Spillorganisering i barne- og ungdomsfotballen: ulike spillformers betydning for barnas involvering

Rapport fra Forskningssenter for trening og prestasjon, NIH Spillorganisering i barne- og ungdomsfotballen: ulike spillformers betydning for barnas involvering Lars Tore Ronglan Albin Tenga Einar Sigmundstad 0

Innhold Innledning s. 2 Bakgrunn for studien.. s. 2 Problemstillinger. s. 4 Begrepsavklaringer... s. 4 Metode.. s. 4 Turneringen... s. 4 Filming og kampanalyse... s. 5 Reliabilitet og validitet.. s. 5 Resultater og diskusjon.. s. 7 Involveringer generelt... s. 7 Analyse av spillformene i barnefotballen. s. 8 Analysene av spillformene i ungdomsfotballen s. 13 Sammenfatning av resultatene...s. 18 Barnefotball...s. 18 Ungdomsfotball.s. 19 Konklusjon.. s. 20 Referanser s. 21 1

Innledning Norges Fotballforbund har som mål for sin barne- og ungdomsfotball at den skal (a) være inkluderende, (b) være tilpasset alder, ferdighetsnivå og ambisjoner, og (c) skape trivsel og glede (NFFs handlingsplan 2008-2011). Trygghet, mestring og trivsel utgjør forbundets nøkkelord for barne- og ungdomsfotballen. For å nå dette legges det i inneværende handlingsplan vekt på strategier som smålagsspill og jevnbyrd motstand. Som virkemidler i kampsammenheng vurderer NFF i barnefotballen (6-12 år) å innføre treerfotball som primærspill for aldersgruppen 6-8 år, og å innføre femmerfotball som primærspill for aldersgruppen 11-12 år (NFFs handlingsplan 08-11). For ungdomsfotballen vurderes å innføre syverfotball som primærspill for aldersgruppen 13-14 år (NFFs handlingsplan 08-11). NFF vurderer dermed endringer i nåværende praksis der primærspillene er femmerfotball for aldersgruppen 6-8 år, syverfotball for gruppen 9-12 år, og elleverfotball for aldergruppene fra 13 år og oppover. Endringsforslagene er motivert ut fra filosofien om at smålagsspill er fotballens kjerneaktivitet med sikte på å skape mestring, trivsel og en helhetlig ferdighetsutvikling for barn og unge. I kampsammenheng er spørsmålet hvilke lagstørrelser som er mest hensiktsmessige for å skape størst mulig involvering i spillet for barn og unge i ulike aldre. Bør 11-12 åringer spille femmerfotball heller enn syverfotball for at den enkelte spiller i enda større grad skal bli involvert i spillesituasjoner rundt ballen? Bør 13-14 åringer spille syverfotball fremfor fullskalaspillet; 11 mot 11 på full bane? Kan den erkjente frafallsproblematikken ved overgangen fra syver- til elleverfotball (fra 12 til 13 år) reduseres ved endringer i spillorganiseringen? Slike spørsmål var utgangspunktet for en undersøkelse Forskningssenter for trening og prestasjon på NIH i samarbeid med NFF har gjennomført, og som ligger til grunn for denne rapporten. Bakgrunn for studien En rekke internasjonale studier har dokumentert at en spillsentrert tilnærming til læring og ferdighetsutvikling gir mange gevinster i et lagspill som fotball. Mye aktivitet i modifiserte og tilpassede småspillsituasjoner har vist seg å være gunstig for utvikling av 2

spillernes forståelse av spillet (McMorris, 1998; Light, 2005), deres evne til å gjøre gode valg i ulike spillesituasjoner (Alexander & Penny, 2005; Hastie & Courtner-Smith, 2006), utvikling av relasjonelle ferdigheter (McPhail, Kirk & Griffin, 2008) og evnen til samarbeid med medspillere (Dyson, 2005). Tilpasset spillbasert trening har også vist seg å gi kamplike fysiske utfordringer (Gabbett, Jenkins & Abernethy, 2009). Ikke minst har samlestudier vist at mange barn og unge opplever småspillaktivitet som en morsom og meningsfylt treningsform (Kirk & McPhail, 2000). Selv om rendyrket teknisk trening også er en naturlig del av aktiviteten i barne- og ungdomsfotballen, må også personlige teknikker i stor utstrekning bearbeides i realistiske spillesituasjoner for å bli en integrert del av spillerens funksjonelle ferdighetsregister (Ronglan, 2008). Samlet gir forskningen knyttet til spillsentrerte modeller som Teaching Games for Understanding og Game Sense solid støtte for at tilpasset småspill er godt egnet for utvikling av trivsel og helhetlig ferdighetsutvikling i barne- og ungdomsfotballen (Griffin & Butler, 2005). Dette forutsetter naturligvis at de modifiserte spillene er tilpasset spillernes erfaringsbakgrunn og nivå. Læringsutbyttet betinger at regeltilpasninger, lagstørrelse, spillefelt og grad av motstand gir den enkelte både mestringsopplevelser og optimale utfordringer. De fleste studiene på dette området tar utgangspunkt i hvordan gode læringssituasjoner kan tilrettelegges i treningssammenheng. Få, om noen, studier har fokusert spesifikt på ulike spillorganiseringer i kamp. Imidlertid er funnene fra treningsog læringsstudiene svært overførbare til kamparenaen. Også kamper i barne- og ungdomsfotballen kan ses som læringssituasjoner og tilrettelegges deretter, dvs. med en organisering som fremmer størst mulig grad av spillinvolvering for den enkelte deltaker. Kunnskapen som er utviklet med utgangspunkt i spillsentrerte tilnærminger har blitt brukt til å etablere modifiserte kampformer (nier-, syver- og femmerfotball) i barne- og ungdomsfotball i en rekke land. Norge er blant de landene som benytter dette mest, og lengst opp i alder. Spørsmålet denne undersøkelsen søker å kaste lys over, er om det kan være gunstig å gå enda lenger i samme retning. 3

