Evalueringsrapport Pilotprosjektet «Ny Spillformsmatrise»

Transkript

1 Evalueringsrapport Pilotprosjektet «Ny Spillformsmatrise» Utarbeidet av Bo Gustavson og Henrik Lunde NFF Sport, Seksjon barn og ungdom November 2017 Sammendrag På bakgrunn av positive tilbakemeldinger fra klubber og kretser om innføring av spillformene treer og nier, samt spillerutviklingsfaglige argumenter - igangsatte NFF Sport en pilot i fire kretser sesongen Kretsene satte opp sine obligatoriske spillformer etter følgende matrise: 6-7 år 8-9 år år år 14 år og opp Treer Femmer Syver Nier Ellever Det skulle også tilbys lavere spillformer der det var mulig. Syv kretser ønsket å være med og fire ble plukket ut: Buskerud, Hordaland, Nordland og Nordmøre & Romsdal. Kretsenes erfaringer med det administrative og kommunikasjon med klubb ble undersøkt før sesongstart, midtveis og ved sesongslutt. Klubbenes erfaringer ble både innhentet via krets, men også direkte ut mot lagene. Tilbakemeldingene er samlet sett svært positive fra både krets og klubb. Kretsene kommuniserte godt ut mot klubbene i forkant og klubbene var positive til pilotprosjektet og spillerutviklingstanken som lå bak. De administrative utfordringene i krets var i hovedsak anlegg, banestørrelser samt dommeroppsett. For klubbene var treer-baner med vant en utfordring, men mange klubber gikk til innkjøp av baner. Den svært positive innstilling hos kretser og klubber til pilotprosjektet bidro til en god gjennomføring. Evalueringene viser at både samtlige kretser og 88% av klubbene er svært positive til Spillformsmatrise. Alle de fire kretsene 76% av klubbene ønsket at spillformmatrisen ble gjort obligatorisk. Resultater fra evalueringene synliggjorde utfordringer som både ble håndtert underveis og som vil bli adressert før 2018-sesongen. Samlet sett viser evalueringene at Spillformsmatrise er populær og bør innføres obligatorisk. 1

2 Bakgrunn og gjennomføring av pilotprosjektet I 2013 gjennomførte NFF en undersøkelse blant trenere og lagledere i ti utvalgte kretser om innføring av spillformene treerfotball og nierfotball. Dette ble fulgt opp med en ny undersøkelse i 2014 og 2015 der kretsene var målgruppen. Undersøkelsene viste samlet sett en klar og positiv tilbakemelding fra både klubber og kretser. Det er bred faglig enighet om at treerfotball for 6 års klassen er riktig fordi den gir mye involvering og dermed god ferdighetsutvikling. Det var en overvekt av positive tilbakemeldinger om nierfotball og en utbredt enighet om at dette er den mest optimale spillformen for 13-års klassen. Det er imidlertid uenighet om banestørrelser og tilhørende målstørrelser. Erfaringer og tilbakemeldinger var tydelige på at innføring av spillformene treerfotball og nierfotball var et godt valg. I forkant av pilotprosjektet var det innhentet erfaringer fra andre nasjoners fotballforbund, samt forsøk med disse spillformene i enkelte kretser og turneringer. Det ble også gjennomført et prosjekt i samarbeid med NIH på nierfotball, hvor en så på kvantitative og kvalitative parametere opp mot elleverfotball. Konklusjonen var at begge spillformer gir optimale rammebetingelser for både trivsel, mestring og utvikling for disse aldersgruppene. Flere kretser har utvidet sitt tilbud, spesielt i nierfotball, til også å tilby spillformene for eldre årsklasser som et supplement til obligatorisk spillform. Dette har vist seg å være populære tilbud, og påmeldingen har vært god. På den annen side har erfaringer fra andre nasjoner vært positive ved innføring av nierfotball ved 12-års alder. Det er registrert økning i klubber som melder på lag opp en aldersklasse, og dette tror vi vil reduseres ved introduksjon av nierfotball ett år tidligere. Ut fra resultater og erfaringer mente vi at en justering hvor hver spillform gjøres obligatorisk i 2 år vil virke positivt for norsk spillerutvikling. Vi ønsket likevel fortsatt at kretsene tilbyr lavere spillformer som supplement i eldre årsklasser ved behov. Vi inviterte derfor kretsene til å søke om deltagelse i et pilotprosjekt hvor nytt forslag til spillforminndeling prøves ut for sesongen år 8-9 år år år 14 år og opp Treer Femmer Syver Nier Ellever Forutsetningene var at forslaget må testes ut i sin helhet, slik at en ikke bare kan teste ut treerfotball for 7-årsklassen, nier for 12-årsklassen osv. Det er ikke ønskelig at dagens spillformer iht. Breddereglementet tilbys for 7-års klassen (femmerfotball). Utover dette står kretsene fritt til å tilby spillformer med lavere antall spillere enn pilotprosjektets forslag, noe som anbefales av prosjektledelsen. Syv kretser ønsket å være med hvorav fire ble plukket ut: Buskerud, Hordaland, Nordland og Nordmøre & Romsdal. Disse kretsene forpliktet seg til å dokumentere erfaringer og svare på spørreundersøkelser som vil bli sendt ut etter utløpt påmeldingsfrist, ved halvspilt sesong og etter endt sesong. 2

