Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag
De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok
Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som ingen eide. Jeg vokste opp i et hjem med en far som var alkoholiker og voldelig. Jeg ble mobba på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye og ingen av de stedene vi kom til, var det noen voksne som tok ansvar. I en periode bodde vi i et fjøs og holdt å på å fryse i hjel. Både foreldrene og samfunnet ellers svikta meg totalt. Da jeg gikk på barneskolen, ble jeg erklært evneveik av en lærer. Det fulgte meg gjennom hele skolegangen. Jeg hadde ikke trua på at jeg kunne greie noe. Da jeg var 20 år gammel, kunne jeg verken lese eller skrive. Men det skulle vise seg at læreren hadde tatt feil. I 2001 gikk jeg til sak mot skoleverket. Jeg vant rettsaken og fikk billighetserstatning av staten. Jeg var ikke evneveik. Det at jeg fikk oppreisning, har gjort det lettere for meg å stå fram med historien min. Påsken 2005 laget NRK-journalisten Miriam Wiklund et radioprogram om meg på P1. Der fortalte jeg om oppveksten min. Radioprogrammet ble sendt i reprise fem ganger og NRK har vel sjelden opplevd lignende respons på et radioprogram. Den påsken ble jeg nedringt av mennesker fra hele landet, og tekstmeldingene begynte å tikke inn før programmet var ferdig. Nå har jeg altså skrevet historien min i ei bok. Denne historien har
jeg skrevet uten hjelp av noen. Det er min historie slik jeg husker den, fortalt med ord som er mine. Håpet er at jeg, ved å stå fram med historien min, kan hjelpe andre som har opplevd noe lignende eller som blir mobbet og plaget i dag. Budskapet mitt er at det nytter å kjempe. Det er nemlig aldri for sent å bli et lykkelig barn. Terje Forsberg Juli 2007, Sarpsborg
Jeg kunne føle den grufulle atmosfæren som var der, da far var hjemme Far min ble født i Kiberg i Finnmark. Fjorten år gammel reiste han til sjøs og gikk i fart mellom Norge og Tyskland. Men båten han var i, sank utenfor Stadtlandet i 1942, og han havna i tysk fangenskap i Bergen en liten stund. Siden begynte han å jobbe som murerhåndlanger i Bergen. Den 20. april 1944 eksploderte Voorbode, en hollandsk båt som var lastet med miner. Forloveden til far omkom. Da rømte far til Sverige. Der ble han forlovet med ei dansk jente som han kalte for Lillemor. Men Lillemor døde under mystiske omstendigheter og far ble arrestert, mistenkt for drap. Politiet kunne ikke bevise at far drepte henne, så far slapp fri og reiste til Tromsø i 1946. På lærfabrikken i Tromsø traff han mor. Mor er født i Kvænangen i Nord-Troms. Høsten 1944 ble mor tvangsevakuert med fiskebåt til Tromsø og videre med hurtigruta til Trondheim. I Trondheim ble hun avluset og sendt med toget til Oslo og senere til Torsnes, hvor hun ble plassert hos en familie. Etter krigen reiste mor nordover og havna etter hvert på lærfabrikken i Tromsø, der hun traff far. Mor og far giftet seg 9. november 1946 i Vardø. De flytta mye 11
Dette er dåpsattesten min, skrevet av presten i Rygge kirke. Presten har gitt meg to fødselsdatoer: den 27. og 22. desember 1950. I leiligheten til høyre på bildet bodde vi. Far var sveiser og jobba i fjøset. Men far kom på kant med bonden, og det endte med at vi måtte flytte. 12
rundt og fikk to barn, en gutt og ei jente, før de fikk meg. Jeg er nummer tre i søskenflokken, og ble født i Rakkestad 27. desember 1950 klokka 09.30, med jordmor til stede. 14. april 1951, faredag (flyttedag for forpaktere), flytta vi til Rygge. For tjenestefolk på landet var det faredag 14. april og 14. oktober. I Rygge jobba far som sveiser på gården til Gamelsrud. Men far ble fort lei av å jobbe for bønder, så vi flytta til Øyaflaten i Møre og Romsdal. Der fikk han jobb i Rødsand Gruve. Mor og meg i huset vi leide på Øyaflaten i Møre og Romsdal. Min yngste søster ble født på Øyaflaten i 1952. Fjorten dager etter fødselen voldtok far min mor. Han dytta et lommetørkle inn i munnen hennes, så vi unger ikke skulle høre at hun skrek. Far var ofte borte på fest om nettene, var visst sammen med noen kvinnfolk der i bygda. 13
Fjorten dager etter fødselen voldtok far min mor. Han dytta et lommetørkle inn i munnen hennes, så vi unger ikke skulle høre at ho skrek. 14
En morgen han kom hjem, skamslo han mor og tok kvelertak på henne så hun ikke kunne snakke på to uker. Da naboene spurte hvorfor hun var forslått, sa far at hun hadde falt over sagekrakken. En gang han overfalt mor, greide hun å få tak i slipset hans og stramma til han mista pusten. På den måten kom mor seg unna. Jeg kan ikke huske dette, men jeg er sikker på at jeg kunne føle den grufulle atmosfæren som var der når far var hjemme. Jeg begynte å lide og sakte brytes ned. Noe inni meg begynte å gå i stykker. Gleden av å ha lært å gå forsvant da bena mine måtte brukes til å springe bort fra slaga til far og gjemme meg. Ved Rødsand Gruver hadde de en spesiell ordning: Hvis du bandt deg for fem år, fikk du en bil (Volkswagen). Bandt du deg for to år, fikk du en motorsykkel (Tempo Swing 150 cc). Far tok to år og endte opp med en motorsykkel. Den motorsykkelen forbandt jeg med at nå ble det bråk. Hvis jeg hører en sånn motorsykkel i dag, er det noe inni meg som blir ustemt. Motorsykkelen far fikk, var av denne typen. 15