6 6 608 0 97 66 78 8 860 8 85 68 7 7 8 9 5 7 8 5 55 9 0 5 905 0