Politisk måldokument. Politisk måldokument 2017/2018

Like dokumenter
Politisk måldokument

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2013/2014

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2012/2013

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Styringsdokument Politisk dokument

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26.april 2017, klokken 16.15

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Prinsipprogram Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Arbeidsprogram. studieåret 2016/2017. Studentorganisasjonen StOr

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Fakultet for kunstfag

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

NSOs politikk. Velferd og Internasjonal. Fag og forskning. Studentenes. 6 politiske plattformer NSOs politiske fundament

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

UTDANNINGSSTRATEGI

Sterkere sammen. Strategi for

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Arbeidsprogram 2017/2018. Studentorganisasjonen StOr

SOB. Forslag til handlingsplan 2017/18

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

Politisk dokument om internasjonalisering.

Studieplan 2018/2019

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Nettpedagogikk i fleksible studier

Forskningsstrategi

Studieplan 2017/2018

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

Andre spørsmål fra Studiebarometeret

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Studentparlamentets kommentarer. Utdanningskomiteen

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Studieplan 2016/2017

Handlingsplan for utdanning

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Profesjonsretta pedagogikk master

Arbeidsprogram for Studenttinget 2017

Studieplan 2018/2019

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Politisk plattform for Studenttinget 2015

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET)

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

PRINSIPPROGRAM FOR SOT

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Utkast til UBs strategi

UiB i verden, verden i UiB

Universitetsbibliotekets strategi

Studieplan 2019/2020

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Mastergradsprogram i sosiologi

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

Studieplan 2017/2018

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS

KVALITET I UTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Årsplan IPED

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Master i spesialpedagogikk

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato: Møtetid: Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Studieplan 2019/2020

Transkript:

1 Politisk måldokument 2017/2018

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Innholdsfortegnelse A : Fag- og forskning... A-5 1 Akademisk tilrettelegging... A-5 A.1.1 Opptaksordninger... A-5 A.1.2 Informasjonsplikt... A-5 A.1.4 Praksis... A-5 2 Faglig læringsmiljø og studiekvalitet... A-6 A.2.1 Undervisningen... A-6 A.2.2 Kompetente undervisere... A-6 A.2.3 Merittering av undervisere... A-6 A.2.4 Oppfølging og veiledning... A-7 A.2.5 Faglig mentor... A-7 A.2.6 Pensum... A-7 A.2.7 Undervisningsmateriell og utstyr... A-7 A.2.8 Tverrfaglig utdanning... A-7 A.2.9 Digitalisering... A-7 3 Vurdering... A-7 A.3.1 Organisering og gjennomføring... A-7 A.3.2 Vurderingsform... A-8 A.3.3 Kvalitetssikring av vurderinger... A-8 4 Universitetets råd, styrer og utvalg... A-8 A.4.1 Mer synlig ledelse... A-8 A.4.2 Studenter som partnere... A-9 A.4.3 Emnevaluering... A-9 A.4.4 Kvalitetsindikatorer... A-9 5 Forskning og innovasjon... A-9 A.5.1 Forskning... A-9 A.5.2 Akademisk fellesskap... A-9 A.5.3 Formidling... A-9 A.5.4 Spisskompetanse og talentutvikling... A-9 A.5.5 Fagmiljøer... A-10 A.5.6 Innovasjon... A-10 B : Velferd... B-10 1 Studentenes økonomi... B-10 B.1.1 Gratisprinsippet... B-10 B.1.2 Studiestøtten... B-10 B.1.3 Studentboliger... B-10 B.1.4 Studentrabatter... B-10 B.1.5 Kollektivtransport... B-10 B.1.6 Varer og tjenester... B-11 2 Studenters rettigheter... B-11 B.2.1 Aktiviteter... B-11 B.2.2 Studenter med barn... B-11 B.2.3 Studentombud... B-11 B.2.4 Kantine... B-11