Problemstillinger Undersøkelsen tok sikte på å belyse tre problemstillinger: 1. Hvilke forskjeller kan spores i generelt kampbilde og den enkeltes spillinvolvering for 8-åringer i kamper 4 mot 4 kontra kamper 5 mot 5? 2. Hvilke forskjeller kan spores i generelt kampbilde og den enkeltes spillinvolvering i femmerkamper for 8-åringer kontra femmerkamper for 10- åringer? 3. Hvilke forskjeller kan spores i generelt kampbilde og den enkeltes spillinvolvering for 13 åringer i kamper 7 mot 7 kontra kamper 11 mot 11? Begrepsavklaringer Med involvering menes individuelle spillhandlinger enten på ball (angrep) eller i tett nærhet til ballen (forsvar). For det første ble antallet involveringer registrert, både per kamp og per spiller i kampen. For det andre ble type involvering registrert, med utgangspunkt i følgende kategorier: Typer av angrepsinvolvering: Mottak, pasning, føring, dribling, avslutning. Typer av forsvarsinvolvering: Tett press (innen 2 meter), tett press med takling (inkl. taklingsforsøk), duellering (ingen har klar kontroll over ball). Kampbildet tegnet seg ut fra registreringer av kampform, alder, sluttresultat, antallet involveringer i kampen, typene av involveringer i kampen, og den individuelle variasjonen mht. involvering. Sett i sammenheng kunne disse variablene gi et inntrykk av likheter og ulikheter i kampbilde i forhold til alder, kjønn og spillform. Metode Turneringen Vi arrangerte en dagsturnering på kunstgressbanen på Norges Idrettshøgskole med spillere i alderen 8 år, 10 år og 13 år. Spillerne var gjennomsnittlig aktive fotballspillere fra klubber i Oslo-regionen. Vi avviklet fire 8-års kamper (2 firer- og 2 femmerkamper), fem 10-års kamper (femmerkamper) og fem 13-års kamper (2 syver- og 3 elleverkamper) (se tabell 1). De 14 kampene ble alle avviklet mellom etablerte lag, på 4

definerte banestørrelser og med kompetente dommere. 8- og 10-års lagene spilte 20 minutters kamper og 13-års lagene spilte 35 minutters kamper. Medhjelpere rundt banene sørget for at ballene kom raskt i spill ved spillavbrudd. Tilnærmet effektiv spilletid sørget for at registreringene av antallet involveringer ble sammenlignbare fra kamp til kamp. 4 er kampene og 5 er kampene ble avviklet på en bane med 5 er mål og banestørrelse 20 x 40 meter. 7 er kampene ble avviklet med banestørrelse 30 x 60 meter. 11 er kampene ble avviklet på full bane; kunstgressbanen på NIH. De fleste spillerne spilte to kamper i løpet av dagen: 8-åringene en 4 er og en 5 er kamp, 10-åringene to 5 er kamper, og 13-åringene en 7 er og en 11 er kamp. Filming og kampanalyse Alle kampene ble filmet og deretter analysert på ballspillab en på NIH. Kampanalysene ble gjort med utgangspunkt i problemstillingene og variabelsettet utarbeidet for denne konkrete undersøkelsen. Vi hadde utstyrt spillerne med overtrekksvester med sitt personlige tall på ryggen og brystet, slik at det var mulig å identifisere hver enkelt spiller i forhold til involveringene i spillesituasjonene. Kampene ble analysert av trente analytikere, som fikk opplæring og oppfølging av erfarne forskere. Størstedelen av analysearbeidet ble gjennomført av én analytiker, som reduserer eventuelle individuelle forskjeller med hensyn til hvordan spillesituasjonene ble observert og registrert. Reliabilitet og validitet Datainnsamlingen ble grundig forberedt, og gjennomført etter planen. Vi hadde møte med alle trenerne på forhånd, slik at de var inneforstått med målene for undersøkelsen. Inn- og utbytte av spillere ble minimalisert slik at hver enkelt spillers involvering i kampen ble så sammenlignbar som mulig. Coachingen fra sidelinjen var moderat, men fulgte ellers vanlig praksis. Kampene ble gjennomført som en treningsturnering og ble gjennomført tett opp til en vanlig kamp, men uten at det å vinne ble gjort til noen stor sak. Det viktigste for spillerne var helhjertet innsats og å gjøre sitt beste. For å lage sammenlignbare case, spilte de to guttelagene på 8 år to kamper mot hverandre (4 er og 5 er kamp), og det samme gjorde de to jentelagene på 8 år. Dermed 5

