Plan, byggesak og oppmåling

Plan, byggesak og oppmåling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Deres ref. Vår ref. Dato 6924/2017/142/BRIPAU 09.06.2017 OVERSENDELSESBREV I FORBINDELSE MED INNSIGELSE TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL ØRLAND KOMMUNE 1 Innledning Vedlagt oversendes sak om revisjon av kommuneplanens arealdel og øvrige saksdokumenter. Forsvarsbygg har fremmet innsigelser mot noen av de reviderte bestemmelsene til planen, men innsigelsene ble bare delvis tatt til følge ved den endelige behandling i kommunestyret den 18.05.2017. Ved samme vedtak ble de deler av planen de resterende innsigelsene gjelder, unntatt fra rettsvirkning. Denne oversendelsen skjer med grunnlag i rundskriv H- 02/14 pkt 3.1. Rammen for når det kan fremmes innsigelse er beskrevet slik i rundskrivets pkt 2.3.2: En innsigelse skal være forankret i og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. Dersom det ikke kan dokumenteres at det foreligger slike føringer, vil det ikke være grunnlag for innsigelse. Det kan for eksempel være gitt viktige føringer i lover, stortingsmeldinger, statlige planbestemmelser, statlige planretningslinjer, regionale planer og rundskriv. Innsigelsesmyndigheten må vise tydelig til hvilken nasjonal eller regional interesse innsigelsen er begrunnet i. Den rammen som fremgår av rundskrivet setter også rammen for kommunens vurdering og begrunnelse her. Det ble den 10.03.2017 gjennomført mekling i saken og ut i fra meklingen ble noen av innsigelsene tatt til følge, andre ikke. Den 02.05.2017 ble nytt meklingsmøte avholdt: Konklusjonen fra det andre meklingsmøtet er som følger: Meklingsmannen konkluderte med at det er kommet til enighet rundt vilkår nr. 2 og nr. 4. Dette innebærer at kommunen i felleskap med Forsvarsbygg utarbeider retningslinje som definerer Forsvarsbygg som nabo i øvre del av gul støysone ( 57 db), samt at kommunen presiserer bestemmelsen til vilkår nr. 4 slik at det tydeliggjøres at tilbakeføring er valgfritt. ØRLAND KOMMUNE Postboks 401, 7129 Brekstad Tlf. 72 51 40 00 Rådhusgata 6, 7130 Brekstad postmottak@orland.kommune.no www.orland.kommune.no www.facebook.com/orlandkommune

Meklingsmannen konkluderer videre med at det ikke er kommet til enighet vedrørende vilkår nr. 1 og vilkår nr. 3, og at disse oversendes til KMD til endelig avgjørelse. Meklingen har med dette delvis ført frem. 2 Kommunens planvedtak Ørland kommunestyre fattet den 18.05.2017 endelig vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 11-15, godkjenner kommunestyret forslag til Revisjon av kommuneplanens arealdel 2014-2026 som vist på kart med siste revisjonsdato 10.05.2017, med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse sist revidert 08.05.2017. Kommunestyret tar ikke Forsvarsbygg sin innsigelse 1 vedrørende endring av 7.1.1 og 7.1.2 og innsigelse 3 vedrørende nytt bestemmelsesområde 0.9 til følge. Endring av 7.1.1. og 7.1.2 og nytt bestemmelsesområde 0.9 unntas fra rettsvirkning inntil det foreligger en avgjørelse i saken fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Tillegg i 7.1.1 og 7.1.2 * : Alle skal ha retten til et våningshus på hvert gårdsbruk. 