3 Evalueringsundersøkelsene Det var avgjørende for en så omfattende omlegging av barne- og ungdomsfotballen at pilotprosjektet ble godt evaluert. Kretsenes erfaringer med både det administrative og kommunikasjon med klubb ble undersøkt før sesongstart, midtveis og ved sesongslutt. Klubbenes erfaringer ble både innhentet via krets, men hovedsakelig gjennom en egen undersøkelse. Evaluering 1: Før sesongstart I forkant av sesongen ble det gjort en undersøkelse blant de fire pilotkretsene for å kartlegge erfaringer med kommunikative og kampadministrative aspekter i krets og ut mot klubb. Kretsene valgte to kommunikasjonsstrategier skriftlig på hjemmesider og informasjonsskriv til klubb og muntlig gjennom informasjonsmøter og klubb-besøk. Klubbene var i all hovedsak positive i utgangspunktet til pilotprosjektet og spillerutviklingstanken som lå bak, og deres informasjonsbehov var i forhold til spillformmatrisen, mål- og banestørrelse. De administrative utfordringene i krets var i hovedsak anlegg, banestørrelser samt dommeroppsett. Det var arbeidet godt med å få FIKS tilpasset piloten og dette fungerte godt. Klubbene var lojale mot pilotene og det ble påmeldt lag til alle de obligatoriske spillformene, og alle fire kretser tilbød lavere spillformer som supplement. Det ble også påmeldt lag opp til årsklassen over og dette gjaldt primært gutter år. Treerfotball for 6- og 7-årsklassen ble organisert på to måter av kretsen: - Miniturneringer organisert av kretsen med to eller flere kamper pr. spilledag - Kretsen satte kun opp puljer og klubbene organiserte kampene selv. Baner med vant var en utfordring og kun en krets tilbød utlån av baner, mens kretsene meldte om at mange klubber gikk til innkjøp av baner selv. Det ble arrangert egne kurskvelder for dommere som skulle dømme nier, men kretsene var delt på om de ville sette opp rekrutteringsdommere. Det var ulik praksis om innføring av kamprapporter. Den første evalueringen var svært positiv. Tett kontakt mellom krets og fagansvarlige på Ullevaal gjorde at det administrative fungerte godt og justeringer i FIKS ble løst fortløpende. Kretsene la ned en betydelig innsats for å forberede piloten med mye informasjon ut mot klubber og på bane- og anleggssiden ble det gjort et stort skippertak for å klarlegge banene til kampoppsett. Klubbene var positive til den nye spillformmatrisen. Evaluering 2: Midtveis Da sesongen var halvspilt sendte vi ut en ny undersøkelse for å kartlegge erfaringene. Baner var fortsatt en utfordring- både å ha tilstrekkelig med treerbaner og banestørrelser særlig i nier der noen mente banene var for store. Den samme utfordringen gjaldt å få arrangøren til å merke opp korrekt banestørrelse i syverfotball. Disse utfordringene til tross tilbakemeldingene fra klubb var overveiende positive på alle spillformene. De få negative gikk på spillformen treerfotball generelt. FIKS fungerte godt med noen justeringer underveis. 3