kan de forskjellene som ble funnet mellom disse kampene (i stor grad) tilskrives forskjellene i kampform. Tilsvarende spilte to av guttelagene på 13 år to kamper mot hverandre (7 er og 11 er kamp) for å lage en spesielt sammenlignbar case for ungdomsfotballen. Disse casene kunne styrke de generelle resultatene som ble funnet i materialet som helhet. Totalt ble 3219 involveringer registrert og analysert, 2644 i angrep og 575 i forsvar. Dette utgjør i gjennomsnitt 230 involveringer per kamp i de 14 kampene (variasjon mellom 175 og 335 involveringer). Den store mengden av observasjoner gjør at mange av analysene viser signifikante forskjeller (se resultatkapittelet). I resultatkapittelet er kun utvalgte tabeller tatt med, ut fra vurderinger av hvilke sammenstillinger som er mest interessante ut fra problemstillingene. For en fullstendig fremstilling av materialet vises det til vedlegg 1, som gir en oversikt over hele datasettet. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om hver kamp er grundig analysert, er mengden av kamper begrenset (14). En skal derfor være forsiktig med å generalisere funnene i studien til 5 er-, 7 er- og 11 er-fotball generelt. Fotballkamper lever sine egne liv, og kan variere langs mange dimensjoner. Studien er likevel designet med sikte på å vaske fram noen mønstre og kjennetegn som har relevans utover de undersøkte kampene. 6

Resultater og diskusjon Involveringer generelt Tabell 1 gir en samleoversikt over samtlige kamper, fordelt på kjønn, alder, kampresultat og antall involveringer i kampen. Tabellen viser at en 20 minutters kamp i gjennomsnitt ga 230 involveringer totalt, med en variasjon mellom 175 og 335 involveringer per kamp. Tallene i parentes i de to kolonnene til høyre viser resultat og antall involveringer etter 35 minutter i 7 er og 11 er kampene. Antallet involveringer per tidsenhet var relativt uavhengig av kampform, dog med noe flere involveringer i 7 er og 11 er kampene for gutter. En konsekvens av at antallet involveringer i kampene er relativt stabilt, er at involveringene per spiller synker med økende antall spillere på banen. Gjennomsnittlig ga 4 er-kamper hver spiller 32 involveringer, 5 er-kamper 25 involveringer, 7 er kamper 22 involveringer og 11 er-kamper 14 involveringer per spiller i løpet av 20 minutters kamp. Dette er gjennomsnittstall, som skal spesifiseres og nyanseres utover i resultatkapittelet. Tabell 1: Kampkarakteristikk inkludert antall involveringer i hver av kampene Kampnr. Kjønn Alder Kampform Kampresultat (35min. kamp) Antall innvolv. (35min. kamp) Kamp 01 Gutter 8 år 4 er 5 2 213 Kamp 02 Jenter 8 år 4 er 1 3 175 Kamp 03 Jenter 8 år 5 er 3 0 201 Kamp 04 Gutter 8 år 5 er 0 8 206 Kamp 05 Gutter 10 år 5 er 8 1 178 Kamp 06 Jenter 10 år 5 er 13 0 251 Kamp 07 Gutter 10 år 5 er 6 4 278 Kamp 08 Jenter 10 år 5 er 0 3 184 Kamp 09 Gutter 10 år 5 er 0 11 217 Kamp 10 Jenter 13 år 7 er 4 1 (4-3) 197 (343) Kamp 11 Gutter 13 år 7 er 0 2 (1-4) 335 (564) Kamp 12 Gutter 13 år 11 er 0 1 (1-2) 313 (482) Kamp 13 Jenter 13 år 11 er 0 1 (3-3) 245 (424) Kamp 14 Jenter 13 år 11 er 0 0 (0-0) 226 (431) 7

Analyse av spillformene i barnefotballen 4 er- og 5 er-kamper for åtteåringer Tabell 2 viser antall involveringer for gutter og jenter i ulike spillformer (4 er vs 5 er): Spillform 4 vs. 4 5 vs. 5 Jenter Gutter Jenter Gutter Per kamp 175 213 201 206 Per utespiller per kamp 29 36 25 26 Variasjon per spiller per kamp 14-38 32-39 17-52 23-37 Totalt per kamp 194 204 Per utespiller pr kamp 32 25 Variasjon per spiller per kamp 14-39 17-52 4 er fotball ga altså flere involveringer per spiller enn 5 er fotball, henholdsvis 32 kontra 25 involveringer på en 20 minutters kamp. Dette er logisk, i og med at spillefeltet var like stort (20 x 40 meter) og antallet utespillere økte fra 6 spillere (4 er) til 8 spillere (5 er). Konklusjonen kan synes å være at om en primært er ute etter å øke den enkelte spillers involvering i spillesituasjoner rundt ballen, er 4 er kamper å foretrekke for denne aldersgruppen. Dette må imidlertid avveies mot andre hensyn, som kan tale for 5 erfotball: flere handlingsalternativer, flere pasningsalternativer og mer komplekse spillesituasjoner. Det kan føres argumenter for begge spillformer, og barnas erfaringsbakgrunn kan være styrende for hva som er mest hensiktsmessig. For øvrig er det interessant å merke seg at det var små kjønnsforskjeller mht. kampbildene i 4 er- og 5 er-kampene. Gutte- og jentekampene ga begge rundt 200 involveringer i løpet av 20 minutter. Både i gutte- og jentekampene var alle spillerne relativt hyppig involvert i spillesituasjoner rundt ballen. Involveringen fra spiller til spiller varierte noe, særlig mellom jentene (fra 14 til 52 involveringer). Det kan tyde på at det var større ulikhet i ferdighet og/eller bevegelsesevne mellom jentene. For guttenes del var graden av involvering bemerkelsesmessig lik; fra 23 involveringer for den minst 8

