3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg finnes et masterprogram i teknologi (siv.ing); Kjemi- og bioteknologi, hvor bioteknologi er en av flere studieretninger. Det sistnevnte programmet er beskrevet i studiehåndboka for teknologistudiet. 3.3.1 INNLEDNING Begrepet bioteknologi brukes som betegnelse både på generell molekylærbiologisk forskning og på anvendte industrielle prosesser for fremstilling av nyttige biologiske produkter. Man kan gjerne si at i vid forstand handler bioteknologi om både naturvitenskapelig grunnforskning på molekylære biologiske systemer og industriell anvendelse av resultatene fra denne grunnforskningen. Bioteknologien har hatt en rivende utvikling de siste årene. Særlig fordi man nå har fått en enorm kunnskap om arvematerialets oppbygning (DNA-sekvensen) hos menneske og andre pattedyr, planter, fisker, virvelløse dyr og mikroorganismer. Man har i dag dataverktøy som lagrer og analyserer enorme mengder biologiske data og er et ubetalelig verktøy for den bioteknologiske forskningen. Denne utviklingen har hatt stor betydning for fremskritt innen medisinsk diagnostikk, fremstilling av nye legemidler, planteforedling samt en bedre forståelse av biologiske systemer. Også utvikling av mer avanserte molekylære analysemetoder gjør at man i dag er i stad til å vurdere biologiske reaksjoner og systemer på et mye dypere nivå enn for bare 20 år siden. Slik grunnleggende kunnskap er viktig når man skal utvikle bioteknologi for fremtiden. Det er viktig å presisere at bioteknologi er et fagfelt som er tverrfaglig av natur der teknologi og grunnforskning møtes. Det er et forskningsområde som er sammensatt av mange selvstendige fagområder, og skal man oppnå gode resultater er samarbeid nødvendig. Bioteknologi ved NTNU Bioteknologisk forskning ved NTNU foregår ved Institutt for kjemi, Institutt for biologi og Institutt for bioteknologi. Det foregår også bioteknologisk forskning ved andre institusjoner i Trondheim. Realfagstudiet i bioteknologi er rettet mot den naturvitenskapelige forskningen der celle- og molekylærbiologi, biokjemi og mikrobiologi står sentralt. Realfagstudiet tar sikte på at studentene skal oppnå en grundig forståelse av de biologiske prosessene i bakterier, planter og dyr og mulig anvendelse av disse prosessene. Studiet byggerpå innsikt i og interesse for naturvitenskapelige fag generelt, og sikter mot å gi dypere kunnskaper innen kjemi og biologi spesielt. Se også: http://www.studier.ntnu.no/rw_index_sprog.php?sprog=mbiot5 og http://www.studier.ntnu.no/?id=111