47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 B.2.5 Kjønnsnøytrale toaletter... B-11 3 Læringsmiljø... B-11 B.3.1 Inkluderende læringsmiljø... B-11 B.3.3 Støyfrie soner... B-12 4 Helse... B-12 B.4.1 Informasjon... B-12 B.4.2 Studenthelse... B-12 B.4.3 Treningstilbud... B-12 5 Miljø... B-12 B.5.1 Miljø og klima... B-12 B.5.2 Miljøfyrtårn... B-12 B.5.3 Fakultetenes ansvar... B-12 B.5.4 Miljøstasjoner... B-12 B.5.5 Innkjøpspolitikk... B-12 B 5.6 Parkering og ladestasjoner... B-13 B.5.7 Fornybar energi... B-13 C: Internasjonal politikk... B-13 1 Internasjonalisering... B-13 2 Undervisning... B-13 3 Utveksling... B-14 4 Solidaritet... B-14 69 70 71 72 73

74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 Universitetet i Agder skal være en regional, nasjonal og internasjonal pådriver for utdanning, dannelse og forskning. Utdanning er universitetets hovedformål, og den skal være av høy kvalitet. Alle studenter ved Universitetet i Agder skal ha mulighet til å oppnå sitt fulle akademiske potensiale. Det akademiske felleskapet på universitetet skal sikre et godt samspill mellom studenter og ansatte gjennom gjensidig respekt. Det er også viktig at studenter inkluderes i alle beslutninger som angår deres studiehverdag. For å sikre alle studenter lik rett til utdanning er det viktig at universitetet, sammen med Studentorganisasjonen i Agder, jobber for å sikre gratisprinsippet og jobber for at alle studenter kan studere på heltid. Universitetet i Agder og Studentsamskipnaden i Agder skal bidra til et levende studentmiljø, og en god studenthelse. Internasjonale studenter og internasjonalt samarbeid er viktig for å skape et mangfold i studentmiljøet, og beriker Universitetet i Agder som universitet og Agderregionen. Den største utfordringen vi står ovenfor i dag er klimaendringene. Universitetet i Agder må være et fyrtårn for miljøvennlige løsninger, og det må derfor i større grad fokuseres på miljø og klimautfordringer i alle ledd på universitetet. 90 91 Dette dokumentet er Studentorganisasjonen i Agders vedtatte politikk. 92 93 94 95 96

97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 1 Akademisk tilrettelegging A : Fag- og forskning A.1.1 Opptaksordninger Ved universitetets opptaksordninger må det legges vekt på å sikre seg de potensielt beste studentene, og man må ta hensyn til samfunnets behov for kompetanse ved opptak og etablering av nye studieplasser. Universitetet skal styrke praksisen med alternative opptaksordninger for å sikre et mangfold av studenter med forskjellige grunnkompetanser. A.1.2 Informasjonsplikt Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter for studentene. Detaljert informasjon om kostnader knyttet til studiet skal til enhver tid være lett tilgjengelig og oppdatert for alle søkere. Det skal være spesifisert hva som er obligatorisk og hvilke alternativer studenten har. Studentene skal også informeres tilstrekkelig om forventet arbeidsmengde gjennom hele semesteret fra den enkelte foreleser. Arbeidsmengden i de enkelte emner, og hvert semester i studieprogrammet, skal vurderes i forbindelse med emne -og programevalueringen. Det skal stilles tilsvarende høye krav til arbeidsmengde for alle studiepoeng. Den akademiske kalenderen skal være forutsigbar. Dersom endringer inntreffer skal det gis tydelig informasjon i god tid til hver enkelt student. A.1.3 Samfunnsrelevans Alle studier ved Universitetet i Agder skal ha innhold som er relevant for samfunnet, både nå og fremtidig. Arbeidslivet skal også spille en rolle inn studiene. Det må så langt det lar seg gjøre være en sammenheng mellom studiene ved Universitet i Agder og arbeidslivet, med særlig fokus på regionen. A.1.4 Praksis Alle gradsstudier ved Universitetet i Agder skal ha praksis i løpet av studieløpet. Det forventes at alle praksisplasser med tilknytting til Universitetet i Agder er relevante, og gir studentene et godt læringsutbytte. I utdanninger med praksis forventes det at Universitetet i Agder forholder seg til nasjonale rammeplaner. Alle praksisveiledere tilknyttet Universitet i Agder skal ha veiledningskompetanse og være egnet for å veilede studenter i praksis. Foreldre med barn under 16 år, aleneforsørgere, studenter som er politisk aktive, studentfrivillighet og andre med særskilte behov skal få tildelt praksisplass i nærheten av bosted. Det skal også være mulig for andre studenter å søke om å bli vurdert angående rett til tilrettelegging. Det skal gis god informasjon om praksis for studenter i rimelig tid før praksisperioden.