involverte til 39 involveringer for den mest involverte. Også for jentene var den minst involverte spilleren oppe i 14 involveringer, som er langt mer enn i mer komplekse kampformer (se senere). Den begrensede variasjonen taler for at både 4 er- og 5 er-spill er egnet til å inkludere mange spillere i aktiviteten og tilby mestringsopplevelser for alle. Hva kjennetegnet så typen av involveringer? Tabellen under gir et bilde av hvilke spillhandlinger som preget den enkelte spillers involveringer i løpet kampen. Tabell 3: Type av involvering pr spiller pr kamp for ift spillform hos 8 åringer (N=795). Variabel N Antall involv 4 vs 4 5 vs 5 Type involvering Angrepsinvolvering Forsvarsinvolvering 46 11 26 (57 %) 6 (55 %) 20 (43 %) 4 (45 %) Berøringer per involvering 1 berøring 2 berøringer 3 berøringer 4/> berøringer 36 10 5 2 21 (58 %) 6 (60 %) 3 (60 %) 2 (100 %) 15 (42 %) 4 (40 %) 2 (40 % ) 0 (0 %) Type angrepsinvolvering Mottak Pasning Føring Dribling Avslutning 6 24 2 3 9 3 (50 %) 14 (58 %) 2 (100 %) 2 (67 %) 5 (56 %) 3 (50 %) 10 (42 %) 0 (0)** 1 (33 %) 4 (44 %) Type forsvarsinvolvering Tett press (innen 2m) Tett press med takling Løst press (> 2m) Duellering 5 5 0 0 2 (40 %) 3 (60 %) 0 (0)* 0 (0)* 3 (60 %) 2 (40 %) 0 (0)** 0 (0)** *Ingen involvering per spiller per kamp fordi det er mindre enn 6 involveringer i hele kampen. **Ingen involvering per spiller per kamp fordi det er mindre enn 8 involveringer i hele kampen. 9

Tabell 16 viser gjennomsnittstall; altså hvordan spillhandlinger og antall berøringer per involvering fordelte seg på alle spillerne i kampen. For det første ser vi at det er registrert langt flere angreps- enn forsvarsinvolveringer i begge spillformene. Dette har mer å gjøre med at forsvarshandlingene (tett press, tett press m/ takling, løst press, duellering) var vanskelig å registrere, enn at barna ikke spilte forsvar. Om vi ser på angrepsinvolveringene var det minimal forskjell på 4 er- og 5 er kampene, annet enn at 4 er-kampene ga spillerne noe flere pasninger, føringer, driblinger og avlutninger. Dette er en naturlig konsekvens av at 4 er-spillet ga flere involveringer samlet sett (tab. 2). Antall berøringer per ballinvolvering viser den samme klare tendensen i begge spillformer: én berøring forekom desidert hyppigst. Tre berøringer eller mer forekom svært sjelden. Det er verd å merke seg at dette er gjennomsnittstall, som sannsynligvis betyr at barna med flest involveringer totalt (tab. 2) også hadde flere involveringer med flere berøringer, mens barna med færrest involveringer oftere kun hadde én berøring på ballen. Dette gjenspeiler dels ulikt ferdighetsnivå hos 8-åringene og dels et kampbilde i denne aldergruppen preget av hyppige skifter av ballkontroll. Den viktigste tolkningen av tabell 2 og 3, ut fra problemstillingene (4 er- vs 5 er-kamper), er at hovedforskjellen mellom spillformene er antallet involveringer og ikke formene for involvering. 5 er-kamper for 8-åringer og 10-åringer Kunne det observeres forskjeller på 5 er-kampene, avhengig av barnas kjønn og alder? Tabell 4: Antall involveringer ift alder (8 år vs. 10 år) og kjønn i 5 er fotball. Alder 8 år 10 år Jenter Gutter Jenter Gutter Per kamp 201 206 218 224 Variasjon per utespiller per kamp 17-52 23-37 19-34 14-47 Totalt per kamp 204 222 10

Tabell 4 viser at det var noe flere involveringer i 10-års kamper (222) enn i 8-års-kamper (204) over 20 minutter. Dette innebærer at hver 8-åring i gjennomsnitt hadde 25 involveringer i løpet av kampen, mens hver 10-åring i gjennomsnitt hadde 28 involveringer. Det var minimale kjønnsforskjeller å spore, bortsett fra at jenter på 8 år varierte mer i antall involveringer (17-52) enn gutter på samme alder (23-37). Tabell 5 gir et bilde av hvilke spillhandlinger som dominerte i 5 er kampene for de to aldersgruppene. Oversikten synliggjør ulike kampbilder i 8-års kontra 10-årskampene. Tabell 5: Type av involveringer per 5 er kamp for 8-åringer og 10-åringer. (N=1686). Variabel N (%) Antall involv. P 8 år 10 år Type involvering 0.07 Angrepsinvolvering Forsvarsinvolvering 1325 (79) 361 (21) 640 (48) 155 (42) 685 (52) 206 (57) Berøringer per involvering 0.32 1 berøring 2 berøringer 3 berøringer 4/> berøringer 1036 (67) 288 (19) 133 (9) 55 (5) 501 (48) 136 (47) 71 (53) 31 (40) 535 (52) 152 (53) 62 (47) 46 (60) Type angrepsinvolvering <0.001 Mottak Pasning Føring Dribling Avslutning 138 (11) 716 (58) 64 (5) 70 (6) 243 (20) 86 (62) 314 (44) 35 (55) 44 (63) 115 (47) 52 (38) 402 (56) 29 (45) 26 (37) 128 (53) Type forsvarsinvolvering 0.15 Tett press (innen 2m) Tett press med takling Løst press (> 2m) Duellering 187 (49.3) 150 (39.6) 19 (5.0) 23 (6.1) 67 (35.8) 67 (44.7) 7 (36.8) 13 (56.5) 120 (64.2) 83 (55.3) 12 (63.2) 10 (43.5) 11