SIDE 124 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3.2 STUDIEGRUNNLAG Femårig studium Studenter til det femårige studiet tas normalt opp fra den videregående skole etter søknad gjennom Samordna opptak. Det femårige studiet er rettet mot studenter med realfaglig bakgrunn fra videregående skole og med kunnskaper tilsvarende nest høyeste nivå i kjemi (2KJ) og høyeste nivå i biologi (3BI) og matematikk (3MX) fra den videregående skole, allmennfaglig studieretning. Målgruppen er normalt elever i videregående skole med interesse for bioteknologi. Studenter som har faglig relevant utdanning fra andre universiteter og høgskoler kan også søke om opptak. De må søke gjennom Samordna opptak og i tillegg utdanning innpasset mot det femårige studiet (se kapittel 1.9). Toårig studium Studenter til det toårige studiet tas opp på grunnlag av en fullført bachelorgrad med faglig relevant fordypning/hovedprofil. Målgruppen er studenter med ekstern utdanning og bachelorgrad fra statlige høgkoler i kjemiingeniørfag, bioingeniørfag og næringsmiddelfag og studenter med bachelorgrad fra universitetene. (Cand. mag.-grad med tilsvarende innhold er også aktuelt studiegrunnlag). Studenter med bachelorgrad fra NTNU kan også søke. Søknaden fremmes gjennom det lokale opptaket til det to-årige mastergradsstudiet ved NTNU. Søknaden sendes via nettet, se: http://studweb.ntnu.no/soknadsweb/ innen gjeldende frister (se kap. 1.2) Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at utdanningen inneholder grunnemner fra to fag, hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap. 6. 3.3.3 OPPBYGNINGEN AV STUDIET I det femårig studieprogrammet i bioteknologi er de to første semestrene like for alle studentene. Fra 3. semester velges en emnekombinasjon. Fra 7. semester velges institutt og en mastergradoppgave som skal gi en faglig fordypning innenfor et av fagområdene i bioteknologi. Dette kan gjøres i samråd med faglærere ved Institutt for kjemi, Institutt for biologi Institutt for bioteknologi. Mastergradsoppgaven og studieprogresjon i 4. og 5. studieår skal godkjennes av ansvarlig institutt. Det vil også være mulighet for å reise til en utenlandsk institusjon i løpet av de to siste årene for å få innblikk i utenlandske fagmiljøers arbeidsmetoder og forhold. Når dette skal foregå, avhenger av valgt emnekombinasjon og må avtales særskilt i hvert tilfelle. Mastergradsoppgaver Det er mulighet til å velge mastergradsoppgaver innenfor de tre emnekombinasjonene Molekylærbiologi, Beregningsbasert biologi og Biokjemi,/Biokatalyse/ Biopolymerkjemi. Instituttene tilbyr veildening av mastergradsoppgaver innenfor hver sine områder:

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 125 Institutt for biologi - Beregningsbasert biologi, herunder bioinformatikk, mikroarray, datainnsamling og kunnskapsutvinning moding av cellulære prosesser. - Molekylærbiologi hos prokarioter, plante- og dyrec Institutt for bioteknologi - Biopolymerkjemi - Næringsmiddelkjemi - Marin biokjemi - Miljøbioteknologi - Mikrobiologi og molekylærgenetikk Institutt for kjemi - Biokatalyse og enzymkjemi Avtale om den delen av utdanningsplanen som gjelder arbeidet med mastergradsoppgaven må godkjennes av det institutt hvor arbeidet med mastergradsoppgaven utføres. Vurdering Studentene vil bli evaluert ved hjelp av en flere av følgende evalueringsformer: Avsluttende eksamen (muntlig skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, og prosjektarbeid. Avsluttende mastergradseksamen De generelle vilkårene for oppmelding til avsluttende mastergradseksamen er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. De faglige kravene i studieplanen for bioteknologi må være tilfredsstilt. Avsluttende eksamen skal finne sted etter at masteroppgaven er innlevert. Foruten bedømmelse av oppgaven skal kandidaten framstille seg til en muntligprøve som består av: a) eksaminasjon i spesialpensum og i de avanserte emner som ikke har vært gjenstand for evaluering tidligere i studiet (minst 7,5 studiepoeng). b) en diskusjon av mastergradsoppgaven. Det gis separate karakterer for hvert av emnene og eventuelt spesialpensum som inngår i eksaminasjonen. For mastergradsoppgaven gis det en karakter hvor det også tas hensyn til diskusjonen under pkt. b). Kun for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs er obligatorisk for alle mastergradsstudenter i Biologi, Marine ressurser/akvakultur, Bioteknologi, Naturressursforvaltning Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, og Forurensningfag ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap 3.2.1. og 4.2.7.

