Forord Føre Var november 2007, er den tiende overvåkingsrapporten av rustrender i Bergen fra Stiftelsen Bergensklinikkene. Hensikten med Føre Var-rapportene er å kunne følge og finsikte utviklingen, med hovedintensjon om å fange opp positive som negative trender knyttet til bruk av rusmidler i befolkningen. Fremfor alt er Føre Var rapportene et bidrag til at rusforebygging, tidlig intervensjon og behandling kan innrettes ut fra et mer kunnskapsbasert oversiktsbilde. 1 Den foreliggende rapporten har to perspektiver. Stiftelsen Bergensklinikkene ser tilbake på fem år med FøreVar- rapportering og som vanlig de siste trendene her, registrert høsten 2007. Rapporteringen henvender seg til fagmiljøer både lokalt, nasjonalt og også internasjonalt. Samtidig har Stiftelsen Bergensklinikkene i sin samfunnskontrakt og i sine avtaler et betydelig ansvar for byens befolkning, samt for lokale, regionale og nasjonale forvaltere og beslutningstakere. I et femårsperspektiv viser spesielt tilgjengelighet på alkohol seg som en tydelig trend. I den samme perioden har voksenbruken av alkohol økt, noe som forklares gjennom både tilgjengelighet og økt kjøpekraft. Men i Bergen gir dette seg ikke utslag i økt alkoholbruk blant ungdom. Økende tilgjengelighet og bruk av kokain er også en tydelig og mer langvarig trend både i Bergen, i nasjonal sammenheng og i Europa for øvrig. Brukergruppen er relativt atypisk opp mot brukere av andre illegale rusmidler ved at de er i arbeid, regulerer bruken til helger og sjeldnere opplever helseproblemer. På mange måter det som er vanlig for brukergruppen av alkohol. Stiftelsen Bergensklinikkene håper funnene som presenteres i et femårsperspektiv kan bli debattert også utover de rusfaglige miljøene, og kan nyttes og integreres i en bred planlegging. Stiftelsen Bergensklinikkene vil benytte anledningen til å takke alle enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner som i fem år har gitt bidrag til at vi alle kan være Føre Var og som vil bidra ved å ta denne felles kunnskapen i bruk. November 2007 Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen Adm.direktør
Innhold 2 Føre Var - høst 2007 >> 4 Hovedfunn vår til høst 2007 >> 6 Kommentar >> 8 Russpesifikke funn >> 9 Alkohol >> 9 Hallusinogene rusmidler (cannabis, LSD, fleinsopp) >> 12 Cannabis >> 12 LSD >> 13 Fleinsopp >> 13 Sentralstimulerende rusmidler (amfetamin, kokain, ecstasy) >> 14 Amfetamin >> 14 Kokain >> 16 Ecstasy >> 18 Opioider (heroin, metadon, Subutex, Suboxone, Temgesic, Dolcontin) >> 19 Heroin >> 19 Metadon >> 21 Subutex >> 22 Suboxone >> 23 Temgesic >> 24 Dolcontin >> 24 Andre medikamenter og syntetiske stoffer (anabole steroider, GHB, Rohypnol, Xanor, Valium) >> 25 Anabole steroider >> 26 GHB >> 27 Rohypnol >> 27 Xanor >> 28 Valium >> 28 Konsekvenser av rusmiddelbruk >> 30 Spesialfokus: Sammendrag av Overskjenking i Bergen >> 33 Spesialfokus: Sammendrag av Kjentmann, ungdom og rustrender >> 35 Litteratur >> 39 Appendiks nr. 1 Analysetabeller >> 40 Appendiks nr. 2 Metodiske begrensninger >> 45 Appendiks nr. 3 Datakilder som brukes i Føre Var >> 46
Føre Var - 2007 4 Hva er Føre Var? Stiftelsen Bergensklinikkene, ved Kompetansesenteret, har siden våren 2002 drevet Føre Var - et system for overvåkning av rustrender. Føre Vars målsetting er å identifisere, overvåke og rapportere om trender i bruk og tilgang på rusmidler i Bergen. I denne utgaven ser vi tilbake på fem år med rapportering og beskriver trender for rusmiddelbruk i Bergen gjennom disse årene. Føre Var samarbeider med mange ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen. Dette gjør det mulig å innhente kvalitative og kvantitative lokale data med hensyn til bruk av og tilgjengelighet på rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene, lages det en oversiktsrapport som gis ut to ganger årlig og distribueres til politikere i Bergen, fagpersoner i rusfeltet, forskere og andre som er interessert i eller jobber med rusmiddelproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen blant ulike instanser og hos enkeltpersoner i Bergen, men den er ofte låst og lite organisert. Føre Var tilbyr en metode for innsamling av slik informasjon, som etter grundig analyse rapporterer tilbake oppdaterte funn. Føre Var-systemet er tidlig ute med å formidle siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte beslutninger. Framgangsmåte Rapporten baseres på mange kvalitative og kvantitative rusrelaterte data, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 35 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefon og tall fra kriminal- og fengselsvesenet. 14 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema og intervjuer fra nøkkelinformanter og kjentmenn. Dataene som benyttes er i stor grad indikatorer i forhold til tilgjengelighet og bruk av rusmidler, de er ikke et mål på faktisk bruk. Litt om nøkkelinformanter og kjentmenn Denne gangen har 31 anonyme nøkkelinformanter bidratt, alle utvalgt på bakgrunn av deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Informantene består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som er tett på ulike ungdomskulturer, eksempelvis discjockeyer, studenter og ansatte i utelivsbransjen. Informantene rapporterer ved å besvare et spørreskjema hver 6. måned og et utvalg av dem intervjues en gang årlig. Informantene deles inn i gruppene uteliv, det sivile samfunn og etablerte rusmiddelbrukere. I tillegg har 17 kjentmenn bidratt med informasjon via spørreskjema. Kjentmenn er enten rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. Dette er personer som både observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant skoleungdom i Bergen.
