MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad 1 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING I inneværende memo beskrives metodikk for og resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysene, samt Eni Norges vurdering og forslag til beredskapsløsning for leteboring 7122/10-1 Goliat Eye. 1.1 Arbeidsprosesser Arbeidsprosessene knyttet til datainnsamling, analyser og beslutning om beredskapsløsning har fulgt relevante styrende dokumenter for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel: Innsamling og bearbeidelse av relevant informasjon Etablering av akseptkriterier Tekniske risikoanalyser, identifikasjon av tiltak som forebygger utslipp Identifikasjon og analyse av hendelser som kan medføre akutt forurensning Fastsetting av dimensjonerende scenario beskrivelse av rammebetingelser Miljørisikoanalyse og behov for justering av design/løsninger Vurdering opp mot akseptkriterier og behov for risikoreduserende tiltak Beredskapsanalyse som grunnlag for vurdering av beredskapsbehov Dimensjonering av behov beslutte omfang og innhold i oljevernberedskapen 1.2 Etablering og bruk av akseptkriterier Eni Norge har etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Eni Norge, 2008). Akseptkriteriene angir grenser for hva Eni Norge har definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet. Konsekvensen er formulert som "grad av skade på bestander", uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. Det tas hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det aktuelle analyseområdet, og den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper enn i områder med lavere forekomst av sårbare miljøressurser. Eni Norges operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko er gitt i Tabell 1-1. DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: +47 67 57 99 00. www.dnvgl.com

of 22 Tabell 1-1 Eni Norges operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade ved akutt forurensning. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier Mindre 1 mnd. 1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig >10 år < 2,5 x 10-5 1.3 Forutsetninger og inngangsdata lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene 1.3.1 Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser Som underlag til miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse har Eni utført en risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra brønnen og beregnet mulige utblåsningsrater og -varigheter med tilhørende sannsynlighetsfordeling (Eni Norge, 2017). Sannsynligheter og rater er beregnet både for overflate- og sjøbunnsutblåsning. I analysen er det valgt å modellere med Goliat Kobbe råolje, da denne oljetypen antas å ha liknende egenskaper som oljen som forventes å finnes i letebrønnen. Full rate/varighetsmatrise er lagt til grunn for miljørisikoanalysen. Tabell 1-2 gir en samlet oversikt over rater og varigheter for de definerte DFUene som er benyttet i miljørisikoanalysen. Tabell 1-2 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye (Eni Norge, 2017; DNV GL, 2016; Lloyd s, 2017). Fordeling Rate Open (O)/ Varigheter (dg) og Utblåsnings overflat/ Sm 3 / Restricted sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet -lokasjon sjøbunn d (R) for raten 2 5 15 35 64 Overflate 10,4 % Sjøbunn 89,6 % 793 1341 3996 6037 - - - - 793 R 100% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,7 % 59,1 % 19,7 % 18,5 % 29,4 % 806 O 30,6 % 1544 R 1,8 % 44,9% 21,1% 20,2% 7,1% 6,8% 2924 O 1,9 % 3917 R 17,8 % 4354 O 18,5 % I henhold til gjeldende industristandard (Norsk olje og gass, 2013) legges vektet utblåsningsrate og - varighet til grunn for dimensjonering av beredskap i leteboringsfasen (barriere 1). I foreliggende analyse tilsvarer dette en rate på 2720 Sm 3 /døgn med varighet 2,0 døgn for overflateutblåsning, og 2067 Sm 3 /døgn med varighet 12 døgn for sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet baseres på bidrag fra den enkelte varighet med tilhørende sannsynlighetsfordeling gitt et utblåsningsscenario. Lengste varighet er satt til 64 dager som tilsvarer forventet tid til avlastningsbrønnen er operativ. I modelleringen av