3 Kort om bakgrunnen for ønsket om en revisjon av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble opprinnelig vedtatt 13.11.2014 (samme dag som reguleringsplanen for Ørland Hovedflystasjon ble vedtatt). I planprogrammet for revisjon av kommuneplanen (11.10.2016) begrunner kommunen behovet for en revisjon slik: Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringene og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommunen har gjort seg erfaringer og blitt bevisst på at dette er utfordrende i rød støysone med hensyn til gjeldende kommuneplan. Dette har vist seg utfordrende bl.a. knyttet til Tillatelse til rivning av boliger Arealformål og konsekvenser for gjenstående bygningsmasse ved rivning av bolig Ønsket fremtidig utvikling av arealet med de beskrankninger rød støysone setter Omforent målsetning med hensyn aktivitet i støysonen og annen bruk av rød støysone Særskilte konsekvenser for kulturlandskap * Referanse til bestemmelsene er i vedtaket «7.1 og 7.2» men skal være «7.1.1 og 7.1.2»

Om formålet med revisjonen fremgår av Planprogrammet: Gjennom revisjon av kommuneplanen ønsker kommunen å forsøke å forebygge en uheldig utvikling, herunder ta stilling til hvilke muligheter som fins for å knytte opp retningslinjer og bestemmelser som så langt som mulig innenfor de grenser som rimelighet og lovverket for øvrig setter, bøter på nevnte ulemper og sikrer viktige samfunnshensyn. 4 De relevante, reviderte bestemmelsene I kommuneplanen ble det gjort følgende hovedgrep for å oppfylle formålet med revisjonen: 1. Støyfølsomme arealformål som bolig- eller fritidseiendom innenfor rød støysone endres til LNF (se vedlegg: Illustrasjonskart nr 1 Eiendom endret fra bolig til LNF - A4 2gbh) 2. Miljøkvalitet, landskap og landbruksdrift er styrket gjennom et nytt bestemmelsesområdet som dekker rød støysone, ny bestemmelse 0.8. 3. Kulturminner og kulturmiljø er styrket gjennom forslag til 3 nye bestemmelsesområder for regionalt viktige kulturminner og nye retningslinjer for lokalt verneverdige bygninger innenfor eksisterende hensynssone «Kulturmiljø og kulturlandskap i rød støysone (H570)», ny bestemmelse 0.9 4. Sikre fleksibilitet og forutsigbarhet for gjenboende og gårdsbruk gjennom endringer av bestemmelse 7.1.1 og 7.1.2. Punkt 1 og 2 er det ikke fremmet innsigelse på, mens det er fremmet innsigelse i forbindelse med punkt 3 og 4. Vedrørende punkt 3 i hovedgrepene kommuneplanen er følgende bestemmelse foreslått: 0.9 Bevaring av eksisterende regionale verdifulle bygninger og annet kulturmiljø innenfor rød støysone(plan- og bygningslovens 11-9 nr. 7) Regionalt viktige bebyggelse har følgende bygningsnr: 183397427, 183397419, 183397354, 183397389, 183397397, 183397370, 183397311, 183397338, 183397303, 183397281, 183397273, 183397192, 183397206, 183397214, 183397958, 183397931, 183396579, 183396552, 183396587, 183396781, 183396803, 183396811, 183396862, 183396870, 183396854, 183396897, 183396900, 183396919, 183396986, 183396994, 183407201, 183406787, 183406795, 183406825, 183406833, 183406817, 183406868, 183406957, 183393626, 183393596, 183428098, 183403001, 183403028, 183403060, 183403079, 183403087, 183403109, 183403125, 183403133, 183403141, 183403117, 183403192, 183403206, 183403184, 183403176, 183403168, 183428012, 183403265, 183403257, 183403354, 183403281, 183400304, 183400371, 183400363 Regionalt verdifulle bygninger i rød støysone skal bevares, og tillates ikke revet eller flyttet. Tiltak på regionalt verdifulle bygninger i rød støysone skal planlegges i samråd med lokal (kommunen) og regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen).