135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 A.1.5 Undervisningsfri onsdager kl.14-16 Hver onsdag fra klokken 14.00 til 16.00 skal det holdes undervisningsfritt, slik at studentene får mulighet til å møte i institusjonsutvalg ved universitetet. A.1.6 Akademisk infrastruktur Det studenttallet som hvert år tas inn må ses i sammenheng med de ressurser universitetet har. Øker antall studenter må også tilgangen på rom, forelesere og andre ressurser økes. Studentene må også sikres et tilstrekkelig antall leseplasser, både på biblioteket og på lesesaler. De semesterregistrerte studentene ved Universitetet i Agder skal alltid ha førsteretten på plassene i undervisningsrom, grupperom og på lesesaler. Administrering av undervisningsrom, grupperom og fellesarealer må være strukturert og oversiktlig. Informasjon om booking må være lett tilgjengelig, tydelig og oppdatert. Deler av campus skal være åpent for studenter 24 timer i døgnet, også i helgene. Disse områdene skal være av tilstrekkelig størrelse og kvalitet. Åpningstidene bør utvides i eksamensperiodene. 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 2 Faglig læringsmiljø og studiekvalitet A.2.1 Undervisningen Den personlige kontakten mellom deltakere i en undervisningssituasjon skal opprettholdes. Universitetet skal tilrettelegge for personlig oppmøte i forelesninger og stimulere til faglig samarbeid mellom studentene. Undervisningen skal være basert på kvalitet, og ikke kvantitet, og ulike undervisningsformer skal bidra til at studentene får en bedre forståelse av pensum. Variert og god undervisning skal tilrettelegges etter individuelle og kollektive behov. Arbeidsdagen for studenter skal ikke være lenger enn 8 timer, eller 40 timer per uke. Dersom arbeidsdagen er lenger enn 5 timer skal det være minst en halvtimes sammenhengende pause. A.2.2 Kompetente undervisere Universitetet skal sikre at alle undervisere har høy kompetanse i pedagogikk, didaktikk og digitale undervisningsformer. I tillegg skal undervisere ha tilstrekkelig kompetanse innenfor relevant undervisningsspråk. A.2.3 Merittering av undervisere Det må være en helhetlig tankegang mellom forskning og undervisning ved Universitetet i Agder. Ansatte må derfor arbeide med begge deler. I tillegg skal dagens system med to ulike karriereløp avvikles til fordel for et helhetlig karriereløp. For å satse like mye på utdanning som forskning, er det nødvendig at det stilles like krav til utvikling av undervisningskompetanse som forskningskompetanse for å kunne få tilsetting eller opprykk fra en vitenskapelig stilling til en annen. Det skal opprettes en meritteringsordning for å premiere de dyktige underviserne. For å kvalitetssikre en meritteringsordning er det viktig at ordningen omfatter flere ulike indikatorer, som sikrer at underviseren oppnår nødvendige kvalifikasjonskrav.