of 22 oljedrift og spredning benyttes 20-dagers følgetid etter utslippsslutt, noe som gir en simuleringstid på henholdsvis 22 døgn for overflateutblåsning og 32 døgn for sjøbunnsutblåsning. Tidspunktet er valgt for å fremstille oljens massebalanse på et tidspunkt etter at selve utblåsningen er opphørt. De anvendte historiske og dagsgjennomsnittlige strømdataene er fra perioden 2002-2011 med 4 4 km oppløsning (fra SVIM-arkivet, Meteorologisk Institutt). Datasettet inneholder både overflatestrøm og strøm nedover i vannsøylen. 1.3.2 Goliat Kobbe råolje fysiske og kjemiske egenskaper Goliat Kobbe råolje er en parafinsk råolje som har lav tetthet (797 kg/m 3 ), lavt asfalteninnhold (0,03 vekt %) og middels voksinnhold (3,4 vekt %). Oljen danner stabile emulsjoner etter kun kort tid på overflaten. Goliat Kobbe tar raskt opp vann, og når maksimum vanninnhold (75 %) etter 12 timer på havoverflaten ved 5 C og 15 m/s vindstyrke (SINTEF, 2008). Karakteristikker for Goliat Kobbe olje er sammenfattet i Tabell 1-3. Tabell 1-3 Parametere for Goliat Kobbe råolje benyttet i spredningsberegningene for letebrønn 7122/10-1 (SINTEF, 2008). Goliat Kobbe råolje Parameter Verdi Oljetetthet [kg/ m³] 797 kg/m 3 Maksimum vanninnhold ved 5 C [volum %] 75 vol % Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 3,4 vekt % Asfalteinnhold, fersk olje [vekt %] 0,03 vekt % Viskositet 22 cp 1.3.3 Oljeegenskaper og oljevernberedskap Goliat Kobbe råoljens hovedegenskaper sett i sammenheng med oljevernberedskap er som følger: Levetiden på havoverflaten for Goliat Kobbe råolje er kortere enn andre norske råoljer. Foruten høyt fordampningstap vil den også i stor grad naturlig dispergere i vannsøylen. Etter ca. 5 timer vil det være ca. 50 % av initielt volum igjen på overflaten (ved 5 O C og 10 m/s) Viskositeten for Goliat Kobbe råolje er under lekkasjegrensen i ca. 30 minutter etter starttidspunktet for utblåsningen gitt vinterforhold ved 15 m/s vind og opp til 7 timer ved 2 m/s. Viskositetsgrensen på 20000 cp oppnås ikke innenfor forvitringsstudiens varighet på 5 dager, men i sollys vil Goliat Kobbe nå viskositeter over 20 000 mpas og bruk av HiWax/HiVisc opptakere må benyttes for optimalt opptak. For Goliat Kobbe vil flammepunkt - grensen på 60 O C for sikker lagring av oljen i tanker på fartøy nås etter ca. 30 minutter ved sterk vindhastighet (5 O C og 15 m/s). Ved lav vindhastighet (5 O C og 2 m/s) vil denne grensen nås innen 6 timer

of 22 Goliat Kobbe råolje har et godt potensial for kjemisk dispergering, både under sommer- og vinterforhold. Tidsvinduet for kjemisk dispergering vil være størst ved lave vindhastigheter. Ved lav vindstyrke (2 m/s) er oljen dispergerbar over 5 døgn etter utslipp, med videre redusert dispergerbarhet i sterkere vind ned til 2-3 døgn både ved sommer- og vintertemperaturer. 1.4 Drift og spredning av olje - oljedriftsmodellering Oljedriftsmodellen som er anvendt er Sintefs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response), MEMW versjon 7.0.1. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data, og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon 71 10`17.38621 N, 22 12`28.57101 Ø og et havdyp på 380 m. Spredningsmodelleringer er gjennomført for overflate- og sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7122/10-1. Spredningsberegningene for utblåsning av olje er kjørt for 1 varighet og 4 utblåsningsrater for overflateutblåsning, og 5 varigheter og 6 utblåsningsrater for sjøbunnsutblåsning. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner i vind og havstrømmer gjennom året. For modellering av sjøbunnsutblåsningene ble det benyttet GOR (Gass/olje-forhold) lik 142 Sm 3 /Sm 3 for utblåsning fra letebrønn 7122/10-1-1 (Eni Norge, 2016). Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene som driver oljen opp til overflaten er naturgass med stor andel av metan. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på 10 10 km. 1.4.1 Spredning av olje på overflaten For modellerte overflate- og sjøbunnsutblåsninger er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (10 10 km ruter) for fire sesonger; vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Forventet treff av oljemengder ( 5 % treff av tonn olje (sannsynlighet for treff x mengde olje gitt treff)) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra brønnen i de ulike sesongene er presentert i Figur 1-1 og Figur 1-2. Figurene viser også 5 % og 50 % treffsannsynlighet for olje (influensområde). Influensområdet er basert på sannsynligheten for at en rute treffes i den statistiske oljedriftsmodelleringen. For den forventede oljemengden (tonn) er sannsynligheten for at ruten treffes multiplisert med den gjennomsnittlige tidsmidlete oljemengden 1 tonn i ruten gitt at den treffes. Influensområdet vil være større i utstrekning da den også inneholder ruter med mer enn 1 tonn olje selv med små treffsannsynligheter. Merk imidlertid at forventet oljemengde og treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Resultatene viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Barentshavet, men at oljen trekkes østover med Kyststrømmen uavhengig av sesong.