Det kan ikke gjennomføres endringer på bevaringsverdige bygninger som hindrer formålet med bevaring. Ved tiltak som innebærer endring eller oppussing av fasade, skal husets takform, fasader, vinduer, dører og materialbruk opprettholdes eller tilbakeføres. Bygninger kan på- og tilbygges så fremt dette ikke reduserer bygningens verneverdi. Eventuelle tilbygg må tilpasses eller underordnes den eksisterende bygningen med hensyn til plassering, utforming, størrelse og materialbruk. Bestemmelsesområdet er avmerket på plankartet med #1, #2, #3 Vedrørende punkt 4 i hovedgrepene kommuneplanen er følgende endringer i bestemmelse foreslått: 7.1.1 Rød støysone 1 (maks støysoner MFNday >= 110 db(a)) (H 210_1) I disse områdene tillates ikke oppføring av ny støyømfintlig bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager) Forbudet omfatter også bruksendring til slike formål og utvidelser som øker antall boenheter. Unntak gjelder kun bruksendring fra bolig til fritidsbolig. For eksisterende boliger tillates gjenombygging (ut: "etter brann og skade"), om- og tilbygg uten plankrav så fremt ingen nye boenheter etableres. Kravene til innendørs støynivå jamfør T 1442 skal tilfredsstilles så langt dette er bygningsteknisk mulig innenfor et forsvarlig kost/nytte forhold. Nytt: Alle gårdsbruk skal ha rett til en boenhet på gårdstun. Som del av søknad om tillatelse til tiltak, jf. PBL 20-1 for oppføring av nybygg, skal det utarbeides støyfaglig utredning i samsvar med anbefalinger i T 1442. Tilsvarende gjelder tilbygg av rom med støyømfintlig bruksformål. Samme revisjon ble foreslått hva angår 7.1.2 5 Innsigelsene 5.1 Forsvarsbyggs innsigelse Forsvarsbygg fremmet i brev av 04.01.2017 innsigelse mot de enkelte av de foreslåtte revisjonene. Innsigelsen er i Fylkesmannens brev datert 15.02.2017 oppsummert slik: 1. Med bakgrunn i avgjørelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 10.08.2015 fremmes det vilkår til endringene i planbestemmelsenes pkt. 7.1.1 og 7.1.2 2. Med bakgrunn i avgjørelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 10.08.2015 som gir nye forutsetninger for gul sone, fremmes det vilkår til at bestemmelser for gul støysone ikke er endret. Planbestemmelsene for øvre del av gul sone må gis en tilleggsbestemmelse som fraråder bygging av ny støyfølsom bebyggelse for områder med beregnet lydnivå over Lden 59 db. Det må dokumenteres at oppføring av ny bebyggelse ikke er i strid med hensynene bak støysonen og Forsvaret mulig framtidige utvidelsesbehov. Forsvaret anbefalinger må tillegges stor vekt.

3. Med bakgrunn i det sentrale kulturminnevernets forvaltningspraksis, jfr. St.meld.nr 35 (2012-2013) og Riksantikvaren - strategi 2017-202; bruk er en forutsetning for vern, fremmes det innsigelse til omfanget av bygninger som i planbestemmelse pkt. 0.9 er gitt regionalt vern 4. Med bakgrunn i manglende hjemmel, jfr. St.meld.nr. 35 (2012-2013) og Riksantikvaren- strategi 2017-2021; bruk er en forutsetning for vern, fremmes det vilkår til ordlyden "eller tilbakeføres" i planbestemmelsen pkt 09. 5.2 De to innsigelsene som er etterkommet/avklart To av innsigelsene gjelder konkrete endringer i bestemmelsene (innsigelse 1 og 4). Innsigelse 2 gjelder manglende endring av bestemmelser og innsigelse 3 knytter seg til bestemmelsens rekkevidde. Ørland kommunestyres vedtak datert 18.05.2017 innebærer at innsigelse nr 2 og 4 er tatt til følge. Innsigelse 2 er tatt til følge gjennom dialog med Forsvarsbygg, der hvor Forsvarets interesser vil bli ivaretatt ved at det kreves varsling av Forsvaret i relevante saker, jfr. pbl 21-3, 2. ledd og en aksept av at Forsvaret vil ha klagerett. Ørland kommune forstår dette slik at innsigelsen er trukket jfr. meklingsresultat fra 02.05.2017. Det vises videre til epostkorrespondanse mellom kommunen og Forsvarsbygg før behandling i kommunestyret. Innsigelse nr 4 er tatt tilfølge gjennom en endring i bestemmelsen som nå lyder "Ved tiltak som innebærer endring eller oppussing av fasade, skal husets takform, fasader, vinduer, dører og materialbruk opprettholdes eller tilbakeføres". Dette er også akseptert av Forsvarsbygg. 5.3 Kommunens syn på innsigelse nr 1 5.3.1 "Etter brann og skade" fjernes Endring av planbestemmelse pkt. 7.1.1 og 7.1.2 er ifølge Forsvarsbygg ikke i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementets avgjørelse i brev av 10.08.2015 vedrørende reguleringsplanen for Ørland Hovedflystasjon, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin presisering i ref. av 20.10.2015 hvor Fylkesmannen formulerte seg slik: "Det fremstår dermed som klart at bruksendring som nevnt og gjenoppføring av boliger etter brann i rød støysone er lite ønskelig, og ikke i tråd med hensynene som ligger bak de støykrav en har fastsatt i reguleringsplanen. Slik bruksendring vil imidlertid ikke være i strid med reguleringsplanen." Fylkesmannens uttalelse kom i forlengelsen av en henvendelse fra Ørland kommune vedrørende forholdet mellom reguleringsplanen og kommuneplanens arealdel. Fylkesmannens brev er avklarende i den forstand at de tiltak kommuneplanen åpnet for ikke var i strid med reguleringsplanen og at det derfor ikke er/var nødvendig å endre/stramme inn bestemmelsene til kommuneplanens arealdel som følge av reguleringsplanen. Planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel som sådan var det altså ingen formelle ankepunkter mot.