Det trer fram noe ulike kampbilder når vi sammenligner 5 er-kampene for 8-års lag og 10-års lag. For det første var 10-årskampene preget av flere forsvarsinvolveringer enn 8- årskampene. For det andre var det ulikheter hva gjelder antall berøringer per involvering: 10-årskampene hadde signifikant flere involveringer som innebar fire berøringer eller mer per spiller. For det tredje var det forskjeller i andelen angrepshandlinger: det var flere pasninger og til dels avslutninger i 10-årskampene, mens 8-årskampene var preget av mer føring og dribling. For det fjerde registrerte vi i forsvarsspillet mer press og flere taklinger i 10-årskampene, mens duellering forekom hyppigere blant 8-åringene. Disse forskjellene kan sannsynligvis i stor grad forklares med at 10-åringene er blitt mer modne og erfarne fotballspillere enn 8-åringene. Mens 8-åringene fører ball, forsøker å drible og i mindre grad spiller pasninger (som kommer fram til mottakeren), prøver 10-åringene i større grad å samspille seg fram til en avslutningsmulighet. Modenhetsnivået i denne aldergruppen medfører at de overskuer spillesituasjonen mer helhetlig og klarer å inndra medspillerne oftere i forsøket på å løse situasjonen. Økt antall pasninger blant 10-åringene skyldes ofte at de kognitivt og forståelsesmessig har kommet lengre i utviklingen, og ikke nødvendigvis at 8-åringene rent teknisk ikke mestrer pasninger. Det er nettopp ved å spille (småspill) at 8-9-åringer kan forbedre sin evne til å oppfatte en videre horisont og dermed inkludere flere pasninger i spillet. I vurderingen av 5 er-fotball som spillform, er det interessant å merke seg at selv om pasninger var den spillhandlingen som forekom hyppigst (58 % av handlingene), var spillet også preget av mange avslutninger mot mål. Avslutninger utgjorde så mye som 20 % av de registrerte angrepsinvolveringene (tab. 5). Dette gjaldt både for 8-åringene og 10-åringene. Hver kamp inneholdt i gjennomsnitt 35 avslutninger i løpet av 20 minutters spill. Dette viser at 5 er fotball på en bane á 20 x 40 meter er en spillform som gir relativt mange avslutningssituasjoner foran målene både for barn på 8 og 10 år. 12

Analyse av spillformene i ungdomsfotballen 7 er- og 11 er fotball for 13-åringer Tabell 1 (s. 7) viste at 7 er kamper i gjennomsnitt ga 22 involveringer og 11 er-kamper i gjennomsnitt 14 involveringer per spiller i løpet av 20 minutters kamp. Hvordan var situasjonen for jenter og gutter med tanke på antall involveringer? Tabell 6: Antall involveringer i to ulike spillformer (7ér vs. 11ér) for 13-åringer fordelt på kjønn. Spillform 7 vs. 7 11 vs. 11 Jenter Gutter Jenter Gutter Per kamp 197 335 236 313 Per utespiller per kamp 16 28 12 16 Variasjon per utespiller per kamp 9-27 20-38 4-26 5-33 Totalt per kamp (gutter + jenter) 266 261 Per utespiller per kamp (gutter + jenter) 22 14 Variasjon per utespiller per kamp (gutter+jenter) 9-38 4-33 Kun 1 kamp er inkludert. Vi ser at kampbildene var relativt ulike i jentekampene og guttekampene. For det første var totalantallet involveringer betydelig lavene i jentekampene enn guttekampene. Særlig var forskjellene store i 7 er-kampene. Dette betyr at jentespillerne i gjennomsnitt hadde 16 involveringer mot guttenes 28 involveringer i 7 er-spillet. I 11 er spillet var forskjellen 12 involveringer (jentene) mot 16 (guttene). For det andre var det en betydelig større variasjon internt mellom jentene enn internt mellom guttene med tanke på involvering i kampen i 7 er kampene. Den minst involverte jentespilleren hadde 9 involveringer i løpet av 20 minutters 7 er spill, mens tilsvarende guttespiller hadde 20 involveringer. Interessant er det å legge merke til at de minst involverte jente- og guttespillerne var nede i henholdsvis 4 og 5 involveringer i løpet av 20 minutters 11 er 13

kamp. Dette viser tydelig at for 13-åringer kan fullskalaspillet skape kampforløp som i lange perioder holder enkeltspillere borte fra spillesituasjoner rundt ballen. Særlig for jentene kan det gå lange perioder mellom hver gang de er involvert. I løpet av 20 minutter varierte involveringene for jentespillerne mellom 4 og 26, med et gjennomsnitt på 12. I gjennomsnitt utførte jentene altså spillhandlinger på eller i nærheten av ballen ca én gang hvert annet minutt. De minst involverte jentene var i kontakt med / i nærheten av ballen én gang hvert femte minutt. Det kan synes noe overraskende at kjønnsforskjellene var større i 7 er kampene enn i 11 er kampene. Hovedårsaken til denne forskjellen var at guttene var langt hyppigere involvert i 7 er kampene enn i 11 er kampene. For å få tydeliggjort denne forskjellen skal vi sammenligne kamp 11 og kamp 12 (se tabell 1). Dette var kamper mellom de samme guttelagene; henholdsvis en 7 er kamp (kamp 11) og en 11 er kamp (kamp12) som begge varte i 35 minutter. I og med at disse kampene ble avviklet med samme motstandere men med ulike kampformer, er de spesielt interessante med sikte på å avdekke hvilke forskjeller selve kampformen bidro til. 7 er kampen endte 2-1 og 11 er kampen endte 4-1. Sammenligningen av hvilke spillhandlinger som preget kampene, og hvor hyppig spillerne var involvert, presenteres i tabell 7. 14