175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 A.2.4 Oppfølging og veiledning Oppfølging og veiledning av studenter skal gjennomføres på en faglig og pedagogisk god måte for hver enkel student. Det skal gis tilbakemeldinger, både i form av formative og summative vurderinger som bidrar til økt læring for studenten. Dette skal gjennomføres i både enkeltemner og på studieprogram. A.2.5 Faglig mentor Alle studenter skal sikres en faglig mentor. Dette skal sikre bedre læringsutbytte og økt gjennomføringsgrad. En faglig mentor skal ha et høyere utdanningsnivå enn studentene som veiledes. A.2.6 Pensum Alle emner skal ha pensum som er tidsaktuell. Pensum må inneholde oppdatert forskning og kunnskap som er relevant for faget og gir en tverrfaglig kompetanse. Forelesere skal i god tid før eksamen legge frem hvilket pensum som skal brukes i det enkelte emne Læringsutbyttebeskrivelsene skal utvikles gjennom et tett samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studenter og relevante aktører fra arbeidslivet. A.2.7 Undervisningsmateriell og utstyr Undervisningsmateriell og utstyr universitetet tilbyr må kunne forventes å være av god kvalitet, i god stand og tilgjengelig i tilstrekkelig kvantum. Det forventes at universitetet tilbyr gode og rimelige tilbud på obligatorisk utstyr. A.2.8 Tverrfaglig utdanning For å sikre at studenter er i stand til å møte fremtidens utfordringer, må alle utdanninger ha en tverrfaglig tilnærming. Det skal tilrettelegges for at studenter ved Universitetet i Agder kan studere på tvers av fagområder og fakulteter. Dermed kan studentene lettere skape sine egne bachelor- og mastergrader. A.2.9 Digitalisering Universitetet i Agder skal være et foregangsuniversitet innen digitalisering. Digitalisering skal gjøres for å styrke faglig kvalitet og brukervennlighet der det er fornuftig. Digitalisering skal ikke være en erstatning for undervisning på campus, men skal fungere som et supplement for studentene. 3 Vurdering A.3.1 Organisering og gjennomføring Universitetet har et ansvar for å sørge for at alle studenter får like muligheter til å prestere på likt grunnlag, og skal ha rett på utsatt eksamen innen midten av påfølgende semester. Studenter, forelesere og eksamensvakter må sikres tilstrekkelig kompetanse rundt gjennomføring av eksamen. Tekniske utfordringer skal aldri gå ut over studentenes eksamensforsøk. Alle studenter som har behov for det skal ha krav på tilrettelegging ved gjennomføringen av eksamen. Eksamensdatoer skal offentliggjøres i rimelig tid. Dette inkluderer ordinær og utsatt eksamen, samt endring av eksamensdato. Det forventes at studenter får minimum to dager mellom hver eksamen. I emner som går parallelt på flere campus skal eksamen avholdes på samme dag med like eksamensoppgaver og like rammer.

216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 Alle skriftlige eksamener, med unntak av bachelor- og masteroppgaver, skal leveres med kandidatnummer. Tidsfrister for vurdering på innleveringsoppgaver og eksamen skal overholdes av studenter, ansatte og sensorer tilknyttet Universitetet i Agder. Det skal fra universitetets side etableres incentiver som gjør at fristene blir overholdt. Dersom det skulle forekomme at fristene ikke blir overholdt er det viktig at motparten får informasjon om dette. A.3.2 Vurderingsform Digital eksamen skal være standarden ved Universitetet i Agder, og skal ikke medføre ekstrakostnader for studentene. Likevel skal det være opp til hver enkelt student å velge å utføre eksamen for hånd. Det skal i hvert emne gjennomføres mer enn én vurderingsform. Vurderingsformen må også sees i sammenheng med andre emners vurderingsformer på samme studiet. Vurdering skal sees på som en del av læringsprosessen og må gjenspeile forventet læringsutbytte. Omfanget av de obligatoriske innleveringene må ses i sammenheng med antall studiepoeng emnet gir, og hvilket formål innleveringen har. Det må så langt det lar seg gjøre være opp til den enkelte student å avgjøre om oppgaven skal leveres individuelt eller i gruppe. I oppgaver som krever eller oppfordrer til gruppearbeid skal foreleser legge til rette for dette. Studenter skal motta konstruktive tilbakemeldinger på alle obligatoriske innleveringer. Disse skal fordeles jevnt utover i semesteret. A.3.3 Kvalitetssikring av vurderinger Studentene skal kunne forvente å motta eksamensoppgaver uten feil. Eksamenene skal være av høy kvalitet, i tråd med nyere forskning, og gjenbruk av eksamener skal unngås. Det er viktig at studentene ikke bare blir testet i å reprodusere fakta. Det skal utformes gode sensorveiledninger i alle emner, som skal være lik for eksterne og interne sensorer. Faglærer skal ikke sensurere eksamensoppgaver fra eget fag alene. Ekstern sensor skal være delaktig for å sikre kvalitet på eksamen og korrekt sensur. Vurdering og karaktersetting skal gjenspeile studentens kunnskaper, erfaring og refleksjoner i forhold til pensum på en objektiv måte, og ikke i forhold til nivået på det aktuelle kullet. Det skal alltid gis skriftlig begrunnelse ved gitt karakter. Dette gjelder både bokstavkarakterer og bestått/ikke bestått. Begrunnelsen skal gi et tydelig bilde av kandidatens presentasjon og forbedringspotensial. Studentene skal i en klageprosess få en ny og selvstendig vurdering, hvor klageinstans ikke har kjennskap til tidligere karaktersetting. Klageprosessen må kvalitetssikres jevnlig, og man må se på hvilke endringer som er nødvendig for å bedre sensur og klagehåndtering. Det skal i alle emner gjennomføres en eksamensevaluering for å sikre at alle eksamensoppgaver er av god kvalitet. 4 Universitetets råd, styrer og utvalg A.4.1 Mer synlig ledelse Både den vitenskapelige og den administrative ledelsen ved Universitetet i Agder skal være synlig, og holde god kontakt med studentene. Studentene forventer en ledelse ved