Hvilke bygninger bestemmelsen/endringene vil gjelde for: Bestemmelsen omhandler eksisterende boliger innenfor rød sone. Dette er boliger hvor eier har valgt å ikke flytte/akseptere tilbud om innløsning. I slike tilfeller skal innendørs støy tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften, som er lavere enn kravene i gul sone. Dette følger av reguleringsplanen for Ørland hovedflystasjon, pkt 4.8.2 s.l. som lyder Dersom tilbud om innløsning avslås skal forurensningsforskriftens krav til innendørs støy (LpA24t 42 db), overholdes). For slike bygninger åpner planen før endring for ".. om- og tilbygg uten plankrav så fremt ingen nye boenheter etableres". I tillegg åpner gjeldende plan for gjenoppbygging etter brann og skade. Eksisterende hus kan således restaureres og påbygges til dagens standard og de kan gjenoppbygges etter brann og skade som opplagt vil være de mest forekommende begrunnelser og hvor forsikring kan bidra til finansieringen. For slik om-/tilbygging og gjenoppbygging vil langt strengere støykrav måtte legges til grunn, noe som vil bedre støyforholdene for beboerne. Bakgrunnen for endringsforslaget Endringsforslaget har som mål å forenkle bestemmelsen, fjerne tolkningstvil og sikre gjenværende beboere bedre mot støy uten at det går ut over målet med støysonen. Bestemmelsen i dag åpner for tolkningstvil mht. om gjenoppbygging skyldes brann eller skade, eller andre årsaker. Bestemmelsen vil sikre gjenværende beboere, særlig på landbrukseiendommer mulighet for å etablere tidsmessig boligstandard med godt innvendig støyvern selv om brann eller skade ikke er årsaken til gjenoppbyggingen. Bestemmelsen gir ikke rom for flere boenheter og vil ikke i seg selv bidra til å øke antallet beboere innenfor rød støysone. Dispensasjon For eksisterende boliger innenfor rød støysone må det gis dispensasjon fra kravet til utendørs støy dersom disse skal bebos. Dette er på det rene og lagt til grunn av KMD (side 7 i brev datert 10.08.2015). Innretningen av støybestemmelsene som utslippskrav i reguleringsplanen er akseptert av KMD gjennom vedtagelsen av planen. KMD skriver i brev datert 10.08.2015 at de sterke nasjonale interessene knyttet til kampflybasen tilsier at det normalt vil være grunnlag for slik dispensasjon. I plan- og bygningsloven 19-2 stilles det to krav som må være oppfylt før det det kan gis dispensasjon. Krav om at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, synes i henhold til KMD sin vurdering å være oppfylt. For å gi dispensasjon må det vurderes om det andre kravet er oppfylt: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.» Mulighet for å gi dispensasjon henger dermed sammen med om det å bo i rød støysone vesentlig tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen. Kommunen mener den samme vurderingen må gjelde om en bor i eksisterende bolig støyisolert ned til 42 db eller gjenoppbygger bolig med støyisolering i henhold til gjeldende byggesaksforskrifter.