SIDE 126 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3.4 EMNEKOMBINASJONER I FEMÅRIG STUDIUM Det femårige studieprogrammet i bioteknologi med angitte emnekombinasjoner leder fram til en mastergrad i realfag. Valg av emnekombinasjon kan gjøres i samråd med faglærere ved Institutt for kjemi, Institutt for biologi Institutt for bioteknologi, og vil i stor grad være bestemmende for hvilken type oppgaver studentene kan utføre som selvstendig arbeid i de to siste årene av studiet. Nedenfor er studieløpet for de tre emnekombinasjonene oppgitt. De fire siste semestrene kan organiseres annerledes etter avtale mellom student, veileder og ansvarlig institutt. Obligatoriske emner er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare emner i kursiv skrift, og valgbare emner i normal skrift. Valgbare emner velges i samråd med veileder og godkjennes av ansvarlig institutt. Matematikk er obligatorisk i 1. og 4. semester, men matematikkemnet kan velges ut fra forkunnskaper og faglige behov. MA1101 Grunnkurs i analyse I anbefales sterkt for studenter som har 3 MX. Emnet ST1101 Sannsynlighetsregning bygger på MA1101. Emnet ST1101 blir derfor svært vanskelig, for ikke å si umulig å ta, hvis man velger MA0001 Brukerkurs i matematikk A og MA0002 Brukerkurs i matematikk B i stedet for MA1101 og MA1102. Dette vil ha konsekvenser for studieveiene, se de tabellariske fremstillingene av studieveiene og fotnotene der. I emnekombinasjonen Beregningsbasert biolog må man velge MA1101 og MA1102. Valgbare grunnleggende emner (på 000- og 1000-nivå) i matematikk, fysikk, statistikk, bioteknologi, biologi, kjemi evt. andre fag kan ikke tas inn i de siste 2 årene, men må innarbeides i de tre første årene av studiet. Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 sp omfang i de 2 siste årene, hvorav 7,5 sp tas til avsluttende mastergradeksamen (fortrinnsvis BI3091, KJ3091 TBT3091 avhenging av valgt institutt, men disse emnene kan også erstattes av andre emner). Etter godkjenning av fakultetet, kan inntil 22,5 sp brukes til emner på 2000-nivå som er faglig relevant i de to siste årene. Sammensetningen av emner utover de obligatoriske emnene skal skje i samarbeid med veileder og godkjennes av instituttet som masteroppgaven tas ved. De to siste årene består av 60 sp (1 år) med emner og 60 sp (1 år) med selvstendig arbeid (mastergradsoppgaven). Fordelingen av tidsbruken - mellom arbeidet med mastergradsoppgaven og studiet av de nødvendige emner - skal planlegges av student og veileder og nedfelles i utdanningsplanen. De tre emnekombinasjonene er: *Molekylærbiologi *Beregningsbasert biologi * Biokjemi, biokatalyse og biopolymerkjemi

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 127 Integrert mastergrad (5-årig) Biokjemi, biokatalyse og biopolymerkjemi År Semester 5 10 vår Særpensum (KJ3091 TBT 3091) Selvstendig arbeid (60 SP) (Mastergradsoppgave) 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne (EiT) 7 høst 3 6 vår KJ 2022 2) Spektroskopiske metoder i organisk kjemi KJ 2053 2) Kromatografi ST 1101 Sannsynlighetsregning (forutsetter Ma1101)* 5 høst TBT 4145 Molekylærgenetikk TBT 4135 1) Biopolymerkjemi BI 2014 Molekylærbiologi ST0101Bruker kurs i sannsynlighetsregning* 2 4 vår Perspektivemne MA 0002 Brukerkurs i matematikk B MA 1102 Grunnkurs i analyse II TBT 4105 Biokjemi VK TBT 4110 Mikrobiologi 3 høst TBT 4100 Biokjemi GK IT 1102 Informasjonsteknologi GK IT 1103 Programmering GK KJ 1040 Fysikalsk kjemi BI 1004 Fysiologi 1 2 vår BI 1001 Celle- og molekylærbiologi KJ 1020 Organisk kjemi 1 høst EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori MA 0001 Brukerkurs i matematikk A MA 1101 Grunnkurs i analyse I KJ 1000 Generell kjemi Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP

SIDE 128 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 1) TBT4135 er obligatorisk kun for studenter som ønsker å ta en masteroppgave innenfor biokjemi biopolymer kjemi. 2) KJ2022 og KJ2053 er obligatorisk kun for studenter som ønsker å ta en masteroppgave innenfor biokatalyse. *) Studenten må velge ett av emnene i sannsynligehtsregning. ST1101 kan kun velges hvis man allerede har tatt MA1101. De som har valgt MA0001 kan ikke velge ST1101, men må ta ST0101. Anbefalte emner for 5., 7. og 9. semester (høst): BI2013 Immunologi BI3016 Molekylær cellebiologi BI3018 Patentering og næringsutvikling i BioTek/MedTek FI3107 Bioteknologi og etikk KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspekroskopi KJ3056 Kjemiske og biologiske sensorer KJ3058 Analytiske kjemiske separasjonsteknikker KJ8021 Stereokjemi og syntese av kirale stoffer 2) KJ8026 Biokatalyse i organisk kjemi (7. semester) 1) TBT4135 Biopolymerkjemi TKJ4125 Naturstoffkjemi TKJ4180 Fysikalsk organisk kjemi MFEL1010 Innføring i medisin for ikke-medisinere (5. semester) Anbefalte emner for 6., 8. og 10. semester (høst): BI2012 Cellebiologi KJ2020 Organisk kjemi VK 2) KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi KJ2024 Organisk syntese lab KJ2050 Analytisk kjemi GK 2) KJ2053 Kromatografi KJ3065 Enzymkjemi TBT4125 Næringmiddelkjemi TBT4130 Miljøbioteknologi TKJ4135 Organisk syntese TKJ4175 Kjemometri GK TOKS1010 Medisinsk (human) toksikologi (6. semester) XX3xxx Anvendt bioinformatikk og systembiologi (Nytt emne ved medisinsk fakultet) Spesialpensumemner: tema i fordypningsemner i teknologistudiet kan inngå som spesialpensumemner. Eksaminasjonen finner sted ved avsluttende mastergradseksamen. Emnet kodes som særpensum/spesialpensu BI-, KJ- el. TBT3091 Doktorgradsemner kan godkjennes etter avtale med veileder og ansvarlig institutt.

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 129 Integrert mastergrad (5-årig) Molekylærbiologi År Semester 5 10 vår Spesialpensum (BI 3091 TBT3091) Selvstendig arbeid (60 SP) (Mastegradsoppgave) 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne (EiT) 7 høst BI 3016 Molekylær cellebiologi BI 3013 6) Eksperimentell cellebiologi 3 6 vår BI 2012 Cellebiologi ST 1101 4) Sannsynlighetsregning 5 høst TBT 4145 Molekylærgenetikk BI 2013 5) Immunologi BI 2014 Molekylærbiologi BI 2015 Molekylærbiologi lab. 2 4 vår Perspektivemne MA1102 4) Grunnkurs i analyse II ST 1101 4) Sannsynlighetsregning TBT 4105 3) Biokjemi VK TBT 4110 Mikrobiologi 3 høst TBT 4100 Biokjemi GK IT 1102 Informasjonsteknologi GK IT 1103 Programmering GK BI 1004 Fysiologi KJ 1040 Fysikalsk kjemi 1 2 vår BI 1001 Celle- og molekylærbiologi KJ 1020 Organisk kjemi 1 høst EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori MA 1101 4) Grunnkurs i analyse I KJ 1000 Generell kjemi Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP

SIDE 130 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3) TBT4105 er obligatorisk kun for studenter som velger masteroppgave ved Institutt for bioteknologi. 4) ST1101 må tas i 6.semester hvis emnet ikke ble valgt i 4. semester..studenter som har valgt MA000A og MA0002B som matematikkemner kan ikke velge ST1101 Sannsynlighetsregning, men må velge ST0101 Brukerkurs i sannsynlihetsregning i 3..semester (høst). IT1102 må da tas i 4. 6 semester (vår, undervisning på Dragvoll). Studenter som planlegger mastergradsoppgaver på Inst.for bioteknologi må likevel velge TBT4105 Biokjemi VK i 4 semester. 5) BI2013 er obligatorisk kun for studenter som velger masteroppgave ved Institutt for biologi. 6) BI3013 er obligatorisk kun for studenter som velger masteroppgave ved Institutt for biologi. Anbefalte emner for 5., 7. og 9. semester (høst) 5) BI2013 Immunologi (5. semester) 6) BI3013 Eksperimentell cellebiologi (7. semester) BO2020 Plantefysiologi ZO2020 Zoofysiologi BI3018 Patentering og næringsutvikling i BioTek/MedTek (7. 9. semester) FI3007 Bioteknologi og etikk (7. 9. semester) TBT4135 Biopolymerkjemi Anbefalte emner for 6., 8., og 10. semester (vår) BI2011 Genetikk (6. semester) BI3017 Biovisualisering BI3073 Gentoksikologi KJ2053 Kromatografi MTEK3001 Anvendt bioinformatikk og systembiologi 3) TBT4105 Biokjemi VK TBT4130 Miljøbioteknologi TOK1010 Medisinsk (human) toksikologi (6. semester) Spesialpensumemner: tema i fordypningsemner i teknologistudiet kan inngå som spesialpensumemner. Eksaminasjonen finner sted ved avsluttende mastergradseksamen. Emnet kodes som særpensum/spesialpensu BI-, KJ- el. TBT3091 Doktorgradsemner kan godkjennes etter avtale med veileder og ansvarlig institutt.