Tabell 7: Involveringer per spiller per kamp for ulike spillhandlinger i kamp12 (7 er) vs. kamp13 (11 er) hos 13-årige gutter i 35 min. kamp (N=1046). Variabel N Antall involv. (%) Kamp 11 (7 er) Kamp 12 (11 er) Type involvering Angrepsinvolvering Forsvarsinvolvering 62 9 41 (66 %) 6 (67 %) 21 (34) 3 (33) Berøringer per involvering 1 berøring 2 berøringer 3 berøringer 4/> berøringer 34 17 7 7 22 (65 %) 11 (65 %) 5 (71 %) 5 (71 %) 12 (35 %) 6 (35 %) 2 (29 %) 2 (29 %) Type angrepsinvolvering Mottak Pasning Føring Dribling Avslutning 6 47 0 2 3 4 (67 %) 30 (64 %) 0 (0)* 2 (100 %) 3 (100 %) 2 (33 %) 17 (36 %) 0 (0)** 0 (0)** 0 (0)** Type forsvarsinvolvering Tett press (innen 2m) Tett press med takling Løst press (> 2m) Duellering 6 3 0 0 4 (67 %) 3 (100 %) 0 (0)* 0 (0)* 2 (33 %) 0 (0)** 0 (0)** 0 (0)** *Ingen involvering per spiller per kamp fordi det er mindre enn 12 involveringer i hele kampen. **Ingen involvering per spiller per kamp fordi det er mindre enn 20 involveringer i hele kampen. Det mest iøynefallende med sammenligningen er at hver spiller i gjennomsnitt var ganske nøyaktig dobbelt så ofte involvert i spillesituasjoner rundt ballen i 7 er kampen enn i 11 er kampen. Det andre hovedpoenget er at spillernes handlinger fordelte seg 15

bemerkelsesverdig likt når de spilte mot samme motstander men i to ulike kampformer. Med andre ord: Den enkelte spiller gjorde det samme (fordeling av pasninger, mottak, forsvarsinvolveringer, etc.) i begge kampene, bare dobbelt så hyppig i 7 er kampen. Der de hadde 41 angrepsinvolveringer i 7 er kampen, hadde de 21 i 11 er kampen; der de spilte 30 pasninger i 7 er kampen spilte de 17 pasninger i 11 er kampen; der de var i tett press 4 ganger i 7 er kampen var de det 2 ganger i 11 kampen, osv. Merk at dette er gjennomsnittstall, som skjuler de individuelle variasjoner som naturligvis finnes mellom spillere og spilleposisjoner. Merk også at de handlingene som har fått tallet 0 (for eksempel ingen driblinger og avslutninger i 11 er kampen), forteller at det var færre enn 20 driblinger/avslutninger i løpet av kampen, som betyr at handlingene forsvinner når de blir fordelt på enkeltspillere. Dersom vi ser på totalmaterialet, framgår det at forholdet mellom antallet føringer, driblinger og avslutninger følger et noe annet mønster enn den øvrige sammenligningen (se tabell 8): Tabell 8: Mengden av angrepsinvolveringer i kamp11 (7 er) vs. kamp12 (11 er) hos 13 åringer gutter i 35 min. kamp (N=887). Totalt 7 er 11 er P Type angrepsinvolvering 0.008 Mottak Pasning Føring Dribling Avslutning 82 (9 %) 707 (80 %) 11 (1 %) 32 (4 %) 55 (6 %) 50 (61 %) 362 (51 %) 4 (36 %) 20 (63 %) 40 (73 %) 32 (39 %) 345 (49 %) 7 (64 %) 12 (37 %) 15 (27 %) Om vi ser disse tallene i forhold til det ulike antallet utespillere på banen; 12 (7 er) kontra 20 (11 er) spillere, blir det tydelig at 7 er spillet medførte ikke bare dobbelt så mye driblinger og avslutninger (som for de øvrige handlingene), men langt mer enn det. Særlig var forskjellen stor når det gjaldt antall avslutninger. 7 er kampen førte til 40 avslutninger, mens 11 er kampen resulterte i 15 avslutninger. Også driblinger var langt vanligere i 7 er kampen, mens føringer fordelte seg jevnere mellom kampformene. 16