of 22 Forventet treff av oljemengder er mindre gitt en overflate- enn en sjøbunnsutblåsning. Dette skyldes at en overflateutblåsning har en begrenset varighet på 2 døgn, før den går over til å bli en sjøbunnsutblåsning. Resultatene, som viser forventede oljemengder på overflaten, viser at oljen spres og forvitrer slik at det i all hovedsak er sannsynlighet for treff av oljemengder i kategori < 50 tonn per 10 10 km rute, med sannsynlighet for større oljemengder (50-500 tonn) i nærområdet til brønnlokasjonen.

of 22 Figur 1-1: Sesongvise forventede treff av olje ( 5 % treff av tonn olje) i 10 10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 7122/10-1. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

of 22 Figur 1-2: Sesongvise forventede treff av olje ( 5 % treff av tonn olje) i 10 10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7122/10-1. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

of 22 1.4.2 Vannsøylekonsentrasjoner Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden. Resultatene gitt en overflate- og sjøbunnsutsblåsning er vist i Figur 1-3. Det er lite variasjon mellom sesongene, og resultatene er derfor presentert årlig. Resultatene av modelleringen viser at fullt utfallsrom (dvs. alle rate- og varighetskombinasjonene) kun gir THC-konsentrasjoner i vannsøylen 100 ppb i én 10 10 km rute gitt en sjøbunnsutsblåsning. 100 ppb regnes som nedre effektgrense for fiskeegg og larver. Figur 1-3 Sannsynligheten for treff av mer enn 5 ppb olje i 10 10 km ruter gitt en overflateutsblåsning (venstre) og en sjøbunnsutblåsning (høyre) fra letebrønn Goliat Eye vist årlig. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året.

of 22 1.5 Stranding av olje i kystsonen Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 1-4 (95- og 100- persentiler). Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid presentert stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Alle simuleringer, både for overflate- og sjøbunnsutblåsning ligger til grunn for resultatene. 95-persentilen av scenariene gir 11873 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i Finnmark i sommersesongen. 95-persentilen av korteste drivtid er 1,9 døgn i vårsesongen. Tabell 1-4 Strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den kysten gitt en utblåsning fra letebrønn 7122/10-1 (95- og 100-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringer for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene vist under. Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter 100 90 153 80 800 45 479 29 039 0,9 1,2 0,8 0,9 95 8 867 11 873 5 657 4 486 1,9 2,2 2,2 2,3 1.6 Miljørisiko 1.6.1 Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som representerer de største miljøkonsekvensene ved akutte oljeutslipp fra letebrønn 7122/10-1. Verdsatte økosystem-komponenter (VØK-er) er definert og valgt ut i henhold til veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF/NOFO 2007). Tabell 1-5 viser pelagiske og kystnære sjøfuglarter som er inkludert i miljørisikoanalysen for letebrønn 7122/10-1. Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnære sjøfugl, da det benyttes ulike datasett for ulike deler av året. For pealgiske artene som inngår i kystnært datasett dreier det seg i all hovedsak om hekkebestander som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er ikke tatt hensyn til svømmetrekk for sjøfugl i datasettene. Det er benyttet de mest oppdaterte sjøfugl-datasettene for region Barentshavet.

of 22 Tabell 1-5 Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 7122/10-1 (Seapop, 2013; Seapop, 2015; Artsdatabanken (rødliste), 2015). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda EN Alkekonge Alle alle - Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia EN Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda EN Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Podiceps grisegena LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Islom Gava immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Makrellterne Sterna hirundo EN Polarlomvi Uria lomvia EN Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Rødnebbterne Sterna paradisaea LC Siland Mergus serrator LC Smålom Gavia stellata LC Stellerand Pollysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima NT Pelagisk sjøfugl (åpent hav) Kystnær sjøfugl NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet, VU Sårbar, LC Livskraftig Det er benyttet lyslogger-(gls)datasett for lomvi i foreliggende studie. Lomvi har tyngdepunkt lengre øst i Barentshavet enn brønnlokasjonen, men da lomvi beveger seg mot vestover fra februar er det valgt å ta med disse dataene i analysen. Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdene til letebrønn 7122/10-1 viser høy sannsynlighet for å treffe kystområdene. Det er valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert, steinkobbe og oter i denne analysen, for å dokumentere eventuelle effekter. Tabell 1-6 viser utvalgte VØK for marine pattedyr.