Spesialfokus Denne tiende utgaven av Føre Var inneholder to spesialfokus. Det ene er sammendrag av en oppfølgingsevaluering av Ansvarlig Vertskap i Bergen og det andre er om Kjentmennenes rapportering til Føre Var gjennom tre og et halvt år. To nye analyser Føre Var har gjort registreringer i fem år og vi har nå en mulighet til å se på disse dataene over et lengre tidsspenn, samtidig som det kan sees i sammenheng med resultatene for den siste halvtårsperioden. Dette gir oss anledning til å begynne å snakke om trender, ikke bare om nye mønstre og tendenser. Trendgrafene som er presentert i teksten er basert på en totalskår (aggregert differanse), som er en vektet sum av alle brukte kilder i tidsperioden aprilseptember 07 (se side 44). Det er viktig å presisere at dette ikke er et mål på alminnelig forekomst (prevalensmål), men mer en indikator på den totale endringen i rusmiddelbruk i perioden. 5 For å få et mer detaljert bilde av hva som ligger bak hovedtendensene for hvert rusmiddel den siste halvtårsperioden, har vi for første gang delt opp kildene i bruk, tilgjengelighet og interesse/bekymringskategorier. På den måten får vi et mer presist bilde på hva de forskjellige kildene egentlig forteller om det enkelte rusmiddel. Denne nye fordelingen finnes i hovedteksten under hvert rusmiddel og en forklaring av analysemetoden kan leses i appendiks (side 43). Er det ønskelig med en mer detaljert beskrivelse av metode og Føre Var-prosessen, vises det til tidligere Føre Var-rapporter eller Tidligere rapportering av fremvoksende rusmiddeltrender: Føre Var-systemet (Mounteney og Leirvåg, 2005). Aktuelt om datakilder høsten 2007 I tillegg til å fylle ut spørreskjema, ble det gjennomført et semistrukturert intervju med syv nøkkelinformanter med fokus på utvalgte rusmidler som heroin, kokain, amfetamin/metamfetamin, Subutex og Suboxone. Fra Bergen fengsel er det denne gangen tatt med antall funn, i tillegg til de to tidligere registreringene av mengde funn og positive urinprøver. Dette er gjort fordi vi har fått mer spesifiserte data enn tidligere. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene er igjen tatt med i våre analyser. Nettsiden til Pillreports og lokalavisen Fanaposten er tatt ut på grunnlag av at de ikke lenger tilfredsstiller de krav vi har til våre kilder. Bildet av rustendenser i Bergen som presenteres i denne rapporten baseres på kilder som vist i illustrasjonen t.h. Nøkkelinformanter Føre Var Nov. 2007 Sekundærdata spesialfokus: Ansvarlig Vertskap Kjentmann Media Kjentmenn
Hovedfunn vår til høst 2007 6 Mindre tilgang på Subutex, men økning i tilgjengelighet og bruk av Suboxone Fortsatt økt tilgang på kokain Stabil tilgang, men svak økning i bruk av heroin Økning i tilgjengelighet på alkohol Mindre tilgang på Subutex, men økning i tilgjengelighet og bruk av Suboxone Subutex viser en gradvis økende trend fra 2002 inntil sommeren 2007. Det ser ut til at misbruk av Subutex ble stabilisert i løpet av sommeren og tilgjengeligheten var redusert. Kripos hadde en sterk nedgang i antall beslag og beslaglagt mengde. Bergen fengsel rapporterte gradvis nedgang i funn av Subutex, men økning i positive urinprøver. Vitusapotek Nordstjernen hadde redusert salget av Subutex. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og gradvis økning i bruk, når perioden ses under ett. Suboxone ble lansert som et nytt rusmiddel på det illegale markedet i løpet av våren 2007. Kilder viser til en økning i tilgjengelighet og bruk av Subuxone i perioden april til september 2007. Vitusapotek Nordstjernen rapporterte en økning i salg av Suboxone. Det var bare informanter tilknyttet det etablerte miljøet som kjente til Suboxone, og de rapporterte om sterk økning i tilgjenglighet og gradvis økning i bruk. Mest brukte inntaksmåte for Suboxone var injisering, nest mest brukte var tablett lagt under tungen. Illegal pris på Suboxone var ca. 200 250 kroner for en tablett på 8 mg. Fortsatt økt tilgang på kokain I perioden mellom 2002 og 2003 viste kokain et relativt stabilt mønster. Funn fra 2004 og fram til nå viser imidlertid en gradvis økende trend. I inneværende periode ble det rapportert en fortsatt økning i tilgang på kokain, mens bruken var stabil. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i både bruk og tilgjenglighet på kokain de siste seks måneder. Det var flest informanter fra utelivsarenaen som rapporterte økning i bruk, og kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet i dette miljøet. Prisen på kokain var litt lavere enn sist og ble oppgitt å være ca 800-1200 kroner/gram. Cola/kola var det oftest brukte slenguttrykket. Kokain brukes hjemme på private fester og på noen av utestedene i byen. De som bruker kokain beskrives som «pengesterke folk», vanligvis i jobb. Hordaland politidistrikt hadde en sterk økning både i antall beslag og beslaglagt mengde kokain i perioden april september. Tollvesenet og fengselet hadde ingen beslag.
7 Stabil tilgang, men svak økning i bruk av heroin Trenden for heroin var relativt stabil gjennom det meste av femårsperioden 2002-2007. For perioden april til september 2007 ble det imidlertid rapportert om en økning i bruk av heroin, selv om tilgjengeligheten fortsatt var stabil. Samlet rapporterte nøkkelinformantene gradvis økning i bruk og ingen endring i tilgjengelighet. Informantene fra det etablerte rusmiljøet rapporterte at heroin var det rusmiddelet som var mest brukt i denne gruppen. Heroin ble oftest injisert, mens røyking var den nest mest brukte inntaksmåten. Prisen på heroin var stabil, ca. 250 kroner for 1/8 gram. Slenguttrykk for heroin var dop, minus og smekk. Flere informanter rapporterte om en økning av yngre heroinbrukere i parken. Det var en økning i antall pasienter i behandling som oppga heroin som mest brukte rusmiddel. Hordaland politikammer hadde en liten nedgang i antall beslag av heroin, men sterk en økning i beslaglagt mengde. Bergen fengsel hadde ingen beslag, men en sterk økning i urinprøver som var positive på opiater. Media viste økende interesse for heroin og skrev både om overdoser og Narkotikaruten i Bergen fra Bystasjonen til Nygårdsparken. Økning i tilgjengelighet på alkohol Gjennom en femårsperiode har Føre Var identifisert en gradvis økende trend med hensyn til bruk og tilgjengelighet på alkohol i Bergen. I følge Sirus, har antallet skjenkesteder i byen økt i den samme perioden, 2002 2007 (Sirus 2007). Perioden vår til høst 2007 bekrefter trendbildet, med en økende tendens. Totalt har tilgjengeligheten og mediainteressen for alkohol vært økende, mens salg og bruk har vært stabilt. Både kjentmenn og nøkkelinformanter meldte om en gradvis økning i bruk og tilgjengelighet på alkohol i denne perioden. Informantene rapporterte at alkohol er det rusmiddelet som gir mest helse- og/eller sosiale problemer. Vold, aggressiv atferd, utagering og overgrep ble oftest nevnt som problemer. Salget av alkohol har i perioden april september 07 vært relativt stabilt, sammenlignet med tilsvarende periode for ett år siden. Sammenlignet med perioden oktober 06 mars 07 har det vært en liten økning. Politiet registrerte 906 personer i drukkenskapsarresten det siste halvåret en nedgang på 4 %. 328 personer ble anmeldt for promillekjøring en økning på 22 %.