256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 universitetet som engasjerer seg i studentenes situasjon og hverdag, og som aktivt bidrar til studentenes og de ansattes oppslutning om råd, styrer og utvalg. A.4.2 Studenter som partnere Studenter skal ansees som partnere i arbeidet med å videreutvikle universitetet. De skal ha en sentral og betydningsfull rolle i de råd og organ som utarbeider, utformer og evaluerer det som foregår på universitetet. Lovfestet studentrepresentasjon er å anse som et minimum. Ledelsen ved fakultetene og avdeling for lærerutdanning skal ha et tett samarbeid med de tillitsvalgte. A.4.3 Emnevaluering Det skal gjennomføres digitale midtveis- og sluttevaluering i hvert emne. Emnerapportene som skrives etter evalueringene skal være tilgjengelig for studenten, på både norsk og engelsk Emnevalueringene, som en del av kvalitetssystemet, skal legge opp til klare mål for forbedringer i emnet. Det skal utarbeides en handlingsplan på bakgrunn av innholdet i emneevalueringene og emnerapportene, og denne skal gjøres tilgjengelig for studentene. Denne handlingsplanen skal følges tett opp av studenttillitsvalgte sammen med faglærer og instituttleder. A.4.4 Kvalitetsindikatorer Det skal finnes kvalitetsindikatorer som studentene er med på å utforme og som er lett tilgjengelig for alle studenter. Indikatorene skal bidra til en klar, felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med kvalitetssystemet. Det skal også skapes en klarhet med henhold til ansvar, prioriteringer og bruk av ressurser 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 5 Forskning og innovasjon A.5.1 Forskning All undervisning ved Universitetet i Agder skal være forskningsbasert. Dette innebærer blant annet studentaktiv forskning og at undervisningen er preget av de aktuelle forskningsmiljøene. Studenter skal inkluderes i aktuelle forskningsprosjekter, og det skal legges til rette for at alle studenter kan drive med forskning ved siden av studiene. All aktivitet på universitetet skal være et samarbeid mellom studenter og ansatte. A.5.2 Akademisk fellesskap All aktivitet på universitetet skal være et samarbeid mellom studenter og vitenskapelig ansatte. Målet er oppnå et akademisk fellesskap med møteplasser for kunnskapsutveksling og tilgjengelighet for alle parter A.5.3 Formidling Universitetet i Agder skal være en tydelig aktør i samfunnsdebatten. Universitetet skal engasjere både internt og eksternt. Universitetet i Agder skal bidra til at forskning gjøres tilgjengelig og synlig gjennom åpne kanaler. A.5.4 Spisskompetanse og talentutvikling På Universitetet i Agder skal det legges til rette for utvikling av spisskompetanse og talentutvikling. Ekstraordinære innsatser og gode resultater må oppfordres til og