Dersom det gis tillatelse til gjenoppbygging er det selvsagt helt utenkelig at det vil skje uten at det samtidig dispenseres fra det utendørs støykravet. Bestemmelsen om gjenoppbygging vil derfor ikke ha noen reelle konsekvenser for driften av flyplassen. Oppsummering For å kunne fremme en innsigelse må innsigelsen gjelde spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde (pbl 5-4, 1.ledd). Mest sannsynlig vil det medføre få eller ingen negative konsekvenser for Forsvaret å fjerne begrensningen "etter brann og skade" fra planbestemmelsene. Det er mer sannsynlig at virkningen kan bli positiv for de få beboere som eventuelt vil dra nytte av endringen. Endringen faller derfor utenfor det vesentlighetskravet som følger av pbl 5-4. Spørsmålet er ikke av "vesentlig betydning" nasjonalt eller for Forsvarets saksområde. 5.3.2 "Alle gårdsbruk skal ha rett til en boenhet på gårdstun" Tilrettelegging for et aktivt landbruk er gjort ved to grep: Begrense muligheten for etablering av annen virksomhet eller andre formål i nye bygg ved å endre arealformål til LNF og nytt bestemmelsesområde for Miljøkvalitet, landskap og landbruksdrift. Styrke aktiv jordbruksdrift ved ny bestemmelse «Alle gårdsbruk skal ha rett til en boenhet på gårdstun». Bestemmelsen er inkludert for å muliggjøre en styrking av aktiv gårdsdrift i rød støysone. Bestemmelsen kommer til anvendelse når et gårdsbruk mangler en boenhet, men der en av hensyn til et aktivt gårdsbruk finner at bonden må kunne bo på gården. KMD har vedtatt at man fortsatt kan ha eksisterende bolig, og bo i rød støysone. Tilfeller der bestemmelsen kommer til anvendelse vil være begrenset til kun de tilfellene der ny boenhet muliggjør aktiv gårdsdrift. De samme krav til ny bolig som ved gjenoppbygging vil komme til anvendelse. 5.4 Kommunens syn på innsigelse nr 3 Innenfor rød støysone vil en rekke verneverdige bygninger bli berørt ved innløsing av bofunksjon. Det er utarbeidet en egen rapport som beskriver bevaringsverdig bebyggelse og kulturlandskap i rød støysone. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med regional kulturminnemyndighet. For å sikre den regionalt viktige bebyggelsen med tilhørende kulturlandskap er det laget tre nye bestemmelsesområder med strenge krav til tiltak. Formålet er bevaring og en god forvaltning av eksisterende regionale verdifulle bygninger og annet kulturmiljø innenfor rød støysone. Regionalt viktige bygninger av regional verdi skal i utgangspunktet ikke rives eller flyttes. Det er foretatt en endring jamfør innsigelse 4 fra Forsvarsbygg der det presiseres at en ved tiltak kan velge å opprettholde eller tilbakeføre. For bevaringsverdige bygninger og gårder av lokal verdi er det knyttet nye retningslinjer innenfor eksisterende hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap i rød støysone. Dersom det ikke er mulig med bruk der de står i dag bør det legges til rette for at bygningene kan flyttes utenfor rød støysone. Det er foretatt en endring i pkt. 7.4.1 jfr. innsigelse 4 fra Forsvarsbygg der det presiseres at en ved tiltak kan velge å opprettholde eller tilbakeføre.

Vern gjennom bruk Forsvarsbygg mener at omfanget av bevaringsverdige bygninger som gis regionalt vern, slik det fremgår i planbestemmelse pkt. 0.9, legger opp til en situasjon med et stort antall vernede bygninger som ikke er i bruk. Det anføres at dette er i strid med det sentrale kulturminnevernets forvaltningsprinsipp om vern gjennom bruk, jf. St. meld. nr. 35 (2012-2013) og Riksantikvaren Strategi 2017-2021. Kommunen mener det er riktig at Riksantikvaren signaliserer at bruk er en forutsetning for vern. Riksantikvaren har likevel neppe ment at prinsippet om vern gjennom bruk skal brukes som argument for riving av verneverdig bebyggelse. I så fall ville det vært i konflikt med den nasjonale målsettingen om å minimere tap av verneverdige kulturminner innen 2020 (nasjonal målsetting siden lansering i Stortingsmelding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner og sist oppdatert i Riksantikvaren - Strategi 2017-2021). I de tilfellene der det er en utfordring å finne ny bruk av bygninger som har mistet sin