4 Evaluering 3: Etter sesong - klubbene I oktober ble det sendt ut en ny undersøkelse til både krets og lagene i pilotkretsene. I overkant av 7000 trenere, ledere og dommere fordelt på 315 klubber i de fire pilotkretsene fikk tilsendt spørreskjema, hvorav 1789 svarte et antall som gir et godt grunnlag for å trekke konklusjoner. Det var ingen signifikante forskjeller i svarene mellom kretsene. Buskerud 439 Hordaland 832 Nordland 271 Nordmøre og Romsdal 247 Sum 1789 Det var trenere og lagledere som dominerte respondentene og 75% av dem hadde ikke opplevd særlige utfordringer med spillformmatrisen. Utfordringer ble her eksemplifisert til å være f.eks. spilleregler, spillerlogistikk, bane/mållogistikk, dommeroppsett mm. Blant de resterende 25% var det 430 innsendte svar med varierende utfordringer, hvor hovedvekten var anskaffelse av treerbaner og bruk av ellevermål i nierfotball for 13-års klassen. FIKS er en vesentlig del av en trener/lagleders hverdag og av de som hadde direkte erfaring med FIKS var 91% fornøyde. Lagene var generelt godt fornøyde med den nye spillformmatrisen Spillform Helt/delvis enig Nøytral Helt/delvis uenig Treer 44 % 48 % 8 % Femmer 55 % 42 % 3 % Sjuer 60 % 35 % 5 % Nier 52 % 35 % 13 % Det var en høy svarprosent på «Nøytral» under hver spillform, og denne kategorien bestod av personer som ikke har vært involvert i spillformen under pilotperioden, og derfor ikke har kunnet gi noen erfart tilbakemelding. Vi fjernet kategorien «Nøytral» for å få en fremstilling av svarene fra trenere og lagledere som var involvert i spillformen. Bildet ble dramatisk annerledes: 100% 80% 60% 40% 20% 0% Treer Femmer Sjuer Nier Helt/delvis enig Helt/delvis uenig 4

5 Samlet sett var 88% helt/delvis enige og 12% helt/delvis uenige, med små forskjeller mellom de ulike spillformene. Nierfotballen skilte seg ut i negativ forstand og det var målstørrelsen som var den viktigste årsaken til misnøye. For å få et mest mulig utfyllende bilde, ble det under spørsmålene for den enkelte spillform, og erfaringer med disse, gitt muligheter for å sende inn fritekst- svar: Om treerfotballen kom det inn 300 kommentarer der det i hovedsak ble nevnt utfordringer med anskaffelse av baner eller mangel på erfaring med spillformen. Noen synes også at 7- åringer burde spille femmerfotball. I femmerfotballen kom 140 individuelle svar hvor hovedtyngden fremhevet manglende erfaring og uenigheter om banestørrelse og utfordringer med dårlig banemerking. Fra trenere i syverfotball kom 181 svar med tilsvarende tilbakemeldinger som for femmerfotballen. Om nierfotballen kom 378 svar, og det var som tidligere ellevermål for 13-års klassen som dominerte innleggene. Klubbene ble også spurt om hvordan de syntes tilbudet om seriespill i lavere spillformer for de enkelte årsklasser hadde fungert. Her fikk vi 371 innspill hvor det i all hovedsak var positive tilbakemeldinger eller at dette ikke var kjent for den enkelte respondent. Blant de negative svarene var det en gjentagelse av de utfordringer som ble nevnt i spørsmålene rundt den enkelte spillform. 76% av respondentene mente spillform-matrisen burde bli obligatorisk. Evaluering 3: Etter sesong kretsene Den siste evalueringsrunden gikk ut til de fire pilotkretsene etter sesongslutt. Det ble meldt om mindre utfordringer av ulik art på områder som FIKS og dommeroppsett. Det ble nevnt forbedringspunkter på informasjonsmateriell ut til klubb, kursing av dommere i nierfotball og målstørrelse i nierfotball i 13 års klassen. Kretsen har bare fått positive tilbakemeldinger 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Treer Femmer Syver Nier Helt enig Delvis enig Alle kretser var fornøyde og samstemte i at spillformmatrisen må bli obligatorisk. 5

6 Avslutning NFF Sport anser pilotprosjektet som svært vellykket. Et grundig forarbeid og entusiastiske kretser og klubber bidro til at gjennomføringen ble god. Prosjektet er svært grundig evaluert der mange aspekter er undersøkt og der både krets og klubber (direkte og indirekte) har blitt spurt flere ganger gjennom hele sesongen. En samlet vurdering av alle evalueringene gir et svært overveldende positivt resultat og samlet sett er tilbakemeldingene entydige på at denne Spillformsmatrise er den riktige veien å gå framover. Kommentert [LH1]: Bo: Kan du skrive tre-fire fyndige konkluderende setninger her. Pilotprosjektet ble ikke avsluttet og evaluert før høsten 2017, og det medfører at et permanent endringsforslag til Breddeutvalget ikke kan fremmes med virkning for 2018-sesongen. Forslaget må derfor fremmes innen 1.juni 2018 med eventuell virkning fra 2019-sesongen. På bakgrunn av evalueringens positive tilbakemeldinger og formell saksgang inn mot en permanent endring, har NFFs Forbundsstyre gjennom anbefaling fra Breddeutvalget godkjent en utvidet spillformpilot for sesongen 2018 hvor flere kretser vil delta. 6