of 22 Tabell 1-6 Utvalgte VØKer marine pattedyr for miljørisikoanalysen for letebrønn 7122/10-1 (Artsdatabanken (rødliste) 2015). Navn Latinsk navn Rødlista Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina LC Oter Lutra lutra VU Det forventes ikke bestandseffekter på hval som følge av en utblåsning i området, da bestandene er spredt over svært store områder. Letebrønn 7122/10-1 ligger i Barentshavet og det er valgt å analysere for torsk og lodde. Torsken gyter konsentrert over mindre geografiske områder, og er en kommersielt viktig art i Norskehavet/ Barentshavet. En utblåsning fra letebrønn 7122/10-1 kan medføre stranding av olje langs Finnmarkskysten. Det er derfor valgt å gjennomføre skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kystområdene, for å dokumentere eventuelle effekter i henhold til MIRA-metodikken (OLF, 2007). 1.6.2 Resultater fra miljørisikoanalysen Det er gjennomført skadeberegninger for ulike miljøressurser som kan tenkes å bli berørt gitt et akuttutslipp av letebrønnen basert på MIRA-metodikken (OLF 2007). Beregningene tar utgangspunkt i månedlige bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres per sesong midlet over månedene i hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: septembernovember, vinter: desember-februar). Resultatene presenteres for arten som har høyest sesongvis utslag. Miljørisikoen på årsbasis er oppsummert i Figur 1-4 for hver VØK-gruppe (pelagisk og kystnær sjøfugl, lysloggerdata (lomvi), marine pattedyr og strandhabitat). Resultatene er presentert som andel av Eni Norges operasjonsspesifikke akseptkriterier.

of 22 Figur 1-4 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for letebrønn 7122/10-1. For sjøfugl og marine pattedyr er den månedlige verdien som gir høyest utslag innenfor de ulike skadekategoriene presentert, uavhengig av art. For strandhabitat er risikoen presentert for den 10 10 km kystruten (strand) som viser høyest utslag. Verdiene er oppgitt som prosent av Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier. Pelagisk sjøfugl (alke) er dimensjonerende for risikonivået med 27 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade i sommersesongen (juni - august), se Error! Reference source not found.. Det høyeste beregnede risikonivået for kystnær sjøfugl er 20 % for Moderat miljøskade (lunde i sommersesongen). For lysloggerloggerdata (lomvi) er det høyeste risikonivået beregnet til 21 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade i høstsesongen (Hjelmsøya). Risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er beregnet til hhv. 11 % (havert i høstsesongen) og 9 % (sommer) begge i Moderat miljøskade. Den beregnede miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye II ligger, uavhengig av VØK-kategori og sesong, innenfor Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier. Det kan dermed konkluderes med at miljørisiko knyttet til boring av brønn 7122/10-1 i PL697 er akseptabel sett i forhold til Enis akseptkriterier for miljørisiko.

of 22 1.7 Beredskap mot akutt forurensning Miljørettet beredskapsanalyse er utført for dimensjonerende overflate- og sjøbunnsutblåsning med vektet rate og varighet på henholdsvis 2720 Sm 3 /d og 2 dager og 2067 Sm 3 /d og 12 dager. Modelleringene ble gjennomført med 20 dagers følgetid etter utblåsningsslutt. Goliat Kobbe råolje er benyttet som referanseolje for modellering, jf. kap. 1.3.2. om Goliat Kobbe råoljens fysiske og kjemiske egenskaper. 1.7.1 Ytelseskrav og metodikk I praksis oppnår ett enkelt tiltak aldri en effektivitet på 100 % og beredskapsstrategien omfatter derfor etablering av flere barrierer. I tillegg til åpent hav, omfatter strategien bekjempelse av eventuell olje i kyst- og strandsone. Barriereinndelingen som benyttes i denne analysen er i henhold til "Veiledningen for miljørettede beredskapsanalyser" (Norsk olje og gass 2013): Barriere 1: Bekjemping på åpent hav nær utslippskilden (funksjon A) eller langs drivbanen (funksjon B) Barriere 2: Bekjemping i kystsonen Barriere 3: Bekjemping og beskyttelse av strandsonen overfor mobil olje (funksjon A), og oppsamling av stasjonær (strandet) olje på land (funksjon B). Videre er analysen basert på Norsk olje og gass sin veiledning for dimensjonering av beredskapens kapasitet, effektivitet og responstid, herunder: Åpent hav Hovedfokus i forbindelse med utbygging av felt og drift er å ha tilstrekkelige beredskapsressurser for bekjempelse av olje for å redusere skade på ytre miljø. Dimensjonerende parametere i barriere 1 er som følger:

of 22 Barriere 1A og 1B skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av dimensjonerende rate med minimum responstid for fullt utbygd barriere lik 95-persentil av korteste drivtid til land, eller til spesielt miljøsårbare områder identifisert i miljørisikoanalysen. Kyst og strand Det skal være fokus på robuste løsninger for beskyttelse av sårbare naturressurser. Krav til beredskapens effektivitet i barriere 2 og 3 er lagt til grunn som følger: Barriere 2 skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere 95-persentil emulsjonsmengden (fra oljedriftsstatistikken) inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt til grunn. Døgnkapasitet er mengden fordelt på beregnet strandingsperiode. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempelsesmetoder i identifiserte områder. Responstiden skal være mindre enn 95-persentilen av minste drivtid til land. Barriere 3 skal i funksjon A (mobil olje) ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe innkommende emulsjonsmengde gitt effekten av foregående barrierer. I tillegg skal funksjon B (ikke-mobil olje) ha kapasitet til å håndtere den oljemengde som beregnes strandet innenfor kystverkets beredskapsregioner i influensområdet. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempelsesmetoder. Responstiden skal være kortere enn 95-persentil av korteste drivtid til land. I de tilfeller hvor influensområdet strekker seg over store deler av kysten eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å beregne responstid til spesifikke områder, vil det være mulig å differensiere responstiden i henhold til definerte områder. 1.7.2 Beredskapsmodellering 1.7.2.1 NOFO-kalkulator For overflateutblåsning indikerer beregningene at totalt 2 NOFO-systemer i sommerhalvåret og 4 NOFOsystemer i vinterhalvåret i barriere 1 dekker kravet til kapasitet i ht. minimum ytelseskrav i Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG 2013). For sjøbunnsutblåsning indikerer beregningene at totalt 2 NOFO-systemer i sommerhalvåret og 2 NOFO-systemer i vinterhalvåret i barriere 1 dekker kravet til kapasitet. Det presiseres at dette er forenklede beregninger basert på utslippsrater, oljeegenskaper, forventet vær og nominelle beredskapseffektiviteter. 1.7.2.2 Beredskapsmodellering i OSCAR Utgangspunktet for vurderingen av beredskapsbehovet for Goliat Eye er gjennomførte beredskapsmodelleringer av ulike systemkonfigurasjoner (tiltaksalternativer) fra forrige beredskapsanalyse for Goliat Eye (DNV GL 2016a), samt det beregnede systembehovet basert «NOFOkalkulatoren». Hensikten med modelleringene er å få en indikasjon på effekten av ulike strategivalg så vel som nivået av tiltak. I tillegg til tiltaksalternativer med ren mekanisk oppsamling som legges til grunn i denne analysen ble det i forrige analyse også modellert med kjemisk dispergering i kombinasjon med mekanisk opptak. Referansen til de forrige modelleringene for Goliat Eye er mulig da inngangsdata for modelleringen er identisk med unntak av utblåsningsratene som er høyere enn forrige analyse. Samtidig viser beregninger av systembehovet basert på «NOFO-kalkulatoren» at et systemoppsett tilsvarende tiltaksalternativ med 4 mekaniske systemer (Mek 4) fra forrige analyse for henholdsvis vinter (september-februar) og sommer (mars-august) fremdeles er dekkende kapasitetsmessig. Det er derfor i denne analysen