opprinnelige funksjon, oppfordres kulturminneforvaltningen til å være løsningsorientert og legge til rette for gjenbruk og ny bruk, jf. Riksantikvarens strategi for 2017-2021, s. 7 («Uansett bygningstype, utfordrer fraflytting oss i bevaringsarbeidet, siden bruk i de fleste tilfeller er en forutsetning for vern. Her må kulturminneforvaltningen være løsningsorientert og legge til rette for gjenbruk og ny bruk»). Det vil ikke tjene noen om en rekke bevaringsverdige bygninger blir stående tomme over lenger tid. Det er viktig at forvaltningen er fleksibel og løsningsorientert, og det er dette som er budskapet fra Riksantikvaren. Faren for at bygninger blir stående uten bruk er til stede, men utfordringen er snarere å finne bruk, og det vil være mer formålstjenlig å diskutere hvordan denne utfordringen kan løses. Regionalt vern Forsvarsbygg anfører at utvalget av bevaringsverdige bygninger bør ta utgangspunkt i hele kommunen og ikke bare rød støysone. Utvalget av regionalt verdifulle bygninger bør avventes inntil den planlagte kulturminneplanen for hele kommunen foreligger, slik at man ut fra den totale bygningsmassen i Ørland kan velge et representativt utvalg av bygninger og kulturmiljø som skal gis regionalt vern. Kommunen mener gjennomgangen og vurderingen av verneverdig bebyggelse i rød støysone var et arbeid som ble utløst av den ekstraordinære situasjonen som følge av utvidelsen av kampflybasen på Ørlandet. Forsvarsbygg mener det bør gjennomføres en tilsvarende grundig gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse i hele kommunen før utvalget i rød støysone kan foretas. Det gjøres oppmerksom på at en kulturminneplan er en oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljø i kommunen, hovedsakelig av lokal verneverdi, og en plan for forvaltning av disse. Det opereres med tre nivåer av verneverdi; lokal, regional og nasjonal. Kommunen velger ut de lokalt viktige kulturminnene, mens vurderingene om hvorvidt de har regional verneverdi foretas av, eller i samarbeid med, de regionale kulturminnemyndighetene. Vurderingene som er tatt innenfor rød støysone er basert på en grundig gjennomgang som redegjort for i «Forslag til forvaltning av prioritert bevaringsverdig bebyggelse og

kulturlandskap», samt registreringsrapporten. En tilsvarende gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse ellers i kommunen, vil ikke endre bevaringsverdien av regionalt viktige kulturmiljøer, fordi denne kategorien forholder seg til regionen, for eksempel hva som er unikt på kysten i Fosen i forhold til kystlandskapet på andre siden av Trondheimsfjorden. Innenfor rød støysone er situasjonen åpenbart en annen enn ellers i kommunen, da man her må forholde seg til et scenario der bebyggelse og kulturlandskap står i fare for å bli utradert. Den spesielle situasjonen må derfor kunne sies å være en faktor av åpenbar betydning for det arbeidet som er lagt til grunn for utvalget av regionalt og lokalt viktige kulturminner og kulturmiljøer, jf. Forvaltningsplanen s. 4: «Den videre forvaltningen av rød støysone må baseres på en erkjennelse av at bevaringsverdig bebyggelse, mange bofunksjoner og kulturhistorisk viktige miljøer vil gå tapt og fraflyttes. ( ) Samtidig finnes det kulturmiljøer og objekter som er så verdifulle at man må etterstrebe å bevare disse der de er.» Forbud mot riving og flytting Innsigelsen anfører at forbudet mot riving og flytting av bygninger bør reduseres til å gjelde kun det fåtallet av bygninger der det foreligger åpenbare grunner til det. De øvrige bygninger utpekt som regionalt verdifulle bør enten fritas for rive- og flytteforbud, eller alternativt flyttes over til kategori 2) Bevaringsverdige bygninger og gårder av lokal verdi. Hvorvidt bygninger skal bli stående, flyttes eller rives bør, etter Forsvarsbyggs mening, være opp til hver enkelt eier, og det bør være styrende for utvalget av tun og bygninger som skal bli stående. De utvalgte kulturmiljøene av regional betydning gis et forbud mot riving og flytting nettopp fordi det knytter seg til landskapet både historisk og topografisk på en særskilt måte. Som kulturmiljø inngår all bebyggelse