Kommentar 8 I den tiende Føre Var-rapporten kan vi for første gang presentere både de siste seksmåneders tendenser for bruk av og tilgjenglighet på rusmidler, samt femårstrender, som viser en utvikling over tid. Dette betyr at vi på en bedre måte kan vurdere om de aktuelle resultatene, som eksempelvis økning av kokain, bare er en midlertidig flopp, eller faktisk er en mer varig trend. Føre Var har registrert økning for kokain flere ganger og dette ser ut til å være en trend som er i samsvar med det som er observert både nasjonalt og i andre europeiske land. Intervjuer av nøkkelinformanter bekrefter at kokainbruk i hovedsak er knyttet til utelivsarenaen. Den typiske brukeren er i alderen 20-35 år, i arbeid, bruker rusmiddelet hovedsaklig i helgene, er ikke i kontakt med behandlingsapparatet og opplever sjelden alvorlige helseproblemer knyttet til bruken. Selv om det blir sagt at kokain er tilgjengelig også i de etablerte injiserende miljøene, er den relativt høye prisen med på å redusere interessen for kokain. I et femårsperspektiv, viser tilgjengelighet på og bruk av alkohol en økende trend i Bergen. Dette er i tråd med det nasjonale bildet, der vi ser økt salg og økende gjennomsnittskonsum i Norge. I tillegg viser data en tredobling i antall skjenkesteder i Bergen i perioden 2001 2006 (Sirus 2007). Evalueringsrapporten om Ansvarlig Vertskap i Bergen, som er tatt inn som spesialfokus i denne rapporten, belyser problemer i tilknytning til overskjenking i Bergen. Det har vært mye debatt og mediaoppmerksomhet i det siste om bruk av Subutex og Suboxone i LAR-behandling i Bergen. Femårstrenden for Subutex viser en økning i illegal bruk i de etablerte rusmiljøene. Vi vet fra intervjuer med nøkkelinformanter at forsyningskilden har vært utenlandsturer, for eksempel til Danmark, der det er blitt skrevet ut resepter. En annen kilde har vært lekkasje fra behandlingssystemet. en 2007 ble LAR-behandlingen i Bergen endret, ved å skifte medikament fra Subutex til Suboxone. Suboxone inneholder nalokson, som reduserer ruseffekten ved injisering. Dette gjør at preparatet er mindre attraktivt blant misbrukerne. Nye data viser en forventet reduksjon i tilgjengeligheten på Subutex på gaten, samtidig som det har vært en økende tilgang på Suboxone i det illegale markedet. Nøkkelinformanter rapporterer at Suboxone er billigere og mindre attraktivt enn Subutex. Heroinbruk har i løpet av de fem årene Føre Var har kartlagt det illegale rusmiddelmarkedet i Bergen, vært relativt stabil. For første gang rapporterer vi nå en liten økning i bruk, selv om kildene som rapporterer tilgjenglighet fortsatt rapporterer et stabilt mønster. Nøkkelinformanter bekrefter også en utvikling beskrevet som en hovedvei mellom Bystasjonen og Nygårdsparken, et tema som fikk mye mediaoppmerksomhet sent på våren og i tidlige sommermåneder. Det er interessant å reflektere over det faktum at disse fem årene med stabilitet for heroin har gått parallelt med en økning av opiatbrukere som er tatt inn i LARbehandling. Vi ville vel kunne forventet å se en nedadgående tendens i rapporteringen? Dette reiser et viktig spørsmål i hvilken grad er de som er tatt inn i behandling blitt erstattet med en ny gruppe unge opiatbrukere?
RUSSPESIFIKKE FUNN Rusmidlene som registreres av Føre Var er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene rusmidler inkluderer LSD, fleinsopp og cannabis. Sentralstimulerende midler dekker funn relatert til amfetamin, kokain og ecstasy. Opioider dekker heroin, metadon, Subutex 1, Suboxone, Temgesic og Dolcontin. Under andre medikamenter og syntetiske stoffer finnes data om anabole steroider, Rohypnol, Xanor, Valium og GHB. Nedenfor presenteres russpesifikke funn fra perioden 1. april 30. september 2007. Disse dataene sammenlignes i hovedsak med data fra forrige periode som var 1. oktober 2006 31. mars 2007. Alkoholsalget varierer til en viss grad avhengig av sesong og Føre Var sammenligner derfor alkoholsalg med samme periode hvert år (vår mot vår og høst mot høst). Bergen fengsel registrerer statistikk hvert tertial, og fengselsdata for 2. tertial (mai - august 07) sammenlignes derfor med data fra 1. tertial (januar april 07). 9 Alkohol Over en femårsperiode har Føre Var identifisert en økende trend med hensyn til bruk og tilgjengelighet på alkohol i Bergen (figur 1). I følge Sirus 2007 har det i den samme perioden, fra 2002 til 2007, vært en kraftig økning i antall skjenkesteder i byen (tabell 4). Perioden vår til høst 2007 bekrefter trendbildet for de siste fem år en økende tendens for alkohol. Tendensen (aggregert differanse) viser at det i denne perioden er tilgjengelighet og interesse for alkohol som viser økning, mens bruken har vært stabil (se tabell 1). Tabell 1: Alkohol /oppsummering 2 Skår Bruk +1 Tilgjengelighet +8 Interesse +6 Aggregert differanse 3 +15 Alkohol ble brukt i omgangskretsen til 30 av totalt 31 nøkkelinformanter og et flertall oppga alkohol som det mest brukte rusmiddelet i deres omgangskrets. Fordelt på de tre hovedarenaene ble alkohol rapportert å være det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen og i det sivile samfunn, mens det er det tredje mest brukte i det etablerte rusmiljøet. Samlet meldte informantene gradvis økning både i bruk og tilgjengelighet. Det ble rapportert at bruken av øl og vin hadde økt og at rusbrus og hjemmebrent var mindre brukt det siste halvåret. Flertallet av informantene mente alkohol var det rusmiddelet som førte til flest helse- og/eller sosiale problemer. Vold, aggressiv atferd, utagering og overgrep ble oftest beskrevet som problemer relatert til alkoholbruk. Kjentmenn rapporterte at alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant skoleungdom. De rapporterte en gradvis økning både i tilgjengelighet og bruk. I motsetning til dette rapporterte kjentmennene ingen endring med hensyn til brukstrender for alkoholtypene øl, cider, rusbrus, vin og brennevin og gradvis nedgang for hjemmebrent. Alkohol var det rusmiddelet som ga mest helse- og/eller sosiale problemer. Skulking ble oftest beskrevet som et problem, deretter trøtte elever på mandager og familieproblemer. Når det gjelder rusmidler som ble brukt i kombinasjon med hverandre, rapporterte kjentmennene at alkohol av og til ble brukt sammen med hasj, men og i kombinasjon med piller. Dette var det samme som sist. Rusrelaterte funn på skolen var oftest tomme flasker med alkoholholdig innhold. 1 Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med første gang de nevnes i rapporten. 2 Viser den oppsummerte trendverdien fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer økning og negative tall markerer nedgang (se appendiks 1 side 44). 3 Summen av trendverdien basert på alle kilder i perioden april-september 07