Kampbildene i de to spillformene blir ytterligere tydeliggjort dersom vi tar en nærmere titt på fordelingen mellom forsvars- og angrepsinvolveringene samt antall berøringer per angrepsinvolvering. Tabell 9: Type involveringer og antall berøringer per involvering i kamp11 (7 er) vs. kamp12 (11 er) hos 13 åringer gutter i 35 min. kamp (N=1046). N (%) Kamp 11 Kamp 12 P-verdi (7 er) (11 er) Type involvering 0.41 Angrepsinvolvering Forsvarsinvolvering 915 (87 %) 131 (13 %) 489 (54 %) 75 (58 %) 477 (46 %) 56 (41 %) Berøringer per involvering 0.034 1 berøring 2 berøringer 3 berøringer 4/> berøringer 507 (54 %) 248 (26 %) 95 (10 %) 94 (10 %) 267 (53 %) 127 (51 %) 61 (64 %) 60 (64 %) 240 (47 %) 121 (48 %) 34 (36 %) 34 (36 %) Tabell 9 viser at mengden både av angreps- og forsvarsinvolveringer totalt sett var større i 7 er-kampen enn i 11 er-kampen. Altså: Ballen var i mindre grad fri enn i 11 er spillet situasjonene med ballbehandling under motstand var flere i 7 er spillet. I tillegg ser vi at mens antallet involveringer med en eller to berøringer var relativt lik i de to kampformene, var det bortimot dobbelt så mange involveringer der ballholderen brukte tre berøringer eller flere i 7 er kampen. Dette betyr at kampbildet i 7 er kampen var preget av flere situasjoner med ballen i beina, og flere situasjoner der ballholderen brukte mer tid med ballen. Likevel utgjorde angrepsinvolveringene med tre eller flere berøringer et klart mindretall i begge spillformene; over tre fjerdedeler av situasjonene innebar én eller to berøringer. Sammenligningen mellom 7 er og 11 er kampene for guttene kan oppsummeres slik: I gjennomsnitt utførte den enkelte spiller mye av de samme angreps- og forsvarshandlinger i begge spillformer, bortsett fra at det var flere driblinger og 17

avslutninger i 7 er kampen. Dessuten var flere av situasjonene preget av ballbehandling med flere berøringer. Den største forskjellen mellom spillformene var likevel at den enkelte spiller dobbelt så ofte var involvert i spillesituasjoner rundt ballen i 7 er kampen. Dermed utførte de gjennomsnittlig dobbelt så mange handlingsvalg og spillhandlinger per tidsenhet. Denne analysen sier ingenting om kvaliteten i spillhandlingene; for eksempel hvilke typer pasninger som dominerte eller i hvilken grad handlingene var suksessfylte eller ikke. Analysen kan dermed ikke brukes til å trekke slutninger omkring graden av mestring i de to spillformene, eller graden av funksjonalitet i 7 er spillet. Sammenfatning av resultatene Barnefotball Undersøkelsen tok sikte på å belyse to problemstillinger med relevans for barnefotballen: 1. Hvilke forskjeller kan spores i generelt kampbilde og den enkeltes spillinvolvering for 8-åringer i kamper 4 mot 4 kontra kamper 5 mot 5? 2. Hvilke forskjeller kan spores i generelt kampbilde og den enkeltes spillinvolvering i femmerkamper for 8-åringer kontra femmerkamper for 10- åringer? Den første problemstillingen ble belyst gjennom analyse av 4 kamper; 2 jentekamper og 2 guttekamper mellom de samme 8-års lagene. Den ene kampen ble spilt som 4 er kamp og den andre som 5 er kamp. Banestørrelsen var lik 20 x 40 meter. Kampanalysene viste at 4 er kampene ga flere involveringer per spiller enn 5 er kampene, henholdsvis 32 kontra 25 involveringer på en 20 minutters kamp. Dette medførte at 4 er kampene ga den enkelte spiller noe flere pasninger, føringer, driblinger og avslutninger. Én berøring på ballen per angrepsinvolvering var det vanligste i begge spillformer; særlig preget dette 5 er kampene. Det var små kjønnsforskjeller på kampbildene i de to spillformene, bortsett fra at involveringen fra spiller til spiller varierte mer mellom jentene enn mellom guttene. 18

Dog var antallet involveringer høyt i begge spillformer, også relativt høyt for de minst involverte spillerne (ca. 15 involveringer i løpet av 20 minutter). Problemstilling 2 ble belyst gjennom å sammenligne 5 er kamper med 8 års lag med 5 er kamper for 10 års lag. Her var det tydelige forskjeller i kampbildene. Riktignok var ikke antallet involveringer så ulikt; i gjennomsnitt 25 involveringer for 8-åringene og 28 for 10-åringene. Men typen av involveringer varierte: (1) 10-årskampene var preget av flere forsvarsinvolveringer enn 8-årskampene; mer press og flere taklinger. (2) Flere av angrepsinvolveringene i 10-årskampene innebar at ballholderen brukte fire ballberøringer eller mer. (3) Det var flere pasninger og til dels avslutninger blant 10-åringene, mens 8- årskampene var preget av mer føring og dribling. Generelt var det små forskjeller mellom guttene og jentene; det var først og fremst alderen som ga disse ulike kampbildene. I vurderingen av 5 er fotball som spillform, var det interessant å merke seg at selv om pasninger var den spillhandlingen som forekom hyppigst (58% av handlingene), var kampene også preget av mange avslutninger mot mål. Avslutninger utgjorde så mye som 20% av angrepsinvolveringene. Dette gjaldt både 8- og 10-åringene. Hver kamp inneholdt i gjennomsnitt 35 avslutninger i løpet av 20 minutters spill. Dette viser at 5 er kamper på en bane á 20 x 40 meter gir mange avslutningssituasjoner foran mål både for barn på 8 og 10 år. Ungdomsfotball Undersøkelsen tok sikte på å belyse følgende problemstilling med relevans for ungdomsfotballen: 3. Hvilke forskjeller kan spores i generelt kampbilde og den enkeltes spillinvolvering for 13 åringer i kamper 7 mot 7 kontra kamper 11 mot 11? Problemstillingen belyst gjennom analyse av to 7 er og tre 11 er kamper mellom 13-års lag; både gutte- og jentelag. To av kampene ble spilt mellom de to samme guttelagene, og utgjorde en særlig interessant case med sikte på å avdekke hvilke forskjeller selve kampformen bidro til. 19