296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 anerkjennes. Det må aktivt legges til rette for at studenter skal kunne dyrke sin kompetanse og universitetet skal så langt det lar seg gjøre bidra til at denne kompetansen kan utvikles til sitt fulle. A.5.5 Fagmiljøer Det må nedsettes grupper som skal ha til hensikt å både dyrke spisskompetanser og å utvikle talentet på tvers av fagmiljøene. Slike grupper skal kunne være et eksempel på at det nytter å engasjere seg for og med sin kunnskap, samtidig som de skal kunne være en reklame for universitetet utad. Dette kan ses i sammenheng med universitetets satsning på å tilegne seg et senter for fremragende utdanning. Slike grupper vil være en naturlig del av universitetets satsning på forskning, og skal fullfinansieres av universitetet. A.5.6 Innovasjon Universitet i Agder skal legge til rette for nytenkning og nyskapning for alle som er tilknyttet institusjonen. Studenter og ansatte skal lett kunne samarbeide for å sette nye ideer ut i livet. Ansatte og studenter ved Universitetet i Agder skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og samskaping med ideelle organisasjoner og arbeidsliv. 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 1 Studentenes økonomi B : Velferd B.1.1 Gratisprinsippet Gratisprinsippet skal være en selvfølge i norsk høyere utdanning. B.1.2 Studiestøtten Studiestøtten skal knyttes til 1,5 G, og fordeles over 11 måneder. Dette for å sikre at man kan studere på heltid. B.1.3 Studentboliger Det skal til enhver tid være minst 20 % dekningsgrad av studentboliger ved begge campus. Studentboligene skal være av god standard og høy kvalitet. Prisene skal til enhver tid gjenspeile studentenes økonomi, og ikke bidra til en økning på det private boligmarkedet. Det skal være et godt system for informasjon, behandling av søknader og tilbakemeldinger ved søknad om studentboliger. B.1.4 Studentrabatter Både private og offentlige aktører skal tilby gode studentrabatter i tråd med Universitetsbysatsningene. Informasjon om disse rabattene skal finnes lett tilgjengelig for studentene. B.1.5 Kollektivtransport Det skal tilbys tilstrekkelig med bussavganger for å imøtekomme studentenes behov, hele året. Det skal tilbys egne busskort for studenter som gjenspeiler deres økonomi. Det skal også opprettes et gratis busstilbud mellom begge campus.

333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 B.1.6 Varer og tjenester Prisene på varer og tjenester på begge campus skal være like, og gjenspeile studentenes økonomi. 2 Studenters rettigheter B.2.1 Aktiviteter Studentengasjement skal fremmes, og det skal legges til rette for faglige, kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter for studentene ved Universitetet i Agder. B.2.2 Studenter med barn Studenter med barn skal ha like forutsetninger for å gjennomføre utdannelsen, på linje med studenter uten barn. Dette krever tilpasning fra universitetets side. Åpningstidene i Hokus Pokus barnehage må tilpasses generell undervisning. Av praktiske og hygieniske årsaker må det gjøres tilgjengelig stellerom på begge campus. B.2.3 Studentombud Alle studenter ved Universitetet i Agder skal ha tilgang på et studentombud. Studentombud er en uavhengig bistandsperson som skal gi studentene ved Universitetet i Agder hjelp og veiledning i saker vedrørende deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Studentombud skal inneha juridisk kompetanse, dette betyr et minimum på juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap. Universitetet i Agder har arbeidsgiveransvar. Universitetet i Agder har derimot ikke instruksjonsmyndighet og ombudet er ikke underlagt lojalitetsplikten. Studentombud har taushetsplikt. B.2.4 Kantine Studentsamskipnaden i Agder skal tilrettelegge for god kvalitet ved sin matdistribusjon og matproduksjon. Herunder at allergikere, veganere og vegetarianere får et tilstrekkelig tilbud og at all mat tydelig merkes. B.2.5 Kjønnsnøytrale toaletter Ved Universitetet i Agder skal det legges til rette for kjønnsnøytrale toaletter. 3 Læringsmiljø B.3.1 Inkluderende læringsmiljø Campus skal være universelt utformet, og tilrettelegges for alle brukere. Dette inkluderer blant annet studerende foreldre, utvekslingsstudenter, studenter med syns-, hørsels- og bevegelseshemninger, eller med astma og allergi. Undervisningsrom, grupperom, lesesaler og bibliotek skal anses som offentlige rom, der gjeldende lover, forskrifter og anbefalinger skal tas hensyn til. B.3.2 Psykososialt læringsmiljø Universitetets læringsmiljøutvalg skal aktivt jobbe med tiltak som bedrer studentenes psykososiale læringsmiljø, også inn i det faglige miljøet.