10 aggregert differanse Figur 1: alkohol / femårstrender Tabell 2: Alkohol /nøkkelinformanter endring i tilgjengelighet etter gruppe Uteliv Siv. samfunn Etabl. brukere Totalt Sterk økning 2 0 1 3 Gradvis økning 2 2 1 5 Ingen endring 5 7 7 19 Vet ikke 0 3 1 4 Total 9 12 10 31 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 07 Salget av alkohol har vært stabilt når en sammenligner denne perioden med tilsvarende periode for ett år siden. Sammenlignet med perioden oktober 06 mars 07, var det en liten økning. I tabellen nedenfor (tabell 3) vises totalsalget for de fire alkoholkildene på halvårsbasis. Sammenligningsgrunnlaget er samme tidsperiode år for år. Hansa Borg bryggerier ASA hadde et stabilt salg (+ 4%) av alkoholholdige drikker i inneværende periode sammenlignet med perioden april september 06. Ved å splitte opp totalsalget i ulike varetyper vises et mer nyansert bilde. Salget av øl var stabilt, mens salget av cider og svakvin hadde økt. Rusbrus hadde en nedgang på 15%. Dette samsvarte med tendensen en har sett de siste årene. Vinmonopolet i Bergen hadde ingen endring i total-salget (+1%) i denne perioden, sammenlignet med for ett år siden. Spesifisert på de ulike alkoholtypene, var det en svak økning i salget av øl, mens salget av sterkvin hadde en gradvis nedgang. Salget av brennevin, svakvin og lettvin var derimot stabilt. Totalsalget til Vectura gikk ned med 4%. Det var en nedgang i salg av brennevin (-7%) og sterkvin (-17%), mens vinsalget var stabilt. Vectura hadde derimot en økning i salg av alkoholsvake varer (+25%). Totalsalget til Coop Hordaland gikk ned med 8% sammenlignet med tilsvarende periode for ett år siden. Et detaljert bilde viser at salget av rusbrus var redusert med 36 %. Salget av rusbrus har vist en nedadgående tendens over flere perioder, og den var nå enda sterkere enn i forrige periode. Salget av øl og cider hadde en nedgang på henholdsvis 6% og Tabell 3: Alkohol /alkoholrelaterte salgstall april 2002 til september 2007 Salg målt i liter april september 2002 april september 2003 april september 2004 april september 2005 april september 2006 april september 2007 % endring de to siste år Vinmonopolet 2 054 601 2 142 428 2 069 327 2 139 689 2 239 274 2 256 460 + 1 % Vectura 72 657 72 732 79 259 93 017 80 717 77528 4 % Hansa Borg 5 837 751 5 799 967 4 85 4811 499 2151 5 546 225 5 762 001 + 4 % Coop 1 115 276 1 239 992 1 963 738 1 105 379 1 047 448 966 702 8 %
16%. Tollvesenet i Bergen hadde en økning i antall beslag og beslaglagt mengde alkohol i inneværende periode, sammenlignet med perioden oktober -06 til mars -07. Beslag gjort av andre tollregioner på personer med postadresse i Bergen hadde en svak nedgang i antall beslag og det ble beslaglagt mindre alkohol. Bergen fengsel hadde en liten økning i mengde beslag av sats, mens antall beslag var stabilt når 2.tertial sammenlignes med 1.tertial. Det var en svak nedgang i antall positive urinprøver. 11 Politiet i Bergen hadde totalt registrert 906 personer i drukkenskapsarresten det siste halvåret. Det var en nedgang på 4% sammenlignet med perioden oktober 06 mars 07. 328 personer ble anmeldt for promillekjøring med personskade eller materielle skader. Det var en økning på 22%, sammenlignet med forrige periode. Det var ingen endring i behandlingsdata på antall personer som oppga alkohol som mest brukte rusmiddel. LMS 4 og Rustelefonen hadde en økning i antall innkomne samtaler om alkohol sammenlignet med forrige halvår. Det var ingen endring i Bergensavisens dekning av alkohol i denne perioden. Bergens Tidende hadde i en reportasje i sommer med fokus på det økte antallet personer som ble behandlet for alkoholforgiftning ved Legevakten i Bergen: «970 døddrukne i fjor» var overskriften (BT 12.07.07). Tabell 4: Salgs og skjenkesteder i bergen / 1990 2006 Fra kommuneundersøkelsen (SIRUS 2007) skjenkesteder utsalgssteder Vinmonopolet 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 4 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk.
Hallusinogene rusmidler (cannabis, LSD, fleinsopp) 12 Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk. Rusmidlene har det til felles at de påvirker sentralnervesystemet og kan framkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener kan også framstilles syntetisk, eksempelvis LSD. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt (www.fhi.no) og kommer dermed inn under denne gruppen. De rapporterte trendene for cannabis har variert fra en seksmåneders periode til en annen, men likevel viser totalbildet for Bergen en økende trend i bruk og tilgjenglighet. Femårstrenden for LSD og fleinsopp, som er lite brukt i Bergen, har vært relativt stabil. Figur 2: hallusinogene rusmidler / femårstrender cannabis aggregert differanse fleinsopp 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 LSD 07 Cannabis 5 Det har vært en stabil situasjon i bruk og tilgjengelighet, men en økning i interessen for cannabis i inneværende periode sammenlignet med halvåret før. Som i de foregående periodene, mente nøkkelinformantene at det ikke hadde vært noen endring i tilgjengelighet og bruk av cannabis dette siste halvåret. Cannabis var i følge nøkkelinformantene, det rusmiddelet som ble nest mest brukt og ble, som i forrige periode oppgitt å være det rusmiddelet som ga nest mest helse og/eller sosiale problemer. Psykiske vansker som depresjon og angst, samt søvnvansker, trøtthet/sløvhet og konsentrasjonsproblemer ble oftest nevnt. Gateprisen på cannabis hadde økt litt siden forrige periode, til ca 100-150 kr/gram. Inntaksmåten hadde ikke endret seg og cannabis ble vanligvis røykt. Informantene oppga mange slenguttrykk og de mest brukte var de samme som sist G, fjodde, rev, bom, gall og joint. Tabell 5: cannabis/oppsummering Skår Bruk +3 Tilgjengelighet +2 Interesse +6 Aggregert differanse +11 5 Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det aktive virkestoffet er THC (www.fhi.no).