of 22 modellert med 3 tiltaksalternativer, henholdsvis med 4,5 og 6 mekaniske systemer (Mek 4, Mek 5 og Mek 6) for en sjøbunnsutblåsning for sommer- og vintersesong siden dette er dimensjonerende for oljevernberedskapen.hensikten er å sjekke effektivitetstallet for disse tiltaksalternativene i forhold til de forrige, samt gi grunnlag for å anbefale en dimensjonering av barriere 1, 2 og 3. Beredskapssystemer og deres responstider benyttet i OSCAR-modelleringen er opplistet i Tabell 1-7. Tabell 1-7 Beredskapssystemer og deres responstider benyttet i OSCAR-modelleringene med mekanisk opptak (Mek 4,5 og 6). System OR-Fartøy (lokasjon) Slepefartøy Total responstid (t) nr. 1 Standby-fartøy Goliat* Daughter Craft 3 2 Hammerfest S1* RS Sørvær 15 3 Lundin fartøy** RS Båtsfjord 28 4 Hammerfest S2 RS Vadsø 35 5 Haltenbanken* RS Ballstad 43 6 Sandnessjøen*** NOFO-pool 48 Systemene har dispergeringskapasitet og ble benyttet i modelleringene av dispergering og kombinasjon mellom mekanisk opptak og dispergering i analysen i 2016 (DNV GL 2016a). ** Systemet er benyttet i modelleringen av Mek 5 og Mek 6 *** Systemet er benyttet i modelleringen av Mek 6 1.8 Beredskapsmodellering - resultater Oppsamlingseffektivitet er angitt som andel av totalt utsluppet oljemengde og presentert sesongvis for vinter og sommer for de ulike tiltaksalternativene. Figurene nedenfor (Figur 1-5 og Figur 1-6) viser massebalansen for de definerte tiltakslaternativene (Mek 4, Mek 5 og Mek 6), samt uten tiltak, ved endt simulering (dag 32). Varigheten er summen av utblåsningens varighet (12 døgn) og følgetid (20 døgn). Forskjeller i massebalansen mellom vinter og sommer kan knyttes til variasjoner i værforholdene som påvirker oljens forvitringsegenskaper og effektiviteten av beredskapstiltak. Sterkere vind, høyere bølger, lavere temperaturer og mindre operasjonslys betegner vintersesongen sammenlignet med sommersesongen. OSCAR-modelleringene indikerer at uten tiltak vil 29,3 % av oljen dispergere naturlig i vintersesongen og 25 % i sommersesongen i løpet av simuleringenes varighet (32 døgn). Modelleringen angir at Atmosfære (fordampet) og Biodegradert er de øvrige kategoriene som vil utgjøre en stor andel av den totale massebalansen, med 43,7 % fordampning i vintersesongen og 46,1 i sommersesongen. Videre, 20,4 % Biodegradert i vintersesongen og 17,4 % i sommersesongen. Når det gjelder andel olje som er strandet ved simuleringsslutt uten tiltak er denne 2,5 % av totalt utsluppet mengde for vintersesongen og 6,2 % for sommersesongen. Andelen olje på overflaten er 0,3 % for vintersesongen og 0,7 % for sommersesongen. Modelleringen indikerer at mekaniske tiltak kan ha relativt god effekt og oppsamlet mengde øker med ytterligere systemer. Med 4 mekaniske systemer (Mek 4) utgjør andelen Oppsamlet olje 11,7 % i vintersesongen og 19,7 % i sommersesongen. Med 6 mekaniske systemer (Mek 6) utgjør andelen Oppsamlet olje 15,5 % i vintersesongen og 25,1 % i sommersesongen. Andelen stranding reduseres mere for hvert tiltakslaternativ. I sommersesongen er andelen stranding 3,3 % for Mek 4, 3,0 for Mek 5 og 2,6 % for Mek 6. I vintersesongen er andelen stranding 1,8 % for Mek 4, 1,8 % for Mek 5 og 1,7 % for Mek 6. Reduksjon mellom alternativene er høyest i sommersesongen.

of 22 Generelt viser modelleringen at mekanisk oppsamling om sommeren er mer effektiv enn i vintersesongen. Dette henger sammen med at mindre olje er tilgjengelig for oppsamling om vinteren hovedsakelig som følge av variasjoner i vær og vindforhold. Tilføring av flere systemer øker mengden av oppsamlet olje med en tilsvarende reduksjon av olje som enten dispergerer, fordamper eller biodegraderer. Figur 1-5 Massebalanse for alle modellerte sjøbunnsscenarier ved endt simulering, 32 døgn etter utblåsningsstart og 20 døgn etter utblåsningsslutt, for vintersesong (september februar).

of 22 Figur 1-6 Massebalanse for alle modellerte sjøbunnsscenarier ved endt simulering, 32 døgn etter utblåsningsstart og 20 døgn etter utblåsningsslutt, for sommersesong (mars august). 1.9 Beregning av beredskapsbehov i kyst- og strandsonen (Barriere 2 og 3) Beregningene av beredskapsbehov i kyst- og strandsonen er gjennomført med metodikk for dimensjonering av oljevernberedskap i kyst- og strandsonen (NPS 2011), som også er beskrevet i Veiledning for Miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013). Metoden beregner nødvendig opptakskapasitet for å kunne dekke dimensjonerende emulsjonsmengder, iht. ytelseskravene og systemdefinisjoner som er definert i Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG 2013). Som det fremgår av Tabell 1-4 viser resultatet fra oljedriftsmodelleringene i OSCAR at gitt en utblåsning fra Goliat Eye kan oljeemulsjon nå kyst- og strandsonen i Finnmark. I dette avsnittet vurderes dimensjonering av beredskapsbarrierene for kyst- og strandsone (barriere 2, 3a og 3b). Dimensjonerende emulsjonsmengder og drivtider til land (Tabell 1-8) er fordelt på to sesonger, henholdsvis sommer (mar-aug) og vinter (sep-feb). Dimensjonerende strandingsmengder er hensyntatt