Analysene viste at 7 er kampene i gjennomsnitt ga 22 involveringer og 11 er kampene i gjennomsnitt 14 involveringer per spiller i løpet av 20 minutters kamp. Forskjellene mellom gutter og jenter var store. For det første hadde jentene langt færre involveringer enn guttene, særlig i 7 er kampene (16 vs 28 involveringer). For det andre var det en betydelig større variasjon internt mellom jentene. Den minst involverte jentespilleren hadde 9 involveringer i 7 er kampen, mens tilsvarende guttespiller hadde 20. I 11 er kampene var de minst involverte jentene og guttene nede i henholdsvis 4 og 5 involveringer i løpet av 20 minutters spill. Dette viser at for 13-åringer kan fullskalaspillet skape kampforløp som i lange perioder holder enkeltspillere borte fra spillesituasjoner rundt ballen. De minst involverte jentene var i kontakt med / i nærheten av ballen én gang hvert femte minutt. Den komparative analysen av 7 er og 11 er kampen mellom de to samme guttelagene viste at hver spiller i gjennomsnitt var dobbelt så ofte involvert i spillesituasjoner rundt ballen i 7 er kampen. Dette innebar at spilleren hadde dobbelt så mange angrepsinvolveringer (pasninger og mottak) og forsvarsinvolveringer (press, takling) per tidsenhet i 7 er kampen. For spillhandlingene dribling og avslutninger var tendensen enda tydeligere; disse spillhandlingene ble utført 3-4 ganger så hyppig per spiller i 7 er kampen. Selv om spillesituasjoner der ballholderen brukte kun én berøring på ballen representerte over halvparten av involveringene i begge spillformer, var involveringer med tre berøringer eller flere langt hyppigere i 7 er- enn i 11 er spillet. Konklusjon Samlet bekrefter og tydeliggjør analysen det en kunne forvente: Siden totalantallet involveringer i kampene var relativt stabilt uavhengig av spillform, sank involveringene per spiller med økende antall spillere på banen. Gjennomsnittlig ga 4 er-kamper hver spiller 32 involveringer, 5 er-kamper 25 involveringer, 7 er kamper 22 involveringer og 11 er-kamper 14 involveringer per spiller i løpet av 20 minutters kamp. Tendensen var særlig tydelig for jentespillerne. Det var et betydelig fall i involvering for den enkelte jentespiller fra 5 er til 7 er spillet. De minst involverte jentene var i liten grad delaktige i spillesituasjoner rundt ballen i 7 er og spesielt 11 er kampene. 20

Variasjonen mellom de mest og de minst involverte spillerne økte med antall spillere på banen, også her mest for jentene. Undersøkelsen kan tyde på at forskjellen mellom 4 er og 5 er fotball i barnefotballen (8-åringer) er mindre enn forskjellen mellom 7 er og 11 er fotball i ungdomsfotballen (13-åringer). Den komparative analysen mellom 7 er og 11 er formene viste tydelige ulikheter i kampbildene. 7 er kamper for 13-åringene (gutter) ga den enkelte spiller dobbelt så mange involveringer både i forsvar og angrep, flere situasjoner med ballen i beina, flere ballberøringer og langt oftere involvering i avslutningssituasjoner. Undersøkelsen gir støtte for at 7 er kamper kan være gunstig for 13-åringer dersom målet er funksjonell individuell og relasjonell ferdighetsutvikling. Referanser Alexander, K. and Penny, D. (2005) Teaching under the Influence: Feeding Games for Understanding into the Sport Education Development-Refinement Cycle, Physical Education and Sport Pedagogy 10(3): 287-301. Dyson, B. (2005) Integrating Cooperative Learning and Tactical Games Models: Focusing on Social Interactions and Decision Making, in L. L. Griffin and J.L. Butler (eds) Teaching Games for Understanding: Theory, research and practice (pp 149-164). Champaign, IL: Human Kinetics. Gabbett, T.; Jenkins, D. & Abernethy, B. (2009). Game-based training for improving skill and physical fitness in team sport athletes. International Journal of Sports Science & Coaching, 4(2): 273-284 Griffin, L.L. & Butler, J.L. (eds) (2005). Teaching Games for Understanding: Theory, research and practice. Champaign, IL: Human Kinetics. Hastie, P.A. and Curtner-Smith, M.D. (2006) Influence of a Hybrid Sport Education Teaching Games for Understanding Unit on One Teacher and His Students, Physical Education and Sport Pedagogy 11(1): 1-27. Kirk, D. and MacPhail, A. (2000) The Game Sense Approach: Rationale, Description, and a Brief Overview of Research. Leeds, U.K.: Human Kinetics. 21

Light, R. (2005) Making Sense of Chaos: Australian Coaches Talk about Game Sense, in L.L. Griffin and J.L. Butler (eds) Teaching Games for Understanding: Theory, Research and Practice (pp 169-182). Champaign, IL: Human Kinetics. MacPhail, A., Kirk, D. and Griffin, L. (2008) Throwing and Catching as Relational Skills in Game Play: Situated Learning in a Modified Game Unit, Journal of Teaching in Physical Education 27: 100-115. McMorris, T. (1998) Teaching Games for Understanding: Its Contribution to the Knowledge of Skill Acquisition from a Motor Learning Perspective, European Journal of Physical Education 3: 65-74. Norges Fotballforbund (2007). Handlingsplan 2008 2011. Ronglan, L.T. (2008). Lagspill, læring og ledelse. Om lagspillenes didaktikk. Oslo: Akilles Forlag. 22