To tredjedeler av kjentmennene kjente til at cannabis ble brukt blant ungdomskoleelever i Bergen og det var det tredje mest brukte rusmiddelet etter tobakk og alkohol. De rapporterte en svak økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk de siste seks måneder. Helse- og/eller sosiale problemer som kjentmennene knyttet opp til bruk av cannabis var skulk, atferdsendring, konsentrasjonsproblemer og depresjon. Det var noen få kjentmenn som rapporterte om rusrelaterte funn på eller rundt skoleområdet, som kunne knyttes til cannabisbruk. Dette var mye det samme som sist, primært utstyr til å røyke cannabis. Det er viktig å påpeke at disse funnene kan stamme fra andre personer enn skolens elever. Et mindretall av kjentmennene rapporterte om kombinasjonsbruk og de kjente til at cannabis ble kombinert med alkohol. 13 Data fra Kripos og Hordaland politidistrikt viste nedgang både i antall beslag og beslaglagt mengde cannabis i denne perioden. Tollvesenet i Bergen og andre tollregioner 6 hadde en økning i antall beslag, men ved lokal toll var det en nedgang i beslaglagt mengde. Andre tollregioner hadde derimot en økning i mengde beslag, sammenlignet med forrige periode. Bergen fengsel hadde økning i antall beslag og det ble rapportert om flere positive urinprøver på THC 7 i 2. tertial. Behandlingsdata viste en økning i antall pasienter som oppga cannabis som mest brukte rusmiddel. RUStelefonen og LMS hadde en økning i antall spørsmål om cannabis. Bergensavisen hadde ingen endring i omtale av cannabis basert på antall registrerte treff på nettsiden. LSD 8 For inneværende periode var det ingen endring i bruk av og tilgjengelighet på LSD. Hordaland politidistrikt hadde ingen endring i antall og svak nedgang i mengde beslag av LSD. LSD ser ut til å være lite i bruk i Bergen og det var få av nøkkelinformantene kjente til dette rusmiddelet. Sammenlignet med forrige periode, var tendensen denne gangen gradvis nedgang i bruk og ingen endring i tilgjengelighet. Bergensavisen hadde en liten økning i antall treff på sine nettsider. Rustelefonen hadde noen få henvendelser om LSD. Fleinsopp Det var heller ikke i denne perioden noen endring i bruk av og tilgjengelighet på fleinsopp. Tollvesenet i Bergen hadde en liten økning i antall beslag og mengde. Tolletaten i andre regioner, politiet i Bergen og Kripos hadde ingen beslag av fleinsopp i inneværende periode. Rustelefonen hadde ingen endring i antall innringninger, mens Norshroom hadde en økning i antall treff på nettsiden. Det var svært få av nøkkelinformantene som hadde kjennskap til fleinsopp, og de rapporterte om en svak økning i bruk og tilgjengelighet. Det kan bemerkes at det i rapporteringsperioden har vært sesong for fleinsopp. Tabell 6: LSD/oppsummering Skår Bruk 1 Tilgjengelighet 1 Interesse +1 Aggregert differanse 1 Tab. 7: FLEINSOPP/oppsummering Skår Bruk +1 Tilgjengelighet +1 Interesse +2 Aggregert differanse +4 6 Med andre tollregioner menes beslag gjort andre steder i landet av andre tollregioner på personer med postadresse i Bergen. 7 THC er virkestoffet i cannabis. 8 LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst.
Sentralstimulerende rusmidler (amfetamin, kokain, ecstasy) 14 Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og kan blant annet undertrykke søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet (www.fhi.no). I årene 2002-2003 var det et relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy. Fra 2004 viste derimot rapporter om kokain og amfetamin en økende trend, mens tilgjengelighet og bruk av ecstasy hadde fra våren 2005 en nedadgående trend. Figur 3: sentralstimulerende rusmidler / femårstrender aggregert differanse amfetamin kokain 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 ecstasy 07 Amfetamin Det har ikke vært noen endring i bruk av og tilgjengelighet på amfetamin de siste seks månedene. Det som tendenstallet for amfetamin bygger på denne gangen, er en økning i interesse (se tabell 8). To tredjedeler av nøkkelinformantene hadde kjennskap til amfetamin og rapporterte en svak økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. Det var like mange informanter fra det sivile samfunn som fra det etablerte rusmiljøet som kjente til bruk av amfetamin. Amfetamin var det tredje mest brukte rusmiddelet på arenaen det sivile samfunn, mens det var det femte mest brukte i gruppen etablerte rusmiddelbrukere og utelivet. Nøkkelinformantene beskrev en endring i brukergruppen av amfetamin med at det var observert flere yngre amfetaminbrukere i Bergen de siste seks månedene. På spørsmål om det var noen endring i amfetaminens renhet, fikk vi motstridende svar, både at amfetamin ble beskrevet som renere og som dårligere. Dette kan ha sammenheng med at det er ulike partier/leveranser med varierende mengde og type tilsetningsstoff og at det kan komme fra flere kilder. Tab. 8: amfetamin/oppsummering Skår Bruk +3 Tilgjengelighet 0 Interesse +6 Aggregert differanse +9
Informanter fra det etablerte miljøet rapporterte at amfetamin oftest ble injisert, mens informantene fra uteliv rapporterte at sniffing var vanligste inntaksmåte. Prisen på amfetamin var stabil og ble oppgitt til å være 150-200 kr/0,25g og 300-600kr/g. Speed, fart, joggesko og pluss var slenguttrykk som oftest ble nevnt av informantene og det var ingen nye i denne perioden. 