of 22 modellert effekt av beredskap i barriere 1 med 6 NOFO systemer (Mek 6) for begge sesongene og for et sjøbunnsutslipp som har lengst varighet og er dimensjonerende for oljevernberedskapen (2067 m 3 /d og 12 dagers varighet). Dimensjonerende strandingsmengder fastsettes ved å se på forskjellene i andel stranding som er vist i massebalansefigurene (Figur 1-5 og Figur 1-6) for henholdsvis «uten tiltak» og for det dimensjonerende tiltaksalternativet (Mek 6). For vintersesongen utgjør reduksjonen 66,5 % og for for sommerperioden 41,2 %. Tabell 1-8 Strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den norske kystlinje gitt en utblåsning fra letebrønn 7122/10-1 oppgitt for sommersesong og vintersesong. Strandingsmengder for hele rate- varighetsmatrisen er lagt til grunn og redusert for effekten av beredskapen for det dimensjonerende tiltaksalternativet i barriere 1 (Mek 6) Alle simuleringer fra oljedriftsstatistikken for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for for tallene vist under. Strandet oljeemulsjon (tonn) Ankomsttid (Døgn) 95 persentil Uten effekt av beredskap 95 Persentil med effekt av beredskap (Mek 6) Sommer (mar aug) Vinter (sept feb) Sommer (mar aug) Vinter (sept feb) 10 349 4 963 2,0 2,3 4 260 3 301 2,0 2,3 Beregningene viser at det for barriere 2 er behov for en IG Kyst med en opptakskapasitet tilsvarende 5 kystsystemer i sommersesongen og 7 kystsystem i vintersesongen for å håndtere mengdene i Tabell 1-8. Behovet er for barriere 2 kapasitetsmessig dekket av eksisterende Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) som er en stående oljevernberedskapsenhet for kystsonen i Finnmark. IG Kyst kan utstyres med en reell kapasitet som overstiger 8 systemer, noe som ivaretar robusthet og fleksibilitet. IG Kyst har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som dekker kravet til responstid som er beregnet til 2,0 døgn for sommersesongen og 2,3 døgn i vintersesongen. For barriere 3a (strand akutt) viser beregningene behov for 4 IGSA-lag i sommerperioden og 5 IGSA-lag lag i vinterperioden. Per i dag er det etablert dedikerte kapasiteter i Finnmark tilsvarende 5 lag. Behovet er dermed kapasitetsmessig dekket av eksisterende Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) i sommersesongen og vintersesongen. IGSA har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som dekker kravet til responstid som er beregnet til 2,0 døgn for sommersesongen og 2,3 døgn for vintersesongen. Beregningene for barriere 3 b (strandrensing) tilsier et behov for 22 575 dagsverk i sommerperioden, og 22 000 dagsverk i vinterperioden. Dette tilsvarer 7 Innsatsgrupper Strand både i sommer- og vinterperioden med en varighet på 129 arbeidsdager i sommerperioden og 176 arbeidsdager i vinterperioden, se Tabell 1-9. Kapasitetsbehovet og responstider for strandrensing er innenfor eksisterende beredskap for Goliat feltet.

of 22 Tabell 1-9 Beregnet kapasitets- og ressursbehov i barriere 2 og 3 basert på dimensjonerende emulsjonsmengde (sjøbunnsutslipp). Influensområde for Goliat Eye vurdert samlet Barriere 2 Barriere 3 IG Kyst IG Strand IG Strand (Beregnet Akutt Beregnet Antall ressursbehov, systemer i Innsatsgruppe Kyst) (Beregnet ressursbehov, lag i Innsatsgruppe Strand Akutt) ressursbehov (dagsverk) strandrensegrupper (à 40 pers.) Tentativ varighet (arbeidsdager) Sommer 5 4 22 575 7 129 Vinter 7 5 22 000 7 176 Tabell 1-10 viser beregnet effekt av de ulike innsatsenhetene i barriere 2 og 3 i forhold til dimensjonerende emulsjonsmengder. Oppsamlet mengde av IG Kyst i barriere 2 er satt til henholdsvis 25,1 % i sommerperioden og 15,6 % i vinterperioden basert på gjennomsnittlig modellert opptakseffektivitet av tiltaksalternativ Mek 6 for begge sesongene i barriere 1. Tabell 1-10 Beregnet effekt av innsatsenheter på volum av oljeemulsjon (sjøbunnsutslipp). Influensområdet for Goliat vurdert samlet Barriere 2 Barriere 3 Dimensjonerende Oppsamlet Dimensjonerende IG Strand IG Strand emulsjonsmengde (tonn emulsjon) mengde IG Kyst (tonn emulsjon) emulsjonsmengde (tonn emulsjon) Akutt Oppsamlet mengde (tonn Dimensjonerende emulsjonsmengde (tonn emulsjon) emulsjon) Sommer 4 260 1 065 1 598 799 799 Vinter 3 301 528 1 386 693 693