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 131 Integrert mastergrad (5-årig) Beregningsbasert biologi År Semester 5 10 vår BI3091 Spesialpensum Selvstendig arbeid (60stp) (Masteroppgave) 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne (EiT) 7 høst BI 3016 Molekylær cellebiologi 3 6 vår IT 1105 Algoritmer og datastrukturer IT 1607 Databaseteknikk 5 høst TBT 4145 Molekylærgenetikk MA 0301 Elementær diskret matematikk ST 12018) Statistiske metoder BI 2014 Molekylærbiologi 2 4 vår Perspektivemne MA 11028) Grunnkurs i analyse II, ST 1101 8) Sannsynlighetsregning TBT 4110 Mikrobiologi 3 høst TBT 4100 Biokjemi GK IT 1102 Informasjonsteknologi GK IT 1103, 7) Programmering GK BI 1004 Fysiologi 1 2 vår BI 1001 Celle- og molekylærbiologi KJ 1020 Organisk kjemi 1 høst EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori MA 1101 8) Grunnkurs i analyse I, KJ 1000 Generell kjemi Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7) IT1103 anbefales sterkt da emnet danner grunnlag for seinere IT-emner i denne emnekombinasjonen. 8) I denne emnekombinasjonen må studentene velge MA1101 og MA 1102. (MA0001 og MA0002 kan altså ikke velges). Dette er nødvendig for å få nok matematikkkompetanse til de senere emnene i sannsynlighetsregning og statistikk.

SIDE 132 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Anbefalte emner for 5., 7., og 9. semester (høst) BI3013 Eksperimentell cellebiologi BI3018 Patentering og næringsutvikling i BioTek/MedTek BO2020 Plantefysiologi ZO2020 Zoofysiologi IT2103 Objektorientert systemutvikling IT2702 Kunstig intelligens IT3806 Kunnskapsrepresentasjon ST2202 Anvendt statistikk TDT4225 Behandling av store datamengder Anbefalte emner for 6., 8., og 10. semester (høst) BI2012 Cellebiologi BI3017 Biovisualisering BI3073 Gentoksikologi IT1104 Programmering VK MD8021 Molecular mechanisms of host defence TBT4105 Biokjemi VK Spesialpensumemner: tema i fordypningsemner i teknologistudiet kan inngå,som spesialpensumemner. Eksaminasjonen finner sted ved avsluttende mastergradseksamen. Emnet kodes som særpensum/spesialpensum BI-, KJ- el. TBT3091 Doktorgradsemner kan godkjennes etter avtale med veileder og ansvarlig institutt. De to siste årene i studiet Valgbare grunnleggende emner (på 000- og 1000-nivå) i matematikk, fysikk, statistikk, bioteknologi, biologi, kjemi evt andre fag kan ikke tas inn i siste 2 årene, men må innarbeides i de første 3 årene av studiet. Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i de 2 siste årene, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastergradseksamen (fortrinnsvis BI 3091 Spesialpensum til hovedfag, kan også erstattes av andre emner). Etter godkjenning av fakultetet, å bruke inntil 22,5 SP til emner på 2000-nivå som er faglig relevant i de to siste årene. Enkelte mastergrader/retninger har obligatoriske emner på 3000-nivå, andre har store frihet når det gjelder valg av 3000-og evt 2000-emner. Sammensetningen av emner utover de obligatoriske emnene skal imidlertid skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. De siste 2 årene består av 60 SP (1 år) med emner og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. Fordelingen av tidsbruken - mellom arbeidet på mastergradsoppgaven og studiet av de nødvendige emner - skal planlegges av student og veileder og nedfelles i utdanningsplanen.