15 Gjennom intervjuer av nøkkelinformanter prøvde vi å få svar på om metamfetamin 9 brukes i rusmiljøet i Bergen. Bakgrunnen for spørsmålet var økning i beslag av metamfetamin nasjonalt og rapporter om økt bruk i Oslo. Ut fra den informasjonen vi har fått, ser det ikke ut til å være noe spesifikt miljø i Bergen som bruker metamfetamin. Det var få som kjente til stoffet, men mange hadde hørt om det. Det kom også fram at amfetamin og metamfetamin brukes om hverandre. En av informantene blant de etablerte brukerne beskrev det slik: Mange tror de har fått tak i metamfetamin, men så er det vanlig amfetamin mange blir lurt. Metamfetamin er sterkere/renere enn vanlig amfetamin, gir større kick. Bruken av amfetamin er mer eller mindre fraværende blant skoleelever (Skutle et. al 2006). Dette samsvarer med tilbakemeldinger fra kjentmennene. Det var et fåtall av dem som kjente til amfetaminbruk blant ungdomsskoleelever, og de meldte ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet. Tollvesenet i Bergen hadde ingen endring i antall beslag, men en nedgang i mengde amfetamin som ble beslaglagt, mens tolletaten utenfor Bergen hadde en økning både i antall og mengde. Sammenlignet med forrige periode hadde Hordaland politidistrikt en sterk nedgang i antall beslag, samtidig som de hadde en sterk økning i mengde. Dette forklares med at de har hatt noen svært store enkeltbeslag. Kripos hadde nedgang både i antall og mengde beslag av amfetamin. Variasjonen hos disse instansene kan være et resultat av etterslep hos Kripos i analysering av innsendt materiale fra Hordaland politidistrikt. I Bergen fengsel var det ingen endring i beslag eller antall positive urinprøver på amfetamin. Det var ingen endring i antall pasienter i behandling der amfetamin ble oppgitt som mest brukte rusmiddel. LMS hadde en økning, mens Rustelefonen hadde ingen endring i antall henvendelser om amfetamin. Antallet treff på Bergensavisens nettsider hadde økt litt i inneværende periode. Det var også en svak økning i antall treff på nettpraten til Norshroom. Motgift nr 3. 2007 hadde en artikkel om metamfetamin, Met sterkere og farligere, der fokus ble rettet mot økte beslag av et stoff som er nært beslektet med amfetamin, men likevel ikke helt likt. Bladet skrev om virkninger, utseende og opprinnelse, at det er hipt, kult og trendy å bruke og at metamfetamin er et mer potent stoff. 9 Metamfetamin er nært beslektet med amfetamin, men er mer potent, dvs at en trenger lavere doser for å få samme effekt og kan gi lengre rus enn vanlig amfetamin (www.shdir.no)
16 Kokain I denne perioden er tendensen nok en gang økning av kokain. Oppsummeringstabellen nyanserer bildet og viser at det er størst økning i tilgjengelighet (se tabell 9). Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i bruk av kokain de siste seks måneder. Det var omtrent halvparten av informantene som ga tilbakemelding om at kokain var brukt i deres omgangskrets. Det var flest informanter fra utelivsarenaen som rapporterte økning i bruk, men i innværende periode var det flere fra de andre arenaene som også rapporterte økning. Kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet av informantene fra utelivsarenaen og det fjerde mest brukte i det sivile samfunn. Tabell 10 viser hvordan informantene fordelte seg mht brukstrender. Tabell 9: kokain /oppsummering Skår Bruk +3 Tilgjengelighet +12 Interesse +4 Aggregert differanse +19 Tabell 10: kokain /nøkkelinformanter brukstrender etter gruppe Uteliv Sivile samfunn Etabl. brukere Totalt Sterk økning 1 0 0 1 Gradvis økning 4 3 2 9 Ingen endring 2 2 4 8 Gradvis nedgang 1 0 0 1 Ikke observert 1 7 4 12 Total 9 12 10 31 Nøkkelinformantene rapporterte også gradvis økning i tilgjengelighet på kokain. Det var informanter fra utelivsarenaen og det sivile samfunn som meldte om størst økning, mens informanter fra det etablerte rusmiljøet rapporterte ingen endring (se tabell 11). Det var ingen endring i inntaksmåte av kokain, som i hovedsak ble sniffet. Prisen på kokain var litt lavere enn sist og ble oppgitt å være ca 800-1200 kroner/gram. Cola var som sist det oftest brukte slenguttrykket for kokain, ellers ble coce og coka nevnt. Det ble rapportert om en endring i brukergruppen mot flere yngre kokainbrukere, og at kokain var blitt vanligere enn før ute på byen. Nøkkelinformantene rapporterte få helse- og/eller sosiale problemer knyttet til kokainbruk. Tabell 11: kokain /nøkkelinformanter endring i tilgjengelighet etter gruppe Uteliv Sivile samfunn Etabl. brukere Totalt Sterk økning 1 0 0 1 Gradvis økning 3 3 1 7 Ingen endring 0 2 5 7 Ikke observert 5 7 4 16 Total 9 12 10 31
Gjennom intervjuer med nøkkelinformanter har vi prøvd å få en bedre oversikt over kokainbruk i Bergen. Det kom fram at kokain i økende grad brukes på utelivsarenaen som et partydop. Kokain blir ansett som trendy i noen miljø og er relativt kostbart. Kokain er in, viktige folk fester med det, sa en av informantene. Kokain brukes hjemme på private fester, på vorspiel eller nachspiel og på de finere utestedene i byen som krever pent antrekk og har høy aldersgrense. De som bruker kokain er hovedsakelig menn i 20-30årene og de beskrives som pengesterke folk i jobb, og ofte med tilknytning til utelivsbransjen eller andre deler av næringslivet. En informant beskrev kokainbrukere slik: advokater, eiendomsmeglere og andre sossegutter med dress og slips og fin bil. Kokain brukes ofte i kombinasjon med alkohol. Det ble også rapportert at cannabis kombineres med kokain, bl.a. for å slappe av etter en kokainrus. Ingen av de som ble intervjuet kunne si at kokainbruken hadde ført til alvorlige helsekonsekvenser, men det ble nevnt problemer med neseslimhinner, endret atferd med oppblåst selvbilde, og at noen må ha det når de er på fest. Det har vært en jevn tilgang på kokain de to-tre siste årene, og i intervjuer ble det sagt at det er begynt å spre seg ut i nye grupper i samfunnet, eksempelvis flere yngre som bruker det i helgene. Den høye prisen er med på å begrense bruken i de etablerte rusmiljøene. Informantene ble også spurt om de kjente til bruk av crack 10. Svarene var negative og en av de intervjuede fra det etablerte rusmiljøet svarte følgende: Det er ikke miljø for crack i Bergen, heldigvis. 17 Hordaland politidistrikt hadde en sterk økning både i antall beslag og beslaglagt mengde kokain i perioden april september 07. Kripos hadde ingen beslag i inneværende periode, som kan ha sammenheng med forsinkelse i analyser av innmeldte beslag fra Bergen. Tollvesenet i Bergen hadde ingen beslag og Bergen fengsel hadde ingen funn eller positive urinprøver på kokain de to siste tertial. I løpet av 2007 ble kokain for første gang oppgitt som mest brukte rusmiddel av pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene, men det var et lite antall. Det var en sterk økning i antall treff på nettsidene til Bergensavisen og Rustelefonen hadde en liten økning i antall innringninger. Interessen for kokain på Norshroom sin nettprat var stabil. 10 Crack er kokainklorid i fast form og regnes å være det sterkeste kokainproduktet.