of 22 1.10 Miljøkonsekvenser (Bestandstap) og beredskap I analysen fra 2016 ble det beregnet at mekanisk opptak fra 4 systemer ga 10 prosentpoeng reduksjon i sannsynlighet for bestandstap over 5 % på alke i sommersesongen. Tilsvarende for vinter var 3 prosentpoeng reduksjon og ytterligere antall systemer ga ytterligere reduksjon av bestandstapsannsynlighet. Videre viste analysen i 2016 at dispergering og kombinasjon av dispergering og mekanisk opptak gir en betydelig lavere miljørisiko sammenlignet med kun mekanisk opptak. Resultatene av modelleringen viser at fullt utfallsrom (dvs. alle rate- og varighetskombinasjonene) kun gir THC-konsentrasjoner i vannsøylen 100 ppb i én 10 10 km rute gitt en sjøbunnsutsblåsning. 100 ppb regnes som nedre effektgrense for fiskeegg og larver. 1.11 Eni Norges forslag til beredskapsløsning Basert på Eni Norges ytelseskrav og akseptkriterier, forventede utslippsrater og -varigheter, beregnet miljørisiko, og beregnede kapasiteter og effekter av oljevernberedskap, vil Eni Norge legge til grunn følgende beredskapsløsning for letebrønn 7211/10-1 Goliat Eye: Barriere 1: Barriere 1 dimensjoneres med i alt 6 NOFO systemer med kapasitet til både mekanisk bekjempelse og kjemisk dispergering. God effekt av dispergering med betydelig reduksjon i miljørisiko tilsier at Eni Norge vil planlegge med å innhente forhåndstillatelse for gjennomføring av kjemisk dispergering. Tilstrekkelig overvåkning vil sikres gjennom de kapasiteter som finnes på aktuelle fartøy for innsats. Eni Norge vil som et minimum sette krav til at beredskapsfartøyet skal være utstyrt med oljedetekterende systemer (radar og IR) egnet for å kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Tilsvarende krav vil også gjelde for øvrige oljevernfartøy som inngår i den havgående beredskapsløsningen. Ressurser for videre overvåking av oljens utbredelse under en aksjon vil i tillegg bestå av helikopter (IR, video, downlink, visuell observasjon), fly (IR, SLAR, video, down-link) og satellitt (radar). Polarbase i Hammerfest vil bli benyttet som logistikkbase for en oljevernaksjon. Barriere 2: På bakgrunn av sannsynligheten for stranding av oljeemulsjon langs Finnmarkskysten vil Eni Norge basere dimensjoneringen av beredskapen i barriere 2 på Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) som er en stående oljevernberedskapsenhet for kystsonen i Finnmark. Det beregnede systembehovet i barriere 2 er 5 høyhastighets kystsystemer (sommersesong) og 7 høyhastighets kystsystemer (vintersesong). Beredskapsbehovet ivaretas dermed av eksisterende ressurser i Goliat beredskapen, herunder ivareta robusthet og fleksibilitet i forhold til beskyttelse av miljøsårbare områder i kyst- og strandsonen. IG Kyst har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som også er innenfor dimensjonerende drivtid til land. Barriere 3: I barriere 3 vil Eni Norge basere beredskapen for innsats i akuttfasen på Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA). Det beregnede ressursbehovet i barriere 3a er 4 IGSA-lag (sommersesong) og 5 IGSA-lag (vintersesong). Beredskapsbehovet ivaretas derfor av eksisterende ressurser i Goliat beredskapen. IGSA har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som også er innenfor dimensjonerende drivtid til land.

of 22 Dimensjoneringsbehovet for strandrensing vil baseres på de personellressursene som kan mobiliseres gjennom avtaler NOFO har etablert for tilgang på kvalifisert personell. Kapasitetsmessig er dette dekkende inkludert dimensjonerende drivtid til land. Beredskapsplan mot akutt forurensning En detaljert beskrivelse av varsling, mobilisering, ansvar, oppgaver og beredskapsløsning med tilhørende ressurser vil framgå av en spesifikk beredskapsplan mot akutt forurensning for aktiviteten. Planen vil bli ferdigstilt og verifisert før oppstart.

of 22 Referanser Artsdatabanken, 2015. http://www.artsdatabanken.no. Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter 2015. Eni Norge 2008. Møte mellom DNV og Eni Norge 25. september 2008. Avklaring av Eni Norges akseptkriterier. Eni Norge, 2017. PL697. Rater og varigheter og andre inngangsdata til miljørisiko- og beredskapsanalyse. Ref. ENINO#8026390-v1-Goliat_Eye_Blow_Out_Potential_to_DNVGL. Fra Erik Bjørnbom 16.03.2017. NPS, 2011. Metodikk for dimensjonering av oljevernberedskap i Kyst- og strandsonen (barriere 3 og 4). Norwegian Petro Services, januar 2011. NOROG, 2013. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert 16.08.2013. OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon 2007. OLF rapport, 2007. Seapop, 2015. Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for Naturforskning ved Geir Systad. Seapop, 2013. Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. SEATRACK. http://www.seapop.no/no/seatrack/ SINTEF, 2008. Weathering of the Goliat Kobbe and two Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnen crude oils. SINTEF rapportnr. F3959. 2008-05-13.