innenfor de områdene som samlet sett utgjør en helhet som er viktig å bevare. Det er derfor ikke ønskelig å åpne for at noen av bygningene skal kunne flyttes eller rives, da det vil forringe kulturmiljøet det er en del av, og hensikten med vernet vil forsvinne. Situasjonen er noe annerledes når det kommer til de bevaringsverdige bygningene av lokal verdi, da disse gårdene ligger mer løsrevet i landskapet. Flytting av disse vil fortsatt gjøre det mulig å lese hovedlinjene i kulturlandskapets historiske utvikling, og vil ikke radikalt endre opplevelsen av denne delen av trøndelagskysten sett fra sjøen. Å flytte bygninger i kategori 1) for regionalt viktige kulturmiljøer over til kategori 2) bevaringsverdige bygninger og gårdsbruk av lokal verdi er ikke ønskelig, også fordi verneverdien vurderes uavhengig av følgene. Det er følgene av vernet som oppfattes som problematisk, herunder forbud mot flytting og riving. Forbudet har sammenheng med hensikten med vernet å bevare et viktig kulturmiljø. Det kan ikke være opp til hver enkelt eier hvorvidt bygninger innenfor disse områdene skal få stå eller ikke. De økonomiske konsekvensene av rive- og flytteforbudet er ikke noe som kan brukes for å frita seg det ansvaret Forsvarsbygg har i denne saken. Det er en naturlig følge av det enorme landskapsinngrepet som kampflybaseutbyggingen innebærer, med dertil hørende følger for eiere og beboere, samt for de berørte landskaps- og kulturminneverdiene i området. Det forventes at de utvalgte historiske kulturmiljøene i området tas vare på som viktige historiefortellende elementer i et landskap som ellers kommer til å bli preget av mangel på sådan.

Mulighet for alternativ bruk Forsvarsbygg legger til grunn i sin innsigelse en meget streng tolkning av alternativ bruk av boliger i rød støysone. De viser til brevet fra KMD datert der det blant annet står «Kommunal- og moderniserings-departementet vil presisere at tillatelse til bruksendring og gjenoppføring av boliger i rød støysone ikke vil være i tråd med støykravene i reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon». Samtidig erfarer kommunen at Forsvarsbygg etter vedtak, tolker bestemmelsen om støy utenfor planområdet slik at fritidseiendommer i gul og rød støysone ikke skal tilbys støytiltak. For tiltak og bruksendringer basert på bestemmelsen om støy utenfor planområdet kommer fire retningslinjer og lover til anvendelse: TEK 10/TEK 17 for gjenoppbygging og tilbygg NS 8175:2012 for støyisolering i gul sone og som prekvalifisering av krav til innendørs støykrav i TEK 10/TEK 17 Forurensingsforskriften for støyisolering i rød støysone. T-1442 som retningslinje for arealplanlegging. TEK 10/ TEK 17 inneholder krav til støyforhold i bygninger. Aktuelle bestemmelser er TEK 10: 13-9. Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder (2) Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Preaksepterte ytelser - lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder TEK 17 13-6.Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. Jamfør 1-2 i TEK 10/TEK 17 gjelder ikke henholdsvis 13-9 i TEK10 og 13-6 i TEK 17 for fritidsbolig med én boenhet. NS 8175:2012 inneholder grenseverdier for boliger og ulike arbeids- og publikumsbygg som sykehus, pleieinstitusjoner, skoler, barnehager, overnattingssteder og kontorbygg. Lydklasse C i NS 8175:2012 oppfyller krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder angitt i TEK 10. Det er videre henvist til denne standarden for krav til innendørs støynivå for isolering av bygninger i gul støysone. Det er ikke definert egen lydklasse for fritidsboliger og Forsvarsbygg tilbyr derfor heller ikke støyisolering for fritidsboliger i gul støysone. Forurensingsforskriften inneholder tiltaksgrense og setter minstekrav til innendørs støynivå. Tiltaksgrensen gjelder i henhold til 5-4 for støynivå ved eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner og under forutsetning av at bygningen er i bruk og godkjent til det aktuelle formål. T-1442 gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål samt anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder. I definisjonen av bebyggelse med støyfølsom bruksformål står det: «Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Lydkravene i