18 Ecstasy 11 Det har vært en nedadgående trend for ecstasy gjennom de siste tre årene og trenden fortsetter i inneværende periode. Hordaland politidistrikt hadde ingen endring i antall beslag eller i beslaglagt mengde. Kripos hadde derimot en gradvis nedgang i antall og sterk nedgang i mengde beslag av ecstasy. Tollvesenet i Bergen og Bergen fengsel hadde ingen funn i inneværende periode. Ecstasy er et rusmiddel som i svært liten grad er brukt av ungdomsskoleelever og kjentmennene meldte ingen endring i bruk, men en svak økning i tilgjengelighet. Sammenlignet med forrige periode var det færre kjentmenn som rapporterte om ecstasy. Omtrent halvparten av nøkkelinformantene hadde kjennskap til bruk av ecstasy, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Ecstasy var det fjerde mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen og sjeldnere brukt på de andre arenaene. Den mest brukte inntaksmåten for ecstasy var det samme som sist, å svelge tabletter. Nest mest brukte var injisering, en endring fra sist da sniffing var oppgitt som nest mest brukte inntaksmåte. Cirkaprisen var uendret fra forrige halvår og ble oppgitt til å være 100-200 kroner pr. tablett. Knips og E og var de mest brukte slenguttrykkene. Tabell 9: ecstasy /oppsummering Skår Bruk 0 Tilgjengelighet +1 Interesse +1 Aggregert differanse +2 Nettpraten til Norshroom hadde en liten nedgang i antall treff og Bergensavisen hadde ingen endring i hvor ofte ecstasy ble omtalt. LMS oppga en gradvis økning og Rustelefonen hadde ingen endring i antall samtaler om ecstasy. 11 Ecstasy kan klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel. Rus-effekten kan ligne det en får ved bruk av amfetamin, men kan også ligne en LSDrus. Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i Føre Var.
Opioider (heroin, metadon, Subutex, Suboxone, Temgesic, Dolcontin) Opioider er en fellesbetegnelse på en rekke forskjellige stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er kunstig framstilte stoffer med tilsvarende virkning. I moderne vestlig medisin brukes opioider i behandling av smerter. Vanlige opioider er heroin, morfin og metadon. Stoffene kan misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet. Opioider som Subutex og metadon brukes i legemiddelassistert rehabilitering (www.fhi.no). Medikamentene Subutex, Suboxone og Temgesic innholder buprenorfin, som binder seg sterkt til opiatreseptorene i hjernen og gir en langvarig virkning. Gitt i høye doser (over 8 mg) egner det seg godt til substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, ved at det blokkerer for virkningen av bl.a. morfin og heroin. Føre Var rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidler. 19 Figur 4: opioder / femårstrender aggregert differanse Temgesic Subutex metadon heroin Suboxone Med unntak av Subutex, viser femårstrenden for bruk av opioider i Bergen en relativt stabil situasjon. Subutex derimot hadde en jevnt økende trend fram til sommeren 2007, da LARs forskrivningsrutiner ble endret. Tilgangen på Temgesic på det illegale markedet økte i 2003 2004, men viste nedgang fra 2005 og fram til i dag. Heroin viser en stabil trend gjennom femårsperioden, men med en rapportert økning i bruk og tilgjenglighet sommeren 2007. Suboxone ble første gang observert på det illegale markedet våren 2007. 02 03 03 04 04 05 05 06 06 Dolcontin 07 07 Heroin For inneværende periode rapporteres det om en økning av heroin. Oppsummeringstabellen (tabell 13) viser økende tendens i bruk og interesse, mens tilgjengeligheten er stabil. Halvparten av nøkkelinformantene kjente til bruk av heroin. Fra det etablerte rusmiljøet rapporterte nesten alle at heroin ble brukt og at heroin var det mest brukte rusmiddelet i denne gruppen. Dette var en endring fra forrige periode, da heroin var det nest mest brukte. Fra det sivile samfunn var det cirka halvparten og fra utelivsarenaen var det kun en informant som kjente til bruk av heroin. Samlet rapporterte nøkkelinformantene gradvis økning i bruk (tabell 14) og ingen endring i tilgjengelighet. Tabell 13: heroin /oppsummering Skår Bruk +10 Tilgjengelighet +1 Interesse +8 Aggregert differanse +19 Heroin ble oftest injisert, røyking var nest mest brukte og sniffing tredje mest brukte inntaksmåte. Prisen på heroin har vært stabil og ble oppgitt til å være ca 250 kroner for 1/8 gram. Det var ingen nye slenguttrykk for heroin og de oftest brukte var dop, minus og smekk. Heroin ble regnet som det rusmiddelet som ga tredje mest helse- og sosiale problemer. Dårlig hygiene, nedsatt allmenntilstand, smitterisiko og overdosefare var de
Tabell 14: heroin /nøkkelinformanter brukstrender etter gruppe Uteliv Sivile samfunn Etabl. brukere Totalt 20 Sterk økning 0 0 2 2 Gradvis økning 0 3 2 5 Ingen endring 1 3 5 9 Ikke observert 8 6 1 15 Total 9 12 10 31 fysiske helseproblemene som oftest ble nevnt. Videre ble det nevnt psykiske vansker som angst og depresjon og problematikk knyttet til familie og sosialt liv. Heroin ble brukt i kombinasjon med andre rusmidler og ble oftest blandet med ulike typer benzodiazepiner. En ny kombinasjon denne gangen var heroin og Lyrica 12 og det rapporteres at denne kombinasjonen gir en forsterket heroinrus. På spørsmål om det hadde vært noen endring i brukergrupper de siste seks måneder, svarte flere at det var observert flere yngre heroinbrukere i Nygårdsparken. I intervjuer kom det fram at det var observert unge menn i heroinoverdose, der en mistenkte at de hadde brukt anabole steroider: Finner de alle steder unge menn i arbeidstøy folk i jobb, ser ut som hvilken som helst annen ungdom noen av dem unormalt kraftig bygget bedømt etter alderen, ser ut som at de bruker anabole steroider (informant fra det sivile samfunn). I intervjuene ble det fortalt at heroin er tilgjengelig i Bergen til alle døgnets tider. En informant fra det etablerte miljøet beskrev det slik: Ja, det har vel vært det fra tidlig 90-tall. Jeg ble tidlig bekymret, når heroin kom til Bergen da, og så mye har vel ikke forandret seg. Tror ikke det er mer enn før. En annen informant fra samme gruppe sa: Det er litt mindre heroin enn for en tid siden, da endret misbruket seg de gikk over på Subutex. Generelt ble det rapportert at heroin har lav status i misbukermiljøene og at heroinbrukere er nederst på rangstigen. Det gir høyere status og oppleves tryggere å bruke Subutex. Det ble sagt at injeksjon er den vanligste inntaksmåten, men at det er flere som røyker heroin nå. En informant fra det sivile samfunn beskrev røykere slik: De er yngre og vil ikke bruke sprøyte, vil ikke være narkomane. Om denne gruppen ble det sagt at de har mer penger eller har god tilgang på stoffet. Det kom også fram at personer med ikke-vestlig bakgrunn i større grad unngår bruk av sprøyter: Det er på grunn av religiøs overbevisning, at de ikke vil blande blod og at det er urent, tror eg (informant fra det sivile samfunn). Noen fortalte om økende rekruttering av heroinbrukere, og at en treffer flere yngre enn før på flere arenaer Bystasjonen Strømgaten Parken (informant fra det etablerte miljø). Hordaland politidistrikt hadde en liten nedgang i antall beslag av heroin, men sterk økning i beslaglagt mengde. Kripos rapporterte ingen endring i antall beslag og gradvis nedgang i beslaglagt mengde heroin i Bergen de siste seks månedene. Tollvesenet og Bergen fengsel hadde ingen beslag, men i fengselet var det en sterk økning av urinprøver som var positive på opiater. Det var en økning i antall pasienter i behandling som oppga heroin som mest brukte rusmiddel. 12 Lyrica er et antiepileticum, brukt til å behandle smerter, epileptiske anfall og angst. (Felleskatalogen).