372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 B.3.3 Luftkvalitet Universitetet skal sørge for god ventilasjon i alle bygg på campus innenfor de fastsatte åpningstidene, samt i døgnåpne bygg for studenter med adgangskort. B.3.4 Støyfrie soner Det må sikres en rekke støyfrie soner for studenter. Disse skal tydelig merkes. 4 Helse B.4.1 Informasjon Informasjon om SiA Helse og kommunale helsetjenester skal til enhver tid være synlig og tilgjengelig på campus og på internett. B.4.2 Studenthelse Det skal til enhver tid være tilstrekkelig med ansatte i den kommunale helsetjenesten med kompetanse på studenthelse. Helsetilbudet til Studentsamskipnaden i Agder skal være et supplement til dette. Universitetet i Agder skal bidra til finansiering av studenthelsetjenesten. Det er viktig at universitetet og Studentsamskipnaden har dialog med vertskommunene for å oppnå et bedre samarbeide om studenthelsetjenesten. Studentorganisasjonen i Agder skal aktivt jobbe for en nasjonal finansieringsordning for studenters helsetjenester. Psykisk helse skal være et fokusområde, og terskelen for å søke hjelp skal være lav. Samskipnadens studenthelsetjeneste skal være lokalisert på campus. B.4.3 Treningstilbud Studentene skal ha tilgang på et godt og rimelig treningstilbud i regi av Studentsamskipnaden i Agder tilknyttet begge campus. 5 Miljø B.5.1 Miljø og klima Universitetet i Agder og Studentorganisasjonen i Agder, inkludert organisasjonens underliggende aktiviteter, skal ha en tydelig miljø- og klimaprofil, og det skal tilrettelegges for at brukere ved begge campus skal kunne være miljøvennlige. Det skal være fokus på smarte og innovative miljø- og klimaløsninger. B.5.2 Miljøfyrtårn Universitetet skal ta et tydelig miljøstandpunkt, og skal være sertifisert som miljøfyrtårn. B.5.3 Fakultetenes ansvar Alle enheter har ansvar for å være miljøbevisst. Dette inkluderer blant annet at forbruket av utskrifter, og papp-og plast service under møter på fakultetet må holdes til et minimum. B.5.4 Miljøstasjoner Det skal være miljøstasjoner plassert på begge campus, inkludert sortering av plast, mat, væske, papir og restsøppel. B.5.5 Innkjøpspolitikk Universitetet må vektlegge miljøsertifiserte leverandører, varer og tjenester i alle

410 411 412 413 414 415 416 innkjøpsprosesser. B 5.6 Parkering og ladestasjoner Det skal tilrettelegges for bruk av miljøvennlige fremkomstmidler. Det må i større grad enn i dag etableres ladestasjoner for el-bil på begge campus. B.5.7 Fornybar energi Universitetet bør utnytte takarealet på bygningene bedre. For eksempel til grønne tak, installasjon av solcellepaneler eller takterrasse med hage. 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 1 Internasjonalisering C: Internasjonal politikk C.1.1 Internasjonal orientering Universitetet i Agder skal fremme internasjonalisering og jobbe for å oppnå internasjonale anerkjente studier. Universitetet i Agder skal være et attraktivt studiested som tiltrekker seg gode internasjonale gradsstudenter, internasjonalt anerkjente forelesere og forskere. C.1.2 Akkreditering Universitetet, fakultetene og avdeling for lærerutdanning skal søke for å oppnå internasjonale akkrediteringer innenfor de fagområdet hvor det er mulig. C.1.3 Informasjon Det er viktig at internasjonale studenter har tilgang til samme informasjon som de norskspråklige studentene. All informasjon som er rettet mot studenter og ansatte, skal derfor gjøres tilgjengelig på engelsk, også på universitetets nettside. C.1.4 Inkludering Universitetet har ansvar for å inkludere internasjonale studenter i det lokale studentmiljøet. Like viktig er det at de ulike aktivitetene på Universitetet i Agder legger til rette for å inkludere internasjonale studenter. Det må jobbes målrettet for at internasjonale studenter kan delta i studentdemokratiet og studentaktiviteter, og tilrettelegges for at de skal kunne være tillitsvalgte i emner, råd, styrer og utvalg. Det er viktig at internasjonale studenter inkluderes tidlig, og at det arbeidet for et samarbeid mellom fadderordningene ved Universitetet i Agder. C.1.5 Skolepenger Internasjonale studenter ved Universitetet i Agder skal ikke betale skolepenger for å kunne studere. 2 Undervisning C.2.1 Studietilbud Universitetet skal styrke og videreutvikle emner som er tilpasset internasjonale studenter. Det skal også arbeides aktivt for å kunne tilby hele bachelorprogrammer på engelsk. Universitetet i Agder skal arbeide videre med å utvikle engelskspråklige programmer på mastergradsnivå, samt å legge til rette for internasjonale doktorgradsstipendiater. C.2.2 Språkkompetanse Forelesere på Universitetet i Agder som underviser i emner tilrettelagt for internasjonale