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 133 3.3.5 OPPBYGGINGEN AV TOÅRIG STUDIUM Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av det toårige mastergradsstudiet.obligatoriske emner og oppgaven er skrevet med fete typer. Mastergradsoppgaven skal ha et omfang på totalt 60 SP. Pga begrenset laboratoriekapasitet ved Institutt for bioteknologi vil arbeidet med mastergradsoppgaven normalt foregå i de to siste semestrene, slik at hver student får adgang til laboratorieplass i ca. ett år. Den teoretiske delen av mastergradsprogrammet (untatt særpensum) bør derfor være ferdigstillet før arbeidet med oppgaven starter. År Semester 5 10 vår Særpensum Mastergradsoppgave 9 høst Mastergradsoppgave 4 8 vår Mastergradsoppgave Tverrfaglig emne/ Eksperter i team 7 høst TBT 4145 Molekylærgenetikk Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Faglig nivå på emnene i pensum Grunnleggende emner (på 000- og 1000-nivå) i matematikk, fysikk, statistikk, bioteknologi, biologi, kjemi evt andre fag kan ikke tas inn som pensum i det 2- årige master gradsstudiet. Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i de 2 siste årene, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastergradseksamen (fortrinnsvis TBT 3091 Spesialpensum (Evt. BI- el. KJ3091). Etter godkjenning av fakultetet, kan det brukes inntil 22,5 SP emner på 2000-nivå som er faglig relevant i mastergradspensumet. Enkelte mastergrader/retninger har obligatoriske emner på 3000-nivå, andre har store frihet når det gjelder valg av 3000-og evt 2000-emner. Sammensetningen av emner utover de obligatoriske emnene skal imidlertid skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. De siste 2 årene består av 60 SP (1 år) med emner og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. Fordelingen av tidsbruken - mellom arbeidet på mastergradsoppgaven og studiet av de nødvendige emner - skal planlegges av student og veileder og nedfelles i utdanningsplanen.

SIDE 134 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Mastergradsoppgavene kan utføres innen følgende områder: *Biokatalyse *Biopolymerkjemi, *Marin biokjemi, *Miljøbioteknologi, *Næringsmiddelkjemi *Mikrobiologi *Mikrobiell genetikk *Molekylærbiologi De valgbare emnene velges i samråd med veiledere og må godkjennes av det ansvarlige institutt. Minst to av følgende emner må velges: TBT 4130 Miljøbioteknologi (7,5) - vår TBT4125 Næringsmiddelkjemi (7,5) - vår TBT4135 Biopolymerkjemi (7,5) - høst KJ3026 Biokatalyse i organisk kjemi (7,5) - høst annethvert år KJ3065 Enzymkjemi (7,5) - vår annethvert år KJ2053 Kromatografi (7,5) - vår BI2012 Cellebiologi (7,5) - vår BI2013 Immunologi (7,5) - høst BI3016 Molekylær cellebiologi (7,5) - høst BI3018 Biopatentering (7,5) - høst Andre emner kan også være aktuelle. Emner på 1000-nivå kan likevel ikke inngå i det toårige studiet. Avsnittene om vurdering og avsluttende mastergradseksamen i kapittel 3.3.3 (ovenfor) gjelder også for det toårige studiet. Kun for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs er obligatorisk for alle mastergradsstudenter i Biologi, Marine ressurser/akvakultur, Bioteknologi, Naturressursforvaltning Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, og Forurensningfag ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap 3.2.1. og 4.2.7.