byggteknisk forskrift gjelder imidlertid også for andre typer bygninger med støyfølsomt bruk, som kontorer og overnattingssteder.» Tabellen under viser ulike krav og anvendelse på bygningstyper som kommer til anvendelse på bygninger i rød og gul støysone: Utendørs støykrav i TEK 10/TEK 17 og Forurensingsforskriften henhold til T1442 NS 8175 Bolig Krav Krav Krav til helårsbolig Fritidsbolig Krav - - Sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og Krav Krav Krav barnehager Andre typer bygninger med støyfølsomt bruk, som kontorer og overnattingssteder - Krav - Ørland kommune legger til grunn at reguleringsplanen for Ørland hovedflystasjon har til hensikt at alle med støyømfintlig bygning skal ha tilbud om tiltak i gul sone eller innløsing i rød støysone. I forbindelse med gjennomføring av tiltak erfarer kommunen at Forsvarsbygg tolker bestemmelsen slik at det ikke er tiltak på fritidsbolig fordi det ikke er definert innendørs støynivå som skal oppnås i NS 8175 eller forurensingsforskriften. Ørland kommune mener at bestemmelsene i reguleringsplanen gir mulighet for større grad av etterbruk enn Forsvarsbygg legger til grunn i forbindelse med sin innsigelse til revisjon av kommuneplanen. I henhold til reguleringsplanen skal alle ha tilbud om innløsing i rød støysone, men at de har et valg om ikke å ta imot dette tilbudet. Kommuneplanen skal ta hensyn til flere forhold som f.eks. ønsket bruk av arealet i rød støysone til landbruk og verne av verneverdige bygninger. Alternativ etterbruk i kommuneplanen for å ta hensyn til disse målene der dette skjer på frivillig basis bør derfor ikke anses å være i strid med reguleringsplanen. 6 Oppsummering I kommuneplanen skal en gjøre flere avveininger enn det som er gjort gjennom reguleringsplanen for Ørland flystasjon. I kommuneplanen er det lagt vekt på ønsket utvikling med aktivt landbruk og bevaring av viktige kulturminner og kulturmiljø i rød støysone. Disse forholdene er vurdert opp mot bestemmelsene i reguleringsplanen som omfatter støy utenfor reguleringsplanområdet. Det har vært viktig å gi innbyggerne et reelt valg om de ønsker å fortsatt bo i rød støysone eller skal ta imot tilbud om innløsing. Kommuneplanen åpner ikke for nye bygg med støyømfintlige formål med unntak av om dette er påkrevet i forbindelse med gårdsdrift. Det er lagt til rette for gjenoppbygging der det stilles strengere krav til innendørs støynivå enn ved støyisolering tilbudt av Forsvarsbygg. Det er tillatt endring av bruksformål når nytt bruksformål har lavere eller ingen krav til innendørs støynivå. Bestemmelsene som det er fremmet innsigelse på er en vesentlig forutsetning for om kommunen oppnår formålet revisjonen, som er «å forsøke å forebygge en uheldig utvikling, herunder ta stilling til hvilke muligheter som fins for å knytte opp retningslinjer og bestemmelser

som så langt som mulig innenfor de grenser som rimelighet og lovverket for øvrig setter, bøter på nevnte ulemper og sikrer viktige samfunnshensyn.» Med hilsen Thomas Engen avdelingsleder plan og forvaltning Dette er et elektronisk godkjent dokument. Vedlegg: 1 Særutskrift Revisjon av kommuneplanens arealdel - 2. gangs behandling 2 1621201400 Revidert arealplankart - egengodkjent KST 18.05.2017 3 1621201400 - Revidert planbeskrivelse og planbestemmelser - egengodkjent KST 18.05.2017 4 Illustrasjonskart nr 1 Eiendom endret fra bolig til LNF - A4 2gbh 5 Sammenstilling av merknader / vilkår - Rådmannens oppsummering 6 Samordnet høringsuttalelse fra FMST - Revisjon KPA Ørland 7 Høringsuttalsese fra Fylkesmannen 8 Innsigelsesvarsel fra Forsvarsbygg 9 Kommuneplanens arealdel- presisering av vilkår fra Forsvarsbygg 10 Referat fra meklingsmøte 10.03.207 - revisjon av kommuneplanens arealdel 11 Referat fra meklingsmøte 02.05.207 - revisjon av kommuneplanens arealdel 12 SV: Innsigelse 2 og 4 - kommuneplan Ørland 13 Reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon - avgjørelse i innsigelsessak 14 Reguleringsplan Ørland Hovedflystasjon - KMD s vedtak i innsigelsen, datert 20.10.15