449 450 451 452 453 454 455 456 457 studenter skal ha god engelskspråklige kompetanse. Det er også viktig at studenter har tilgang på engelskkurs, både for å heve kompetansen i engelske emner og slik at overgangen fra bachelor til master blir enklest mulig. C.2.3 Undervisning på fremmedspråk Emner tilpasset internasjonale studenter skal gjennomføres på engelsk, og ha relevant pensumlitteratur. Det bør også være et krav om at minimum 15 studiepoeng skal undervises på engelsk i løpet av en bachelorgrad, der det er hensiktsmessig. Universitetet i Agder bør kunne forvente at studenter som deltar i emner som undervises på engelsk også avlegger eksamen på engelsk. 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 3 Utveksling C.3.1 Kvalitetssikring Universitetet skal aktivt arbeide inn mot etablerte samarbeidsinstitusjoner for å sikre kvaliteten på tilreisende studenters dokumentasjon. C.3.2 Utveksling Universitetet i Agder skal i stor grad legge til rette for et utvekslingsvindu i studieplanen. Internasjonalt samarbeid og en økning av inn-og utvekslingsstudenter skal anses som viktige mål. Universitetet i Agder skal jobbe kontinuerlig for å tilby gode utvekslingsavtaler av høy faglig kvalitet. Det skal legges fokus på kvalitet fremfor kvantitet når avtaler inngås eller fornyes. Videre skal det arbeides for avtaler om praksis i bedrifter i utlandet, som et supplement til de tradisjonelle utvekslingsavtalene. Dersom studenter mangler studiepoeng for å oppfylle kravene om å dra på utveksling, skal studenten ha betinget rett til å dra. C.3.3 Veiledning og oppfølging Informasjon om utveksling skal være lett tilgjengelig, og det skal være en klar ansvarfordeling mellom studieavdelingen og fakultetene og avdeling for lærerutdanning, slik at studenten får best mulig hjelp. Studenter som kommer tilbake fra utveksling skal ha krav på nødvendig faglig oppfølging og veiledning. C.3.4 Ansattmobilitet Universitetet i Agder skal oppfordre ansatte til å reise ut for å tilegne seg internasjonal erfaring og kunnskap. Ansattmobilitet vil gi et økt kompetansenivå og styrke det internasjonale læringsmiljøet ved universitetet. C.3.5 Internasjonale studentambassadører I tråd med Universitetets strategi om at Universitetet i Agder skal være et internasjonalt attraktivt universitet, bør det etableres en ordning hvor internasjonale studenter kan være studentambassadører for institusjonen ved utenlandske utdanningsinstitusjoner. 4 Solidaritet C.4.1 Solidaritet Som en del av den internasjonale studentbevegelsen skal STA være en solidarisk bidragsyter

489 490 491 492 493 der studenters rettigheter innskrenkes eller trues. Den siste tidens flyktningskatastrofer gjør at solidaritetsarbeidet også er et lokalt arbeid. STA mener det er viktig at de som kommer til Agder skal få mulighet til å ta sine evner i bruk. Samtidig er det viktig at vi har gode ordninger for å hjelpe de som har behov for det der hvor den akademiske friheten ikke er tilstrekkelig eller hvor mulighetene for høyere utdanning er begrenset.