Media viste økende interesse for heroin. Bergensavisen hadde økning i omtale og Bergens Tidende hadde en serie artikler om de tyngre rusmiddelbrukerne i byen i løpet av juni-juli. En av overskriftene var; Må vi tåle det så inderlig vel, en artikkel om overdosedødsfall relatert til narkotikabruk (BT 09.07.07). En annen artikkel; Narkotikaruten i Bergen, beskrev en forandring i bybildet med hensyn til hvor ungdom samlet seg og om den nye ruten fra Bystasjonen til Nygårdsparken (BT 24.06.07). 21 LMS rapporterte sterk økning og Rustelefonen ingen endring i antall spørsmål til deres hjelpetelefoner. Nettpraten til Norshroom hadde sterk økning i antall treff i denne perioden. Metadon Metadon brukes blant annet i behandling av opiatavhengige. Metadon har lignende egenskaper som heroin og demper abstinenssymptomene ved heroinavbrudd og trangen til inntak av heroin og andre opioider reduseres (www.shdir.no). Metadon er et av medikamentene som brukes i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Bergen. Bruk og tilgjengelighet på metadon viser en stabil tendens sammenlignet med forrige periode (se tabell 15). Tab. 15: metadon /oppsummering Skår Bruk 0 Tilgjengelighet -2 Interesse +3 Aggregert differanse +1 Hordaland politidistrikt rapporterte nedgang i antall beslag og beslaglagt mengde metadon. Kripos hadde noen flere beslag enn i forrige periode, men mengde som ble beslaglagt var ikke spesifisert. Bergen fengsel hadde ingen funn av metadon eller positive urinprøver i inneværende periode. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i bruk, men en gradvis økning i tilgjengelighet på metadon. Det var omtrent en fjerdedel av informantene som kjente til illegal bruk. Metadon ble vanligvis drukket og prisen på metadon omsatt illegalt, ble oppgitt til å være 300-500 kr/ flaske (90mg). LMS hadde en økning og Rustelefonen ingen endring i antall innkomne samtaler relatert til metadon i perioden. Nettpraten til Norshroom hadde ingen endring i antall treff. Bergensavisen hadde nedgang i antall artikler om metadon
22 Subutex Subutex er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen. Subutex brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling (www. felleskatalogen.no). Illegal tilgang og bruk av Subutex har i inneværende periode stabilisert seg i forhold til det Føre Var tidligere har rapportert. Oppsummeringstabellen (tabell 16) viser at bruk og interesse er relativt stabil og tilgjengeligheten har gått ned. Kripos hadde en sterk nedgang i antall beslag og beslaglagt mengde. Tolletaten hadde ingen beslag i inneværende periode. Bergen fengsel rapporterte gradvis nedgang i antall og mengde beslag av Subutex, men hadde økning i antall positive urinprøver på buprenorfin 13 fra første til andre tertial. Vitusapotek Nordstjernen hadde en liten nedgang i salg av Subutex i denne perioden. Nøkkelinformantene rapporterte som sist, gradvis økning i bruk av Subutex. Også denne gangen var det primært et flertall blant de etablerte rusmiddelbrukerne som rapporterte dette. Det var ingen fra gruppen uteliv som kjente til bruk av Subutex. Informantene totalt rapporterte ingen endring i tilgjengelighet i løpet av de seks siste månedene (se tabell 17). Nesten halvparten fra gruppen etablerte brukere rapporterte nedgang i tilgjengelighet på Subutex, en endring fra sist da de rapporterte økning. Injisering var fortsatt den vanligste inntaksmåten for Subutex og den nest vanligste inntaksmåten var å legge tabletten under tungen. Subutex ble også sniffet. Cirkaprisen på Subutex hadde økt litt siden sist og ble oppgitt til å være 400 kroner for en 8 mg tablett. Sub ble brukt som slenguttrykk. Tabell 16: subutex /oppsummering Skår Bruk + 5 Tilgjengelighet 12 Interesse +4 Aggregert differanse 3 Gjennom intervjuer har føre Var prøvd å få et mer nyansert bilde på illegal bruk av Subutex og Suboxone. Nøkkelinformanter sa at det er flest menn som bruker Subutex, og kjønnsfordelingen er ca 3:1. De sa og at det var noen få brukerne fra 14-15 år, men de fleste i alderen 18 til over 50 år og jentene var yngst. De unge begynner å bruke Subutex for å få rusopplevelse, mens de som har brukt opiater over lengre tid, bruker Subutex for å unngå abstinenser og bli frisk. Det ble sagt at Suboxone og Subutex brukes om hverandre og at det ikke er veldig utbredt kunnskap om forskjellene. I rusmiljøene har det i den siste tiden vært lettere å få tak i Suboxone enn i Subutex. Suboxone er ikke like attraktivt, og omsettes illegalt i mindre omfang enn Subutex. Suboxone blir injisert, men må settes i mindre doser for å unngå effekten av nalokson. Suboxone, de sa det ikke gikk å skyte det, men det går fint an å skyte det (informant fra det etablerte brukermiljøet). Tabell 17: subutex /nøkkelinformanter endring i tilgjengelighet etter gruppe Uteliv Sivile samfunn Etabl. brukere Totalt Gradvis økning 0 1 2 3 Ingen endring 0 1 2 3 Gradvis nedgang 0 0 3 3 Sterk nedgang 0 0 1 1 Ikke observert 9 10 2 21 Total 9 12 10 31 13 Dette kan være både Subutex og Temgesic.